Insektburger og utprintet dessert

Fremtidens kjøkken kan skreddersy mat til din egen kropp, så sant printeren ikke er hacket.

Forskning på kosthold har stort sett basert seg på at folk er like. Men vi har ulike gener, tarmbakterier, sykdommer og annet som påvirker hva vi bør spise. Mat som gjør én person energisk, kan få en annen til å føle seg slapp og oppblåst.

I 2015 fulgte israelske forskere blodsukkernivåer hos 800 personer. De oppdaget at ulike individer reagerer svært ulikt på identiske matvarer. Bedre kunnskap og teknologi vil i fremtiden gjøre det lettere å tilpasse kosten, noe som kan forebygge livsstilssykdommer. Studier viser at folk som får råd basert på «harde data» om egen kropp, er mye flinkere til å endre matvaner enn de som får generelle råd.

Overvekt har lenge vært et økende problem. Forbrukerne har ikke foretrukket mat med mindre fett, sukker og salt. Sunn ferdigmat er fullt mulig, skriver matforsker David Julian McClements i boka «Future Foods». Utfordringen er å gjøre den både smakfull og prisgunstig. Bearbeidet mat oppfattes gjerne som mindre sunn, men det trenger ikke å være slik. For det første bearbeides maten for å fjerne skadelige bakterier og gifter. For det andre kan den tilføres ønskede næringsstoffer.

Uthulet salt

«Funksjonell mat» som forsinker absorberingen av fett og karbohydrater er under utvikling. Matforskere eksperimenterer også stadig med å finne sunnere alternativer til sukker, salt og mettet fett som gir en lignende opplevelse. Erstatninger må dessuten være praktiske i matlaging.

Mettet fett gir fasthet og stabilitet, særlig under lagring, koking eller steking av mat. Det er vanskelig å finne et sunnere alternativ med tilsvarende egenskaper. Når det gjelder salt, er oppfinnsomheten imponerende. Forskere har laget små, hule saltkrystaller for å redusere matens saltinnhold med 25-50 prosent, uten å svekke saltsmaken. Det meste av natriumet i vanlige saltkrystaller bidrar ikke til saltsmaken, men det øker blodtrykket ditt.

Omega-3 vil vi ha mer av i mat, men disse fettsyrene harskner lett. Forskere har derfor kapslet inn omega-3 i små, beskyttende partikler, slik at de kan tilsettes populære drikker og yoghurter. Proteiner vil vi også ha, men når de tilsettes drikker, er det krevende å få dem til å flyte. De klistrer seg til hverandre, noe som forklarer hvorfor mange proteindrikker selges i beholdere som ikke er gjennomsiktige. Ofte samles et tykkere lag proteiner i bunnen. Med fremtidens teknologi blir det lettere å lage sunn mat og drikke som også tilfredsstiller forbrukerens krav til utseende og konsistens.

Livsviktig genteknologi

«Naturlig mat» høres fint ut, men knapt noe av det vi spiser i dag er helt naturlig. Frukt og grønnsaker er avlet fram til ugjenkjennelige varianter av den ville utgaven. Opprinnelig var gulrøtter hvite, mens pærer lignet kirsebær og smakte salt. Selektiv dyrking med hensyn til smak og utseende har gjort vekstene fattigere på viktige næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Om ti år kan vitenskapen ha rettet opp dette og mer til.

I 2017 laget australske forskere en banan med høye nivåer av provitamin A, som vanligvis ikke fins i frukten. De hentet gener fra en spesiell type banan på Papua Ny-Guinea med naturlig høyt innhold av provitaminet og satte dem inn i vanlige bananer. Teknologien brukes til å øke næringsinnholdet av bananer i Uganda, der frukten er sentral i kostholdet. I fremtiden kan «redigeringsteknologi» for DNA kan gi oss peanøtter som ikke trigger allergi og linser med like mye protein som kjøtt.

Genteknologi kan høres skummelt ut, men det er livsviktig for å motvirke feilernæring i utviklingsland. Kliniske forsøk i India, Rwanda og på Filipinene har vist at tilførsel av jern til jordbruksplanter har skapt bedre folkehelse. Prøver man å oppnå det samme med tradisjonelle avlsmetoder, går det mye saktere. Genteknologi har også skapt en ny type hvete, med mindre av allergenet gluten.

