Historisk sett er samfunnet vårt et ekstremt unntak. Det er det hovedsakelig én årsak til: fossile energikilder. Kan vi klare oss uten, og hva gjør vi om klimamålene glipper?
En vanlig bensintank rommer arbeidskraft tilsvarende 48 månedsverk for en kroppsarbeider, leser vi i naturmagasinet Harvest. En sterk person måtte altså dyttet bilen hver arbeidsdag i fire år for å få den like langt av gårde som en full tank på 60 liter.
Før brukte vi fattigfolk og dyr som arbeidsslaver, i dag bruker vi mye fossil energi, noe som gir oss tidenes høyeste levestandard. En flyreise fram og tilbake over Atlanteren krever mer energi per passasjer enn ett menneskes muskelkraft gjennom et helt livs hardt arbeid. Men for å redde klima og miljø, må vi klare oss med mindre olje, kull og naturgass.
Jorda omgjør sollys til varmestråling. Når atmosfæren får større konsentrasjon av drivhusgasser fra fossile brensler, fanges mer varme i jorda, og mindre sendes ut igjen til verdensrommet. Det fører til global oppvarming. Utslipp av karbondioksid økte fra omtrent 20 milliarder tonn globalt i 1980 til 37 milliarder tonn i 2022. I tillegg kommer problemer med forurensning av luft og vann.
Fornybart er krevende
En gravemaskin som bruker 30 liter diesel i timen kan erstatte hundre arbeidere på en vanlig arbeidsdag. Mer miljøvennlig drivstoff har mange utfordringer. Nye maskiner må produseres og anskaffes, og det trengs ny infrastruktur for tilførsel av drivstoff og lading. Det nye drivstoffet kan være mindre tilgjengelig og mindre effektivt enn det gamle. Det kan kreve annet vedlikehold og ny opplæring av mekanikere og teknikere. Ladetid og rekkevidde kan bli et problem, og så videre.
Det samme gjelder for biler, traktorer, skip og fly: Overgangen til «grønt» drivstoff krever store investeringer og tilpasninger. Dessuten kan produksjonen av elbiler og lignende kreve bruk av fossil energi. Det samme gjør bygging og utvikling av vannkraft og atomkraft. Også naturnæringer som jordbruk, skogbruk og fiske har gjort seg avhengige av fossil arbeidskraft.
Mange fornybare energikilder er væravhengige og dermed ustabile. De tar stor plass, slik at anlegg ofte ligger usentralt og krever mye infrastruktur for å overføre kraft til befolkningssentra. Solcellepaneler og vindturbiner krever sjeldne materialer, og oppstartskostnadene er høye. Lagring av energien er krevende, og batterier gir miljøproblemer ved produksjon og deponering. Å resirkulere batterier krever også energi, kort sagt er det vanskelig å argumentere for «grønn vekst» fremfor lavere forbruk.
Peak oil ble avlyst
Om du unngår alle motoriserte maskiner, er hverdagen likevel innsmurt i petroleumsprodukter, utvunnet fra råolje. De brukes i alt fra kosmetikk til kunstgjødsel, legemidler, elektronikk og selvsagt plast. Enorme mengder råvarer og ferdigvarer fraktes verden rundt med oljefyrte skip, selv om du nøyer deg med sykkel til butikken. Og asfalten under deg inneholder råolje.
Rundt 2008 mente man at oljen snart var oppbrukt. Tilbudet var begrenset mens etterspørselen økte, noe som gjorde oljeprisene ti ganger høyere enn på 1990-tallet. Nettopp lønnsomheten gjorde det mulig å utvinne vanskeligere tilgjengelig olje. I Nord-Amerika ble nye oljefelt utnyttet med hydraulisk oppsprekking (fracking) og dampkoking av tjæresand. Dermed ble «Peak Oil» avlyst inntil videre. Det blir bare stadig mer ressurskrevende og miljøskadelig å hente ut olje og gass.
