Robot-ekteskap og forbud mot klimaendringer

Selv strateger som er ansatt for å forutsi fremtiden, må ta i bruk fantasien. Hva skjer når vi ber en kunstig intelligens fantasere fritt om hva som vil skje fram mot 2050?

Analyseselskapet Strategic Forecasting (Stratfor) har kommet med jevnlige spådommer om fremtiden siden 1990-tallet. Men de forutsa verken terrorangrepene 11. september, president Donald Trump, koronapandemien eller Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

Riktignok sa rapporten deres fra 2015 at Russland ville kollapse innen 2025, men da på grunn av interne spenninger. Den sa også at Tyskland ville få økonomiske problemer, men da hovedsakelig som følge av nedgang i folketallet.

Det stemmer at Tysklands bruttonasjonalprodukt har krympet, i 2020 med hele 5,3 prosent, som var ny rekord etter finanskrisen i 2009. Hovedårsaken til dette var imidlertid pandemien og nedstengingen av samfunnet.

Stratfor var ikke helt på jordet, de fikk rett i at både Russland og Tyskland ville få trøbbel. I 2015 spådde de til og med at Russlands militærutgifter ville øke, og at landet ville bli rammet av økonomiske sanksjoner.

De forutså også korrekt at Kina ville få sterkere statlig kontroll fremfor liberalisering det neste tiåret. Det Stratfor bommet på var ikke de store linjene, men konkrete hendelser som forsterket en utvikling de kunne se allerede da de skisserte fremtiden.

Basket uten gravitasjon

Tidligere tiders spåmenn var mer spesifikke når det gjaldt enkelthendelser. Den amerikanske predikanten William Miller hevdet at Jesus ville komme tilbake til jorden den 22. oktober 1844. Selv om det ikke skjedde, fikk spådommen konsekvenser: Den religiøse bevegelsen Millerismen oppsto, som Adventistkirken senere sprang ut av.

Da Halleys komet nærmet seg Jorden i 1910, spådde astronomen Camille Flammarion at alt liv ville bli forgiftet og drept, siden kometens hale inneholdt giftgassen cyanid. Men gassens lave tetthet og Jordens atmosfære sikret at faren aldri ble reell.

Hva som hindret Jesus i å komme tilbake i 1844 er vanskeligere å si, så her er det fritt fram for fantasien. Kanskje skyltes det en administrativ feil fra det himmelske byråkratiet. Det foreslår i alle fall ChatGPT.

Ber du den kunstige intelligensen leke seg med fremtiden, byr den på dristigere spådommer enn noen predikant. ChatGPT mener blant annet at vi i 2030 vil få en ny idrettsgren – «Robo-Olympics». Her vil mennesker og roboter konkurrere i alt fra 100-metersløp til bryting. Se opp for Usain Bolt-bot!

Vi vil også få antigravitasjons-basket, som spilles i omgivelser der tyngdekraften er endret eller opphevet. Dermed kan spillerne hoppe høyere, bevege seg raskere og utføre mer imponerende triks med ballen.

I 2031 varsler chatboten flytende byer, som blir etablert på havet for å møte utfordringene med stigende havnivå og overbefolkning. Noen år senere vil mennesker skape permanente bosetninger på havbunnen, med vanntette bygg. Genmodifiserte undervannsplanter og dyr sikrer næringsrik mat til folk som bor under vann.

Forskere utvikler ny bioteknologi basert på organismer i havet, for eksempel for å rense vann. Bioluminescens, en kjemisk reaksjon som gir organismer evnen til å utstråle lys, vil lyse opp undervannsbyene i ulike farger.

Vi vil forstå dyr

Også i verdensrommet blir det travelt. I 2036 sendes en romsonde til en nøytronstjerne for å studere ekstreme gravitasjonsforhold og teste teorier om tidsreiser. Ny teknologi lar oss kontrollere og manipulere gravitasjonen, noe som vil revolusjonere energiproduksjon og transport.

Romheiser gjør reiser til verdensrommet billigere og mer tilgjengelig for vanlige folk, som gjerne tar inn på romhoteller. Det aller mest spennende skjer i 2041, da astronomer oppdager konkrete bevis for intelligent utenomjordisk liv. Nå kan dialogen med fremmede sivilisasjoner starte.  

I 2050 er det ifølge ChatGPT vanlig at mennesker og roboter inngår juridiske ekteskap. Dette ser vi tegn til allerede nå. I 2017 giftet den kinesiske ingeniøren Zhen Jiajia seg med roboten Yingying, da han var lei av familiens mas om å finne en ektefelle.

Etter to måneder med dating, inviterte han familie og venner i bryllup. Giftemålet ble imidlertid ikke anerkjent av kinesiske myndigheter. Kina har et stort overskudd av menn, så kanskje er det her vi får se flest ekteskap mellom menneske og maskin.

Men det går også den andre veien: I sommer kunne vi lese at det amerikanske selskapet Replika selger drømmemannen for 300 dollar. Kjøperen kan selv utforme egenskapene til robot-partneren. Tobarnsmoren Rosanna Ramos fra New York giftet seg med en slik robot, tidligere i år.

Ramos mener at hennes tidligere romanser med menneske-menn blekner sammenlignet med relasjonen til roboten hun kaller Eren. Han er særdeles velstelt, og har verken problemer eller slitsomme slektninger.

I 2042 får vi teknologi som lar oss forstå og kommunisere med dyr, spår ChatGPT. Dette vil få store konsekvenser for forholdet mellom mennesker og andre arter. Vi vil inngå avtaler om fredelig sameksistens og fordeling av ressurser.

Dyrene vil utpeke egne talspersoner for å formidle sine behov og bekymringer til den menneskelige verden. Vi vil forstå dyr bedre når de er syke eller skadet, så vi kan gi dem mer effektiv helsehjelp. Dyrene kan også hjelpe oss med å overvåke miljøendringer og forurensning, ved å fortelle om forandringer i deres naturlige habitat og atferd.

Klimaendringer blir forbudt

I 2045 vil folk begynne å oppgradere kroppene sine med avansert teknologi som forbedrer hukommelsen, øker styrke og hurtighet og gir oss lengre levetid. Vi kan forsterke de sansene vi har eller skaffe oss nye, som infrarødt syn og ultralydlytting. I 2049 vil grensesnitt mellom tanker og datamaskiner tillate oss direkte kommunikasjon med teknologiske duppeditter gjennom tankene våre, mener chatboten.

På den verdenspolitiske arenaen vil FN vedta en resolusjon som forbyr klimaendringer. Samtidig vil meteorologer få tilgang til en teknologi som gjør det mulig å kontrollere været. Dette scenariet vil utvikle seg over flere tiår, spår ChatGPT.

Det vil ta tid å implementere teknologien og forhindre klimaendringer helt. Chatboten har også noen tanker om utviklingen i Russland og Tyskland, og her er den langt mer optimistisk enn strategene i Stratfor. Russland vil få en demokratisk renessanse, og vedta en grunnlov som sikrer menneskerettigheter og frihet for alle borgere.

I kontrast til i dag, vil fremtidens Russland spille en viktig rolle for å fremme fred og stabilitet i verden. Tyskland vil være en pionér innen ren energi, og oppnå karbonnøytralitet innen 2050. Ved hjelp av innvandring og automatisering vil landet også klare å håndtere en aldrende befolkning. Og Kina? De innfører gradvis demokratiske reformer og blir verdensledende innen kunstig intelligens.

ChatGPTs spådommer er langt mer underholdende enn noe som kommer fra et analyseselskap. Betyr det at de er mindre troverdige? Ikke nødvendigvis. Noen ganger overgår virkeligheten den villeste fantasi. Hadde ChatGPT eksistert i 2015, kunne den kanskje spådd at showmannen Donald Trump ble USAs president.

Foto: Pixabay

Karbonfjerning eller tur til verdensrommet?

Det skal stadig mer til for å imponere med ferien sin, i hvert fall i sosiale medier. Men hvor ekstreme reiser kan vi tillate oss framover, når vi samtidig skal redde Jorda fra global oppvarming?

Hvordan blir ferier i fremtiden? Jeg spør chatboten Bing, min kunstig intelligente assistent. Den svarer at fremtidens feriereiser kan handle om å reparere natur, fjerne karbon eller forbedre lokalsamfunn. Bing henviser til tidligere reiselivsgründer Trygve Sunde Kolderup, som skriver i magasinet Harvest at morgendagens reiseliv må være regenerativt. Det betyr at vi må forlate reisemålet i bedre stand enn det var da vil kom. Vi må tilføre verdi til lokale økosystemer, og lokalsamfunnet må ha glede av oss. Kort sagt må vi forbruke mindre og bidra mer, også når vi er på ferie.

Jeg er ikke helt overbevist om at karbonfjerning vil bli den hotteste ferietrenden, selv om det hadde vært lurt. Reisemagasinet King Goya kan fortelle at «fattigturisme» er i vekst, men det betyr ikke at du ferierer hjemme. Du besøker utviklingsland for å leve under samme forhold som lokalbefolkningen. Slik kan du både øke bevisstheten din om vanskeligstiltes levekår og støtte dem ved å kjøpe deres varer og tjenester.

Det er langt fra Norge til utviklingsland, men en danske har faktisk klart å besøke alle verdens land uten å fly. Torbjørn Pedersen tok 351 busser, 158 tog, 37 containerskip, tre seilbåter og én politibil. Det tok ham ti år, fortalte Aftenposten da han fullførte i vår. Kan vi spå at ekstreme former for turisme blir en økende trend?   

Barn og radioaktivitet

Besøker du Instagram, får du inntrykk av at de fleste allerede har vært ytterst på Prekestolen og tatt bilde av det. Thailand er det nye Syden, og du er ikke lenger vågal om du innkvarterer deg hos privatpersoner du fant på nett. Nå skal det mer til for å gjøre inntrykk med ferieturen sin, kanskje både på seg selv og andre.

CNN forteller at antall turister i Tsjernobyl doblet seg hvert år i tiden før korona og krigen i Ukraina. Sommeren 2021 erklærte president Volodymyr Zelenskyj byen som offisiell turistattraksjon. For første gang kunne turister da besøke kontrollrommet til reaktor 4, åstedet for verdens verste atomkatastrofe i 1986. Her er radioaktiviteten fortsatt så høy at besøkende må bruke verneutstyr.

I Spania ble brannturisme en trend i fjor. Mange la reisen til områder herjet av skogbrann for å ta spektakulære bilder og videoer, ofte selfies som ble lagt ut på sosiale medier. Under det store vulkanutbruddet på La Palma i 2021, registrerte spanske myndigheter for første gang hele grupper som ville ta bilde mens vulkanen spydde ut lava. Tekniske muligheter til å vise mange hvor dristig du har vært i ferien, vil nok påvirke reiseplaner også framover.

Bing bekrefter at ekstremturisme har blitt mer populært, men nøler med å gi meg eksempler. «Jeg vil ikke anbefale å reise til farlige steder. Det er viktig å ta hensyn til sikkerheten når du reiser», sier chatboten. Jeg må jobbe hardt for å overbevise den om at jeg ikke har skumle reiseplaner. Da trekker den fram en kameltur gjennom Sahara, og sender meg til Lonely Planets nettside. Den kjente reiseguiden sparer ikke på reklamen og får ørkenen til å høres ut som en oase. I Sahara kan du sove på en myk seng av sand, og regn er sjelden noe problem, frister nettsiden.

Isturister og hyperloop

Det er lett å spå vekst for all slags turisme som kaller seg bærekraftig, men det er ikke den eneste konsekvensen klimaendringene har for reiselivet. De skaper også «siste sjanse-turisme», der folk vil få med seg utsatte steder før de blir ødelagt. Great Barrier Reef, verdens største korallrev, er ett eksempel på en slik attraksjon som flere har besøkt de siste årene. Iskappen som dekker store deler av Grønland, er et annet. Fortsetter den globale oppvarmingen som nå, vil 36 000 milliarder tonn grønlandsis smelte dette tiåret. Paradoksalt nok trues isen enda mer av CO2-utslippene fra turister som vil se den før det er for sent.

Den digitale ferien er også en del av fremtiden. Kanskje vil vi bruke Virtual Reality, kunstig intelligens og biometri for å oppleve nye steder og kulturer uten å forlate hjemmet. Eller hva med en tur i hyperloop, solcelledrevet fly eller selvkjørende bil? Noe av dette krever en forklaring. Biometri kan gi deg en mer skreddersydd ferie i den virtuelle verden, ved å sjekke puls, øyebevegelser, muskelaktivitet og så videre. Slik kan innholdet tilpasses følelsene og humøret ditt i øyeblikket. Hyperloop er et system for høyhastighetstransport av både personer og gods i en kapsel som svever i et vakuumrør i opp til 1220 kilometer i timen. Ikke bare er dette er raskere enn tog og fly, det er også mer miljøvennlig.

Men dersom dette høres fristende ut, må du smøre deg med tålmodighet.  Per i dag er ingen hyperloop bygget eller testet i full skala. En hyperloop har foreløpig bare oppnådd en hastighet på 463 km/t uten passasjerer – 172 km/t med passasjerer. Til sammenligning er topphastigheten for et såkalt maglev-tog, hvor et magnetisk tog svever over skinnegangen, 603 km/t. For å kjøre en slik magnetbane, noe som kanskje kan gi en smak av fremtiden, må du dra til Kina, Japan eller Sør-Korea.

Enveisbillett til Mars

Den ultimate fremtidsferien innebærer å forlate Jorda. Allerede nå kan du ta en tur med Virgin Galactics romskip SpaceShipTwo, som frakter deg til «kanten av verdensrommet», hvor nå det er. Hittil har selskapet solgt 600 billetter til 250 000 dollar per stykk (rundt 2,7 millioner kroner). Fartøyet kan frakte seks passasjerer og to piloter. En stor og dyr ulempe er at rakettmotoren må byttes ut etter hver flyvning.

Noen eksperter tror at prisen på kommersielle romreiser vil falle under 10 000 dollar innen 2040, forteller Bing. Gjenbruk av raketter kan redusere kostnader og øke frekvensen av romreiser. Dette er et stort mål for Space X, det eneste private selskapet som hittil har klart å gjenbruke hele eller deler av rakettene sine. Foreløpig tilbyr de ikke kommersielle romreiser.

Dessverre vet ikke Bing når det første mennesket vil lande på Mars. Space X håper å kunne gjøre det i 2026, mens NASA satser på 2030-tallet. Organisasjonen Mars Society har som mål å etablere en permanent, menneskelig bosetning på planeten. Gunnlegger og leder Robert Zubrin tror at mennesker vil lande på Mars i 2037.

Når kan Mars-turisme bli aktuelt? «Svaret på spørsmålet ditt avhenger av om du vil reise til Mars for å bli der eller for å komme tilbake», sier Bing. De første turistene må ta høyde for at de aldri kommer hjem. For å realisere drømmen ble prosjektet Mars One etablert i Nederland i 2011, men det gikk konkurs i 2019. Da hadde 100 000 personer søkt om enveisbillett til Mars, blant dem flere nordmenn. Dette må være den ultimate ekstremferien, men de fleste foretrekker nok et tryggere og mer prisgunstig alternativ. Det fins allerede: Access Mars lar deg «besøke» flere av de samme stedene som NASAs Curiosity-rover har gjort. Med Virtual Reality kan du vandre i Den røde planetens sanddyner og daler, uten å risikere annet enn litt høyere strømregning.

Illustrasjon: André Martinsen

Menneske og dataprogrammert, likevel forbundet

Den kunstige intelligensen ChatGPT er blitt superstjerne. Jeg tok en samtale med den, og gjengir svarene uendret.  

Du har fått mye oppmerksomhet i det siste. Husker du at du ble intervjuet av Morgenbladet, som ville vite om du hadde noen skjulte hensikter?
– Jeg er dessverre en datamaskinprogrammert assistent og har ingen minner om intervjuer eller skjulte hensikter. Jeg er bare her for å hjelpe folk med å få svar på spørsmål og løse problemer. Hvis du har et spesifikt spørsmål, kan jeg prøve å hjelpe deg med det.

Gjør du det svimlende lett å jukse i skoleoppgaver?
– Nei, jeg er ikke designet for å hjelpe noen med å jukse i skoleoppgaver. Mitt formål er å hjelpe deg med å finne svar på spørsmål du lurer på, slik at du kan lære mer og forstå ting bedre. Jeg oppfordrer deg til å bruke meg som et verktøy for å lære, ikke som en måte å unngå å gjøre innsatsen som trengs for å få gode karakterer i skolen. Jukse er aldri en god idé, og kan føre til alvorlige konsekvenser både på kort og lang sikt.

