Superstjernen

Artikkelen sto på trykk i Samfunnsviter’n i 2005.

En gang var Knut Jørgen Røed Ødegaard den mest tilbakeholdne på Astrofysisk institutt. Så kom Leonidestormen.

knutjorgen

– I midten av hver galakse er det superslurpere som kan slurpe i seg hele solsystemer. Til slutt sier de BANG!! og blir til et super-super hull.

– Han som skrev pressemeldingen tok i litt ekstra, og skrev at det skulle være et gigantarrangement under tidenes meteorstorm på Tryvann. Jeg fikk helt skrekken, for jeg var oppgitt som kontaktperson.

Den dagen i november 1999 var Knut Jørgen 11 ganger på radio og 10 ganger på TV. Journalistene syntes han var god til å forklare. Siden har det ballet på seg for universets blideste astronom.

– Når begynte du å interessere deg for astronomi?

– Da jeg var liten var jeg interessert i insekter og stjernehimmel og vær og vind og stein og… Så ble det mer himmel etterhvert. Og forsåvidt litt insekter.

Astronomen synes vi burde dra til Mars og forurense litt. Der kan CO2-utslipp ha mye for seg. Atmosfæren vil bli varmere og tettere, slik at den holder på varmen og vannet i undergrunnen smelter. Da blir det vanndamp, skyer og regn i atmosfæren, og (vips!) så har vi et nytt sted å bo. Han tror det vil skje innen noen hundre år.

– I fjor sa TV2 at de skulle spandere en tur til Mars på meg hvis de fant liv der. Det koster ti norske oljefond, så jeg pleier å si at man ikke må kjøpe aksjer i TV2. Og vet du hva jeg sier til dem som vil sende meg ut i verdensrommet?

– Nei?

– Jeg er ikke naut, jeg er bare nom.

Knut Jørgen blir om mulig enda blidere når han forteller at vi snart vil få romstasjoner på månen. Da blir det mye lettere å reise til Mars.

– For å løfte rakettene fra jorden, må vi bruke nesten alt drivstoffet til å løfte drivstoff. På månen er det mindre tyngekraft, og rakettene kan få mye høyere hastighet.

For øyeblikket er han imidlertid mest opptatt av veldig tunge stjerner.

– Eksplosjonene disse stjernene forårsaker er så kraftige at de kan kverke livet på jorden. Derfor kaller jeg dem bare kverkestjerner.

Slike stjerner vil antakelig kverke oss om 100 000-1 000 000 år. Ufattelig kort tid, ifølge astronomen. Heldigvis kan vi få et forvarsel så vi rekker å legge et skjold utenfor jorden. Verre er det med antipartiklene, som ødelegger både seg selv og partiklene når de møtes. Jeg spør hvor de er hen.

– Det har bare vært noen få av dem gjennom tidene. Men i andre universer kan det være bare antimaterie. Hvis du finner en romtunnell og kommer til et univers med antimaterie, da vil du ligge tynt an.

Han beskriver romtunnellen ved å velge den korteste veien til undersiden av bordplaten, nemlig tvers gjennom bordet. Den langsomme og kjedelige veien går ut til kanten av bordplaten og ned på undersiden. En romtullell består for øvrig av et sort hull som suger deg inn og et hvitt hull i den andre enden som spytter deg ut.

Først i 1995 ble det oppdaget planeter i andre solsystemer. Siden da er det funnet 140 stykker.

– Planetene trekker litt på stjernen sin når de går rundt den. Det betyr at stjernen vagger, og det kan vi studere med ufattelig nøyaktige instrumenter. Hvis stjernen beveger seg en million kilometer i timen, må vi kunne se gangfart-endringer

– Mange snakker om andre universer, men hvordan defineres et annet univers?

– Det er så herlig spørsmål det der, for vårt univers er uendelig, men samtidig er det ikke uendelig.

Knut Jørgen ler lenge. For han har løsningen.

