Min topp 55 fra Miljøpartiet De Grønnes program

mdgprogJeg har lest MDGs Arbeidsprogram 2013—2017 og plukket ut mine favorittpunkter. Her er topp 55 (ikke i prioritert rekkefølge, men sortert etter mine egne overskrifter).

NB! Dette er bare en liten del av MDGs 71 sider lange arbeidsprogram, og jeg vektlegger ikke jevn fordeling mellom temaer.


KLIMA OG ENERGI

1. Målrette en del av avkastningen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i Norge.

2. Avvikle all subsidiering av petroleumsindustri.

3. Forenkle prosedyrer for offentlig saksbehandling av etablering av små private anlegg for miljøvennlig energiproduksjon.


SAMFERDSEL

4. Åpne for at kollektivutbygging, inkludert nye jernbanestrekninger, kan finansieres med statsgaranterte lån, uavhengig av årlige bevilgninger på statsbudsjettet.

5. Stimulere til bildelingsordninger.

6. Stimulere kommunene til å gjøre bysentrum bilfritt.

7. Innføre et nasjonalt personlig kollektivkort som skal gjelde for all kollektivtransport i hele Norge.

8. Prioritere myke trafikanter i byer og tettbygde strøk ved å satse sterkt på utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveier. Veiene skal være framkommelige hele året, også for funksjonshemmede.


MAT, LANDBRUK OG SJØBRUK

9. Redusere kastingen av mat, blant annet ved å opprette matsentraler i alle store byer, revidere datomerkingssystemet og utrede virkemidler for å minske svinnet fra butikker og storkjøkken.

10. Gi forbrukerne mer informasjon om animalske produkter, blant annet ved å innføre en merkeordning som opplyser om produksjonsforhold og dyrevelferdstiltak i produksjonsledd og transport.

11. Oppheve forbudet mot dyrking av industriell hamp til bruk som for eksempel fiber og fôr.

12. Legge til rette for mer andelslandbruk, flere kolonihager, parsell- og skolehager og andre former for matproduksjon i byer og tettsteder.

13. Støtte arbeidet med økologisk sertifisering av sjømat etter modell fra landbrukssektoren.


ØKONOMI

14. Innføre nasjonale mål for livskvalitet og økologisk bærekraft som supplerer bruttonasjonalproduktet som utviklingsmål for samfunnet.

15. Sikre full resirkulering av materialressurser, ved å lovfeste produsenter og importørers ansvar for hele livsløpet til sine produkter.

16. Øke kravene til produktkvalitet, og utvide garantitiden på varer som kan lages mer holdbare enn i dag. Det skal utredes om merverdiavgiften kan brukes til å premiere holdbarhet og gjenvinnbarhet for alle typer produkter.

17. Støtte forsøk med bokføring av økologiske og sosiale verdier, eventuelt ved hjelp av komplementære valutaer, samt utrede muligheten for skattefradrag til bedrifter som kan dokumentere overskudd av slike verdier.

18. Fremme demokratiske og lokale eierskapsformer i næringslivet, inkludert samvirke mellom medarbeidere og/eller forbrukere.

19. Samarbeide med grønne partier i Europa for å tilpasse EØS-avtalen og tilhørende EU-strukturer prinsippene for en grønn økonomi.

20. Etablere regionale sentre for entreprenørskap og innovasjon, der entreprenører, annet næringsliv, læresteder, og aktuelle offentlige instanser samarbeider om å skape vekst i sosialt og grønt entreprenørskap fra grasrota.

21. MDG ønsker å innføre et eksplisitt juridisk mandat som sier at oljefondet aktivt skal støtte en global, bærekraftig utvikling.

22. Forby finansvirksomhet uten påviselig samfunnsnytte, som hedgefond og shortsalg av verdipapirer og valuta.

23. Begrense størrelsen på banker og andre finansinstitusjoner, og heller legge til rette for flere lokale og målrettede alternativer, deriblant de etisk og sosialt orienterte bankene.


BOLIG

24. Heve taket for BSU-ordningen (Boligsparing for ungdom) til 4G (kr. 328.488 i 2012).

25. Forenkle bygningsdelen av og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og lempe på kravene til universell utforming for de minste boligene. Dette for å gjøre det mulig å bygge enkelt, miljøvennlig og billig, og legge til rette for mer selvbygging. Det må bli enklere å bruke naturmaterialer som halm, leire, stein og ulike typer treverk.


SKOLE

26. Beholde adgangen til å etablere og drive ikke-kommersielle private skoletilbud, inkludert skoler som er forankret i livssyn så vel som skoler som står for pedagogiske alternativ. Privatskolenes opplæ­ringsplaner må godkjennes av myndighetene, og det faglige statlige tilsynet med skolene må styrkes.

27. Gi elevene fra og med femte klasse større adgang til valgfag, både praktiske og estetiske fag, og fag med fordypning i for eksempel språk og matematikk.

