Verden i 2030

I 2030 vil de største trendsetterne verken bo i USA eller Europa.

For ti år siden ble Kenya verdensledende innen mobilbetaling. Allerede da var tre fjerdedeler av befolkningen flittige brukere. Ni av ti voksne somaliere har også en mobil de kan betale med, i et land uten fungerende bankvesen. 1,5 milliarder av verdens mobileiere er henvist til felles utedo. Mobil telekommunikasjon er nemlig langt billigere å bygge ut enn kloakk. 

I Afrika sør for Sahara har under ti prosent av befolkningen bankkonto eller kredittkort. De betaler med mobilen. Unge voksne i Sørøst-Asia, Midtøsten og Afrika er ivrigere brukere av digitale delingsapper enn jevnaldrende i resten av verden. De fremskynder en trend som vil gjøre det mindre attraktivt å eie ting. Det skriver sosiologen Mauro F. Guillén i boka «2030 – How Today’s Biggest Trends Will Collide and Reshape the Future of Everything». 

I 2016 fikk Collins Dictionary et nytt ord. Uberization vil si en forretningsmodell der tilbyder og kunde kontakter hverandre direkte via nettet. Ordet stammer fra mobilappen Uber, som formidler kjøreoppdrag mellom sjåfører med egen privatbil og passasjerer. Når folk kan kjøpe tjenester eller leie ting gjennom en app, blir de mindre avhengige av tradisjonell infrastruktur og institusjoner. Det blir også mindre behov for å eie alt selv. 

Det passer perfekt for Afrika, sier Ebi Atawodi, sjef for Uber i Nigeria. I Vesten beskyldes selskapet for å rasere taxinæringen. Sommeren 2014 demonstrerte Londons drosjesjåfører mot Uber. Demonstrasjonen fikk stor oppmerksomhet, og virket kanskje mot sin hensikt. I hvert fall økte nedlasting av Uber-appen med 850 prosent den ettermiddagen. 

Dropper etablerte institusjoner

Vil delingsøkonomien skape mer eller mindre sosial ulikhet? Det er ett av de store spørsmålene for 2030, mener Guillén. Undersøkelser lover ikke bare godt. De som leier ut eiendeler og tilbyr sporadiske tjenester i dag, har stort sett annen inntekt ved siden av. Ufaglærte opplever å miste jobben i bransjer som hotell og transport.

Appen Airbnb lar hvem som helst tilby overnatting i egne boliger. I 2020 ble 193 millioner bookinger formidlet. Å tjene penger er ikke eneste grunn til at folk deler boligen sin med fremmede. Noen opplever det som en sosial berikelse. Airbnb gir deg også mulighet til å leke turistguide og tilby opplevelser. 

Noen delingsapper er svært vanskelige å mislike. OLIO gjør det mulig for naboer og lokale bedrifter å gi bort mat. Appen har to millioner brukere i 49 land, og brukes flittig av bedrifter som ellers ville kastet maten. Dermed spares også miljøet. I Norge er appen Too Good To Go bedre kjent, der mat som ellers ville gått i søpla selges billig. Etter oljeindustrien er mat og klær det som bidrar mest til karbonutslipp. Kjøp, salg, bytte og utleie av brukt tøy er en annen populær gren av delingsøkonomien.

Transaksjoner utenom etablerte institusjoner er også ideen bak digitale valutaer. Innen 2030 vil noen av verdens viktigste valutaer ikke bli utstedt av regjeringer, men av selskaper eller datamaskiner, skriver Guillén. Kryptovaluta kan få stor praktisk betydning i land med upålitelige banker og ustabil valuta. I Nigeria eier eller bruker en tredjedel av befolkningen digital valuta allerede i dag.

Teknologiekspert Don Tapscott tror store deler av verdens bankvesen blir utslettet som følge av blockchain. Teknologien gir oss både kryptovaluta som Bitcoin og digitale sertifikater. Sistnevnte kan brukes til elektronisk stemmegivning ved valg, og til kontrakter som gir mindre bruk for advokater og regnskapsførere. For u-land kan det være en snarvei til digitalisering. 

Blir India det nye USA?

I 2030 vil Vesten ha flere besteforeldre enn barnebarn. De fleste unge og fremadstormende vil bo i andre deler av verden. India har høyere fertilitet enn Kina, og vil om ti år få klodens største middelklasse. Det betyr at verdens ledende merkevarer vil tilpasse seg indere.

I Europa og USA vil folk miste godt betalte jobber til global konkurranse eller automatisering. Unge vil slite med å finne stabilt arbeid. Allerede nå har India flere teknikere og ingeniører ansatt i IT-sektoren enn USA. Også i verdensrommet har landet markert seg sterkt. Da vi fikk bevis for vann på månen, var det India som sto bak oppdagelsen. 

En tredjedel av amerikanske menn og nesten like mange kvinner vil pensjonere seg barnløse i 2030. Særlig middelklassen får færre barn, da de har nok med å unngå statusfall. En større andel barn blir født i fattigdom eller rikdom. Det vil forsterke sosial ulikhet. En fremtid med mer usikre pensjonsinntekter gjør at flere eldre vil delta i delingsøkonomien, mener Guillén. 

En presset eldreomsorg skaper nye trender også utenfor nettet. I 2013 begynte Nederland å eksperimentere med boliger for eldre og studenter i samme bygg. Studentene bor billig eller gratis, mot å bistå eldre i daglige gjøremål og aktiviteter. Ideen har spredt seg til flere land, også Norge, og løser problemer for alle parter. 

I et samfunn med mange eldre, vil kanskje 60-åringer regnes som unge. Kvinner har også noe å se fram til: De akkumulerer nå økonomiske verdier raskere enn menn, og i 2030 vil de eie halvparten av verdens rikdom. Det vil påvirke finansmarkeder, siden kvinner velger tryggere investeringer. Hadde Lehman Brothers vært Lehman Sisters, kunne vi kanskje unngått finanskrisen i 2008, skriver Guillén. 

Nyttige toaletter

Sosiologen rakk så vidt å få med seg koronakrisen før boka gikk i trykken. Flere av trendene han beskriver fremskyndes av pandemien. Fruktbarheten stuper nå mer enn den ville gjort uten korona. Folk shopper og kommuniserer mer via nettet, og teknologisk utvikling skyter fart. Samtidig forsterkes økonomisk ulikhet. 

Mobilen kan vanskelig fungere som do, men det fins håp også for tissetrengte sør for Sahara. Virginia Gardiner skrev masteroppgave om vannløse toalettsystemer ved Royal College of Art i London, og startet firmaet Loowatt i 2010. Året etter fikk hun støtte fra The Bill & Melinda Gates Foundation til prosjekter i Madagaskar og det sørlige Afrika. Avfall fra Virginias toaletter gjøres om til biogass for strømproduksjon. Dermed slipper folk å vente på innlagt vann og kan lade mobilen med egen avføring. 

Illustrasjon: André Martinsen

Legg igjen en kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s