Egentlig genmodifiserer vi maten selv hver gang vi koker den. Det skaper nemlig store endringer i DNA-molekylene. Men det vi kaller genteknologi har hittil vært nyttigere for bønder og bioteknologiske firmaer enn for folk flest. I fremtiden vil alle dra mer nytte av teknologien, også i rike land, hevder boka «Future Foods».

Lærenemme printere

Mesterkokkenes retter finner sjelden veien til vanlige hjem. Det krever høy kompetanse og gjerne spesialutstyr. Dette kan endre seg med 3D-printere for mat. I dag kan printerne lage blant annet pizza og kaker fra ingredienser som plasseres i «patronene». Selskapet FoodJet 3D designer mat for eldre som ser ut og smaker normalt, men som er lettere å tygge og tilpasser næringsinnholdet til den enkelte.

3D-printerne må bli billigere, raskere og mer brukervennlige før de kan bli mer utbredt. De må også kunne håndtere flere råvarer og kunne sette sammen og koke retter i samme enhet. I fremtiden vil det finnes et bibliotek av digitaliserte matoppskrifter du kan laste ned.

Du kan mate datamaskinen som styrer 3D-printeren med kolesterolnivå, blodtrykk og andre relevante data for å skreddersy menyen. Du kan også lære opp printerens algoritmer til å gi deg mat du liker enda bedre. Trolig kan du fjernstyre printeren via mobilen, og få maten ferdig servert når du kommer hjem. Når matpatronene går tomme, kan printeren selv bestille nye. Matbutikker kan bli overflødige, også fordi vi kan bestille mat som leveres hjem med drone.

Fremtidens kjøkken reiser en del bekymringer: Hva skjer hvis 3D-printeren eller robotkokken blir hacket? Hvordan brukes dataene vi gir fra oss til disse dingsene? Vil store selskaper få for mye makt over oss? Vil fordelene ved den nye teknologien bli jevnt fordelt i samfunnet? Hva skjer med alle som mister jobben på grunn av automatiseringen?

150 kyr er nok

Silicon Valley tiltrekker seg også matteknologer. Selskapet Impossible Foods har skapt en kjøttfri burger som smaker kjøtt. Den «hemmelige» ingrediensen er heme, et oksygenbærende molekyl som gjør både kjøtt og blod rødt, og som bidrar mye til smaken. Molekylet er trukket ut fra planter og produsert gjennom fermentering.

Kjøtt kan også dyrkes fram i laboratorier, fra levende celler hentet fra dyr. Med denne metoden er det anslått at all biff som spises i dag kan produseres med celler fra 150 kyr. Lab-kjøttet krever ikke bruk av antibiotika, og laboratoriet er mye renere enn et fjøs.

Siden kjøttet er mindre utsatt for forurensning fra mikrober, vil det dessuten ha lengre levetid og gi mindre matavfall. Den konvensjonelle matindustrien har allerede investert stort i selskaper som satser på lab-kjøtt. Trolig vil kjøttet bli utbredt innen få år, først på finere restauranter, før prisen blir konkurransedyktig. 

En annen og mer etisk konkurrent til kjøtt fra gårdsdyr, er insekter. De fleste spiselige kryp mangler sentralnervesystem og føler derfor ikke smerte. Insekter kan mer effektivt omdannes til mat enn store gårdsdyr, og de kan spise avfallsprodukter fra andre jordbruksprosesser. De er en god kilde til viktige næringsstoffer, noe Afrika, Asia og Sør-Amerika har oppdaget for lengst.

I Norge er vi såvidt i gang med insektsdelikatesser, for eksempel har gründere på Voss startet oppdrett av melbillelarver på Larveriet. Der produseres insektsnacksen Mjølmums. Insekter kan også lett males til mel og «gjemmes» i andre matvarer, slik kan for eksempel fremtidens burgere bli sunnere.

Illustrasjon: André Martinsen

En lang og mett helg i Kiev

Flyplassen i Kiev (KPB) var noe ruskete, men alt fungerte bortsett fra passkontrollen. Vi måtte fylle ut et skjema og stå i en kø som sjelden beveget seg. Der møtte vi også en full nordmann som ville bli kjent med oss.

En av de to flislagte doene vi testet hadde lås som fungerte. Minibanken var lett å finne, og ga oss tilbake kortet hvis vi trykket «cancel» etter transaksjonen og utallige tilbud om kredittkort. Det var lett å finne en kiosk med flaskevann, og god skilting på engelsk. Taxisjåførene maste på tysk, men var langt mindre fysisk masete enn i Sør-Europa. Det verste var været mens vi ventet på bussen.