Vi glemmer hvor mye energi livsstilen vår krever. Samtidig undervurderer vi kraften i andre kroppsdeler enn hodet vårt. Målt i produksjon per energienhet har vi ikke effektivisert økonomien med bensinbiler. Er du 75 kilo, kan du gå 100 kilometer på energi som tilsvarer én liter bensin, forteller Harvest. Det er 3–4 ganger lengre enn en fossilbil kan kjøre med samme energimengde.
Mopper du gulvet, forbrenner du ti ganger mindre energi per minutt enn en vanlig støvsuger. Og støvklut, kost og såpe kan lett produseres lokalt, mens støvsugeren har deler fra hele verden. Synes du bil og støvsuger høres mer lettvint ut, tenk på de titalls millioner av år Jorda bruker på å omdanne organisk materiale til hydrokarboner som olje. Ja, støvsugeren er også fossilavhengig, med sin plast, gummi og elektroniske kretskort produsert med oljebaserte materialer.
Ikke forvent mirakler
For 50 år siden hørtes politikere over nesten hele fjøla ut som radikale miljøaktivister. I 1977 fastslo Høyres viseformann Lars Platou at «materiell vekst og forbruksøkning ikke kan være noe overordnet mål». På 1980-tallet kunne politikerne ta fremskrittet til nye høyder, da tilgangen til olje var rik og stabil. Siden har miljøpartier oppstått og fått god oppslutning i Vest-Europa.
Men de snakker stadig mindre om at vi må senke forbruket og brette opp ermene. Verden skal reddes med mer forbruk av alt som kan markedsføres som miljøvennlig. Å nå klimamålene synes å kreve underverker. Ingen av de 151 landene som har signert Parisavtalen planlegger å redusere produksjon av fossil energi i tråd med 1,5-gradersmålet. I 2030 vil de produsere over det doble av hva avtalen tillater, ifølge en ny rapport fra FNs klimapanel.
«Grønne strategier bør være robuste nok til at de også har noe for seg utenfor bestefalls-scenarioene», skriver Jarle Fagerheim i Harvest. Den tidligere nestlederen i Oslo MDG mener alle bør skaffe seg mer praktisk kunnskap, så vi bedre kan ta vare på oss selv i miljøkrisetider. Besteforeldrene våre hadde hus og hjelpemidler som var lite energieffektive slik vi ser det, men de kunne enkelt vedlikeholdes og repareres. Krigstiden i Norge ble håndtert av folk som stort sett hadde sju års skolegang. De fikk mer ut av mindre enn vi gjør i dag.
Nå trenger de fleste eksperthjelp for å produsere eller reparere det meste av det de behøver. Det går bra så lenge verden er stabil, men med kriger, klimaendringer og folkevandringer blir det verre. Vi kan ikke bare satse på et mirakel: at de stadig stigende utslippene halveres innen 2030, som er klimapanelets mål. Vi må ta tilbake mer kontroll over vår egen hverdag.
Gjør det selv
Det at folk flest jobber med noe helt annet enn å skaffe mat og andre nødvendigheter, har bare vært mulig i et par hundre år. Men mennesker har eksistert i 300 000 år, og fremtiden innebærer både mindre olje og et mer utfordrende klima og miljø enn vi har i dag. Allerede veier plasten vår over dobbelt så mye som alle dyr på landjorden og i verdenshavene totalt. Fortsetter vi som nå risikerer vi at 3,5 milliarder mennesker må leve med en årlig snittemperatur på minst 29 grader i 2070, ifølge studien «Future of the human climate niche» fra 2020.
Kommer all maten du spiser innpakket i plast? Lær deg å drive en enkel kjøkkenhage! Ikke for å bli selvforsynt snarest eller redde hele verden, men for å få nyttig kunnskap. Når klimaendringer og forstyrrelser i verdenshandelen gjør butikkene tommere, er det godt å vite hvordan du gjør plenen til potetåker og garasjen til hønsegård. Når de fossilavhengige strukturene er truet, blir det mer opp til familier, nabolag, byer og kommuner å gjøre det beste ut av situasjonen.