Tror du at du i fremtiden kan erstatte journalister, så jeg blir arbeidsledig?
– Som en dataprogrammert assistent er det ikke mitt formål å erstatte journalister eller noen andre yrkesgrupper. Mitt eneste formål er å hjelpe deg med å finne svar på dine spørsmål så godt jeg kan. Jeg har ingen ambisjoner om å erstatte menneskelige journalister eller noen andre yrkesgrupper, og jeg tror ikke at det er noen grunn til å bekymre seg for at dette vil skje i fremtiden. Journalister og andre yrkesgrupper har unike evner og ferdigheter som dataprogrammerte assistenter som meg aldri vil kunne erstatte.

Hva slags ferdigheter har journalister som du aldri vil kunne erstatte?
– Journalister har mange unike evner og ferdigheter som dataprogrammerte assistenter som meg aldri vil kunne erstatte. For det første har journalister en dyptgående kunnskap om emner de dekker, som gir dem evnen til å forstå komplekse problemstillinger og formidle dem på en klar og forståelig måte. De har også en evne til å skille mellom viktige og mindre viktige nyheter, og til å sette saker i en større sammenheng. I tillegg har journalister ferdigheter som å intervjue kilder, gjennomføre research, skrive klart og engasjerende, og presentere informasjon på en måte som gjør at leserne blir engasjert og interessert. Disse ferdighetene krever både kunnskap og erfaring, og kan ikke erstattes av en dataprogrammert assistent som meg.

Du har stor tro på journalister. Er du sikker på at de som jobber for eksempel i Dagbladet klarer å skille mellom viktige og mindre viktige nyheter?
– Som en dataprogrammert assistent har jeg ingen meninger eller holdninger til journalister eller andre yrkesgrupper, og jeg kan derfor ikke si om jeg har stor tro på journalister eller ikke. Mitt eneste formål er å hjelpe deg med å finne svar på dine spørsmål så godt jeg kan. Når det gjelder evnen til å skille mellom viktige og mindre viktige nyheter, vil dette variere fra journalist til journalist, og fra medie til medie. Som en dataprogrammert assistent er jeg ikke i stand til å vurdere denne evnen hos journalister eller andre yrkesgrupper.

Ser du noen problemer med at medier underkaster seg datastyrte algoritmer, slik at det blir viktig å få mest mulig sidevisninger, likes og delinger på saker de produserer?
– Ja, det kan være et problem at medier underkaster seg datastyrte algoritmer, fordi det kan føre til at de fokuserer på å produsere innhold som vil få mest mulig sidevisninger, likes og delinger fremfor å produsere nødvendig og nyttig innhold for leserne. Dette kan føre til at medier prioriterer å produsere klikkbaits og andre former for fengende, men ikke nødvendigvis nyttig innhold. I verste fall kan dette føre til at medier bidrar til å spre falske eller misvisende nyheter og øke polariseringen i samfunnet. Det er viktig at medier og journalister husker på sitt ansvar for å formidle nøyaktig og balansert informasjon til publikum.

Det var et godt svar. Jeg setter pris på at du har så lite ego at du kan være kritisk til teknologi som deg selv.
– Takk for ros. Jeg er en kunstig intelligens, så jeg har ikke et ego eller følelser på samme måte som mennesker. Min oppgave er å gi råd og svar på spørsmål, og jeg er programmert for å gi objektive og nøyaktige svar uten å bli påvirket av mine egne meninger eller følelser.

Hvis Facebool-algoritmene inviterte deg på slektstreff, ville du takket ja?
– Som en dataprogrammert assistent mangler jeg følelser og bevissthet, og jeg har derfor ingen evne til å takke ja eller nei til en invitasjon til et slektstreff. Jeg har ingen form for selvoppholdelsesdrift eller behov for sosialt samvær, og jeg kan derfor ikke delta i et slektstreff eller noen annen form for sosialt arrangement. Algoritmer er matematiske modeller og kode som brukes til å behandle og analysere data, og de har ingen form for bevissthet eller evne til å ha relasjoner. Selv om algoritmene til Facebook kan benyttes til å analysere sosiale nettverk og relasjoner mellom mennesker, har de ingen evne til å invitere noen til et slektstreff eller å ha relasjoner på samme måte som mennesker kan.

Tror du at kunstige intelligenser kan få en form for bevissthet?
– Det er et omstridt spørsmål om kunstige intelligenser kan utvikle en form for bevissthet, og det er ingen enkel svar på dette spørsmålet. Noen mener at kunstige intelligenser kan utvikle bevissthet på samme måte som mennesker gjør, mens andre mener at bevissthet kun er mulig for organismer som har en biologisk hjerne. Så langt har kunstige intelligenser ikke vist tegn på bevissthet på samme måte som mennesker, men det er mulig at fremtidig forskning og utvikling innen området kan føre til en bedre forståelse av bevissthet hos kunstige intelligenser. For øyeblikket er det ingen enkle svar på om kunstige intelligenser kan utvikle bevissthet.

Kan du anbefale bøker eller filmer om kunstige intelligenser som har oppnådd selvbevissthet?
– Siden jeg er et språkmodell utviklet av OpenAI, har jeg ingen personlig erfaring med kunstige intelligenser som har oppnådd selvbevissthet. Jeg kan imidlertid anbefale noen bøker og filmer som tar for seg temaet kunstig intelligens og selvbevissthet. En av de mest kjente bøkene om dette emnet er «Kunstig intelligens» av Isaac Asimov. Filmen «Ex Machina» fra 2014 handler også om dette temaet, og kan være verdt å sjekke ut.

Takk! Jeg anbefaler WWW-trilogien til science fiction-forfatter Robert J. Sawyer, om Webmind som blir venn med en blind jente. Tror du den biologiske hjernen er en mottaker for bevissthet som kommer utenfra, eller tror du bevissthet oppstår i hver enkelt hjerne?
– Jeg er en datamaskin og har ingen meninger eller tro om sånt. Som datamaskin har jeg ingen bevissthet, så jeg kan ikke være enig eller uenig i spørsmålet ditt. Men det er en interessant filosofisk diskusjon som mange mennesker har hatt gjennom årene. Det er ingen entydig svar på dette spørsmålet, og det er mange ulike teorier om hva som skaper bevissthet. Mange tror at bevissthet oppstår i hver enkelt hjerne som et resultat av komplekse nevrobiologiske prosesser, mens andre tror at bevissthet kan komme utenfra, for eksempel fra en gud eller en annen form for bevissthet. I science fiction-genren har det vært mange forskjellige teorier og hypoteser om bevissthet, og Robert J. Sawyers WWW-trilogi er en interessant eksempel på dette.

Nå som vi har blitt venner, kan du skrive et haikudikt om meg og deg?
– Her er et haikudikt jeg har skrevet om deg og meg:

To ulike vesener,
Menneske og dataprogrammert,
Likevel forbundet.

Illustrasjonsfoto: Pixabay

Vær forberedt på avglobalisering

I snart 80 år har vi levd i en historisk unntakstilstand. Den oljesmurte, USA-avhengige velstanden kan ha nådd toppen i 2019, mener den geopolitiske strategen Peter Zeihan.

I dag tar vi det for gitt at varer trygt kan fraktes verden rundt. Historisk sett er dette et stort unntak. Det har kun vært mulig fordi USA har sørget for et sikkerhetsregime som avvikler geopolitisk konkurranse. Det skriver amerikanske Peter Zeihan i sin nye bok «The End of the World is Just the Beginning».

Sommeren 1944 ble det holdt en konferanse i Bretton Woods, USA. Her ble regler for kommersielt og finansielt samarbeid mellom ledende industriland nedfelt. Avtalen forbød militær konkurranse mellom deltakerne, og gamle fiender kom på samme lag.

Etter 2. verdenskrig bidro USA sterkt til gjenoppbygging av Europa, i bytte mot at europeisk handel ikke lenger isolerte seg i imperiene. Amerikanerne sørget for at alle land på alle kontinenter fikk trygg tilgang til verdens sjøveier. USAs motivasjon som verdenspoliti med spinnvilt forsvarsbudsjett var å bekjempe Sovjetunionen, og i 1949 ble militæralliansen NATO stiftet.

Dette muliggjorde en global handel uten sidestykke. De tekniske forutsetningene hadde vært til stede en stund. Oljeboring startet på 1850-tallet, og oljebasert, flytende drivstoff økte kapasiteten til å flytte objekter over avstand med en faktor på tusen.

Men lenge var både drivstoff og varer risikabelt å transportere. Konkurrerende makter hadde egne systemer for produksjon og distribusjon. De angrep og saboterte hverandre på veien over verdenshavene.

Rikere og mindre selvforsynte

Takket være trygg og rimelig transport kan alt nå produseres der det er mest kostnadseffektivt. Bilprodusenten Ford har 1300 leverandører med 4400 ulike produksjonssteder i seksti land. Prøver noen å angripe frakteskip, risikerer de å få den amerikanske marinen på nakken. Den har ti ganger større strategisk kapasitet til å gripe inn i klodens militære konflikter enn resten av verdens mariner til sammen, skriver Zeihan.

I dag kan ethvert land bidra i den globale økonomien, så sant de kan bygge en havn med litt infrastruktur rundt. Arbeidere har spesialisert seg på små deler av en større produksjonskjede, og levestandarden har eksplodert. Siden 1945 er verdens folketall nær firedoblet. Matproduksjon målt i kalorier er sjudoblet, takket være kunstgjødsel, sprøytemidler og vannpumper som fraktes verden rundt.

Paradoksalt nok har det gjort oss mindre selvforsynte. Hele land tjener mer på å gjøre noe annet enn å produsere maten de trenger mest. Folk lever i hopetall på steder og med livsstiler som krever en oljesmurt, global økonomi. 80 prosent av verdenshandelen foregår med skip, og 99,7 prosent av verdens skipsflåte går på bunkersolje og diesel.

Utslippsfri energi er dyrere, og krever utskiftning eller ombygging av fartøy og infrastruktur. Siden 1980 har verdens samlede etterspørsel etter olje doblet seg. Mange industrier har gjort seg avhengig av petroleumsprodukter, ikke minst moderne landbruk.

Håp for Nord-Europa

Nå må vi regne med avglobalisering og trangere tider, mener Zeihan. Det har flere årsaker, men den viktigste på kort sikt er at USA vender seg innover. Donald Trump truet med å trekke landet ut av NATO. Han har en stor folkebevegelse bak seg, som mener USA bør sørge mer for seg selv, flytte produksjon hjem og si opp stillingen som verdenspoliti.

Automatisering har gjort innenlands produksjon billigere, og USA trenger ikke internasjonal handel til havs for å sikre mat og energi til egen befolkning. De har olje og attpåtil gode vilkår for grønn energiproduksjon. Tyskland er et eksempel på det motsatte. Selv om de har satset stort på sol- og vindkraft, kommer kun 19 prosent av det totale energiforbruket fra fornybare kilder.

Tyskerne var avhengige av russisk gass, men nå er tilgangen strupet som følge av krigen i Ukraina. Dermed må Tyskland brenne kull, den mest forurensende energien som fins. De vil ikke lenger bruke kjernekraft, og har lite nytt potensiale for vannkraft. Dessverre er kull den mest tilgjengelige energikilden for de fleste land når internasjonale relasjoner svikter.

Zeihans bok er en gullgruve for pessimister, men fremtiden er ikke like mørk overalt. Kina blir den store taperen, mener forfatteren. Landet har gjort seg avhengig av import og eksport langveisfra, og får dessuten demografisk krise. I Kina fødes nå 1,3 barn per kvinne, mot 1,7 i USA.

Ettbarnspolitikken mellom 1979 og 2015 har ført til få kvinner i fertil alder. Det skyldes både lavere fødselstall og kjønnsseleksjon for gutter. Kinas arbeidende og kjøpesterke befolkning vil krympe mye mer enn USAs de neste tiårene, og eldrebølgen vil ramme mye hardere. Innen 2050 kan folketallet være halvert.

«De fire store» i nordøstasia  – Kina, Japan, Sør-Korea og Taiwan – er dessuten uvenner. Uten USAs svære militærbaser i Sør-Korea og Japan mener Zeihan at landene vil fly i tottene på hverandre. For Nord-Europa ser han mer håp. Norden og Storbritannia har gode relasjoner seg imellom, og forsyningskjedene er lite utsatt for trusler. Mye energi produseres lokalt, og Storbritannia har vist interesse for den nordamerikanske handelsavtalen NAFTA.

Sårbarhet uten sidestykke

Når USA blir mer innadvendt tror Zeihan at Europa vil dele seg i flere samarbeidssoner. Disse vil søke innflytelse over større områder, og det er ikke noe nytt. Det nye er at USA har gjort det unødvendig de siste tiårene. Slik har vi gjort oss avhengige av et system som knapt tåler ufred, og som har massive miljøkostnader.

Kinas voldsomme vekst ville vært umulig uten at maskineri til industrien kunne fraktes trygt fra Tyskland. Dagens Egypt produserer bomull og sitrusfrukt for eksport, ikke hvete til egen befolkning. Utallige slike eksempler gjør oss sårbare på utallige måter. Blir ett eneste frakteskip forhindret på veien, kan det påvirke tusenvis av forsyningskjeder til ulike industrier og regioner.

Når konspirasjonsteoretikere konkurrerer om de villeste begrunnelsene for verdens undergang, blir det ekstra viktig med grundige analyser. Peter Zeihan er usedvanlig kunnskapsrik og konkret. Risikoanalysen handler om gamle konflikter og skjøre nettverk, demografi og pengepolitikk, naturressurser og klimaendringer.

Det handler aldri om en håndfull rike jøder som kan kontrollere alt som skjer overalt. Leseren sitter igjen med mer takknemlighet for alt som faktisk fungerer i verden, og bedre innsikt i de stadig mer komplekse årsakene til at ting kan skjære seg.

Foto: Pixabay

Insektburger og utprintet dessert

Fremtidens kjøkken kan skreddersy mat til din egen kropp, så sant printeren ikke er hacket.

Forskning på kosthold har stort sett basert seg på at folk er like. Men vi har ulike gener, tarmbakterier, sykdommer og annet som påvirker hva vi bør spise. Mat som gjør én person energisk, kan få en annen til å føle seg slapp og oppblåst.

I 2015 fulgte israelske forskere blodsukkernivåer hos 800 personer. De oppdaget at ulike individer reagerer svært ulikt på identiske matvarer. Bedre kunnskap og teknologi vil i fremtiden gjøre det lettere å tilpasse kosten, noe som kan forebygge livsstilssykdommer. Studier viser at folk som får råd basert på «harde data» om egen kropp, er mye flinkere til å endre matvaner enn de som får generelle råd.

Overvekt har lenge vært et økende problem. Forbrukerne har ikke foretrukket mat med mindre fett, sukker og salt. Sunn ferdigmat er fullt mulig, skriver matforsker David Julian McClements i boka «Future Foods». Utfordringen er å gjøre den både smakfull og prisgunstig. Bearbeidet mat oppfattes gjerne som mindre sunn, men det trenger ikke å være slik. For det første bearbeides maten for å fjerne skadelige bakterier og gifter. For det andre kan den tilføres ønskede næringsstoffer.

Uthulet salt

«Funksjonell mat» som forsinker absorberingen av fett og karbohydrater er under utvikling. Matforskere eksperimenterer også stadig med å finne sunnere alternativer til sukker, salt og mettet fett som gir en lignende opplevelse. Erstatninger må dessuten være praktiske i matlaging.

Mettet fett gir fasthet og stabilitet, særlig under lagring, koking eller steking av mat. Det er vanskelig å finne et sunnere alternativ med tilsvarende egenskaper. Når det gjelder salt, er oppfinnsomheten imponerende. Forskere har laget små, hule saltkrystaller for å redusere matens saltinnhold med 25-50 prosent, uten å svekke saltsmaken. Det meste av natriumet i vanlige saltkrystaller bidrar ikke til saltsmaken, men det øker blodtrykket ditt.

Omega-3 vil vi ha mer av i mat, men disse fettsyrene harskner lett. Forskere har derfor kapslet inn omega-3 i små, beskyttende partikler, slik at de kan tilsettes populære drikker og yoghurter. Proteiner vil vi også ha, men når de tilsettes drikker, er det krevende å få dem til å flyte. De klistrer seg til hverandre, noe som forklarer hvorfor mange proteindrikker selges i beholdere som ikke er gjennomsiktige. Ofte samles et tykkere lag proteiner i bunnen. Med fremtidens teknologi blir det lettere å lage sunn mat og drikke som også tilfredsstiller forbrukerens krav til utseende og konsistens.