Noe som lignet en norsk rutebuss fra 80-tallet kostet 18 kroner og 91 øre (25 ukrainske hryvnias) og stoppet ved t-banen i byen. Der betalte vi 1 krone og 13 øre for en t-banebillett, som var en plastbrikke til åpning av sperringene. Rulletrappene var mye lengre og raskere enn vi var vant til, og Kiev har også verdens dypeste t-banestasjon – 102 meter under jorda.

Byen hadde 2-3 ganger bredere gater enn Oslo, og bygninger som så svært solide ut. Skulle vi over veien, måtte vi ofte gå gjennom kjøpesentre under jorda. Det var like greit, siden snømåking ikke preget gatebildet. Det var ikke vanskelig å finne dyre butikker med pene selgere. For å finne mer upolerte varer og folk, dro vi til Kievs største innendørs marked, Darynok.

Glovarme radiatorer kjente vi igjen fra Riga. Det er kanskje et russisk fenomen om vinteren. Hotellrommet var i hvert fall varmt nok. Det var også den veldig orange japanske restauranten vi fant, etter å ha prøvd mange som var fulle en fredag kveld. En enorm meny hadde ganske små retter til 20 kroner, og den travle servitrisen sølte to øl på rad over oss med elegant sprut.

Foto: Tommy Næss

Drinker og utenlansk vin var mye dyrere enn lokal øl og vin, og ikke minst brennevin. En kopp moderne kaffevariant kunne koste like mye som en middag, mens 20 cl vodka og lignende var billigere enn flaskevann. Her lønte det seg å mikse drinkene sine selv med den lokale juicen. Det var litt tilfeldig når vi fikk de forskjellige rettene og drikkevarene, kanskje de ikke var vant til at folk skulle ha så mye. Andre gang vi besøkte denne restauranten, spiste jeg tre desserter etter lunch.

Den beste lunchrestauranten var imidlertid Svitlytsia. Her stemte alt, bortsett fra flatskjermen med TV-shop i hjørnet.

Svitlytsia C-2, Andriivs‘kyi uzviz 13B, Kontraktova Ploscha, tel. (+380) 44 425 31 86. On Kyiv‘s famed tourist street, Svitlytsia has a pleasant boat-themed atmosphere with a wooden interior and high ceiling. Its French menu consists of crêpes with various fillings, and fish and meat dishes. The outdoor tables are a good idea on hot days when it can be stuffy inside. QOpen 11:00 – 23:00. €€. PAS

Vi syntes menyen var mer ukrainsk enn fransk. Dumplings ser ut som stor ravioli, men smaker ofte bedre. Borscht er en tradisjonell rødbetsuppe. Pannekaker i mange varianter fant vi de fleste steder. På Svitlystia var en av dem påtent med et lite bål. På den japanske restauranten var de rullet rundt frukt og bær, og så ut som biter av sushi.

Etter å ha spist flere retter hver og drukket store mengder te på Svitlystia, betalte vi 302 kroner for fire personer. Strøket rundt restauranten het Андріївський узвіз og hadde salgsboder med både hjemmelagde og masseproduserte ting. En taubane gikk opp til katedralen St. Michael ikke så langt unna.

St. Michael. Katedral, eller slott om du vil.

Andre kveld spiste vi på den georgiske restauranten Казбек, med nær norske priser og langt over norsk interiør. Michael Jackson-sanger ble fremført firhendig på piano, og en mørkhudet butler i garderoben reiste seg stramt og hilste når vi gikk på do. Noen av oss ble fascinert av dip-sauser som smakte lavendel, såpe og stikkelsbær. Jeg spiste en and som klarte seg godt blant ender vi har testet i Oslo, men må se seg slått av den portugisiske anda på Lisboa á Noite.

Tredje kveld spiste vi på Pervak, som lå mer sentralt og kanskje er den peneste restauranten vi har sett. Maten nådde ikke helt opp, men prisen og rommet vi hadde for oss selv får terningkast 6.

 

Test av spisesteder: 10 i Oslo

Siden litt før jul i 2008 har jeg testet spisesteder med folk fra Underskog. Her er et sammendrag av testene i perioden desember 2008-oktober 2009. Er du medlem av Underskog kan du lese full rapport der.

