Sjokkerende avslag for ruspasienter

Phoenix Haga gjør flere rusfrie enn de fleste andre behandlingssteder. Likevel har Helse Sør-Øst varslet nedleggelse.

Denne reportasjen skrev jeg opprinnelig for =Oslo nr. 7/2012.

Østfoldbygda Mysen er best kjent for Momarkedet. Færre vet at den huser en sensasjon innen rusbehandling, drevet av Stiftelsen Phoenix. Statistisk blir de færreste rusfrie selv om de fullfører et behandlingsprogram. Det er ikke uvanlig at et stort flertall sprekker etter kort tid. På Phoenix Haga er det annerledes. 67,7 prosent av de utskrevne er fortsatt rusfrie fem år senere. Det viser en nyere rapport fra Aim AS. Forsker Patrick Verde mener en viktig årsak er et godt og integrert ettervern.

Nå er brukere og ansatte i sjokk over å miste driftsmidler. Phoenix Haga ble prioritert bort da Helse Sør-Øst skulle erstatte anbud med langsiktige avtaler for private institusjoner. 3 av 22 tilbud nådde ikke opp i konkurransen. Beskjeden kom halvannen måned før planlagt nedleggelse 1. juli.

– Helse Sør-Øst mener de styrker rusfeltet fordi de øker antall korttidsplasser. Tendensen er færre langtidsplasser, sier Rune Hafstad. Han er faglig leder ved Phoenix Haga, og ble selv kvitt rusproblemer her for 20 år siden. – Da jeg kom hit til behandling i 1992, var målet å endre livssituasjon. Hva som skjer med brukerne, bør jo telle når penger skal bevilges. I dag er det andre ting som vurderes, som pris, fasiliteter og ansattes formelle kompetanse.

Han tilføyer at Helse Sør-Øst også ser på hvor mange som fullfører programmet. Der behandlingstiden er kort, er det naturlig nok mindre frafall. Ved Phoenix Haga varer behandling og oppfølging rundt to år. Deretter gis et frivillig tilbud om samtaler og aktivitet. Døgnbehandlingen har 28 plasser, og 25–30 personer er til enhver tid i ettervernet.

Ronny Hansen mener det langvarige opplegget måtte til for å redde livet hans. For fire år siden bodde han på hospits i Oslo.

– Det eneste jeg gjorde var å ruse meg. Jeg klarte verken å stå opp om morgenen eller å styre sinnet mitt. En gang stakk jeg et brannslokkingsapparat i munnen på en fyr. Mønsteret du får av å være rusmisbruker, det knekker du ikke på en måned eller et halvt år. Det handler ikke bare om å bli rusfri, men om å bli et engasjert samfunnsmenneske.

Han har egen bolig i Mysen, men besøker gjerne Phoenix Haga for å oppleve stemningen. Magisk, kaller han den.

– Her blir du møtt med kjærlighet. Har jeg en tung dag, er det bare å komme hit og få den rettet opp. Moren min opplevde det samme da hun kom hit på besøk. Hun sa at alle burde gått gjennom dette programmet, selv om de ikke har rusproblemer.

Stramme rammer, men veldig varmt. Det sier folk om institusjonen. Ronny fikk høre at han burde dra hit fordi det funket, men han måtte ikke tro det var enkelt.

– Dette er ingen «PlayStation-rehab», sier han, og sikter til slappere opplegg andre steder. Her møtte han krav fra første stund; om å stå opp, vaske, lage mat og måke snø. I tillegg kom terapigrupper og arbeid med egne holdninger. Programmet er delt i ulike faser, med økende ansvar for seg selv og andre.

– Jeg måtte selv skaffe meg jobb. Jeg ble frivillig på Kiwi og Narvesen, og fikk betalt etter hvert. Nå har både regionssjef og distriktssjef i Narvesen tilbudt meg å overta en kiosk i Halden. Det er en ære! stråler han. – Ettervernet gjør at jeg kan leve normalt. Jeg har et nettverk av folk som ikke er redde for å si fra. De kan dra på uanmeldt hjemmebesøk, og følge opp at jeg er på jobb.

Ronnys lille datter har fått en far som tar ansvar, og som ikke en gang lar seg friste av alkohol. Hun var også en viktig motivasjon for å bli rusfri.

– Den første tiden i behandling følte jeg ikke at jeg selv var verdt det. Jeg gjorde det for hennes skyld. Hun sa til meg på telefon at hun elsket meg herfra og ut i universet, forbi alle stjerner og planeter… Da var det bare å gå for gull. Jeg vokste ikke akkurat opp med en far som var tilstede, men jeg begynte ganske sent med rus.

Som ungdom var Ronny et lett offer for mobbing; snill og godtroende. En kompis som ikke utnyttet ham, var til gjengjeld glad i dop. Ronny ble «dritkul» når han begynte å gjøre som de andre i gjengen. Dessuten opponerte han mot moren og stefaren, som var aktive motstandere av narkotika. Han skylder bare på seg selv for valget han tok. Samtidig har han begynt å akseptere seg selv.