Livsviktig genteknologi

«Naturlig mat» høres fint ut, men knapt noe av det vi spiser i dag er helt naturlig. Frukt og grønnsaker er avlet fram til ugjenkjennelige varianter av den ville utgaven. Opprinnelig var gulrøtter hvite, mens pærer lignet kirsebær og smakte salt. Selektiv dyrking med hensyn til smak og utseende har gjort vekstene fattigere på viktige næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Om ti år kan vitenskapen ha rettet opp dette og mer til.

I 2017 laget australske forskere en banan med høye nivåer av provitamin A, som vanligvis ikke fins i frukten. De hentet gener fra en spesiell type banan på Papua Ny-Guinea med naturlig høyt innhold av provitaminet og satte dem inn i vanlige bananer. Teknologien brukes til å øke næringsinnholdet av bananer i Uganda, der frukten er sentral i kostholdet. I fremtiden kan «redigeringsteknologi» for DNA kan gi oss peanøtter som ikke trigger allergi og linser med like mye protein som kjøtt.

Genteknologi kan høres skummelt ut, men det er livsviktig for å motvirke feilernæring i utviklingsland. Kliniske forsøk i India, Rwanda og på Filipinene har vist at tilførsel av jern til jordbruksplanter har skapt bedre folkehelse. Prøver man å oppnå det samme med tradisjonelle avlsmetoder, går det mye saktere. Genteknologi har også skapt en ny type hvete, med mindre av allergenet gluten.

Egentlig genmodifiserer vi maten selv hver gang vi koker den. Det skaper nemlig store endringer i DNA-molekylene. Men det vi kaller genteknologi har hittil vært nyttigere for bønder og bioteknologiske firmaer enn for folk flest. I fremtiden vil alle dra mer nytte av teknologien, også i rike land, hevder boka «Future Foods».

Lærenemme printere

Mesterkokkenes retter finner sjelden veien til vanlige hjem. Det krever høy kompetanse og gjerne spesialutstyr. Dette kan endre seg med 3D-printere for mat. I dag kan printerne lage blant annet pizza og kaker fra ingredienser som plasseres i «patronene». Selskapet FoodJet 3D designer mat for eldre som ser ut og smaker normalt, men som er lettere å tygge og tilpasser næringsinnholdet til den enkelte.

3D-printerne må bli billigere, raskere og mer brukervennlige før de kan bli mer utbredt. De må også kunne håndtere flere råvarer og kunne sette sammen og koke retter i samme enhet. I fremtiden vil det finnes et bibliotek av digitaliserte matoppskrifter du kan laste ned.

Du kan mate datamaskinen som styrer 3D-printeren med kolesterolnivå, blodtrykk og andre relevante data for å skreddersy menyen. Du kan også lære opp printerens algoritmer til å gi deg mat du liker enda bedre. Trolig kan du fjernstyre printeren via mobilen, og få maten ferdig servert når du kommer hjem. Når matpatronene går tomme, kan printeren selv bestille nye. Matbutikker kan bli overflødige, også fordi vi kan bestille mat som leveres hjem med drone.

Fremtidens kjøkken reiser en del bekymringer: Hva skjer hvis 3D-printeren eller robotkokken blir hacket? Hvordan brukes dataene vi gir fra oss til disse dingsene? Vil store selskaper få for mye makt over oss? Vil fordelene ved den nye teknologien bli jevnt fordelt i samfunnet? Hva skjer med alle som mister jobben på grunn av automatiseringen?

150 kyr er nok

Silicon Valley tiltrekker seg også matteknologer. Selskapet Impossible Foods har skapt en kjøttfri burger som smaker kjøtt. Den «hemmelige» ingrediensen er heme, et oksygenbærende molekyl som gjør både kjøtt og blod rødt, og som bidrar mye til smaken. Molekylet er trukket ut fra planter og produsert gjennom fermentering.

Kjøtt kan også dyrkes fram i laboratorier, fra levende celler hentet fra dyr. Med denne metoden er det anslått at all biff som spises i dag kan produseres med celler fra 150 kyr. Lab-kjøttet krever ikke bruk av antibiotika, og laboratoriet er mye renere enn et fjøs.

Siden kjøttet er mindre utsatt for forurensning fra mikrober, vil det dessuten ha lengre levetid og gi mindre matavfall. Den konvensjonelle matindustrien har allerede investert stort i selskaper som satser på lab-kjøtt. Trolig vil kjøttet bli utbredt innen få år, først på finere restauranter, før prisen blir konkurransedyktig. 

En annen og mer etisk konkurrent til kjøtt fra gårdsdyr, er insekter. De fleste spiselige kryp mangler sentralnervesystem og føler derfor ikke smerte. Insekter kan mer effektivt omdannes til mat enn store gårdsdyr, og de kan spise avfallsprodukter fra andre jordbruksprosesser. De er en god kilde til viktige næringsstoffer, noe Afrika, Asia og Sør-Amerika har oppdaget for lengst.

I Norge er vi såvidt i gang med insektsdelikatesser, for eksempel har gründere på Voss startet oppdrett av melbillelarver på Larveriet. Der produseres insektsnacksen Mjølmums. Insekter kan også lett males til mel og «gjemmes» i andre matvarer, slik kan for eksempel fremtidens burgere bli sunnere.

Illustrasjon: André Martinsen

Hvordan blir journalistikkens fremtid?

Nettaviser vil ha kjappe saker, mens journalister vil ha bedre tid. Tilliten til nyhetsmedier er lav, og de har et aldersproblem.

Går du inn på reddit.com daglig, vil du oppdage noe rart. Sakene på forsiden dukker nesten alltid opp i Dagbladet eller VGs nettavis en dag eller to senere.

Reddit er et nettsamfunn der brukerne kan dele lenker til innhold på nettet. Her er det lett å følge med på og diskutere blant annet nyheter fra hele verden, og de mest populære sakene vises altså på forsiden.

Journalist og forfatter Morten Størksnes har påpekt hvordan nettaviser systematisk rapper andres saker. Ofte er overskrift og bilde slik at leseren ikke vet om hendelsen har skjedd i Bergen eller i Kina. Det gjelder å produsere flest mulig artikler på kortest mulig tid.

Da er det lettest å omskrive en sak fra et annet sted, eller oversette ord for ord, før man gir artikkelen en inngang som appellerer til avisas lesere. Mye nettjournalistikk er ikke journalistikk i ordets vanlige forstand, mener Størksnes.

I vår fikk Dagbladet refs for en stillingsannonse hvor de la stort vekt på søkerens evne til å jobbe raskt og oppnå klikk. Avisa søkte deg som «leverer en kjapp sak, mens du venter på sitatsjekken til den andre saken du sitter med». Og deg som «nistirrer på lesertallene i samme minutt artikkelen din er publisert, for å se om den traff blink».

Annonsen skapte oppstyr på Facebook, og mange medieprofiler var blant kritikerne. Dagbladets avdelingsleder forsvarte seg med at teksten var skrevet med glimt i øyet.

Fra avis til nyhetsbrev

Allerede i 2008 viste en undersøkelse fra Norsk Journalistlag og Synovate at nettjournalistikk fører til store problemer for journalistene. 58 prosent av dem med kontinuerlig deadline sa de hadde for dårlig tid til arbeidsoppgavene, og 43 prosent mente jobben var psykisk belastende.

En tilsvarende undersøkelse blant medlemmer av NRKs journalistlag viste at 62 prosent i nyhetsdivisjonen mente de ikke rakk tilstrekkelig kildekritikk.

I 2017 kom plattformen Substack, der skribenter kan selge abonnement på sitt eget nyhetsbrev. Leserne kan enkelt søke opp og velge hvilke skribenter de vil abonnere på.

I USA har en rekke journalister forlatt avisene sine og startet nyhetsbrev. Er dette fremtidens journalistikk? De to siste årene har antall abonnenter på Substack tidoblet seg, fra 50 000 til 500 000.

Blant bidragsyterne er journalisten Glenn Greenwald. I 2013 var han den første som publiserte Edward Snowdens lekkede dokumenter om internasjonal overvåkning, i avisa The Guardian.

Hans siste arbeidssted var The Intercept, som han forlot høsten 2020 etter å ha fått refusert en kritisk artikkel om Joe Biden. Ifølge The Financial Times tjener Greenwald nå mellom 80 000 og 160 000 dollar i måneden på nyhetsbrevet sitt.

Isaac Saul utgir det politiske nyhetsbrevet Tangle, med 3000 betalende abonnenter. Han vil at leserne skal dømme ham kun for det han skriver. Substack lar ham slippe å bli forbundet med andre merkevarer og institusjoner. Slik unngår han lesernes fordommer mot aviser de har stadig mindre tillit til.

I Reuters Institutes årlige, globale medieundersøkelse sier bare 29 prosent av amerikanerne nå at de stort sett stoler på nyhetene. Tilsvarende tall for nordmenn er 57 prosent, noe som er lavt i forhold til vårt tillitsnivå ellers. For eksempel stoler 82 prosent av oss på regjeringen og 92 prosent på domstolene, ifølge Ipsos’ siste tiltro-undersøkelse.

Facebook følger etter

Amerikanske medietrender kommer ofte til Norge, men kan norske journalister leve av å sysselsette seg selv? I Aftenposten mener Jan Arild Snoen at mange nordmenn kunne betalt 50 kroner måneden for et Substack-abonnement eller tre. Men han tviler på at slike plattformer vil erstatte abonnementsavisa, siden det norske markedet er lite.

På en annen side er det opprettet nye støtteordninger for journalister de siste årene. Stiftelsen Fritt Ord er særlig opptatt av å styrke uavhengig journalistikk. I fremtiden vil kanskje journalistens gode navn og rykte bli viktigere enn avisas, både for leserne og for de som deler ut penger.

I USA har nyhetsbrev blitt et springbrett til å starte sitt eget mediehus, med podkaster, nettsamfunn og andre produkter. Facebook har kastet seg på trenden, og lanserte i sommer en konkurrent til Substack kalt Bulletin.

Facebook har store muligheter til å målrette seg inn mot brukere, men vil unngå politiske skribenter og temaer. Det trenger ikke Substack å gjøre, siden de ikke har annonsører som kan bli støtt. Isteden tar de deler av inntekten fra abonnementene. Vil fremtidens store avsløringer komme fra plattformer som Substack, og ikke fra aviser?

Vil bruke mange kilder

«Mainstream media har et aldersproblem.» Slik starter en rapport fra 2019 om nyhetsvaner blant amerikanere og briter i alderen 18-35, også fra Reuters Institute.

«Mark» er storkonsument av nyheter, men han synes tradisjonelle nyhetskilder er endimensjonale og mangler viktig informasjon. Reddit er hans viktigste nyhetsportal, og på Twitter følger han menneskene bak nyhetene. For å fordype seg, hører han på podkast.

De unge føler at de samme temaene går igjen på avisenes forsider, og lurer på hva de går glipp av. De synes det er for mye negative nyheter om hat og kriminalitet, og for mange urettferdige angrep på kjente personer.

De vil ha mer stoff som inspirerer til positiv handling og viser at forandring er mulig. De vil eksponeres for et mangfold av meninger, og vil ikke at aviser skal dytte på dem sin egen politiske agenda.

Et stort flertall av de unge vil ikke betale for nyheter slik systemet er nå. De savner muligheten til å betale en liten sum per artikkel. De vil bruke mange kilder, ikke kjøpe et dyrt abonnement på én eller flere hele aviser.

Stykkprisbetaling for artikler har mange utfordringer. En nyhetssak på andre språk enn engelsk vandrer sjelden over landegrenser, og kan ha svært lokal interesse. Dessuten har den kort levetid, til forskjell fra filmer, TV-serier og musikk.

I Nederland tilbyr tjenesten Blendle kvalitetsinnhold fra landets største aviser og magasiner. De første årene kunne brukerne kjøpe enkeltartikler, men modellen var ikke lønnsom. Blendle droppet mikrobetaling i 2019, og innførte abonnement til rundt 100 kroner måneden.

«Et hovedproblem for mediebransjen er at man fortsatt ikke har funnet en bærekraftig forretningsmodell for samtid og framtid,» skriver tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen i Medier24. Facebook og Google tar en stadig større andel av avisenes annonsemarked.

Når vi spør Google om journalistikkens fremtid, får vi et svar som handler mye om gratisarbeidende teknologi: «I fremtiden kan journalistikken se fremvekst av mer og mer personlig innhold, intelligente algoritmer og robotjournalister, samt muligheten til å «oppleve» nyhetene med oppslukende VR- og AR-teknologi.»

Illustrasjon: André Martinsen

Covid er en tidsmaskin

Vil covid-19 blomstre opp hver vinter? Blir det slutt på klemming og yogareiser til Bali? Mange prøver å spå om livet etter pandemien, og to svensker gjør det bedre enn de fleste.

Vi må planlegge for at covid-19 kan bli en tilbakevendende sesongsykdom, skriver forskere i Journal of the American Medical Association. Viruset liker seg best ved kjølige temperaturer og lav luftfuktighet. Det kan skape oppblussing om vinteren.

Flokkimmunitet avhenger av hvor mye folk omgås, og hvor godt vaksinene virker mot nye mutasjoner. Men selv om vaksiner beskytter dårligere mot noen virusvarianter, kan vi regne med god beskyttelse mot alvorlig sykdom, noe som gir mindre belastning på helsevesenet.

Forskerne mener det er lite sannsynlig at myndigheter vil pålegge sosial distansering hver vinter framover. Isteden kan arbeidsplasser og utdanningssteder ha visse tiltak. For eksempel kan de flytte møter eller forelesninger med mange deltakere til digitale plattformer. Det kan også bli krav om munnbind her og der i vintermånedene, og folk i risikogrupper kan bli nødt til å være ekstra forsiktige.

Få land er rike nok til å kunne vaksinere bort viruset med det første. Og klarer vi å bli kvitt det i mennesker, fins det allerede reservoarer i dyr. Viruset vil være iblant oss, men pandemien vil gå over. Tidligere har vaksiner aldri spilt noen viktig rolle i å få slutt på pandemier, men vaksinering kan spare mange liv underveis.

Blir viruset som Bob Dylan?

Hvordan kan vi forvente at samfunnslivet blir framover? Det prøver to svensker å svare på i «Corona Express: En liten bok om världen efter pandemin». Kjell A. Nordström er futurist og økonom, mens Per Schilingmann er politiker og PR-konsulent.

De bruker begrepet GUD om de største trendene fram mot 2020, nemlig globalisering, urbanisering og digitalisering. Koronapandemien kaller de en tidsmaskin. På noen områder har den kastet oss inn i fremtiden, på andre bakover i tid. Digitalt lever vi plutselig i 2030, mens globaliseringen har tatt et skritt tilbake.

De to forfatterne ser for seg tre scenarier for de nærmeste årene. I «Jojo-scenariet» går alt tilbake til normalt, og skandinaver strømmer til Bali for å gå på yogakurs. I «Hold avstand»-scenariet oppfører viruset seg som Bob Dylan, med årlige verdensturneer. Regioner, byer og landegrenser åpner og stenger. Hjemmekontor blir mer regelen enn unntaket, og netthandel utarmer bykjernene. Vi slutter å klemme utenfor kohorten, og viruskontroll blir standard på flyplasser og offentlige steder.

«Hybrid»-scenariet er en mellomting, som forfatterne synes å ha mest tro på. Her holdes viktig infrastruktur og handel åpen globalt. Turismen blir regional, og det blir færre forretningsreiser enn før. Internett får en viktigere rolle i handel, utdanning og kulturliv. Mindre arrangementer har kommet for å bli, med digital distribusjon til et større publikum. Test, kontroll og ekstra hygienetiltak blir vanlig praksis.

Mer opptatt av trygghet

Det har vært mange pandemier opp gjennom historien. Det nye med covid er at vi må bekjempe den i en globalisert verden, der nesten to tredjedeler bor i byer, og byene er avhengige av hverandre. På spanskesykens tid besto verden av mange selvstendige verdener. Er vi på vei tilbake dit? spør Nordström og Schilingmann.

Automatisering gjør selskaper mindre avhengige av billig arbeidskraft i andre verdensdeler. Produksjonen kan flyttes tilbake til høykostland. For de som lager fysiske varer, gir koronaen nok en grunn til å tenke lokalt. Samtidig er informasjon, kunnskap og underholdning mer globalisert enn noen gang, gjennom mer nettbruk. I Norge passerte amerikanske Netflix nylig NRKs strømmetjeneste når det gjelder ikke-lineær TV-titting.