9. oktober 2009: Four Seasons, Vika

njål_a: 5+
Veldig god mat, en rødvin som gikk svært godt til, hyggelig betjening, og ikke alt for ille prisnivå (tror rundt 60-100 for forretter, 150 til i overkant av 200 for hovedretter, og 80 for desserter). Kort sagt en veldig god og hyggelig middag. Tror alle var enige om en sterk 5er totalt sett?

De to endene vi spiste var suverene.

karibu: 5/5+
Anda var godt over gjennomsnittet og veldig pen. Desserten må vel kalles god til å være frityrstekt banan, selv om det er begrenset hvor variert det kan smake. Jordbær var kanskje ikke noe sjakktrekk å servere ved siden av, men isen var god. Vinen er vel den beste vi har testet, Barbera d’Alba 2005. Interiøret var både lunt og elegant.

ridder: 5
Generelt: Veldig bra. Betjeningen gjorde også et godt inntrykk på meg. Jeg kom nesten ti minutter før tiden, men fikk likevel store beklagelser fordi de enda ikke hadde ledig bord akkurat da. Jeg ble midlertidig plassert i en sofa, men sørvisen uteble ikke av den grunn – Hva kunne de gjøre for meg? De andre dukket opp til tiden, og da var jo bordet vi skulle ha ledig uansett. Porsjonene var egentlig passende. Forretten min, marinerte kyllingbiter i urtesaus med frisk salat til, var relativt stor og smakte utmerket. Men njål_as utvalg av vin forstod jeg ikke helt før selve hovedretten kom – And à la Saigon – andefilet med bl.a. sopp i chilisaus. Jeg tror jeg aldri har kost meg såpass mye med rødvin til mat før. Og så god den var etter at hovedretten var fortært også.

21. august 2009: Pizza da Mimmo, Frogner

Litt tam og kjedelig. Kanskje fordi forventningene var skyhøye.

christineja: 4/5
Pizzaen var veldig god men litt tam. Det var rett og slett litt tomat den skulle hatt, for litt mer syrlighet som hadde gjort den perfekt.

tommynæss: 4
Kombinasjonen med kapers og creme fraiche synes jeg var litt artig. Et hyggelig sted. Lite, intimt og ikke minst uformelt. Litt sånn smårustikt uten å bli direkte brunt.

karibu: 4+
Pizzaen var god, men ikke noen spesiell opplevelse. Den hadde egnet seg bedre i mindre format, som forrett. I lengden ble den for kjedelig.

linglei: 4
Jeg tok vegetarpizza og var i grunnen ganske så fornøyd, men litt tamt og kjedelig i lengden. Nå er jeg ganske bortskjemt med god pizza der jeg bor.

luzi:
Synes de burde hakket tomatene i skiver og ikke klosser og at de burde fordelt ingrediensene litt bedre på pizzaen, da jeg spiste et stykke med bare artisjokk og et med bare sopp, men bortsett fra det var jeg veldig fornøyd.

alex:
Flere poeng for selve stedet enn for maten. Jeg valgte en klassisk napolitansk pizza, men jeg ble skuffet over at mozzarellaen var ikke fersk, og pizzaen hadde generelt lite karakter — deigen var flat og ikke luftig.

31. juli 2009: Mister India, Sentrum

Mr. India klarer i hvert fall å lage verdens sterkeste saus, hvis man ber om det.

bennedictea: 4+
God mat, selv om jeg nok har opplevd bedre indisk og bedre service andre steder. Men det var absolutt et ok sted, anbefaler gjerne.

viddal: 3
Horer, narkomane, bankstere, børsmeglere, dagbladfolk og motorvei trekker ned. Det samme gjør magetrøbbel som er nytt for meg i indisk mat-sammenheng, uavhengig av styrkegrad. Men veldig hyggelig betjening.

trygve-lie: 4-
Horer, narkomane, bankstere, børsmeglere, dagbladfolk og motorveier har jeg aldri irritert meg over. Maten var smakfull og betjeningen bra, men styrken på vindaloo trakk ned samt at prisnivået ikke står i stil til det man får. Det som virkelig trekker ned er, som viddal også opplevde, en temmelig råtten og ustabil mage utpå natta.

karibu: 5-
Jeg ble positivt overrasket i forhold til sist jeg spiste der. Fulgte øysteinsevågs anbefaling (tror jeg, i hvert fall kylling med koriander oppi). Det var en behagelig rett som jeg ikke ble stappmett av. Kanskje bittelitt tam, men det er min skyld siden jeg ba om SVAK. Det morsomste med besøket var njål_as bestilling av EKSTRA STERK SAUS. Dessert orket vi som kjent ikke. Pluss for rolig lokale og god service.