– Svaret er dimensjoner. I fire dimensjoner kommer vi aldri ut av vårt eget univers, for hvis vi reiser opp dit…

Han peker gjennom perlemorsskyen utenfor vinduet, som han snart skal få en tekstmelding om fra en 12 år gammel venn.

– …så når vi aldri noen grense for vårt univers. Men hvis vi var i en høyere dimensjon ville vi kanskje sett vårt univers som en ballong blant mange andre i et superrom.

– Og hva er en annen dimensjon?

– Hvis du blåser opp en ballong har den to dimensjoner; lengde og bredde. En maur kan spasere rundt på ballongen og aldri finne noen slutt på den. Men jeg kan ta fingeren ut og inn mot mauren og ballongen. Da kan jeg bevege meg i én dimensjon mer enn mauren.

Hvis vi vil reise bakover i tid, trenger vi bare å reise fortere enn lyset. Om vi skulle bli tatt i en fartskontroll, kan vi trøste oss med at vi ville vært ti ganger rundt jorda før politiet så oss.

– Hvis vi reiste hundre lysår utover med en ordentlig kraftig kikkert, kunne vi sett unionsoppløsningen i 1905, fortsetter Knut Jørgen. På dette tidspunktet er han såpass langt nede i ølglasset at jeg kan stille det nest verste spørsmålet mitt:

– Hvordan oppsto noe for første gang?

– Tenk deg at du går i banken og låner tusen kroner. Da har du en konto med tusen kroner og en lånekonto med minus tusen. Slik er det med universet også, hvis det låner energi fra ingenting.

– Men penger må du jo låne fra andre?

– Forsåvidt… Men hvis du har et tomt rom og forstørrer det en milliard og en milliard til og en milliard ganger til, da er ikke rommet så enkelt lenger. Det er et villt kaos, med bobleskum som fluktuerer i alle retninger. I disse fluktuasjonene kan det oppstå spirer til univers. Fra tomt rom kan det oppstå partikler, det har man observert.

Heldigvis har jeg et enda verre spørsmål:

– Alt det såkalte tomrommet i universet er kanskje ikke vakuum, men mørk materie, og hva er det?

– Du har gjort god research må jeg si.

Han nøler med svaret, og prøver å snike seg unna ved å kalle den mørke materien for mørk energi, og den mørke energien for vakuum-energi.

– For noen år siden ble en amerikansk ekspert på vakuum-energi spurt om han egentlig forsto hva det var. Han sa nei. Vi vet jo at 96% av alt som finnes i verdensrommet er ukjent for oss.

– Kan det ukjente være noe annet enn materie?

– Den mørke energien er noe annet enn materie. Den fins over alt og har negativ tyngdekraft. Hvis det hadde vært mye av den her nå, og jeg hadde holdt opp dette glasset, så kunne du risikert at det hadde fortsatt opp mot taket.

– Har strengteori noe med dette å gjøre?

– Det er en type partikler som kalles strenger, men det er ingen grunn til å tro at de finnes. Rent bortsett fra at de burde finnes. Det kunne forklart mye av den mørke materien.

– Finner dere astronomer på mye rart bare for å forklare andre ting?

– For å forklare den mørke materien har vi funnet på veldig mye rart. Og også for å forklare detaljer i Big Bang.

Jeg spør hva jeg kan forvente å oppleve rent astronomisk før jeg dør. Knut Jørgen svarer at det vil bli like vanlig å dra til verdensrommet som det er å dra til Australia i dag. At vi vil få kabler som strekker seg 100 000 kilometer ut fra ekvator med romheiser som kan kjøre uten risiko. Dessuten store romstasjoner, og bosetting på månen og Mars. Om bare 20 år vil vi vite om det er liv innenfor noen få hundre lysår. Men det kan jo være liv lengre ut. Knut Jørgen tror det.

– Det var noen fantastiske spørsmål, sier han, før perlemorsskyen utenfor gjør ham vilt begeistret igjen.

Bård & Harald som Knut Jørgen Røed Ødegaards fettere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Portrettintervju

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s