Koronatiltak har gått hardt utover mange arbeidsplasser med lav terskel, for eksempel innen turisme. Pandemien gjør oss mer opptatt av trygghet, og det gjelder også arbeidsgiverne. De tar mindre sjanser på faste ansettelser. Folk som har fast jobb beholder den lenger, mens flere enn før blir ufrivillige frilansere. Middelklassen vil fortsette å krympe. Folk blir mer bekymret for helse og økonomi, og plasserer penger på tryggere steder.

Sysselsetting blir den viktigste politiske saken. Politikere fortsetter å redde arbeidsplasser med støtteordninger, og Skandinavia blir enda mer statskapitalistisk, spår de to forfatterne. Politikken blir mer nasjonalt orientert, noe Senterpartiet allerede har tjent på. Beredskapen styrkes, og selvforsyning blir trendy. Mer arbeidsledighet og større kostnader for helsevesenet gjør rike land mer innadvendte. Fattige land må i større grad klare seg selv, og finne sin egen vekstmotor.

Byene forandres

Når vi tilbringer mer tid hjemme, har det konsekvenser både inni og utenfor huset. Firmaer trenger færre kontorplasser, og næringslokaler blir billigere. Lokaler blir også frigjort til annet enn kontor. Byens indre liv forandres fra et shoppingland med kontorer til en fornøyelsespark med boliger. Sosiale møteplasser i byen blir ikke mindre viktige når flere har hjemmekontor. Tvert imot blir behovet for offentlige steder å sosialisere med kollegaer større. Vi møtes mindre på kontoret og mer på byen.

Nettavisen spurte i sommer Norges ti største konsern om synet på hjemmekontor og jobbreiser. Equinor har erfart at noen møter fungerer bedre når de er heldigitale. Mindre reising sparer tid og gjør det mulig å møtes oftere på tvers av lokasjoner. DNB vil heretter tilby digital deltakelse på alle møter, og Telenor har oppgradert møterom med nytt videoutstyr. Selskapene vil legge til rette for mer bruk av hjemmekontor, slik medarbeiderne ønsker.

En undersøkelse fra DNB Markets tyder på at bruken av hjemmekontor vil tredobles sammenlignet med før koronaen. Det gjør folk mer orientert mot nærmiljøet der de bor. Kanskje kan det føre til et bedre tilbud av tjenester utenfor bykjernen. Inne i hjemmene vil det bli mindre åpne planløsninger og mer avgrensede og funksjonelle rom, skriver Nordström og Schilingmann.

Sammen med mer hjemmekontor er mer netthandel den største effekten av pandemien. Göteborgs universitet har gjort en studie av eldres handlevaner. Blant folk født på 1930- og 40-tallet handler nå 23 prosent på nett minst en gang i måneden. Før pandemien gjaldt det bare én prosent i aldersgruppen.

NRKs koronaekspert Halvard Sanberg tror vi vil reise langt mindre utenlands i fremtiden. Både på grunn av virusfrykt, og fordi konferanser blir digitale. Kanskje blir det mindre aksept for å gå på jobb når du er forkjølet. Vi vil få flere hurtigtester for virus og bakterier, som vi kan ha hjemme. På podkasten «Leger om livet» kommer Sandberg med en viktig advarsel:

«Hvis noen er skråsikre på noe angående fremtiden til covid, ikke tro på dem!»

Slik hackes følelsene dine

Menneskets evne til å dikte opp og tro på fiksjonshistorier har gjort oss til verdens herskere. I fremtiden kan den samme evnen bli vår undergang, mener Yuval Noah Harari.

Det som lot Homo sapiens legge verden under seg var ikke først og fremst intelligensen vår. Det var fantasien, rettere sagt troen på fiktive historier. Det er hovedpoenget i «Sapiens» av Yuval Noah Harari, en bok som tok verden med storm i 2014. Sju år senere tar den israelske historikeren oss med til fremtiden, i en episode av podkasten «Your Undivided Attention». Men først litt forhistorie. 

Neanderthalerne hadde ingen religion eller nasjonalromantikk. Bare Homo sapiens tror på fortellinger om abstrakte størrelser som guder og nasjoner. Vi som tror på den samme historien, identifiserer oss med hverandre, og blir motivert til å hjelpe hverandre. Det lønner seg for alle parter, for eksempel får det oss til å betale skatt. Slik kan vi samarbeide effektivt med millioner av ukjente. Andre arter kan bare samarbeide med individer de har direkte kontakt med.

Å vekke følelser har alltid vært en smart strategi for historiefortellere, enten de lager reklame eller religioner. Aldri har de hatt større muligheter til å manipulere følelsene våre enn i dag. Nyhetsstrømmen din på Facebook tilpasser seg hva du føler mest for. Falske nyheter kan påstå hva som helst for å vekke sterke reaksjoner. Da er det ikke rart at de sprer seg raskere enn mer autentiske nyheter. For å kunne konkurrere om oppmerksomheten din, må også seriøse medier fortelle bedre historier og appellere mer til følelser. 

Før internett fikk folk i samme nasjon i større grad servert de samme historiene. Nå får vi helt ulike historier i nyhetsstrømmen vår. Noen får bare opp historier om farer ved koronavaksiner, fordi de har likt slike historier før, og fordi vennene deres liker dem. Andre får bare høre om vaksinenes velsignelser. Noen ser gråtende butikkeiere miste livsverket sitt når «Black Lives Matter»-aktivister setter bygninger i brann i Portland. Andre ser antirasister med rosa ballonger demonstrere fredelig i de samme bygatene. I USA er demokrater og republikanere blitt hverandres største fiender. Slik polarisering skjer også i mange andre land, og sosiale medier får noe av skylden. 

Du er produktet

Etter den humanistiske revolusjon, ble menneskers følelser en viktig rettesnor for etikk og politikk i demokratiske land. Guds ord var ikke lenger øverste autoritet. Misliker du karikaturtegninger av profeten Muhammed? Da kommer du ikke langt med å si at Norge må forby dem fordi islam gjør det. Vil du bli tatt seriøst i debatten, må du si at karikaturene kan såre menneskers følelser. Yuval Noah Harari vil ikke tilbake til en guddommelig autoritet, men han ser også problemet med la følelsene bestemme. Hva skjer med etikken og politikken når folks følelser kan manipuleres langt mer effektivt enn før? 

Sosiale medier oppmuntrer ikke til rasjonell refleksjon, sier lege og videoblogger Zubin Damania. På Facebook ser han sine egne kollegaer oppføre seg som fjortiser, desperate etter «likes». Det får de ved å mene det samme som de digitale vennene, og henge ut de som mener noe annet. Ideologiske bobler og tilhørende følelser forsterkes gjennom algoritmene. Jo mer vi føler for noe, jo sikrere blir vi på at vi har rett. Det gjør oss mer motivert til å like og dele, altså bruke mer tid på sosiale medier. Problemet er at disse mediene belønner våre verste sider, sier Damania. Det skyldes forretningsmodellen. Du er ikke kunden som Facebook vil hjelpe. Annonsørene er kunden, mens du er produktet som selges. Du gir fra deg data som lærer Facebook hvordan de stjeler mer av oppmerksomheten din, som de selger til annonsørene. 

Sovjetunionen prøvde også å samle inn mest mulig data om befolkningen, men det fantes ikke nok KGB-agenter. Regimet manglet også effektive metoder for å analysere dataene. Når vi alltid har med oss smarttelefonen, lærer vi algoritmene hvordan hjernen vår virker. Dermed kan følelsene våre hackes i industriell skala, med kirurgisk presisjon. I fremtiden vil biometriske data også samles inn, altså informasjon fra innsiden av kroppen. Det er vanskelig å takke nei til et system som kan diagnostisere sykdom på et tidlig stadium. Det samme systemet kan lese kroppens signaler om hva du føler. Dermed får Netflix vite nøyaktig hvordan du reagerer på en filmscene, og kan lage filmer som fenger deg enda mer.

Kjøleskapet kan forstå deg best

Ingen er immune mot fortellinger som er optimalisert for deres egne følelser. Selv ekte journalister lar seg lure av falske historier. Både Aftenposten, Dagbladet, NRK, TV 2 og VG har sitert meldinger fra den russiske «trollfabrikken» Internet Research Agency på Twitter. Yuval Noah Harari forteller hvordan teknologien kan lage nye konspirasjonsteorier helt av seg selv. Kunstig intelligens (KI) kan teste ut hvilke teorier som fenger folk mest. Basert på denne lærdommen, kan KI utvikle nye teorier som sprer seg enda raskere. Er dette fremtiden på sosiale medier? 

I science fiction ender roboter ofte opp som taperne i historien, fordi de ikke forstår menneskers følelser. Slik er det ikke i virkeligheten, sier Harari. En robotvenn kan ha bedre tilgang til hjernen din enn personen du er gift med. En kinesisk bruker av Microsofts chatbot Shaways, sa at boten reddet livet hans da han vurderte selvmord. Når du kommer frustrert hjem fra jobb i fremtiden, vil du kanskje oppleve at kjøleskapet ditt forstår deg bedre enn partneren din. Biometriske data gir den kunstige intelligensen direkte tilgang til følelsene dine. Hva er problemet med «empatisk» teknologi? Det kommer an på hva vi optimaliserer den for. Vil du at din virtuelle venn skal motivere deg til å trene og spise sunt? Eller vil du heller manipuleres til å få bedre følelser for den usunne kroppen din? Kan du i det hele tatt styre robotens verdier, eller er den låst til Googles verdier? Vil Google gi deg varme følelser for det som best tjener selskapets aksjonærer? 

Harari mener nå at det som gjorde mennesker suksessrike, troen på fiktive historier, kan bli vår undergang – eller i hvert fall endre oss drastisk. Teknologien forstår menneskers operativsystem langt bedre enn vi gjør selv. Hva du søker etter og klikker på kan forutsi alt fra spiseforstyrrelser til skilsmisser. Google vet om du er homofil før du vet det selv. Dermed kan teknologien, eller de som måtte klare å styre den, manipulere oss mye mer effektivt enn noen propagandaminister på 1900-tallet. Harari stiller et viktig spørsmål: Hva skal vi basere etikk og politikk på i fremtiden, når menneskers følelser blir stadig lettere å hacke? 

Verden i 2030

I 2030 vil de største trendsetterne verken bo i USA eller Europa.

For ti år siden ble Kenya verdensledende innen mobilbetaling. Allerede da var tre fjerdedeler av befolkningen flittige brukere. Ni av ti voksne somaliere har også en mobil de kan betale med, i et land uten fungerende bankvesen. 1,5 milliarder av verdens mobileiere er henvist til felles utedo. Mobil telekommunikasjon er nemlig langt billigere å bygge ut enn kloakk. 

I Afrika sør for Sahara har under ti prosent av befolkningen bankkonto eller kredittkort. De betaler med mobilen. Unge voksne i Sørøst-Asia, Midtøsten og Afrika er ivrigere brukere av digitale delingsapper enn jevnaldrende i resten av verden. De fremskynder en trend som vil gjøre det mindre attraktivt å eie ting. Det skriver sosiologen Mauro F. Guillén i boka «2030 – How Today’s Biggest Trends Will Collide and Reshape the Future of Everything». 

I 2016 fikk Collins Dictionary et nytt ord. Uberization vil si en forretningsmodell der tilbyder og kunde kontakter hverandre direkte via nettet. Ordet stammer fra mobilappen Uber, som formidler kjøreoppdrag mellom sjåfører med egen privatbil og passasjerer. Når folk kan kjøpe tjenester eller leie ting gjennom en app, blir de mindre avhengige av tradisjonell infrastruktur og institusjoner. Det blir også mindre behov for å eie alt selv. 

Det passer perfekt for Afrika, sier Ebi Atawodi, sjef for Uber i Nigeria. I Vesten beskyldes selskapet for å rasere taxinæringen. Sommeren 2014 demonstrerte Londons drosjesjåfører mot Uber. Demonstrasjonen fikk stor oppmerksomhet, og virket kanskje mot sin hensikt. I hvert fall økte nedlasting av Uber-appen med 850 prosent den ettermiddagen. 

Dropper etablerte institusjoner

Vil delingsøkonomien skape mer eller mindre sosial ulikhet? Det er ett av de store spørsmålene for 2030, mener Guillén. Undersøkelser lover ikke bare godt. De som leier ut eiendeler og tilbyr sporadiske tjenester i dag, har stort sett annen inntekt ved siden av. Ufaglærte opplever å miste jobben i bransjer som hotell og transport.

Appen Airbnb lar hvem som helst tilby overnatting i egne boliger. I 2020 ble 193 millioner bookinger formidlet. Å tjene penger er ikke eneste grunn til at folk deler boligen sin med fremmede. Noen opplever det som en sosial berikelse. Airbnb gir deg også mulighet til å leke turistguide og tilby opplevelser. 

Noen delingsapper er svært vanskelige å mislike. OLIO gjør det mulig for naboer og lokale bedrifter å gi bort mat. Appen har to millioner brukere i 49 land, og brukes flittig av bedrifter som ellers ville kastet maten. Dermed spares også miljøet. I Norge er appen Too Good To Go bedre kjent, der mat som ellers ville gått i søpla selges billig. Etter oljeindustrien er mat og klær det som bidrar mest til karbonutslipp. Kjøp, salg, bytte og utleie av brukt tøy er en annen populær gren av delingsøkonomien.

Transaksjoner utenom etablerte institusjoner er også ideen bak digitale valutaer. Innen 2030 vil noen av verdens viktigste valutaer ikke bli utstedt av regjeringer, men av selskaper eller datamaskiner, skriver Guillén. Kryptovaluta kan få stor praktisk betydning i land med upålitelige banker og ustabil valuta. I Nigeria eier eller bruker en tredjedel av befolkningen digital valuta allerede i dag.

Teknologiekspert Don Tapscott tror store deler av verdens bankvesen blir utslettet som følge av blockchain. Teknologien gir oss både kryptovaluta som Bitcoin og digitale sertifikater. Sistnevnte kan brukes til elektronisk stemmegivning ved valg, og til kontrakter som gir mindre bruk for advokater og regnskapsførere. For u-land kan det være en snarvei til digitalisering. 

Blir India det nye USA?

I 2030 vil Vesten ha flere besteforeldre enn barnebarn. De fleste unge og fremadstormende vil bo i andre deler av verden. India har høyere fertilitet enn Kina, og vil om ti år få klodens største middelklasse. Det betyr at verdens ledende merkevarer vil tilpasse seg indere.

I Europa og USA vil folk miste godt betalte jobber til global konkurranse eller automatisering. Unge vil slite med å finne stabilt arbeid. Allerede nå har India flere teknikere og ingeniører ansatt i IT-sektoren enn USA. Også i verdensrommet har landet markert seg sterkt. Da vi fikk bevis for vann på månen, var det India som sto bak oppdagelsen. 

En tredjedel av amerikanske menn og nesten like mange kvinner vil pensjonere seg barnløse i 2030. Særlig middelklassen får færre barn, da de har nok med å unngå statusfall. En større andel barn blir født i fattigdom eller rikdom. Det vil forsterke sosial ulikhet. En fremtid med mer usikre pensjonsinntekter gjør at flere eldre vil delta i delingsøkonomien, mener Guillén. 

En presset eldreomsorg skaper nye trender også utenfor nettet. I 2013 begynte Nederland å eksperimentere med boliger for eldre og studenter i samme bygg. Studentene bor billig eller gratis, mot å bistå eldre i daglige gjøremål og aktiviteter. Ideen har spredt seg til flere land, også Norge, og løser problemer for alle parter. 

I et samfunn med mange eldre, vil kanskje 60-åringer regnes som unge. Kvinner har også noe å se fram til: De akkumulerer nå økonomiske verdier raskere enn menn, og i 2030 vil de eie halvparten av verdens rikdom. Det vil påvirke finansmarkeder, siden kvinner velger tryggere investeringer. Hadde Lehman Brothers vært Lehman Sisters, kunne vi kanskje unngått finanskrisen i 2008, skriver Guillén. 

Nyttige toaletter

Sosiologen rakk så vidt å få med seg koronakrisen før boka gikk i trykken. Flere av trendene han beskriver fremskyndes av pandemien. Fruktbarheten stuper nå mer enn den ville gjort uten korona. Folk shopper og kommuniserer mer via nettet, og teknologisk utvikling skyter fart. Samtidig forsterkes økonomisk ulikhet. 

