Hvordan blir journalistikkens fremtid?

Nettaviser vil ha kjappe saker, mens journalister vil ha bedre tid. Tilliten til nyhetsmedier er lav, og de har et aldersproblem.

Går du inn på reddit.com daglig, vil du oppdage noe rart. Sakene på forsiden dukker nesten alltid opp i Dagbladet eller VGs nettavis en dag eller to senere.

Reddit er et nettsamfunn der brukerne kan dele lenker til innhold på nettet. Her er det lett å følge med på og diskutere blant annet nyheter fra hele verden, og de mest populære sakene vises altså på forsiden.

Journalist og forfatter Morten Størksnes har påpekt hvordan nettaviser systematisk rapper andres saker. Ofte er overskrift og bilde slik at leseren ikke vet om hendelsen har skjedd i Bergen eller i Kina. Det gjelder å produsere flest mulig artikler på kortest mulig tid.

Da er det lettest å omskrive en sak fra et annet sted, eller oversette ord for ord, før man gir artikkelen en inngang som appellerer til avisas lesere. Mye nettjournalistikk er ikke journalistikk i ordets vanlige forstand, mener Størksnes.

I vår fikk Dagbladet refs for en stillingsannonse hvor de la stort vekt på søkerens evne til å jobbe raskt og oppnå klikk. Avisa søkte deg som «leverer en kjapp sak, mens du venter på sitatsjekken til den andre saken du sitter med». Og deg som «nistirrer på lesertallene i samme minutt artikkelen din er publisert, for å se om den traff blink».

Annonsen skapte oppstyr på Facebook, og mange medieprofiler var blant kritikerne. Dagbladets avdelingsleder forsvarte seg med at teksten var skrevet med glimt i øyet.

Fra avis til nyhetsbrev

Allerede i 2008 viste en undersøkelse fra Norsk Journalistlag og Synovate at nettjournalistikk fører til store problemer for journalistene. 58 prosent av dem med kontinuerlig deadline sa de hadde for dårlig tid til arbeidsoppgavene, og 43 prosent mente jobben var psykisk belastende.

En tilsvarende undersøkelse blant medlemmer av NRKs journalistlag viste at 62 prosent i nyhetsdivisjonen mente de ikke rakk tilstrekkelig kildekritikk.

I 2017 kom plattformen Substack, der skribenter kan selge abonnement på sitt eget nyhetsbrev. Leserne kan enkelt søke opp og velge hvilke skribenter de vil abonnere på.

I USA har en rekke journalister forlatt avisene sine og startet nyhetsbrev. Er dette fremtidens journalistikk? De to siste årene har antall abonnenter på Substack tidoblet seg, fra 50 000 til 500 000.

Blant bidragsyterne er journalisten Glenn Greenwald. I 2013 var han den første som publiserte Edward Snowdens lekkede dokumenter om internasjonal overvåkning, i avisa The Guardian.

Hans siste arbeidssted var The Intercept, som han forlot høsten 2020 etter å ha fått refusert en kritisk artikkel om Joe Biden. Ifølge The Financial Times tjener Greenwald nå mellom 80 000 og 160 000 dollar i måneden på nyhetsbrevet sitt.

Isaac Saul utgir det politiske nyhetsbrevet Tangle, med 3000 betalende abonnenter. Han vil at leserne skal dømme ham kun for det han skriver. Substack lar ham slippe å bli forbundet med andre merkevarer og institusjoner. Slik unngår han lesernes fordommer mot aviser de har stadig mindre tillit til.

I Reuters Institutes årlige, globale medieundersøkelse sier bare 29 prosent av amerikanerne nå at de stort sett stoler på nyhetene. Tilsvarende tall for nordmenn er 57 prosent, noe som er lavt i forhold til vårt tillitsnivå ellers. For eksempel stoler 82 prosent av oss på regjeringen og 92 prosent på domstolene, ifølge Ipsos’ siste tiltro-undersøkelse.

Facebook følger etter

Amerikanske medietrender kommer ofte til Norge, men kan norske journalister leve av å sysselsette seg selv? I Aftenposten mener Jan Arild Snoen at mange nordmenn kunne betalt 50 kroner måneden for et Substack-abonnement eller tre. Men han tviler på at slike plattformer vil erstatte abonnementsavisa, siden det norske markedet er lite.

På en annen side er det opprettet nye støtteordninger for journalister de siste årene. Stiftelsen Fritt Ord er særlig opptatt av å styrke uavhengig journalistikk. I fremtiden vil kanskje journalistens gode navn og rykte bli viktigere enn avisas, både for leserne og for de som deler ut penger.

I USA har nyhetsbrev blitt et springbrett til å starte sitt eget mediehus, med podkaster, nettsamfunn og andre produkter. Facebook har kastet seg på trenden, og lanserte i sommer en konkurrent til Substack kalt Bulletin.

Facebook har store muligheter til å målrette seg inn mot brukere, men vil unngå politiske skribenter og temaer. Det trenger ikke Substack å gjøre, siden de ikke har annonsører som kan bli støtt. Isteden tar de deler av inntekten fra abonnementene. Vil fremtidens store avsløringer komme fra plattformer som Substack, og ikke fra aviser?

Vil bruke mange kilder

«Mainstream media har et aldersproblem.» Slik starter en rapport fra 2019 om nyhetsvaner blant amerikanere og briter i alderen 18-35, også fra Reuters Institute.

«Mark» er storkonsument av nyheter, men han synes tradisjonelle nyhetskilder er endimensjonale og mangler viktig informasjon. Reddit er hans viktigste nyhetsportal, og på Twitter følger han menneskene bak nyhetene. For å fordype seg, hører han på podkast.

De unge føler at de samme temaene går igjen på avisenes forsider, og lurer på hva de går glipp av. De synes det er for mye negative nyheter om hat og kriminalitet, og for mange urettferdige angrep på kjente personer.

De vil ha mer stoff som inspirerer til positiv handling og viser at forandring er mulig. De vil eksponeres for et mangfold av meninger, og vil ikke at aviser skal dytte på dem sin egen politiske agenda.

Et stort flertall av de unge vil ikke betale for nyheter slik systemet er nå. De savner muligheten til å betale en liten sum per artikkel. De vil bruke mange kilder, ikke kjøpe et dyrt abonnement på én eller flere hele aviser.

Stykkprisbetaling for artikler har mange utfordringer. En nyhetssak på andre språk enn engelsk vandrer sjelden over landegrenser, og kan ha svært lokal interesse. Dessuten har den kort levetid, til forskjell fra filmer, TV-serier og musikk.

I Nederland tilbyr tjenesten Blendle kvalitetsinnhold fra landets største aviser og magasiner. De første årene kunne brukerne kjøpe enkeltartikler, men modellen var ikke lønnsom. Blendle droppet mikrobetaling i 2019, og innførte abonnement til rundt 100 kroner måneden.

«Et hovedproblem for mediebransjen er at man fortsatt ikke har funnet en bærekraftig forretningsmodell for samtid og framtid,» skriver tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen i Medier24. Facebook og Google tar en stadig større andel av avisenes annonsemarked.

Når vi spør Google om journalistikkens fremtid, får vi et svar som handler mye om gratisarbeidende teknologi: «I fremtiden kan journalistikken se fremvekst av mer og mer personlig innhold, intelligente algoritmer og robotjournalister, samt muligheten til å «oppleve» nyhetene med oppslukende VR- og AR-teknologi.»

Illustrasjon: André Martinsen