– I dag føler jeg meg verdifull, noe jeg aldri har gjort før. Da jeg begynte i behandling, skulle jeg se meg i speilet og si at jeg var glad i meg selv og sånt. Jeg leste fra en lapp og himlet med øynene. Etter et par måneder klarte jeg å se meg selv i øynene. Å juge så du tror det selv har fått en ny betydning for meg. I dag føler jeg meg like mye verdt som alle andre. Ikke mindre enn Røkke, og ikke mer enn en fyr på Plata.

Han tar oss med inn i hovedbygningen, forbi kontordamer og bort til en tavle med lapper. Her står navnet til alle som er i behandling, og farger viser hvilken fase de er i. Vi får se et klasserom hvor folk kan bli kvitt frykten for skolebenken, og ta opp fag. På en vegg henger fargerike masker som beboerne har laget selv.

– Her er det ikke noe karneval. Du kan ta av deg maska og være den du er. Jeg driter i hvor kul du er, om du kjenner Hells Angels og Bandidos, forklarer Ronny. På en plakat står husfilosofien, som går på det samme: «Vi er her fordi det til syvende og sist ikke finnes noen flukt fra oss selv».

I lunsjpausen møter vi Michael Lerstad, som har vært femten måneder på Phoenix Haga. Han er bare 22 år, men har allerede lagt heroinen på hylla. Han kom hit gjennom LAR (Legemiddelassistert Rehabilitering), som ga ham Subutex. Egentlig hadde han ingen planer om å slutte på den sterke medisinen som hjalp ham bort fra gata.

– Jeg unner alle et godt liv, og hvis medisiner hjelper dem er det positivt. Men jeg unner også alle å kjenne det jeg kjenner nå. Det var vanskelig å konsentrere seg da jeg gikk på Subutex. Jeg glemte mye, og fikk ikke tak i følelsene. Da jeg sluttet, fikk jeg abstinens, men jeg sov igjen etter en uke. Nå får jeg med meg det som skjer rundt meg. Jeg lærer å håndtere ting selv om de er tøffe.

Michaels historie ligner Ronnys. Han følte ingen tilhørighet i ungdommen, og oppsøkte et miljø hvor han ble akseptert. Uten å reflektere over det, så han opp til de som ruset seg og ga blaffen i problemer. Han ville også gi blaffen. En eldre kjæreste introduserte ham for harde stoffer. Han var i praksis som elektriker, men lønna var eneste motivasjon for yrkesskole og jobb. Det var ikke nok. Han fant heller ingen motivasjon i kortere behandlingsopplegg.

– Jeg har vært mange ganger til behandling en måned eller to. Jeg kaller det kaffeterapi. Du sitter rolig og får medisiner tre ganger om dagen. Kanskje går du på tur. Det ble kjedelig, og jeg lærte ikke noe av det. Når jeg kom ut, bodde jeg hos venner og kjente. Dermed sprakk jeg igjen.

På Phoenix Haga har regler og rutiner hjulpet ham til å ta tak i problemer. Det kan være alt fra konflikter med folk til søppel som ligger og slenger.

– Vi kaller det å ta små ting på alvor. I går var jeg på kafé og så masse servietter på gulvet. Jeg plukket dem opp og kastet dem. Jeg klarte ikke å bare gå forbi. Du kan si jeg er blitt hjernevasket, men på en god måte.

De tydelige rollene ved institusjonen har lært ham å forholde seg til autoriteter. Han må ta imot beskjeder fra arbeidsledere, akkurat som i en vanlig jobb. Oppfører han seg dårlig, får han forklart hvordan oppførselen kan ødelegge for ham. For Michael er det viktig å skaffe seg gode referanser fra arbeidslivet. Nå jobber han ved Plantasjen i Askim.

Etter et års døgnbehandling, gikk han over i en ny fase. I seks måneder bor han i en treningsbolig nær hovedbygningen. Den fungerer som en selvstendig husholdning. Her kan folk prøve ut det de har lært i behandlingen. De er sysselsatt med jobb, skole eller lignende. Samtidig får de oppfølging fra primærkontakt og ansvarsgruppe. I neste fase kommer etablering i egen bolig.

Michael er opprørt over at andre mister sjansen han fikk, når Phoenix Haga trolig legges ned.

– Folk her er urolige og vet ikke hva de skal gjøre. Mange har lyst til å gi opp. Men samholdet er blitt sterkere. I hele fylket er det mange som støtter oss. På Facebook fikk støttegruppen 20 000 medlemmer på få dager.

Beboerne planlegger nå et løvetanntog i Oslo. Løvetann anses som ugress, men blomstrer uansett hvor hardt man prøver å fjerne den. Slik vil Phoenix Haga også være. Institusjonen eier selv tomt og bygninger. Faglig leder Rune Hafstad mener det er uaktuelt å legge ned. Hvorfor ødelegge et fagmiljø som er bygd opp over mange år? Isteden vil Helse Sør-Øst blant annet satse på en ny institusjon i Fetsund.