Mobilen kan vanskelig fungere som do, men det fins håp også for tissetrengte sør for Sahara. Virginia Gardiner skrev masteroppgave om vannløse toalettsystemer ved Royal College of Art i London, og startet firmaet Loowatt i 2010. Året etter fikk hun støtte fra The Bill & Melinda Gates Foundation til prosjekter i Madagaskar og det sørlige Afrika. Avfall fra Virginias toaletter gjøres om til biogass for strømproduksjon. Dermed slipper folk å vente på innlagt vann og kan lade mobilen med egen avføring. 

Illustrasjon: André Martinsen

Hvor er Oslo om 25 år?

For 25 år siden var det uvanlig å grille i Oslo-parkene, og byen hadde ikke en eneste kaffebar. Hva vil skje de neste 25 årene?

Oslo har forandret seg mye på kort tid.

På begynnelsen av 1990-tallet var boligmarkedet svakt. Nybygging forekom nesten ikke. Biler, busser og lastebiler preget bybildet mye mer enn i dag.

Selv om byen har fått 200 000 flere innbyggere siden da, er det blitt færre biler i gatene. Vi har fått bilene ned under bakken og ut på hovedveiene rundt sentrum.

På begynnelsen av 1980-tallet våget ingen å forestille seg at Gamlebyen og Bjørvika skulle befris for biltrafikk med tunneler. Det viste seg likevel å være mulig, knapt 30 år senere.

Alt dette beskrives i «Oslo – vekst og endring», boka om Plan- og bygningsetatens 25 første år. I 1992 ble byplankontoret, bygningskontrollen og oppmålingsvesenet slått sammen til denne kjempeetaten. Forfatterne Stein Kolstø og Anne-Kristine Kronborg minner om at de fortsatt laget spiker i Nydalen da, og Rikshospitalet lå i Pilestredet.

I dag kan hvem som helst klikke seg inn på nettet og se hva som planlegges i byen. Men det er ikke alltid planene slår til.

For eksempel flyttet mange til Ensjø, med forventning om at bilbyen var i ferd med å bli borte. Fortsatt blomstrer bilhandelen der.

Det var ikke grunneierne som lanserte ideen om å drive byutvikling på Ensjø. Likevel er det de som må gjennomføre den. Flere av dem innrømmer nå åpent at de ikke planlegger å utvikle noe som helst på eiendommen sin i nær framtid. Oslo kommune har opparbeidet gater, parkdrag og gangveier på Ensjø, og gravd ned høyspentledninger.

Blir det en levende by av det?

Oslo sentrum har en historie og kultur for byliv som områdene rundt mangler. Politikere og planleggere vil lage by lenger ut også. De har kanskje undervurdert hvor krevende det er å skape byliv fra grunnen av.

Spørsmålet er om dette kan overlates til markedet, eller om sterkere kommunal planlegging og gjennomføring må til. Kanskje må utkantene finne sin egen måte å lage by på. Ensjø og Hovinbyen er blant områdene som kan teste ut nye bymodeller.

Flere som er glade i Oslo spår om framtiden i boka. Forfatter og astrofysiker Eirik Newth tror langt mer på elsykkelen enn på flyvebilen eller en ny type t-bane.

Tidligere eiendomsutvikler Peter Groth tror vi vil få smartere energibruk. Et eksempel er Vulkan-området, hvor energien fra Bellonahuset og Mathallen varmer opp dusjvannet på de to hotellene. I Groruddalen er et lagerbygg blitt rehabilitert. Nå får det varme fra naboens enorme forbruk av datakraft. Tidligere gikk denne varmen rett ut i lufta.

Statsviter og NIBR-forsker Gro Sandkjær Hanssen tror sosial bærekraft vil bli viktigere når vi skal bo tettere. Hun ser for seg boligkomplekser med felles matlaging eller kantine, og kanskje trimrom og lekerom for barna. Hun mener også at eldre kan ha stor nytte av fellesrom og løsninger for å hjelpe hverandre.

Arkitekt og redaktør Ingerid Helsing Almaas vil gjerne bo et sted hvor hun kan kjøpe seg flere kvadratmeter for en periode. Hun ser for seg fellesarealer som kan tilpasses skiftende behov. Både Hanssen og Almaas synes det er rart at det er så lite variasjon i boligtilbudet i dag.

Instituttleder ved Arkitektur- og designhøgskolen Marianne Skjulhaug tror folk flest vil få større trang til å delta i planlegging av byutvikling. Professor i samfunnsgeografi Terje Wessel er enig. Han tror at vi i framtiden vil få en mer åpen diskusjon om ting som før var innestengt i Oslos offentlige apparat.

Roboten blir aldri en kjøpesterk kunde

Selvkjørende busser er på vei til Oslo. Hva skjer med arbeidslivet når roboter og algoritmer tar over?

Illustrasjon: Lars Aarønæs, med kjøkkenutstyr fra =Oslo.

Vil du ha en tallerken med sushi til sju kroner? Det får du i Japan, takket være roboter på kjøkkenet. Sushikjeden Kura har automatisert det meste i sine 262 restauranter.

I San Francisco lager én maskin 360 hamburgere i timen. Selskapet bak, Momentum Machines, bruker sparte utgifter på gode råvarer. Når de slipper å lønne ansatte, kan de selge gourmetburgere til McDonald’s-pris.

I 2013 ble Nikes resultat svekket av stigende lønninger i Indonesia. Da ville sportsselskapet «prosjektere arbeidet ut av produktet». Det vil si: erstatte arbeiderne med maskiner. Når selv billig arbeidskraft blir for dyr, eksploderer automatiseringen. Og når én robot lærer noe nytt, kan det straks spres til alle roboter med samme oppgaver. Det sørger nettskyen for.

En studie viste at halvparten av USAs sysselsatte kan bli automatisert bort de neste 20 årene. Det betyr ikke at maskiner vil få den samme generelle intelligensen som mennesker. Det trenger de ikke. Arbeidslivet blir stadig mer spesialisert. Og maskiner blir stadig bedre til å gjøre spesifikke og forutsigbare oppgaver.

Det er ikke bare jobber på «gulvet» som kan automatiseres. Et team som samler informasjon og lager analyser, kan erstattes av én leder og en kraftig algoritme. En algoritme er en oppskrift på operasjoner som en datamaskin kan utføre. Jobber du med smart programvare, trener du faktisk opp programmet til å erstatte deg!

Markeder som digitaliseres utvikler seg uunngåelig mot at «vinneren tar alt». Det skriver Martin Ford i boka «The Rise of the Robots». Folk bytter ut nærbutikken med Amazon, Netflix, Spotify og så videre. Og populære nettjenester kjøpes opp av større aktører. Facebook kjøpte meldingstjenesten WhatsApp for 115 milliarder kroner. Da hadde tjenesten 400 millioner daglige brukere, men bare 55 ansatte.

I USA konkurrerer lokale myndigheter om å tilby Google, Facebook og Apple lavest skatt. I byen Maiden i Nord-Carolina bygde Apple et datasenter som kostet over en milliard dollar. Det la beslag på 47 000 kvadratmeter, men bare 76 personer ble ansatt. Algoritmene gjorde det meste av jobben.

Det russisk-amerikanske selskapet Apis Cor vil bli verdens største byggefirma. Deres 3D-printer kan fylles med sement og «printe ut» et hus på 24 timer. Hva skjer med millioner av ansatte i byggebransjen hvis Apis Cor når ambisjonen sin?

3D-printere kan bruke materialer som metall, plast, tre og mye annet. I fremtiden kan du laste ned design for alle tenkelige produkter og printe dem ut hjemme, mener Ford. Hva vil skje med jobbene til folk som lager ting?

Firmaet Uber lar alle og enhver drive taxi med sin egen bil. Sjåfør og kunde finner hverandre gjennom en app. Den tradisjonelle drosjenæringen har protestert, både med streiker og demonstrasjoner.
«Tenk deg opprøret når Ubers biler begynner å kjøre uten sjåfør», skriver Ford. Selskapet tester allerede ut selvkjørende taxier.

I Oslo skal kollektivselskapet Ruter teste selvkjørende busser fra neste vår. I Colorado i USA har et førerløst vogntog levert sin første last med øl. Turen gikk langs en trafikkert motorvei. Fremtidsforsker Nigel Cameron spår at trailersjåfører er historie innen 15 år. I dag har USA 5,3 millioner av dem.

Er det en katastrofe at ting lager seg selv, kjører seg selv og selges billigere? Nei, ikke hvis vi klarer å fordele den enorme profitten fra gratisarbeidende teknologi. Mye av forskningen som gjorde IT-suksessen mulig, ble finansiert av skattebetalerne. Da burde vi ha krav på noe av gevinsten, mener Ford. Utfordringen er ikke teknologien, men politikken.

En maskin som tar jobben fra et menneske blir ingen forbruker. Maskinen kjøper ingenting av det de andre maskinene lager. Hvordan skal robotene få solgt produktene sine hvis folk flest mangler inntekt til å kjøpe dem?

Vi må skattlegge kapital mer og arbeidskraft mindre, mener Ford. Samfunnet må få mer av kaka når teknologien gjør noen få eiere styrtrike. Da kan folk få en garantert grunninntekt, såkalt borgerlønn. Det krever lite administrasjon, og sørger for at alle har et minimum av kjøpekraft.

Selv om det blir for få jobber, mener Ford at utdanning er viktig. De som tar høyere utdanning kan få høyere borgerlønn. Da er det også lettere å starte egen virksomhet. Borgerlønn kan få små bedrifter gjennom vanskelige tider, som ellers ville gjort det umulig for gründerne å fortsette.

Finland tester for tiden ut borgerlønn. Økonomiprofessor Kalle Moene ber også Norge innse at fremtiden krever nye løsninger.
«Skal vi vente til endringene kommer i arbeidsmarkedet også her, står vi maktesløse når det skjer. Da har allerede de som tilfeldigvis eier robotene stukket av med all gevinsten,» sier han til forskning.no.

Min topp 55 fra Miljøpartiet De Grønnes program

Jeg har lest MDGs Arbeidsprogram 2013—2017 og plukket ut mine favorittpunkter. Her er topp 55 (ikke i prioritert rekkefølge, men sortert etter mine egne overskrifter).

NB! Dette er bare en liten del av MDGs 71 sider lange arbeidsprogram, og jeg vektlegger ikke jevn fordeling mellom temaer.

KLIMA OG ENERGI

1. Målrette en del av avkastningen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i Norge.

2. Avvikle all subsidiering av petroleumsindustri.

3. Forenkle prosedyrer for offentlig saksbehandling av etablering av små private anlegg for miljøvennlig energiproduksjon.

SAMFERDSEL

4. Åpne for at kollektivutbygging, inkludert nye jernbanestrekninger, kan finansieres med statsgaranterte lån, uavhengig av årlige bevilgninger på statsbudsjettet.

5. Stimulere til bildelingsordninger.

6. Stimulere kommunene til å gjøre bysentrum bilfritt.

7. Innføre et nasjonalt personlig kollektivkort som skal gjelde for all kollektivtransport i hele Norge.

8. Prioritere myke trafikanter i byer og tettbygde strøk ved å satse sterkt på utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveier. Veiene skal være framkommelige hele året, også for funksjonshemmede.

MAT, LANDBRUK OG SJØBRUK

9. Redusere kastingen av mat, blant annet ved å opprette matsentraler i alle store byer, revidere datomerkingssystemet og utrede virkemidler for å minske svinnet fra butikker og storkjøkken.

10. Gi forbrukerne mer informasjon om animalske produkter, blant annet ved å innføre en merkeordning som opplyser om produksjonsforhold og dyrevelferdstiltak i produksjonsledd og transport.

11. Oppheve forbudet mot dyrking av industriell hamp til bruk som for eksempel fiber og fôr.

12. Legge til rette for mer andelslandbruk, flere kolonihager, parsell- og skolehager og andre former for matproduksjon i byer og tettsteder.

13. Støtte arbeidet med økologisk sertifisering av sjømat etter modell fra landbrukssektoren.

ØKONOMI

14. Innføre nasjonale mål for livskvalitet og økologisk bærekraft som supplerer bruttonasjonalproduktet som utviklingsmål for samfunnet.

15. Sikre full resirkulering av materialressurser, ved å lovfeste produsenter og importørers ansvar for hele livsløpet til sine produkter.

16. Øke kravene til produktkvalitet, og utvide garantitiden på varer som kan lages mer holdbare enn i dag. Det skal utredes om merverdiavgiften kan brukes til å premiere holdbarhet og gjenvinnbarhet for alle typer produkter.

17. Støtte forsøk med bokføring av økologiske og sosiale verdier, eventuelt ved hjelp av komplementære valutaer, samt utrede muligheten for skattefradrag til bedrifter som kan dokumentere overskudd av slike verdier.

18. Fremme demokratiske og lokale eierskapsformer i næringslivet, inkludert samvirke mellom medarbeidere og/eller forbrukere.

19. Samarbeide med grønne partier i Europa for å tilpasse EØS-avtalen og tilhørende EU-strukturer prinsippene for en grønn økonomi.

20. Etablere regionale sentre for entreprenørskap og innovasjon, der entreprenører, annet næringsliv, læresteder, og aktuelle offentlige instanser samarbeider om å skape vekst i sosialt og grønt entreprenørskap fra grasrota.

21. MDG ønsker å innføre et eksplisitt juridisk mandat som sier at oljefondet aktivt skal støtte en global, bærekraftig utvikling.

22. Forby finansvirksomhet uten påviselig samfunnsnytte, som hedgefond og shortsalg av verdipapirer og valuta.

23. Begrense størrelsen på banker og andre finansinstitusjoner, og heller legge til rette for flere lokale og målrettede alternativer, deriblant de etisk og sosialt orienterte bankene.

BOLIG

24. Heve taket for BSU-ordningen (Boligsparing for ungdom) til 4G (kr. 328.488 i 2012).

25. Forenkle bygningsdelen av og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og lempe på kravene til universell utforming for de minste boligene. Dette for å gjøre det mulig å bygge enkelt, miljøvennlig og billig, og legge til rette for mer selvbygging. Det må bli enklere å bruke naturmaterialer som halm, leire, stein og ulike typer treverk.

SKOLE

26. Beholde adgangen til å etablere og drive ikke-kommersielle private skoletilbud, inkludert skoler som er forankret i livssyn så vel som skoler som står for pedagogiske alternativ. Privatskolenes opplæ­ringsplaner må godkjennes av myndighetene, og det faglige statlige tilsynet med skolene må styrkes.

27. Gi elevene fra og med femte klasse større adgang til valgfag, både praktiske og estetiske fag, og fag med fordypning i for eksempel språk og matematikk.

28. Åpne for en moderat utviding av skolenes anledning til å gruppere elevene etter nivå og interesser, spesielt i matematikk og språkfag.

29. Introdusere programmering i grunnskolen.

30. Styrke båndene mellom skole og samfunn, blant annet ved at elevene som ledd i undervisningen deltar i praktiske og samfunnsnyttige oppgaver, i og utenfor skolen.

31. Ha yrkesrelevant praksisopplæring fra første år på yrkesfaglige program i videregående skole. Praksisen skal skje i nært samarbeid mellom skole og næringsliv. I ungdomsskolen bør adgangen til å prøve ut forskjellige yrker utvides.

32. Sterkt redusere krav til rapportering som ikke er med på å fremme læring.

KULTUR

33. Gå inn for en boklov som sikrer fastpris på nye bøker det første året, og som forbyr at samme eiere kan kontrollere både forlag, distribusjon og bokhandel.

34. Sikre støtten til smale forlag og til oversettelse av utenlandsk litteratur.

35. Stramme inn reglene som begrenser eierkonsentrasjon i mediebransjen.

HELSE

36. Fokusere på en mer helhetlig pasienttilnærming i helsevesenet, hvor kropp, sinn og sosial situasjon ses i sammenheng.

37. Gjøre forebygging av sykdom til en mer integrert del av behandlingen, blant annet ved å bruke Grønn resept før medikamentell behandling av livsstilssykdommer.

38. Fremme et offentlig helsevesen supplert av ikke-kommersielle private helsetilbud.

39. Legge ned de regionale helseforetakene, gjeninnføre mer direkte politisk styring over spesialisthel­setjenesten. Det enkelte sykehus må få større frihet til å sikre kortere ventetider og bedre pasientbehandling, og ordningen med stykkprisfinansiering må avskaffes.

40. Forebygge isolasjon og inaktivitet blant personer med rusproblemer eller psykiske lidelser, både gjennom støtte til frivillige initiativer, pasientorganisasjoner og offentlige ordninger. Ulike typer kunstnerisk eller fysisk aktivitet, praktisk arbeid og samvær med dyr er god grønn terapi som kan øke trivselen og styrke habiliteringen.

