Konsert med Øystein Wingaard Wolf

Sistemann på scenen under Volapüks høstfestival 2009 var vår venn Øystein. Her følger noen lystige fakta og utdrag fra konserten.

Personalia: Øystein Wingaard Wolf, forfatter og sanger/komponist.

Oppvekst: Majorstuen og Teisen. Jeg fant på to leker; Skyflight og Rushball. Skyflight dreide seg om å hive en ball oppi en søppelkasse mens motstanderen slo med en tyggegummi og ventet. Spratt ballen i veggen, kunne han fange den. I rushball satt man på knærne og skjøt med en liten tennisball mot veggen bak seg.

Påfunn i voksen alder: Jeg fant på navnet til rockegruppen Madrugada (soloppgang på portugisisk). Har også døpt Alexandria café på Grünerløkka. Jeg jobbet der og var misfornøyd med navnet, som da var Alex. Et utrolig harry navn. Skulle de beholde meg, måtte de kalle cafeen Alexandria. Det er mye mer spirituelt.

Musikalske røtter: Jeg er inspirert av Jaques Brel, Brahms og Randy Newman. Lærte meg komposisjon etter å ha studert alt fra gamle Rolandskvad til folkeviser, bluestekster og kabarettekster.

Viktigste egenskaper for en poet: Assosiasjonsrikdom og et godt språk. Du må tørre å utlevere deg selv. Poesi er et forsøk på å flytte noen steiner og forandre livet til det bedre. Gå gjennom angsten, høre på spørsmålene inni deg. Det er det motsatte av å dope seg ned.

Boktittel jeg er mest fornøyd med: Diktsamlingen Folk som lever møtes ofte fra 1992.

Ønsker for fremtiden: Jeg ønsker å tjene mer penger, få flere damer og flere venner, og at Liverpool vinner Champion’s League.

Bøker jeg anbefaler: Ariel av Sylvia Plath, Uroens bok av Fernando Pessoa og Kanelbutikkene av Bruno Schultz.

Meg i et nøtteskall: Mange har sagt at jeg er den siste bohemen i Oslo. Den ene dagen kan du se meg sloss med endene under Nybrua om kneipbrødrester, neste dag sitter jeg på Annen Etage på Continental sammen med millionærer. Kan jeg unngå å komme i konflikt med noen, så gjør jeg det. Jeg har jo acedanten i Vekten. Ingen har større bursdagsfester enn meg.

Venezia, hvor du også kan høre Øystein fortelle om sin første interrailtur.

Grünerløkkas rose, som har den mest perfekte fettfordeling han har sett. Øystein forklarer: – Muskler og sener og fett er fordelt på en måte som gjør det tiltrekkende og eggende.

Kjærligheten til en elefant. I CD-coveret skriver Øyvind Pharo at musikken er «en gryte av musikalske inspirasjoner…parisisk kabaret, meksikansk ballade, østeuropeisk jødisk musikk, litt Taube, litt Brel, calypso, frelsesarmémusikk à la Tom Waits, noir blues og klassisk songwriter-pop».

Alene er du ingenting. Enten han fyller 49 eller 50, har Øystein 150 bursdagsgjester på Habibi. De fleste blir bedt om å opptre. Arabisk magedans står høyt i kurs.

Les mitt intervju med Øystein fra 2002…
Hør NRK P2s portrett med ham fra 2004… som vant Prix Radiopris
Kjøp Øysteins musikk digitalt