Stig Grydeland er direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst. Han forteller at alle rusinstitusjoner drevet av ideelle organisasjoner har vært gjennom samme prosess i konkurransen om driftsavtale.

– Alle har vært i forhandlingsmøter og levert sine tilbud til oss. Vi har bedt om tilbakemelding på ting som bemanning, pasientsikkerhet og pris. Vi er en svær region, så tilgjengelighet er også en faktor.

Han kan ikke si noe konkret om hvorfor Phoenix Haga ikke fikk avtale.

– Klagefristen gikk ut i dag, og de har sendt inn klage. Jeg kan ikke si noe om innholdet i klageprosessen, så svaret må bare bli at de ikke nådde opp i konkurransen. Vi ønsker litt flere korttidsplasser, og den økonomiske rammen er økt med 100 millioner. Slik har vi fått 20 ekstra behandlingsplasser.

Etter telefonsamtalen med direktøren, får vi tilsendt klagebrevet fra Phoenix Haga. Her skriver advokater at det er vanskelig å se logikken i Helse Sør-Østs kriterier. Kvaliteten på behandlingstilbud begrunnes med lokalenes kvalitet, uten videre utdypning. Geografisk plassering er utslagsgivende for noen institusjoner, men ikke for andre. Noen tilbud er valgt av prishensyn, mens andre får driftsavtale selv om de er dyre.

Vi får også lese en lengre begrunnelse for avslaget. Helse Sør-Øst skriver blant annet at Phoenix Haga ikke har en spesifikk målgruppe, at enkelte typer fagpersoner er for sjelden tilstede, at ikke hele journalen er digitalisert, at lokalene er noe utidsmessige og at ikke alle får eget rom og bad. Det nevnes også at andre institusjoner har beskrevet sitt tilbud mer detaljert, og henvist til anerkjent litteratur. Begrunnelsen sier ingenting om langsiktig resultat av behandlingen. Det forskes lite på dette i Norge, så det er vanskelig å sammenligne ulike institusjoner.

Rune Hafstad mener det er hårreisende at selve formålet med rusbehandling ikke vektlegges, verken av forskere eller myndigheter.

– Har du et beinbrudd, skjønner jo alle at resultatet er viktig. Det hjelper ikke å få en kjapp behandling hvis du kommer ut med et leddbein i 90 graders vinkel. I rusbehandling er det liksom ikke så nøye om det går bra med folk etterpå. Er målet at folk blir rusfrie og aktive samfunnsborgere, eller at de blir svingdørspasienter?

Phoenix Haga ønsker rettssak, og en midlertidig rettslig forføyning har utsatt nedleggelsen (per juli 2012).

Advertisements

5 kommentarer

Filed under Reportasje

5 responses to “Sjokkerende avslag for ruspasienter

  1. Jeg har vært i behandling ved phoenix i snart to år. Jeg er i ettervernet der. Jeg må si at jeg er veldig glad for at jeg ikke hadde ene rom der de første 8 mnd., jeg hadde hele tiden tilgang på medbeboere og nattevakt på nettene, jeg var aldri alene. Det var viktig! Jeg er også veldig glad for at jeg ikke hadde tilgang på telefon og internett som d passet meg. En misbruker misbruker alt rundt seg, ikke bare rusmidler. Det er på tide at helse norge ser denne problematikken vi rusmisbrukere har for d den er. Jeg ville ikke dratt i behandling noe annet sted hvis jeg skulle sprekke en gang i fremtiden, for jeg vet hvor jeg får god hjelp!

    Lik

  2. Og etter å ha bodd på gata, er d ikke så nøye om bygningene ikke er siste skrik innen arkitektur kunstens verden. D er ikke helse skadelig og bo i bygningene på haga, og d er nøye overvåket ift brannsikkerhet.

    Lik

  3. O

    HSØ tror liggedøgn = behandling, så da er det vel bare legge seg ned, så blir man nykter. HSØ mener at det å måle resultater er unødvendig for da risikererer man å å gjøre noen rusfri, hva skulle alle ruskonsulentene, avrusningsklinikkene, LAR…. Drevet med da. Målet vårt må forbli å la de samme menneskene gå inn og ut av forsjeligge tiltak, ruse seg under, før og etter behandling slik at vi alle har en jobb og gå til og kan søle bort mest mulig skattepenger og oppnå minst mulig. Bare på pur faenskap. Vi har olje nok, og ett fond å gamble bort på børsen. Lenge leve den rødgrønne regjeringen, Ninni og Pølsehansen.

    PS: rødt og grønt blir grøtt, en farge som ser ut som bæsj. Jeg er utdannet Faglærer i kunst og håndverk, så jeg vet hva jeg snakker om. Helse ministeren er ei dum ku, HSØ burde legges ned og så videre….

    Lik

  4. Kommentaren ovenfor er skrevet av Olav Dybdahl

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s