njål_a: 4/5
God mat, friskt øl, god service. Riktignok rotet de litt med det benedictea bestilte, og vindalooen trygve-lie og jeg ba om var ikke voldsomt sterk, men de fikset riktig rett til benedictea og en porsjon sterkere saus til Trygve og meg uten noe om og men. Og de var behagelig oppmerksomme med å fylle vannglass og fylle på med ris uten å bli påtrengende. Men prisnivået trekker ned, det har blitt såpass dyrt der (hovedretter begynner såvidt jeg kan se på kr. 200) at det nok finnes en del steder med tilsvarende kvalitet til lavere pris.

ridder: 4/5
Pluss fordi vi kunne velge den retten vi ville selv om vi var såpass mange mennesker. Det er mange steder som setter begrensninger der. I tillegg klarte de å levere maten relativt samtidig, enda vi var elleve stykker. Njåls saus var absolutt en interessant opplevelse, selv om jeg slet litt i etterkant.

18. juni 2009: Olympen, Grønland

Olympen serverte den beste desserten vi noen gang har vært borti.

karibu:
Først måtte vi vente en stund på bordet vi hadde bestilt. Det tok også sin tid før forretten kom, og den var helt grei, 4+. En halvfrossen laks med usynlige blåskjell og relativt fet saus. Anda var over gjennomsnittet og veldig mør. En ganske original and som hadde ligget timesvis i sitt eget (eller muligens en annen ands) fett. Kanskje litt lite smak, men den vipper mellom 4+ og 5-. Desserten er noe av det beste vi har smakt. En klar sekser. Noe som nesten kunne konkurrere med desserten var prisen, 298 for tre retter!!!

njål_a:
Betjeninga hadde en akkurat passe blanding av profesjonell og uformell i mine øyne. Jeg støtter karibu på forretten men god firer. Anda var etter min smak en god, sterk 5’er, jeg synes det var nydelige smaksnyanser. Desserten var en soleklar sekser, tror også det kanskje det er det beste vi har smakt i det hele tatt på Testing-treffene. Ølet jeg ble anbefalt til forretten var veldig godt og fungerte svært godt til maten, mens det jeg ble anbefalt til anda var godt uten å gjøre helt like mye sammen med maten. Treretters av slik kvalitet til 298 er et røverkjøp, fantastisk valuta for pengene. Jeg skal tilbake, og ikke bare for å drikke øl.

bennedictea:
Grei men noe tam lakseforrett, meget god andehovedrett og en himmelsk dessert. Også enig med njål_a angående betjeningen – vår mann var både oppmerksom og vittig :-)

NB! Desserten var sjokolade-og krokanganache (gourmetnugatti), pasjonsfruktsorbet med litt jordbær og pasjonsfrukt naturell.

22. mai 2009: Sahara Beduin, Sentrum

Lokalet var bedre enn maten.

ridder: 4
Selve stedet, sørvisen og atomsfæren gir jeg en femmer, men maten trekker litt ned. Det var godt, men ikke fantastisk. Salaten var litt sånn “fast food burger-salat med thousand island-dressing”-ish for min del. Flere av smårettene var gode, men det var litt for mye av sausaktige retter i forhold til de mer faste delikatessene som for eksempel kjøttrettene. Og det var synd vi ikke kunne sitte nede i puteavdelingen – det virket som om vi ble plasserte oppe kun av praktiske grunner for betjeningens skyld.

karibu: 3+
Først og fremst var det VARMT der. Jeg spiste boller med mye forskjellig oppi + spyd med kylling og lam. Smårettene var helt midt på treet, jeg har smakt bedre før, men grei variasjon og ganske mye mat. Spydene var noe kjedelige, jeg fikk også litt fast-food følelse. Interiøret var det beste, men varmen overskygget alt. Det var godt å få is, selv om den annonserte sorbeten besto av en kule med fløteis også. Servicen var lav. Jeg synes også det var litt rart med en blond magedanserinne, fikk ingen ørkenstemning av henne.

khagstad: 3+
Hyggelig sted og morsomt som en forandring, men maten var bare sånn midt på treet.

nemolom:
Ja, det var sabla varmt og synd at vi ikke kunne sitte nede. Jeg tror det hadde blitt bedre med puter – da kunne vi satt oss mer som vi ville – det føltes som om det var ti meter mellom oss der vi satt rundt bordet. Vinen vi delte var noe litt annerledes, og det liker jeg. Grillspydene var helt normale. Skulle jeg kjørt magedanser på et slikt sted så ville jeg gitt henne mer plass å boltre seg på – det ble til at hun ålte seg fram og tilbake i midtgangen. Men i alt i alt fikk jeg vel det jeg betalte for.