28. Åpne for en moderat utviding av skolenes anledning til å gruppere elevene etter nivå og interesser, spesielt i matematikk og språkfag.

29. Introdusere programmering i grunnskolen.

30. Styrke båndene mellom skole og samfunn, blant annet ved at elevene som ledd i undervisningen deltar i praktiske og samfunnsnyttige oppgaver, i og utenfor skolen.

31. Ha yrkesrelevant praksisopplæring fra første år på yrkesfaglige program i videregående skole. Praksisen skal skje i nært samarbeid mellom skole og næringsliv. I ungdomsskolen bør adgangen til å prøve ut forskjellige yrker utvides.

32. Sterkt redusere krav til rapportering som ikke er med på å fremme læring.


KULTUR

33. Gå inn for en boklov som sikrer fastpris på nye bøker det første året, og som forbyr at samme eiere kan kontrollere både forlag, distribusjon og bokhandel.

34. Sikre støtten til smale forlag og til oversettelse av utenlandsk litteratur.

35. Stramme inn reglene som begrenser eierkonsentrasjon i mediebransjen.


HELSE

36. Fokusere på en mer helhetlig pasienttilnærming i helsevesenet, hvor kropp, sinn og sosial situasjon ses i sammenheng.

37. Gjøre forebygging av sykdom til en mer integrert del av behandlingen, blant annet ved å bruke Grønn resept før medikamentell behandling av livsstilssykdommer.

38. Fremme et offentlig helsevesen supplert av ikke-kommersielle private helsetilbud.

39. Legge ned de regionale helseforetakene, gjeninnføre mer direkte politisk styring over spesialisthel­setjenesten. Det enkelte sykehus må få større frihet til å sikre kortere ventetider og bedre pasientbehandling, og ordningen med stykkprisfinansiering må avskaffes.

40. Forebygge isolasjon og inaktivitet blant personer med rusproblemer eller psykiske lidelser, både gjennom støtte til frivillige initiativer, pasientorganisasjoner og offentlige ordninger. Ulike typer kunstnerisk eller fysisk aktivitet, praktisk arbeid og samvær med dyr er god grønn terapi som kan øke trivselen og styrke habiliteringen.

41. Arbeide for å redusere ventetiden og unngå brudd i behandlingen innen rusomsorgen og psykiatrien. Institusjoner med gode resultater må opprettholdes og brukes som mønster når nye behandlings­plasser opprettes.

42. Styrke ettervernet i rusomsorgen og psykiatrien gjennom et mangfold av oppfølgingstilbud. De som ikke greier å bli rusfrie etter gjentatte forsøk må sikres et anstendig liv, også når dette krever regulert medisinsk bruk av rusmidler.

43. Satse mer på grønn terapi i omsorgsarbeid med mer tid ute i naturen og mulighet til samvær med dyr og barn.


FRITID OG FRIVILLIGHET

44. Skape flere sosiale møteplasser i nærmiljøene, og gjøre lokaler i skoler, kommunehus, ungdomsklubber og aktivitetshus mer tilgjengelige.

45. Bruke de frivillige organisasjonenes kunnskap i samfunnsplanleggingen.

46. Øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner.

47. Endre loven slik at personer uten arbeidstillatelse får anledning til å jobbe i og for frivillige organisasjoner.


INNVANDRING OG INTERNASJONALT

48. Kreve dokumenterte kunnskaper i norsk språk og samfunnsliv for å innvilge varig opphold og stats­borgerskap.

49. Sørge for at innvandrere med høyere utdanning raskt får sin utdanning vurdert og hvis nødvendig får tilbud om oppdatering slik at utdanningen kan godkjennes.

50. Bygge norsk bistandsarbeid på prinsippet om hjelp til selvhjelp og likeverdighet. Norsk bistand skal ikke bidra til å gjøre land bistandsavhengige.

51. Utrede å la prinsippene for rettferdig handel (Fairtrade) gjelde for alle importvarer.


DEMOKRATI

52. De Grønne vil motvirke trenden der folkevalgte organer gir fra seg makt til kapitalkrefter, byråkrati, domstoler og overnasjonale organer med svak demokratisk styring.

53. Gå inn for at kommuner og fylkeskommuner oftere gjennomfører folkeavstemninger om viktige enkeltspørsmål, og utrede hvilke krav til oppslutning og flertall som bør stilles for at resultatet av en folkeavstemning skal være bindende.

54. Gjøre alle data og publikasjoner som er resultat av offentlig finansiert forskning gratis tilgjengelige for offentligheten med en Open Access-policy. Rådata må også frigjøres såfremt personvernhensyn tillater det.

55. Støtte utvikling av fri programvare, og styrke det statsfinansierte kompetansesenteret for fri programvare (Friprogsenteret).


Før kommunevalget i 2011 laget jeg topp 30 fra MDGs program i Oslo. Se listen her.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Bloggpost

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s