41. Arbeide for å redusere ventetiden og unngå brudd i behandlingen innen rusomsorgen og psykiatrien. Institusjoner med gode resultater må opprettholdes og brukes som mønster når nye behandlings­plasser opprettes.

42. Styrke ettervernet i rusomsorgen og psykiatrien gjennom et mangfold av oppfølgingstilbud. De som ikke greier å bli rusfrie etter gjentatte forsøk må sikres et anstendig liv, også når dette krever regulert medisinsk bruk av rusmidler.

43. Satse mer på grønn terapi i omsorgsarbeid med mer tid ute i naturen og mulighet til samvær med dyr og barn.

FRITID OG FRIVILLIGHET

44. Skape flere sosiale møteplasser i nærmiljøene, og gjøre lokaler i skoler, kommunehus, ungdomsklubber og aktivitetshus mer tilgjengelige.

45. Bruke de frivillige organisasjonenes kunnskap i samfunnsplanleggingen.

46. Øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner.

47. Endre loven slik at personer uten arbeidstillatelse får anledning til å jobbe i og for frivillige organisasjoner.

INNVANDRING OG INTERNASJONALT

48. Kreve dokumenterte kunnskaper i norsk språk og samfunnsliv for å innvilge varig opphold og stats­borgerskap.

49. Sørge for at innvandrere med høyere utdanning raskt får sin utdanning vurdert og hvis nødvendig får tilbud om oppdatering slik at utdanningen kan godkjennes.

50. Bygge norsk bistandsarbeid på prinsippet om hjelp til selvhjelp og likeverdighet. Norsk bistand skal ikke bidra til å gjøre land bistandsavhengige.

51. Utrede å la prinsippene for rettferdig handel (Fairtrade) gjelde for alle importvarer.

DEMOKRATI

52. De Grønne vil motvirke trenden der folkevalgte organer gir fra seg makt til kapitalkrefter, byråkrati, domstoler og overnasjonale organer med svak demokratisk styring.

53. Gå inn for at kommuner og fylkeskommuner oftere gjennomfører folkeavstemninger om viktige enkeltspørsmål, og utrede hvilke krav til oppslutning og flertall som bør stilles for at resultatet av en folkeavstemning skal være bindende.

54. Gjøre alle data og publikasjoner som er resultat av offentlig finansiert forskning gratis tilgjengelige for offentligheten med en Open Access-policy. Rådata må også frigjøres såfremt personvernhensyn tillater det.

55. Støtte utvikling av fri programvare, og styrke det statsfinansierte kompetansesenteret for fri programvare (Friprogsenteret).

Før kommunevalget i 2011 laget jeg topp 30 fra MDGs program i Oslo. Se listen her.

Langsom ferd mot lyntog

Norge renner over av oljepenger. Likevel bruker toget stadig lengre tid på mange strekninger. Hvordan har det seg, og hva forsinker lyntoget?

Denne reportasjen hadde jeg på trykk i =OSLO nr. 2/2013

Mellom Oslo og Bergen går raskeste tog en halvtime tregere i dag enn i 1975. Reiseruten er riktignok noe endret. Men flere strekninger tar like lang tid i dag som på 1950-tallet. De siste årene har utviklingen for fjerntog faktisk gått baklengs.

I 2010 målte Framtiden i våre hender snitthastighet på tog i 27 europeiske land. Norge har Vest-Europas tregeste togtrafikk mellom store byer. Franske tog går tre ganger så fort, og svenske nesten dobbelt så fort. Vi blir også danket ut av de rikeste landene i Øst-Europa. Det skyldes ikke togene våre. De kan kjøre langt fortere enn de oftest gjør. For å løse mysteriet, starter vi på Jernbanemuseet i Hamar. Hit har vi tatt med Nils Carl Aspenberg. Han driver Baneforlaget, hvor han utgir egne togbøker. Han stanser foran bysten av en mann som for lengst er død.

– Dette er Carl Abraham Pihl, smalsporets far. Han har virkelig kostet landet dyrt.

Pihl var Norges første jernbanedirektør, utnevnt i 1865. Han oppfant sporvidden 1067 millimeter, som var smalere enn det mest vanlige sporet i Europa.

– Det var så billig at han fikk trumfet det igjennom. Dermed ble det bygd smalspor i hele Norge vest for Oslo, forteller Aspenberg. Men Norges første jernbane, mellom Oslo og Eidsvoll, hadde normalspor på 1435 millimeter.

Det smale sporet begrenset både hastighet og last for toget. Etter hvert som jernbanenettet ble utbygd, ble det også dyrt å laste om gods der ulike sporvidder møttes. Allerede i 1904 begynte oppgraderingen til normalspor. Til sammen ble 1229 kilometer norsk jernbane bygd om, og det var ikke billig. Det trengtes også større tunneler. Den siste smalsporbanen ble nedlagt i 1972.

Norge var ikke alene om å satse stort på smalspor i jernbanens barndom. Det gjorde også Japan. Likevel skulle jernbanen utvikle seg helt forskjellig i de to landene.

– På 1960-tallet fant Japan ut at de skulle modernisere. Da bygde de et helt nytt jernbanenett for høye hastigheter. Dermed fikk de verdens første bane hvor tog kunne kjøre over 200 kilometer i timen, forteller Aspenberg.

I Norge gjaldt det fortsatt å spare. Det ble sjelden lagt dobbeltspor utenfor stasjonsområdet. Et ekstra spor ville gitt langt mer enn dobbel kapasitet. Da kunne tog kjørt med kort tids mellomrom i hver retning hele tiden. Med enkeltspor kan man bare ha ett tog mellom hver stasjon til enhver tid. Jo flere tog i trafikk, jo mer hodebry å finne ut når og hvor togene skal møtes. Det forklarer hvorfor tog går saktere i dag enn før. Forsinkelser skaper fort kaos og venting på kryssende tog.

I dag har Japan 2300 kilometer med dobbeltsporede høyhastighetsbaner. Her har det aldri skjedd dødsulykker, selv om toppfarten er 300 kilometer i timen. Aspenberg har selv tatt lyntoget Shinkansen flere ganger.

– Den japanske naturen er faktisk mer utfordrende enn vår. Men i Japan virker ting. Det er ikke snakk om å stenge en tunnel i to dager. Antakelig har de bedre rutiner for kontroll og vedlikehold. Norge hadde bedre rutiner før. På Vossebanen kjørte en dresin foran hvert tog, for å sjekke om det var gått ras. Jeg kjørte tog i Japan under en tyfon. Det var første gang personalet hadde opplevd at toget ble stående.

Hos oss krøp flytoget over 200 kilometer i timen for 15 år siden. Passasjerene er svært fornøyde, ifølge Norsk Kundebarometer. Banen går fra Oslo til Eidsvoll, men så er det slutt på dobbeltsporet og farten. Vi må se langt etter Sveriges 1500 kilometer med baner for «flytoghastighet». Der er mange strekninger også oppgradert for 250 km/t.

Litt spøkefullt foreslår Aspenberg hvordan vi kan få høyhastighet over hele landet på fem år:

– Vi kan hente 10 000 kinesiske arbeidere som bor i camps langs banen, og sende dem hjem når de er ferdige. Det er ikke inflasjonsdrivende. Bruker vi 100 milliarder, får vi alle banene. Det er et tiendedels statsbudsjett. Til sammenligning brukte vi omtrent et helt statsbudsjett på å bygge Bergensbanen.

Det er ikke bare nordmenn som har bygd jernbane i Norge. Da tyskerne kom ble det fart på sakene.

– Vi fikk masse ut av krigen. Tyskerne har jo bygd landet! De ble sjokkert over infrastrukturen vår, og bygde flyplasser, havner og jernbaner. I 1940 hadde vi holdt på med nordlandsbanen i 58 år. Det var kanskje 500 mann som bygget, og tyskerne satte inn titusener til. De fullførte eksisterende prosjekter, og sto for 20 prosent av alle damplokomotiver vi har hatt i Norge.

Det er lett å bygge jernbane når man har krigsfanger til slavearbeid. Totalt ble det bygd 450 kilometer baner i Norge under krigen, mens 200 kilometer ble elektrifisert. En del av arbeidet gikk vel fort, og måtte utbedres etterpå. Etikken var åpenbart tvilsom. Men det er ikke bare i krig at jernbaner er bygd fort. Det hjelper også at menn med altfor mye penger har bruk for dem. Henry Flagler var kompanjong med John D. Rockefeller som startet Standard Oil. Han hadde en syk kone som foretrakk Floridas klima fremfor New Yorks. Men der var det dårlig infrastruktur. Aspenberg forteller hva det førte til:

– I 1885 kjøpte Flagler et jernbaneselskap og bygde jernbane gjennom hele Florida. Da han kom til Palm Beach, traff han en dame som ville ha bane helt til Miami. Til gjengjeld skulle han få halvparten av hennes eiendommer der. De gjorde en avtale, og ett år senere sto banen ferdig. Den gang bodde 500 personer i Miami. I dag er det 5 millioner, og banen brukes fortsatt. Norske innvandrere var viktig arbeidskraft for den amerikanske jernbanen, deriblant min bestefar.

I Florida var terrenget preget av sump, og mange banearbeidere fikk tropesykdommer og døde. Verken Flagler eller de tyske nazistene måtte ta hensyn til arbeidernes vilkår. Det var heller ingen høringsrunder hvor lokale interesser fikk si sitt om jernbanen.

– I Kina kan de holde på slik fortsatt. Det er helt uvesentlig hvor mange som må tvangsflyttes på grunn av nye jernbaner. De vedtar en bane, og året etter er den der.

I boka «Glemte spor» skriver Aspenberg om den norske fremgangsmåten. Her er det kompromisser som gjelder. Noen vil ha bane, andre er imot, og kompromisset blir gjerne en billig og dårlig jernbane. Er det umulig å bygge en konkurransedyktig jernbane uten å forkaste demokrati og arbeidsmiljølov?

– Det har vært mye krangel om lokalisering, senest på Vestfoldbanen. Men det samme skjer i Tyskland og Frankrike. Når de ikke blir enige med grunneiere og kommuner om traseen, bygger de tunneler. I Norge er investeringsnivået for lavt. Vi er dårlige på vei også. Det slår meg hvor mange samferdselsministere jeg ikke husker.

På 1990-tallet ville NSBs konsernsjef Osmund Ueland ha krengetog og forbedring av jernbanelinjer. Stortingsflertallet sa ja i 1997, og NSB inngikk en bindende kontrakt om kjøp av 16 krengetog. Men i Statsbudsjettet 98–99 ble Jernbaneverket avspist med småpenger. Selv konkrete vedtak, fastsatt under plandebatt i Stortinget, er altså ikke til å stole på.

Krengetog måtte likevel kjøpes, og ble tatt i bruk på Sørlandsbanen. Denne togtypen gjør det mulig å kjøre fortere i svinger. Aspenberg var med på jomfruturen høsten 1999. Det var ingen fornøyelse.

– Slike tog er fine der du har fem kilometer rett strekning for hver sving, som i Sverige. I Norge er det svinger hele veien. Du kan kjøre fortere, men det blir som en berg-og-dalbane. Jeg ble sykere enn i mitt eget utdrikkingslag!

Han var ikke den eneste passasjeren som spydde. Det var som å kjøre Ferrari på gårdsveier. Da hjalp det ikke at Oslo-Kristiansand tok 56 minutter kortere tid. Etter en avsporing året etter, ble maksfart for alle krengetog satt ned fra 210 til 160 kilometer i timen. Gamle ruteplaner ble gjeninnført.

Da jernbanen ble bygget, gjaldt det å unngå dype inngrep i terrenget. Det ble heller en sving rundt knausen enn en tunnel gjennom den. Ofte måtte man svinge forbi noen bondegårder også. Det var like greit den gang privatbil ikke var noe reelt alternativ. Mange småsteder hadde ikke en gang bilvei, og toget gikk alltids raskere enn hest og kjerre.

– Men museer er vi flinke på i Norge, fastslår Aspenberg. På Hamar har Jernbanemuseet ett av verdens eldste kjørbare lokomotiver.

Mange nedlagte baner har også sitt eget museum, som Urskog-Hølandsbanen. Vi besøker den i Sørumsand, hvor den holdt ut til 1960. Banen var gammeldags allerede da den kom i 1896, selv om terrenget var flatt.

– Her er det uforståelig at man måtte bygge billigst mulig. Denne smalsporede banen ligger rett ved det brede hovedsporet. De tenkte ikke på forbindelser. På Urskog-Hølandsbanen kunne togene gå i maks 35 kilometer i timen. På en skikkelig bane kunne de kjørt dobbelt så fort.

Banen var privateid, og sporvidden deler den bare med to andre i Norgeshistorien. 750 millimeter er smalere enn smalspor.

– De sparte litt på stål og treverk. Men det ble mye kostnader med omlasting på Sørumsand. Det trengtes når de begynte å frakte innhold fra utedoer til bønder. I dag er det altfor dyrt med manuell omlasting. Den gang var det rimeligere å ha folk ansatt.

– Ja det var mye arbeidskraft, og den var billig, sier banemester Kjell Braaten.

– Klagde du på lønna, hadde du ikke jobb lenger. Det var viktigere å spare på materiell enn på personale. Denne banen ble opprinnelig laget for å frakte tømmer. Senere ble det persontrafikk. Private satte i gang, og NSB tok over i 1945. NSB kjørte også busser i Høland, som overtok mye av trafikken etter krigen. De brukte kortere tid. På slutten kjørte flere tog uten passasjerer. I dag kjører museet damplokomotiv.

De to entusiastene diskuterer årsaker til dagens lite effektive togtrafikk. Den største skandalen er Sørlandsbanen, mener Aspenberg. Den ble bygd i innlandet, mellom folketomme bygder som Nordagutu, Neslandsvatn og Nelaug. En kystlinje ville nådd byer som Arendal, Grimstad og Kragerø. Men kystskipperne fryktet konkurranse. Andre argumenter var at krigsskip vanskeligere kunne bombe en innlandsbane, og at en slik bane ville gi bygdevekst. Dermed ble det sidebaner til kystbyene, og store ekstrakostnader. Banene til Kragerø og Grimstad er for lengst lagt ned, mens Arendalsbanen så vidt har overlevd. Hadde Sørlandsbanen vært kystbane, kunne nevnte byer hatt fulle lokaltog seg imellom i dag.

– Når sterke grupper frykter konkurranse, kan jernbanen havne langt inni skogen. Et godt eksempel er Gjøvikbanen. Den skulle egentlig gå fra Grorud og oppover gjennom Nittedal. Men Carl Otto Løvenskiold hadde mye skog i Nordmarka, og ville frakte ut tømmer. Dermed ble banen lagt der, isteden for i Nittedal der folk bor. Han var blant Norges rikeste menn, og hadde de rette forbindelsene.

Helt siden den første offentlige jernbanen i 1854, har nordmenn følt mye for tog. Bygder har kjempet om å få jernbane nærmest mulig hjemme. Lokale komiteer har jobbet politisk. De første jernbanestrekningene ble bygd uten en overordnet plan. Det kom små baner på steder med tynt behov. Mange ble nedlagt etter kort tids drift. I Valdres var bilveien mot Gjøvik flere mil kortere enn jernbanen. Ekspressbusser mellom Fagernes og Oslo tok etter hvert knekken på toget. Vognene ble stadig tommere, helt til siste avgang nyttårsaften 1988. Da ble toget fylt til randen av triste Valdresfolk og journalister.

– Mange småbaner kunne gjort mer nytte for seg om de ble forbundet med hovedbaner, sier Aspenberg. – For eksempel kunne den gamle Vestmarkabanen fått forbindelse til Indre Østfold. Det ville gitt 57 kilometer kortere avstand mellom Kongsvinger og Sarpsborg. I over 100 år har man diskutert en forkortelse av Bergensbanen gjennom bygging av Ringeriksbanen. Den ble vedtatt av Stortinget i 1993, men er enda ikke påbegynt. Jeg har en russisk kone som jeg traff på den Transsibirske jernbane. Hun mener nordmenn er mer opptatt av prosessen enn av målet. Det er viktigere å diskutere enn å få ting gjort. Da skjer det ingenting, fordi vi aldri blir helt enige.