17. april 2009: Victor, Sagene

Spis mange retter om du skal hit, for de er små!

karibu: 5+
Det burde vært to alternativer å velge mellom på mer enn hovedretten. Jeg kunne godt tenkt meg mer enn 3-retters, men fant ikke flere enn 3 retter jeg ville ha. Når de har så liten meny burde de også variere bedre enn å ha 2 forretter med fisk + 1 hovedrett med fisk (men menyen skifter ofte). Porsjonene var veldig små, det gjorde ikke så mye for meg, men man bør ikke være veldig sulten hvis man velger 3- eller 4-retters. Det virker som om porsjonene er like store uansett om man tar 3-retters eller 7-retters. Interiør/miljø kunne også vært bedre. Uansett er det ingen tvil om at Victor er en restaurant med høy kvalitet på maten. Servitøren ga god informasjon og fylte på vann ofte. Rødvinsglasset var det største jeg har sett noensinne.

njål_a: 5+
Sjøl spiste jeg en 4-retters meny, og ble godt mett (ved kaffen hade jeg lyst på mer av smakene fra de forskjellige rettene, men ikke egentlig lyst på mer å spise, m.a.o. akkurat riktig mengde til å lokke meg tilbake). Eneste er at jeg gjerne hadde sett at hovedretten hadde vært litt større, ikke så mye fordi jeg ville ha mer mat, men synes det virker litt snodig når forrett eller ostetallerken hver for seg utgjør like mye som det som kalles hovedrett (og desserten faktisk er den største porsjonen man får).

ridder: 3
Maten og vinen får en femmer. Likevel ender samlekarakteren min på en treer. En skal ikke gå ut fra en restaurant etter å ha valgt en treretters med rumlende mage. Jeg var faktisk veldig sulten da jeg gikk ut derfra. Til gjengjeldt smakte de bittesmå bitene utmerket. Spesielt kveita var nydelig, men også desserten. Prisen trekker ned – gjennomsnittlig kostet hver dert på tallerkenen over 100 kroner, og det synes jeg er litt i drøyeste laget med tanke på mengden mat som ble servert. Sørvisen var generelt god.

khagstad: 4/5
Jeg hadde fire retter og ble akkurat passe mett. Syntes ostetallerkenen var den beste retten. Kveita mi var litt overstekt, litt hard og tørr. Det så ut som om min fisk var litt mer stekt enn de andres. Lammenakke-bitene var smakfulle og møre, men hadde noen senete, trevlete områder. Forretten, røkt makrell og ål, var god.

christineja: 5
Hadde 4-retters, og ble i overkant mett, kunne klart meg med enten ostetallerken eller dessert, da ostetallerkenen hadde en fikenkompott som var svært søt (men god, om enn noe i overkant preget av nellik). Var heldig med stekegraden på kveita, og opplevde alle rettene som nydelige og svært velkomponerte smaksopplevelser. Enig med njål_a i at det er pussig når hovedretten kommer på bordet, og fyller like minimalt på tallerkenen som forretten. Interiørmessig er jeg enig med karibu i at Victor er kjedelig – det er temmelig blasst og pregløst. Men totalt sett er jeg godt fornøyd.

trygve-lie: 5
Kjørte en fireretters og var godt fornøyd. Jeg stiller meg i rekken med dem som mener at at selve hovedretten var litt liten i størrelse. Jeg har spist på Victor et utall ganger da jeg bor rett ved og jeg må innrømme at det er eneste gang jeg har fått en så liten hovedrett. Dog, summa sumarum blei jeg perfekt mett. Ellers var forretten min av kveite litt for mye trukket så den var litt for tørr etter min smak, men utover det alt perfekt.

