Hvem skal redde klimaet i hodet vårt?

Ingen er mer miljøbevisste enn generasjon Z, men de virker ikke like bevisste på mental forurensning.

Var din første mobil en smarttelefon? Bruker du TikTok mer enn én time om dagen? Vet du hva forkortelsen TFW betyr? Svarer du ja på to av tre, er det store sjanser for at du tilhører generasjon Z, heretter kalt Gen Z. Dette er de digitalt innfødte, de som ikke husker tiden før internett. De ble født mellom 1995 og 2012, og de vil prege verden framover. Bokstaven Z betyr ikke annet enn at den følger X og Y i alfabetet, som betegner de to tidligere generasjonene.

TFW betyr That Feeling When, og tar kortere tid å skrive enn #denfølelsen. Vil du nå Gen Z med et budskap, bør du fatte deg i korthet. Gen Z forventer rask tilgang på informasjon og har visstnok dårligere evne til konsentrasjon enn eldre generasjoner. Men når noe først er kort og oppstykket, er det utrolig hvor mye oppmerksomhet de kan gi det.

Lektor Fredrik Øiestad skrev på Facebook i vinter om skjermbruken til sine videregående-elever. I snitt brukte de 389 minutter om dagen på mobilen. Korte videoer på TikTok opptok 117 minutter, og korte meldinger på Snapchat 100 minutter. For noen minner det om rusavhengighet. En 13 år gammel jente skriver til hjelpetjenesten ung.no:

«Er hektet på tiktok. Hvis det går et par timer uten tiktok får jeg hodepine, klarer ikke å fokusere på noe, føler følelser så er masse sterkere enn det bruker å vere. Har prøvd og slutte men klarer det ikke.»

Video-appen TikTok er kinesisk, men Kinas innbyggere får bare bruke den i 40 minutter om dagen. Og da ser de ikke «han karen som skjøt seg selv i huet med en hagle» eller «en katt som falt fem etasjer på et kjøpesenter», to eksempler fra skjermen til Øiestads elever. Nei, Kinas TikTok har kun videoer med patriotisk eller akademisk innhold.

Konspirasjonsteoretikere har hevdet at Kina vil svekke Vesten ved å gjøre oss hekta på meningsløse videoer. Men nå innfører TikTok selv en begrensning for alle brukere under 18 år, slik at de kun kan bruke appen én time om dagen, eller 30 minutter ekstra om foresatte tillater det. Det er tvilsomt om det vil påvirke de unges totale skjermbruk, da flere andre populære apper allerede har kopiert TikToks satsning på korte videoer.

Statistikk fra Ungdata viser en økning av selvrapporterte psykiske plager de siste årene, særlig blant jenter. Trenden er enda tydeligere i USA. 57 prosent av jenter på high school forteller om vedvarende følelser av tristhet eller håpløshet, ifølge en rapport fra Centers for Disease Control and Prevention i 2021. Det er en økning på nesten 60 prosent fra 2011, da tallet var 36 prosent. Også blant guttene er det flere som sier det samme i 2021 – 29 prosent, mot 21 prosent i 2011.

Jenter bruker sosiale medier mest og er også mer opptatt av sosial sammenligning. De mobber hverandre mer med ord, mens gutter snarere tyr til fysisk mobbing som ikke lar seg gjøre via skjerm. Jenters mobilbruk er dermed mer forbundet med psykiske helseplager. Samtidig bruker mange unge av begge kjønn skjermen rett før leggetid, og skjermlyset hindrer kroppens utskillelse av søvnhormonet melatonin. Blir fremtiden enda mer depressiv og søvnløs? Eller vil mer behersket mobilbruk bli like selvsagt som kildesortering av søppel er i dag? Når får vi en Greta Thunberg som skolestreiker for å redde klimaet i hodet vårt?

Snøfnuggenerasjonen

Gen Z er de første som vokste opp med sosiale medier. Konstant risikerte de å bli plaget og vurdert via skjermen, selv hjemme på rommet sitt. Det kan ha gjort dem mer engstelige for kritikk, noe som har gitt dem tilnavnet «snøfnuggenerasjonen». Særlig i USA beskyldes Gen Z for å være lettkrenket og for å motarbeide ytringsfrihet. De er generasjonen som blir personlig fornærmet når universitetet deres inviterer foredragsholdere med et annet verdensbilde enn dem selv.