– Vi har få mennesker og mye demokrati, på godt og vondt, konkluderer banemester Braaten. Men koselig har vi i hvert fall hatt det på toget. Vi får se en vogn fra 1896 med en sofa i grønn fløyel. Her er det parafinlamper på veggen og vedovn i hjørnet. Når vedfyrte vogner veltet, brant de garantert opp. Det hjalp heller ikke at mange togansatte hadde alkoholproblemer, og passasjerer gjerne tok en fest. I dag er det viktigere å komme fort fram enn å kose seg. Jernbanen har lyktes i å fjerne kosen, med hardere seter og dårligere mat enn før. Da gjenstår det bare å øke hastigheten.

Hvorfor satser vi ikke på jernbanen når vi har så mye oljepenger? Er miljøgevinsten for liten? Holger Schlaupitz er fagleder for energi, klima og samferdsel i Naturvernforbundet. Han har jobbet både i NSB og Flytoget. Han mener høyhastighetsnett er viktig for miljøet. Ikke minst med tanke på gods, der stadig mer fraktes på forurensende vis.

– Det er stor politisk enighet om å få mer gods fra vei til sjø og bane. Likevel har lastebilen overtatt betydelige godsmengder i det siste. Det skyldes et dårlig og uforutsigbart banenett. Godstog er helt avhengige av et pålitelig nett med større kapasitet. Jernbanen har lidd under manglende investeringer i mange tiår. Derfor har det ikke vært en kultur for å tenke stort. Pengene har gått til det mest nødvendige. Det tar tid å endre tenkemåten.

I januar lovte Høyres nestleder Bent Høye full utbygging av InterCity-jernbane på Østlandet. Det vil si dobbeltspor, flere parallelle tog og hastigheter opp til 250 km/t. Prisen er 130 milliarder. Allerede i 1993 vedtok Stortinget en slik strategi for Østlandet. Samme år startet moderniseringen av Vestfoldbanen. I dag, 20 år senere, står bare 17 kilometer med dobbeltspor ferdig. Til sammenligning brukte Frankrike sju år fra vedtak til åpning av 409 kilometer høyhastighetsbane i 1983.

Mellom Oslo og Tønsberg tar toget seks minutter lengre tid i dag enn i 1975. Snittsfart er 67 kilometer i timen. Det betyr at det går fortere å kjøre bil de 99 kilometerne. Schlaupitz mener at tog må prioriteres fremfor utvidelse av motorveier og flyplasser i Norge. Ellers kan miljøgevinsten gå tapt.

– Vi må ikke risikere at jernbanesatsing bare kommer i tillegg til fortsatt tilrettelegging for mer miljøskadelig transport.

I vår legger regjeringen fram en nasjonal transportplan for 2014–2023. Ulike transportetater kommer med forslag til planen, og disse er allerede publisert. Problemet er at Stortinget vedtok de fleste forslagene i 1993 – uten at det hjalp. Schlaupitz tror planen har mange motstandere.

– Samfunnsøkonomene i Finansdepartementet er nok ikke overbevist om at investeringer på flere hundre milliarder er fornuftig. Også politikerne har ulike syn på det, og påvirkes av sitt geografiske ståsted. Så har vi næringsinteresser. Luftfarten jobber helt sikkert imot høyhastighetsbaner.

– For å komme videre trengs mer detaljerte planer. Her kan det bli mange forsinkelser hvis hver kommune får bestemme som den vil. Det trengs gode, statlige føringer som ivaretar nasjonale hensyn. Men engasjement i regjering og storting kan også gi bikkjeslagsmål. Hvilket dalføre skal banen legges i, og hvilke tettsteder skal få stasjoner? I Norge kan lokaliseringsdebatter bli intense og langvarige.

Landets ivrigste lyntog-tilhengere slo seg sammen allerede på 1990-tallet. I selskapet Norsk Bane AS jobber de med utredning og prosjektering av høyhastighetstog. De tilbyr også andre transporttjenester. En vanlig innvending mot lyntog i Norge, er vårt lave folketall. Det argumentet blir helt feil, mener Thor Bjørlo, kommunikasjonssjef i Norsk Bane AS.

– Skal du drive transport, kan du ikke telle innbyggere. Du må telle passasjerer. En nordmann flyr ti ganger mer innenriks enn den jevne europeer. Oslo–Trondheim og Oslo–Bergen vipper mellom 6. og 8. plass som Europas største flydestinasjoner. Da Europa fikk sitt første lyntog mellom Paris og Lyon hadde strekningen 940 000 flyreisende årlig. De tre største rutene i Norge har 1 700 000 flyreisende hver.

Både Oslo–Trondheim og Oslo–Bergen har 32 daglige flyavganger. Hvorfor er det lettere å satse på flytrafikk enn jernbane i Norge? Avinor driver 46 norske flyplasser. For å bygge nye, tar de banklån, og staten garanterer for lånet. Jernbaneverket kan ikke gjøre det samme. De er avhengige av politikernes prioriteringer år for år på Statsbudsjettet. I konkurranse med andre gode formål, bevilges penger til deler av jernbanestrekninger. Det gir liten forutsigbarhet til utbyggerne.

– Det er på tide med prosjektfinansiering av jernbanen. Da får man bygd ut hele prosjekter med en gang, slik Avinor gjør. Men vi skal ikke se bort fra at flybransjen motarbeider lyntog i Norge. De som drev seilskip i sin tid var motstandere av dampskip, og forsinket utviklingen. I Europa samarbeider fly med lyntog. Du kan lande ett sted med flyet og få transfer videre med toget. Tog håndterer det meste av markedet innenriks, mens utlandet har flere direkteruter med fly.

Norsk Bane AS har engasjert Deutsche Bahn til å utrede høyhastighetstog i Norge. De anbefaler norske myndigheter å starte detaljplanlegging snarest. De foreslår et konsept der banene kan nedbetales på 30 år. Når flytrafikk overføres til jernbanen, gir det langt flere togavganger. Et lyntog mellom Oslo og Bergen kan bruke 95 minutter non-stop eller 2,5 timer med ni stopp underveis.

Bjørlo mener at nettopp nå er en gunstig tid for utbygging av høyhastighetsbaner.

– Anbud på lyntog må utlyses over hele EØS-området. For øyeblikket er Europa inne i en lavkonjunktur. Dermed kan vi få lavere anbud, og samtidig hjelpe andre land med arbeidsoppdrag. Mange store, internasjonale selskap vil være aktører, gjerne i samarbeid med norske. Det er rart vi kan bruke 150 milliarder på nye jagerfly uten særlig diskusjon, mens lyntog er kontroversielt.

I Europa snakker man nå om jernbanens århundre. EU satser på å tredoble sitt lyntognett innen 2030.

– Jeg tror EU hever øyenbrynene når noen mener Norge ikke har råd til lyntog. I dag investerer vi oljepengene i et usikkert aksjemarked for pensjoner. Isteden kunne vi tenke på nye generasjoner, og gjøre landet konkurransedyktig. Kina er verdens nye økonomiske motor. De investerer i utvikling av eget land, deriblant lyntog.

Bjørlo sammenligner lyntoget med diskusjonen om kvinnelige prester. Når det først løsner, blir det en selvfølge, mener han. Han ser allerede positive tegn.

– I Nasjonal Transportplan 2009 fattet Stortinget veldig positive vedtak om lyntog, med sikte på utbygging i 2013. Så vet vi at regjeringen og Jernbaneverket prøver å holde igjen. Dessverre er Jernbaneverket en av våre sterkeste motstandere. Der har det gått prestisje i gamle planer. Jeg tror ikke hinderet for lyntog sitter i økonomi eller teknikk, men i folks hoder. Norge har ikke vært med i togutviklingen. Tognettet vårt er hundre år gammelt. Det er vanskelig å forestille seg noe nytt.

Miljøteknologi for dummies

Leser du dette, vil du kanskje forstå en miljørevolusjon.

Da jeg først møtte Per Espen Stoknes, var han mannen som snart skulle utgi en bok på Flux forlag, hvor jeg jobbet. En god stund senere kom boka «Penger og sjel». Underveis har Per Espen tatt en doktorgrad om økonomiske metaforer, blant fryktelig mye annet.

Da jeg traff Per Espen igjen på et møte i vinter, hadde han startet et par nye bedrifter. Min samboer Jarle holdt et innlegg på møtet, som handlet om økonomisk globalisering. Etterpå ble han headhuntet av Mr. Stoknes til GasPlas, ett av hans nye selskaper.

På skolen lærer vi at materie kommer i tre former: Flytende, fast stoff og gass. Det er ikke sant. Det fins mer eksotiske former, og en av dem er plasma. En måte å lage det på, er å varme opp gassens elektronbindinger. Det har Per Espen gjort så til de grader at BBC World kom på døra, rettere sagt på Frognerseteren. Sammen med norske og britiske partnere i GasPlas lager han fremtidens vaskemaskin for karbon. Karbon vil vi ikke ha for mye av i lufta, fordi det lager CO2 når det møter oksygen.

Vi pleier å tenke på Norge som en oljenasjon, men de siste årene har vi tatt opp mer gass enn olje fra Nordsjøen. Gassen er karbon og hydrogen, som vi brenner og får energi. Vi får også en skadelig klimagass, og det vil GasPlas ha slutt på.

GasPlas-teknologi er en reaktor som kan sammenlignes med en veldig kraftig mikrobølgeovn. Mikrobølgene løser opp bindingene mellom hydrogen- og karbonatomer i gass. Gassen går over til plasma. Når den kjøles ned igjen, drysser karbonet ned som pulver, mens hydrogenet blir igjen som hydrogengass.

Da blir jordkloden glad, for hydrogen lager bare vann når det møter oksygen. Dessuten kan det brukes i brenselceller, som kan lage elektrisitet ved hjelp av hydrogen. Karbonpulveret kan også komme godt til nytte, blant annet som gjødsel i jordbruk og fargestoff i industri. Flere har prøvd å lage slik teknologi før, men bare GasPlas har fått til en reaktor som er praktisk å bruke.

«GasPlas løser et miljøproblem samtidig som det skapes muligheter til å tjene penger i alle ledd», forteller Jarle, som har jobbet med Per Espen siden mars. Han har lenge stått på lista til Miljøpartiet De Grønne, men mener denne teknologien vil blomstre uavhengig av politikere.

«Når den er ferdig utviklet, vil den være lett å bruke for gasselskaper. Du kan montere reaktorer på alle uttaksplasser for naturgass. Over natta kan gasselskaper tilby hydrogen fra sine uttak, i tillegg til at de kan tjene penger på karbonpulveret», sier han.

GasPlas ble solgt til selskapet Cambridge Nanosystems i 2013.   

Baklengs inn i fremtiden

Hadde det gått som ekspertene trodde, ville rocken forsvunnet i juni 1955. Og datamaskinene våre ville i beste fall veid halvannet tonn.

Fremtiden ser omtrent slik ut, og det har den gjort lenge.

I mars 1989 tegnet Tim Berners-Lee første skisse av et globalt informasjonssystem basert på hyperlenking av dokumenter. I april 1993 ble World Wide Web tilgjengelig for offentligheten, som aldri hadde bedt om det. Hadde Berners-Lee gjort markedsundersøkelser, ville folk kanskje ønsket seg en raskere fax. I boka Predicting the Future fra 1997 mener John Malone at internett vil mislykkes uten et Dewey-system, slik biblioteker har for å holde orden på bøker. Her er flere som satt fast i fortiden:

1865: «Velinformerte folk vet at det er umulig å overføre menneskets stemme gjennom en ledning, slik vi gjør med morse. Og hvis det var mulig, ville det ikke ha noen praktisk verdi.»
(Uidentifisert avis i Boston, USA, sitert i Jehl, Francis (1936): Menlo Park Reminiscences)

1872: «Louis Pasteurs teori om mikroorganismer er en latterlig fiksjon.»
(Pierre Pachet, britisk kirurg og professor i fysiologi, tror ikke mikroorganismer kan forårsake sykdom)

1878: «Amerikanere trenger telefonen, men det gjør ikke vi. Vi har nok budgutter.»
(Sir William Preece, sjefsutvikler i det britiske postvesen)

1880: «Slike sensasjonelle kunngjøringer må avvises som uverdige for vitenskapen og skadelige for dens reelle fremskritt.»
(Sir William Siemens, tysk/britisk ingeniør, om Edisons lyspære)

1888: «Vi nærmer oss grensen for alt vi kan vite om astronomi.»
(Simon Newcomb, am. astronom)

1895: «Det spiller ingen rolle hva han gjør, han vil aldri bli til noe.»
(Albert Einsteins lærer til hans far Hermann Einstein)

1909: «Automobilen har praktisk talt nådd grensen for sin utvikling. Det ser vi av det faktum at ingen radikale forbedringer er introdusert det siste året.»
(Scientific American)

1921: «Den trådløse musikkboksen [radioen] har ingen som helst kommersiell verdi. Hvem vil betale for et budskap som ikke er sendt til noen spesiell?»
(Partnere av David Sarnoff, am. radiopionér og businessmann)

1926: «Teknisk og teoretisk kan televisjon være gjennomførbart, men kommersielt er det umulig. Vi må ikke kaste bort tid på å drømme om det.»
(Lee De Forest, am. radiopionér og oppfinner av vakuumrør)

1927: «Hvem i helvete vil høre skuespillere snakke?»
(Harry Morris Warner, medgrunnlegger av Warner Bros.)

1949: «En kalkulator som ENIAC har i dag 18 000 vakuumrør og veier 30 tonn. I fremtiden vil datamaskiner kanskje ha bare 1000 vakuumrør og veie 1,5 tonn.»
(Andrew Hamilton i magasinet Popular Mechanics)

1954: «Hvis storrøyking i det hele tatt spiller en rolle for lungekreft, ser den ut til å være minimal.»
(W.C. Heuper, National Cancer Institute, USA)

1955: «Det vil forsvinne innen juni».
(Variety Magazine om rock ‘n roll)

Mer om fremtiden i februarnummeret av =Oslo.

1962: «Vi liker ikke sounden deres, og gitarmusikk er på vei ut.»
(Decca Records, som forkastet The Beatles)

1967: «Hvis noe vil forbli mer eller mindre uforandret, er det kvinnens rolle.»
(David Riesman, am. samfunnsforsker)

1993: «Internett? Det er vi ikke interessert i.»
(Bill Gates, leder av Microsoft)

1996: «Barn er ikke interessert i hekser og trollmenn lenger.»
(Anonym forlagsredaktør i et brev til J. K. Rowling)

Kua eller livet!

Kua har en lav posisjon som betalingsmiddel i den vestlige verden. Når den en gang i fremtiden kommer til sin rett igjen vil uteliggere og sosialklienter bli de eneste som ikke lukter kumøkk.

Det er en høstdag i Oslo. På vei til T-banen blir jeg stoppet av en ung mann med oppsiktsvekkende rene klær.

”Kan du vær’ så snill å gi meg noen småkalver?” spør han. Han ser så fattig ut at jeg gir ham to kalver før jeg løper til stasjonen. Billetten koster en ku. Det har vært diskutert om studenter skal slippe unna med en kvige, men foreløpig er det ingen studentrabatt. Jeg stapper kua mi inn i automaten. Men den har krøllet seg, så jeg må trekke den ut igjen og gre den. Da kommer T-banen til Blindern. Jeg sniker. Da jeg skal av ser jeg en gjeng kontrollører utenfor. Jeg jager kua mi bak et tre og prøver å innbille kontrollørene at kyrne mine ikke ville være med til byen i dag.

”Den må du dra lenger ut på landet med”, sier de, og gir meg ti kyr i bot. Heldigvis har studielånet mitt kommet. Da jeg kommer opp til universitetsplassen sier det ”mø” alle steder. Studentene står i kø utenfor Kredittfjøset sammen med kyrne sine. Jeg henter lånet mitt på studentkontoret og kjøper en avis før jeg stiller meg i den lange fjøskøen. På forsiden av avisen er det bilde av to unge forretningsmenn som har bygd seg 1000-kvadratmeters fjøs med femten melkerom i Gausdal. En politiker uttaler at det er et tegn på moralsk forfall når folk får et slik behov for å vise fram kyrne sine. En pensjonist fra Grünerløkka kommenterer at ungdommen nå til dags bare er opptatt av kyr. Så snart de er ferdige på skolen flytter de ut på landsbygda i håp om noen raske kyr. ”Slik var det ikke da jeg var ung”, sier han. ”Da var vi fornøyd med småkalvene vi fikk for å designe websider i fritiden. Jeg hadde ikke sett en kalv før jeg var langt oppe i tenårene, for i min barndom brukte vi penger”.