20. mars 2009: Oriental, Sentrum

En nær Dinner-opplevelse.

njål_a: 5+
Meget god service og nydelig, sterk mat (jeg spiste medium pluss styrke, som var sterkt, men ikke helt så sterkt som jeg husker samme tidligere der). Eneste nedturen var at de ikke hadde mangopudding på dessertkartet lengre. Ingefærparfaiten var god, men ikke like god som jeg husker mangoen.

khagstad: 5
Veldig god mat og behagelig tilstedeværende service! Maten minnet jo veldig om Dinner, “søster-restauranten”, men lokalet var mye mer intimt og trivelig, synes jeg. Anbefales!

karibu: 5-
Interiør og service får terningkast 6. Jeg var litt uheldig med kombinasjonen av and og saus, så maten får 4+. Khagstad sin and var bedre. Desserten var over gjennomsnittet, særlig den orange sausen.

ridder: 5
For meg får hovedretten en sterk firer, mens servicenivå og lokalet får begge en femmer. Desserten fikk jeg ikke smakt på, men estetisk sett – etter å ha sett på hva de andre fikk – får den en femmer.

13. februar 2009: Smia, Vålerenga

En av Oslos beste restauranter utenfor sentrum.

Her var bare jeg og khagstad, siden det var fullt på Kampen Bistro som de andre testet. Jeg visste fra før at det var god mat her.

khagstad: 6
Jeg fikk den beste ørreten jeg noen gang har smakt: saftig, smakfullt fiskekjøtt og crispy skinn… Nam nam!

karibu: 6
Beste ørreten jeg har spist også. Skinnstekt fjellørret med sautert artiskokk, spinat, polenta og kremet trøffelsaus. Dessuten et smellvakkert lokale.

14. januar 2009: Lemongrass, Sentrum

Karibisk mat er godt, hvis man er heldig.

khagstad:
Jeg var litt uheldig med mitt valg av Mahi Mahi-fisk, anbefalt av kelneren, som var veldig tørr og hard. De andre som fulgte sitt eget hode var nok mer fornøyd enn meg… Men sausene, grønnsakene og smakene generelt var annerledes og spennende : )

trygve-lie:
Jeg var godt fornøyd. Kjørte Gumboen og Caribbean Pot Stew og begge var utsøkte. Eneste jeg har å sette minus på var veldig lang ventetid mellom forrett og hovedrett. Ellers veldig godt fornøyd.

ridder:
Jeg gikk kun for hovedretten (OH MY DEER), nærmere bestemt hjort med appelsinsaus. Det smakte alldeles nydelig – en femmer fra meg. Terningkast 5 for generell sørvis. Prisnivået trekker ned for min del, ned mot 3/4. Jeg synes det var veldig dyrt i forhold til mengde mat.

11. desember 2009: Bambus, Majorstua

De som spiste sushi var fornøyde, det var verre med kyllingen og anda.

ridder: 4
Maten var relativt bra, men sørvisen trakk litt ned. Det er mulig de var litt stressa på grunn av alle menneskene som var der, men det gjorde ikke så veldig godt inntrykk at drikke og annet tilbehør ble klasket ned på bordet og at de var mindre interessert i oss som gjester. Sushien var i hvert fall knall for dem som vurderer å spise slikt et sted i Oslo. Men velg da en annen måned enn desember!

gees:
Sushien var god og smakte friskt og fint, presentasjonen av fisken var grei, men ikke mer. Servicen var til tider kontant og uhøflig og noen ganger fraværende.

njål_a: 3
Jeg tror jeg må presisere at at i hvert fall noen av oss som ikke spiste sushi (jeg spiste vietnamesiske vårruller til forrett og kylling gongbao til hovedrett) ikke var like fornøyd med maten som sushi-spiserne. Prisnivået (tett på Dinner for min hovedrett, ganske mange klasser under i kvalitet) og servicen tatt i betraktning tror jeg ikke min totalopplevelse står til mer enn en middels treer.

Test av belgisk øl

Det hender at Underskogs diskusjonstråder ender opp i den såkalte virkeligheten. Fredag 25.09.09 møttes vi hos trygve-lie på Torshov for å teste belgisk øl.

Legg spesielt merke til øl nummer seks, Westvleteren, som har copyright på å mangle etikett. Også kjent som «verdens beste øl».

Deltakere:
alexander256, aria, evenreven, jente, karibu, ridder, trygve-lie og Arne (ikke på Underskog).

Vedett – 5,2% (kr. 40,80)
Dette ligner på en tåteflaske, kommenterer jente. Arne slår fast at ølen har lommeformat. Evenreven synes det er vanskelig å skjønne hvor mye flaska inneholder med tanke på dens format. Bak etiketten ”extra blond” fins et lyst øl som er ”skummelt lett å drikke” ifølge panelet.