Psykologiforsker Jean Twenge mener Gen Z har en annen idé om hva et universitet skal være enn tidligere generasjoner. De ønsker seg et trygt tilfluktssted, ikke tøff meningsbrytning. Dag Rune Olsen, daværende rektor ved Universitetet i Bergen, bekymret seg for dette i Universitetsavisa i 2019:

«Man får ikke ytterligere innsikt hvis man ikke bryter idéer med hverandre, med respekt. Hva skal vi med et universitet hvis vi ikke tillater meningsbrytning?»

Problemet er kanskje at Gen Z har opplevd for mye respektløs idébrytning, og det i en sårbar alder. I kanalen «r/GenZ» på nettsamfunnet Reddit diskuteres det hvor lett de unge blokkerer folk de er uenige med på sosiale medier. Vil fenomenet spre seg fra den digitale til den fysiske verden, så folk slutter å omgås annerledestenkende? Tendensen er tydelig i USA. Norsk-amerikanske Thomas Seltzer forteller om søsken som har brutt kontakten fordi de stemmer på hvert sitt parti. Samfunnet er blitt mye mer polarisert.

Selv snakker Seltzer gjerne med folk han er helt uenig med. Han ser ikke på det som en «like» til samtalepartneren, men som en mulighet til å bli klokere på mennesker og samfunn. Han jobber med lange medieformater, der folk får god tid til å forklare seg. Men i kortformat blir det ikke plass til hele mennesker. På sosiale medier florerer det av korte utsnitt fra lengre medieinnhold, der deltakerne kan framstå helt annerledes enn i sin opprinnelige sammenheng. Vil folk som snakker offentlig i fremtiden bli mindre frittalende, av frykt for å ende opp som en skandale i en video på 30 sekunder?

Helikopterforeldrene

Gen Z er oppvokst med nettroll som bevisst fordreier sannheten for å få oppmerksomhet. Dette vil bli enda lettere i fremtiden, med kunstig intelligens som kan gjenskape stemmer og ansikter. Vil vi tro mindre på det vi ser og hører på nett? I boka «Working With Gen Z» undersøker Santor Nishizaki og James DellaNeve denne generasjonens forhold til kildekritikk. Flertallet av de spurte sier de prøver å finne troverdige kilder når de gjør research på nett, men en femtedel prøver ikke engang å vurdere kildene. Med tanke på deres foretrukne informasjonskilder – korte videoer – lover det ikke så godt for fremtiden.

På den positive siden drikker Gen Z mindre alkohol og er mindre involvert i vold og trafikkulykker enn foreldrene var som unge. De unngår mange fysiske farer fordi de er mye mer hjemme. Så hva med farene ved det digitale dopet? De vet vi enda ikke nok om, men vi vet godt at manglende fysisk aktivitet påvirker psyken negativt og vice versa. Vil fremtidens skole kreve enda mer stillesitting med skjerm, eller vil den ta innover seg at en aktiv kropp styrker hjernens prestasjonsevne?

Det var Gen Zs foreldre som begynte å fotfølge barna i fritiden, når de ikke var trygt plassert i organiserte aktiviteter. Disse «helikopterforeldrene» kan ha gjort de unge dårligere i stand til å hamle opp med problemer, mener Nishizaki og DellaNeve. Gen  Z bruker lengre tid på å bli voksne. De som har kjæreste sier at den daglige kontakten først og fremst skjer via skjerm, og over en fjerdedel har slått opp med noen via tekstmelding.

Isteden for å si «nei takk» velger mange i Gen Z å ghoste, altså å bare la være å respondere. Arbeidsgivere opplever at de lar være å møte opp til første arbeidsdag uten å gi beskjed. Gen Z sliter hardt med å håndtere konflikter ansikt til ansikt, hevder forfatterne. De mener at de unges konfliktskyhet vil ha stor innflytelse på arbeidsplasser framover.

Lederutviklerne Nishizaki og DellaNeve har et godt råd til deg som er ung og vil lykkes i livet: Begrens uproduktiv bruk av teknologi. Tar du øynene vekk fra meningsløse videoer på nett, ligger du an til å få et stort forsprang.

Illustrasjonsfoto: Pixabay