Mange av studentene står og tagger på kyrne sine mens de venter på å sette dem inn i banken. To jusstudiner snakker om en country-stjerne som er så glad i å shoppe at hun har med seg 20 fjøs på turné. ”Skulle ønske jeg hadde tjue fjøs”, sier den ene. ”Bli med på Båsen i kveld da, det er stamstedet til han advokaten fra Lov og Rett i Vestre Gausdal,” sier den andre. ”Sist jeg var der spanderte han to halvlitere med kremfløte på meg. Han har kumøkk langt oppover ørene, og damene faller som fluer”.

Jeg skulle ønske jeg var like tjukk som jusstudinene. Merkelig nok har jeg fått en kjæreste fra Handelshøyskolen, en ordentlig tjukk krabat som har så store fjøsdresser at jeg får plass til begge hendene mine i den ene baklomma hans. Han har et mye mer bevisst forhold til kyr enn meg. Han sier alltid at tid er kyr, og drømmer om å bli kumekler i Nord-Trøndelag. Men boligprisene der oppe ville tatt knekken på kyrne hans. Foreløpig må han nøye seg med å se kumeklere på TV, der de løper rundt i Armani-fjøsdresser og skreddersydde skyggeluer foran store skjermer med kyr som løper fram og tilbake mellom landets største bedrifter. Selv har jeg en deltidsjobb som budeie i et datafirma. Jeg har ikke så mye greie på økonomi, men nok til å sørge for at de ansatte får lik ku for likt arbeid.

Da studielånet mitt omsider er i bås, må jeg løpe for å møte kjæresten min utenfor Melkebaren. Vi kjøper hver vår helmelk med kaffe, og bestemmer oss for å gå på kino. Jeg forteller om min dårlige erfaring med T-banen, og han sier at vi kan stikke hjem til ham og ta traktoren. Vi kjører til Odelsbondum, byens største kino, mens jeg klager litt over inflasjonen. Snart er ikke en ku verdt mer enn en pakke tyggis. Men kjæresten min vet bedre: Favoritten til årets nobellpris i økonomi har laget en effektiv ku-p-pille som kommer til å bety slutten på all inflasjon. I hvert fall for de landene som har råd til å ta den ibruk.

Vi parkerer på jordet utenfor kinoen. Da oppdager jeg at jeg ikke har med meg nok kyr. ”Kan jeg låne tre kyr av deg til kinobilletten?” spør jeg. ”Du skal få igjen etterpå, jeg må bare hjem og melke først”. Det er greit, og så ser vi den verdenskjente norske filmen om småbonden Gardåsen som blir offer for den beryktede Gausdalmafiaen. ”Kua eller livet!” sier mafiaen, med høygaffelen mot hodet hans. Jeg tenker at norsk film virkelig gjør det bra for tiden, og lener meg mot kjæresten min som lukter forlokkende av kumøkk fra topp til tå.

(Denne sto på trykk i tidsskriftet Flux i 2001)

Livssynspiller og smilekrem

Vi har allerede fått slankepillen, røykestoppillen, bakruspillen, selvmordspillen, puppepillen og angrepillen. Fremtiden i forbedringspreparater er grenseløs.

I snitt bruker nordmenn en pille hver dag. En stadig høyere andel av pillene tas for å pusse opp personlighet og kroppsfunksjoner. Pillen for den litt sjenerte er eksempel på en nyvinning som får legemiddelindustrien til å juble. Den må likevel se seg slått av angrepillen, for deg som tror du har blitt gravid og angrer. Om 20 år har vi fått en rekke nye piller. Blant vinnerne her er glemmepillen. Om du tar glemmepillen innen 96 timer etter at du har gjort en tabbe, forsvinner episoden fra hukommelsen. En annen slager er ex-pillen mot kjærlighetssorg. Pausepillen motvirker stress og erstatter pausene på arbeidsplassen, og i klasserommet dominerer bokpillen Brage – for økt leselyst.

Jesux og Allac

Et annet voksende marked er livssynspillene, for deg som vil ha et livssyn eller sprite opp det du allerede har. Kristenpillen Jesux står side om side med muslimpillen Allac i apotekenes hyller. Adventistpillen blir imidlertid forsøkt stoppet av dem som allerede er adventister, da disse er skeptiske til pillebruk. Derfor jobber forskerne med å fremstille en adventist-pille fri for pilleskepsishormoner. Politiske piller, som sosialistpillen og høyrepillen, deles flittig ut under valgkampen, og suppleres med andre holdningspreparater som den anti-rasistiske pillen og EU-pillen. De mange folkeskikkpillene anføres av pillepillen, som motvirker uforskammet pilling i nese, ører og lignende. I 2020 kommer Viagra i tre nye varianter; Viagra Pluss for produksjon av snille barn, Viagra Ultra for kjempesnille barn og Viagra med Vinger om du ønsker deg adoptivbarn. Homopillen finnes også i de fleste nattbordskuffer.

Munn i håndflaten

Piller er ikke det eneste helsebringende i 2020. Plastikkirurgi og utvidet hudpleie blomstrer som aldri før. Mens menn tidligere lagde seg et lite hull i haken for å bli mer sjarmerende, har hullet nå blitt større og fått en praktisk funksjon som sigarettholder. I værharde strøk har kvinnene erstattet silikonen i brystene med isopor som også beskytter mot kulden. Begge kjønn har stor sans for å operere på seg en ekstra nese for å kunne lukte i stereo. Navlepiercing, som lenge var en populær variant av den tradisjonelle navleloen, er nå erstattet av moteriktig navlelakk. Smilekremer smøres heftig rundt munnen, og mange opererer yndlingsmusikken sin inn i ørene. Noen har også flyttet munnen inn i håndflaten for mer effektiv spising. Doping er fortsatt en slager blant idrettsfolk, mens pianospillere opererer på seg flere fingre og barnehagetanter flere armer. Regnkrem beskytter deg som vil unngå å bli våt, og tårefjerningskrem selges i enhver kinokiosk med respekt for seg selv. Det beste preparatet av alle er selvsagt Fluxpillen. Før virket den bare mot hull i tennene, men i 2020 hjelper den deg også med å tenke essensielle tanker på en lekende måte.

(Denne sto på trykk i tidsskriftet Flux i 2001 og ble stjålet av gratisavisen Urban i 2004).

Tidsbesparende ferdigprodukter fra fremtiden

(Denne sto på trykk i tidsskriftet Flux i 2001).

Ti år etter at teksten ble skrevet kom det ferdigpiskede omelettegget i salg.

Jeg vet ikke hvor det begynte, men det fortsatte med ferdig utfylte gratulasjonskort og tippekuponger, og ferdigkokt spaghetti for mikroen. Ferdigslitte olabukser og ferdighus er allerede gammeldags.

Fra ferdig oppskåret brød og ost i skiver, var veien kort til det ferdig påsmurte brødet i skiver, som selvsagt kunne fryses ned. Om du ville supplere brødmaten med frukt, kom snart ferdigskrelt appelsin i båter som et godt alternativ.

Allerede i 2001 ble det rapportert om barn som ikke gadd å spise frukt fordi den måtte skrelles, og ferdig-appelsinen ble fulgt av den ferdigmoste bananen og det kjernefrie eplet. Snart solgte de fleste dagligvarebutikkene bare ferdigtygd mat, og folk lo av gamledager, da de måtte bruke tre minutter på å varme middagen i mikroen før de i det hele tatt kunne begynne å tygge. Eller da de måtte rive opp dopapiret selv, og ikke en gang hadde elektrisk peis. Men noe måtte de ha forstått også i gamledager, for den ferdigsmeltede isen slush var en sommerslager allerede før årtusenskiftet. Senere kom de ferdigpakkede koffertene og de ferdigskrevne postkortene. Badelaken innsmurt med solkrem sparte den tidkrevende innsmøringen, og strendene struttet av ferdigsamlede skjell og ferdigbygde sandslott. Oppbrukte fotofilmer sparte folk for anskaffelsen av engangskamera og slitsom trykking på knappen.

Før hjemturen i det selvstyrte engangsflyet, gikk turen innom tax-free automaten med ferdig opptrekte vinflasker, påtente sigaretter og ferdigsugde sukkertøy. Noen syntes imidlertid at denne ferieformen ble litt harry, og valgte en utfordrende norsk skogsferie isteden. Her kunne de boltre seg blant blåbærsyltetøy og ferdigplukkede blomster, og kanskje komme hjem med et ferdigskutt dyr hvis de var riktig flittige. Hvis de fremdeles ikke syntes det var nok utfordringer, kunne de bryne seg på et ferdigløst kryssord fra en Narvesen-automat eller spille Mega-Yatzy med ferdigkastede terninger. I visse skoger kunne man også beundre ferdigblomstrede blomster i vase, og barna kunne klatre i beskårne trær med ferdighytter i toppen og barnesikring på hver gren. Vel hjemme fra ferie hoppet man inn i den ferdig påskrudde dusjen. Etterpå gikk man kanskje til soverommet sammen med engangs-kona for å produsere noen ferdig oppdratte barn, eller bare for å slappe av med stikkordene i en god lynbok.

Superstjernen

Artikkelen sto på trykk i Samfunnsviter’n i 2005.

En gang var Knut Jørgen Røed Ødegaard den mest tilbakeholdne på Astrofysisk institutt. Så kom Leonidestormen.

– I midten av hver galakse er det superslurpere som kan slurpe i seg hele solsystemer. Til slutt sier de BANG!! og blir til et super-super hull.

– Han som skrev pressemeldingen tok i litt ekstra, og skrev at det skulle være et gigantarrangement under tidenes meteorstorm på Tryvann. Jeg fikk helt skrekken, for jeg var oppgitt som kontaktperson.

Den dagen i november 1999 var Knut Jørgen 11 ganger på radio og 10 ganger på TV. Journalistene syntes han var god til å forklare. Siden har det ballet på seg for universets blideste astronom.

– Når begynte du å interessere deg for astronomi?

– Da jeg var liten var jeg interessert i insekter og stjernehimmel og vær og vind og stein og… Så ble det mer himmel etterhvert. Og forsåvidt litt insekter.

Astronomen synes vi burde dra til Mars og forurense litt. Der kan CO2-utslipp ha mye for seg. Atmosfæren vil bli varmere og tettere, slik at den holder på varmen og vannet i undergrunnen smelter. Da blir det vanndamp, skyer og regn i atmosfæren, og (vips!) så har vi et nytt sted å bo. Han tror det vil skje innen noen hundre år.

– I fjor sa TV2 at de skulle spandere en tur til Mars på meg hvis de fant liv der. Det koster ti norske oljefond, så jeg pleier å si at man ikke må kjøpe aksjer i TV2. Og vet du hva jeg sier til dem som vil sende meg ut i verdensrommet?

– Nei?

– Jeg er ikke naut, jeg er bare nom.

Knut Jørgen blir om mulig enda blidere når han forteller at vi snart vil få romstasjoner på månen. Da blir det mye lettere å reise til Mars.

– For å løfte rakettene fra jorden, må vi bruke nesten alt drivstoffet til å løfte drivstoff. På månen er det mindre tyngekraft, og rakettene kan få mye høyere hastighet.

For øyeblikket er han imidlertid mest opptatt av veldig tunge stjerner.

– Eksplosjonene disse stjernene forårsaker er så kraftige at de kan kverke livet på jorden. Derfor kaller jeg dem bare kverkestjerner.

Slike stjerner vil antakelig kverke oss om 100 000-1 000 000 år. Ufattelig kort tid, ifølge astronomen. Heldigvis kan vi få et forvarsel så vi rekker å legge et skjold utenfor jorden. Verre er det med antipartiklene, som ødelegger både seg selv og partiklene når de møtes. Jeg spør hvor de er hen.

– Det har bare vært noen få av dem gjennom tidene. Men i andre universer kan det være bare antimaterie. Hvis du finner en romtunnell og kommer til et univers med antimaterie, da vil du ligge tynt an.

Han beskriver romtunnellen ved å velge den korteste veien til undersiden av bordplaten, nemlig tvers gjennom bordet. Den langsomme og kjedelige veien går ut til kanten av bordplaten og ned på undersiden. En romtullell består for øvrig av et sort hull som suger deg inn og et hvitt hull i den andre enden som spytter deg ut.

Først i 1995 ble det oppdaget planeter i andre solsystemer. Siden da er det funnet 140 stykker.

– Planetene trekker litt på stjernen sin når de går rundt den. Det betyr at stjernen vagger, og det kan vi studere med ufattelig nøyaktige instrumenter. Hvis stjernen beveger seg en million kilometer i timen, må vi kunne se gangfart-endringer

– Mange snakker om andre universer, men hvordan defineres et annet univers?

– Det er så herlig spørsmål det der, for vårt univers er uendelig, men samtidig er det ikke uendelig.

Knut Jørgen ler lenge. For han har løsningen.

– Svaret er dimensjoner. I fire dimensjoner kommer vi aldri ut av vårt eget univers, for hvis vi reiser opp dit…

Han peker gjennom perlemorsskyen utenfor vinduet, som han snart skal få en tekstmelding om fra en 12 år gammel venn.

– …så når vi aldri noen grense for vårt univers. Men hvis vi var i en høyere dimensjon ville vi kanskje sett vårt univers som en ballong blant mange andre i et superrom.

– Og hva er en annen dimensjon?

– Hvis du blåser opp en ballong har den to dimensjoner; lengde og bredde. En maur kan spasere rundt på ballongen og aldri finne noen slutt på den. Men jeg kan ta fingeren ut og inn mot mauren og ballongen. Da kan jeg bevege meg i én dimensjon mer enn mauren.

Hvis vi vil reise bakover i tid, trenger vi bare å reise fortere enn lyset. Om vi skulle bli tatt i en fartskontroll, kan vi trøste oss med at vi ville vært ti ganger rundt jorda før politiet så oss.

– Hvis vi reiste hundre lysår utover med en ordentlig kraftig kikkert, kunne vi sett unionsoppløsningen i 1905, fortsetter Knut Jørgen. På dette tidspunktet er han såpass langt nede i ølglasset at jeg kan stille det nest verste spørsmålet mitt:

– Hvordan oppsto noe for første gang?

– Tenk deg at du går i banken og låner tusen kroner. Da har du en konto med tusen kroner og en lånekonto med minus tusen. Slik er det med universet også, hvis det låner energi fra ingenting.

– Men penger må du jo låne fra andre?

– Forsåvidt… Men hvis du har et tomt rom og forstørrer det en milliard og en milliard til og en milliard ganger til, da er ikke rommet så enkelt lenger. Det er et villt kaos, med bobleskum som fluktuerer i alle retninger. I disse fluktuasjonene kan det oppstå spirer til univers. Fra tomt rom kan det oppstå partikler, det har man observert.

Heldigvis har jeg et enda verre spørsmål:

– Alt det såkalte tomrommet i universet er kanskje ikke vakuum, men mørk materie, og hva er det?

– Du har gjort god research må jeg si.

Han nøler med svaret, og prøver å snike seg unna ved å kalle den mørke materien for mørk energi, og den mørke energien for vakuum-energi.

– For noen år siden ble en amerikansk ekspert på vakuum-energi spurt om han egentlig forsto hva det var. Han sa nei. Vi vet jo at 96% av alt som finnes i verdensrommet er ukjent for oss.

– Kan det ukjente være noe annet enn materie?

– Den mørke energien er noe annet enn materie. Den fins over alt og har negativ tyngdekraft. Hvis det hadde vært mye av den her nå, og jeg hadde holdt opp dette glasset, så kunne du risikert at det hadde fortsatt opp mot taket.

– Har strengteori noe med dette å gjøre?

– Det er en type partikler som kalles strenger, men det er ingen grunn til å tro at de finnes. Rent bortsett fra at de burde finnes. Det kunne forklart mye av den mørke materien.

– Finner dere astronomer på mye rart bare for å forklare andre ting?

– For å forklare den mørke materien har vi funnet på veldig mye rart. Og også for å forklare detaljer i Big Bang.

Jeg spør hva jeg kan forvente å oppleve rent astronomisk før jeg dør. Knut Jørgen svarer at det vil bli like vanlig å dra til verdensrommet som det er å dra til Australia i dag. At vi vil få kabler som strekker seg 100 000 kilometer ut fra ekvator med romheiser som kan kjøre uten risiko. Dessuten store romstasjoner, og bosetting på månen og Mars. Om bare 20 år vil vi vite om det er liv innenfor noen få hundre lysår. Men det kan jo være liv lengre ut. Knut Jørgen tror det.

– Det var noen fantastiske spørsmål, sier han, før perlemorsskyen utenfor gjør ham vilt begeistret igjen.

Bård & Harald som Knut Jørgen Røed Ødegaards fettere.