Terningkast: 3 – 3 – 5 – 2 – 4 – 5 – 5 – 4
Snitt: 3,88

Duvel – 8,5% (kr. 49,20)
To flasker rant over da de ble åpnet. De som fikk ølen oppi glasset la merke til en interessant topografi på skummet. Søt og rund, mener aria om smaken. Alexander256 synes det lukter morell. Men det smaker ikke morell. Ærlig smak, mener panelet, og alle opplever at det prikker på sidene av tunga.

Terningkast: 5 – 3 – 3 – 5 – 5 – 4 – 4 – 5
Snitt: 4,25

Oude Geuze Lambic – 6% (kr. 55,30)
Dette lukter hønsegjødsel og smaker limegjær, mener alexander256. Litt senere mener han at det lukter sopp og smaker rabarbra. Ettersmaken er ørevoks, sier evenreven. Aria smaker gammelt høy og maursyre, mens trygve-lie kjenner sjøbunn og tjære. Dorens med sitron! oppsummerer Arne. Ikke pissoarvarianten, men den som ligger under dosetet. Alexander256 mener denne må drikkes bevisst. Tar man en slurk uten å tenke seg om er den kjempevond. Svette og spy nevnes. Ikke la deg lure av at flasken ser ut som champagne.

Terningkast: 2 -2 – 3 – 4 – 5 – 2 – 4 – 2
Snitt: 3,0

Orval Trappiste – 6,9% (kr. 47,90)
Det står i statuttene at munkene skal brygge øl, sier trygve-lie. Det fins sju klosterøl i verden, og dette er ett av dem. Skummet står av seg selv flere centimeter over glasset. Positivt skarp og tungdrukken, mener alexander256 – man smaker at munkene har jobbet. Aria mener hun må ha bodd sammen med disse munkene i et tidligere liv siden ølen er helt riktig for henne.

Terningkast: 5 – 3 – 5 – 3 – 5 – 4 – 4 – 5
Snitt: 4,25

Westmalle Trappist Tripel – 9,5% (kr. 49,90)
Vi legger merke til at flasken har sklisikring, en egen ring i glasset. Åh, jeg er fan av masse malt, sier aria. Alexander256 mener dette er som å drikke bruspulver. Champagnebruspulver. Han tenker på sommerkjeller, mens jeg smaker metall. Aria får assosiasjoner til ting hun føler er grunnleggende, uten å vite hva det er.

Terningkast: 3 – 4 – 6 – 4 – 4 – 5 – 3 – 5
Snitt: 4,25

Westvleteren – 10,2% (ca. kr. 200 omregnet fra Euro)
Dette er også brygget av munker, og skal være verdens beste øl. Trygve-lie spanderer en flaske fra Amsterdam på deling. Ølet har copyright på å mangle etikett. Aria smaker fiken og flere lukter karamell. En snill vegg av smak, mener evenreven. Jeg kjenner et hint av hasselnøtter og alexander256 føler seg beroliget. Jente får lyst til å gå i kloster.

Terningkast: 5 – 6 – 4 – 6 – 6 – 6 – 6 – 6
Snitt: 5,63

Rochefort 10 Trappist – 11,3% (kr. 69,50)
Ikke søtt som i sødmefylt, men søtt på en bra måte, mener alexander256 – man får respekt for denne. I avdelingen nøgne ø uten å være vanskelig, sier aria, hva hun nå mener med det. Denne leker ikke øl, slår hun fast. Selv synes jeg den minner om Westvleteren, men dessverre smaker den mer metall. Den er mindre rund og imøtekommende. Fiken og karamell nevnes også her. Det er umulig å kjenne at den har testens høyeste alkoholprosent.

Terningkast: 4 – 6 – 2 – 6 – 5 – 5 – 5 – 6
Snitt: 4,88

Konklusjon: Verdens beste øl vant, men det morsomste var definitivt Oude Geuze Lambic. Dette ble også kommentert i trygve-lies gjestebok – doboka som lå på badet. Mens vi drakk det, husket alexander256 at han jobbet med å trille lik under Operasjon Dagsverk. Aria husket at hun var redd for å selvantenne da hun var liten, slik at bare skoene ble igjen.

På YouTube har markdredge tatt på seg finstasen for å sjekke om verdens beste øl svarer til forventningene.