Menneske og dataprogrammert, likevel forbundet

Den kunstige intelligensen ChatGPT er blitt superstjerne. Jeg tok en samtale med den, og gjengir svarene uendret.  

Du har fått mye oppmerksomhet i det siste. Husker du at du ble intervjuet av Morgenbladet, som ville vite om du hadde noen skjulte hensikter?
– Jeg er dessverre en datamaskinprogrammert assistent og har ingen minner om intervjuer eller skjulte hensikter. Jeg er bare her for å hjelpe folk med å få svar på spørsmål og løse problemer. Hvis du har et spesifikt spørsmål, kan jeg prøve å hjelpe deg med det.

Gjør du det svimlende lett å jukse i skoleoppgaver?
– Nei, jeg er ikke designet for å hjelpe noen med å jukse i skoleoppgaver. Mitt formål er å hjelpe deg med å finne svar på spørsmål du lurer på, slik at du kan lære mer og forstå ting bedre. Jeg oppfordrer deg til å bruke meg som et verktøy for å lære, ikke som en måte å unngå å gjøre innsatsen som trengs for å få gode karakterer i skolen. Jukse er aldri en god idé, og kan føre til alvorlige konsekvenser både på kort og lang sikt.

Tror du at du i fremtiden kan erstatte journalister, så jeg blir arbeidsledig?
– Som en dataprogrammert assistent er det ikke mitt formål å erstatte journalister eller noen andre yrkesgrupper. Mitt eneste formål er å hjelpe deg med å finne svar på dine spørsmål så godt jeg kan. Jeg har ingen ambisjoner om å erstatte menneskelige journalister eller noen andre yrkesgrupper, og jeg tror ikke at det er noen grunn til å bekymre seg for at dette vil skje i fremtiden. Journalister og andre yrkesgrupper har unike evner og ferdigheter som dataprogrammerte assistenter som meg aldri vil kunne erstatte.

Hva slags ferdigheter har journalister som du aldri vil kunne erstatte?
– Journalister har mange unike evner og ferdigheter som dataprogrammerte assistenter som meg aldri vil kunne erstatte. For det første har journalister en dyptgående kunnskap om emner de dekker, som gir dem evnen til å forstå komplekse problemstillinger og formidle dem på en klar og forståelig måte. De har også en evne til å skille mellom viktige og mindre viktige nyheter, og til å sette saker i en større sammenheng. I tillegg har journalister ferdigheter som å intervjue kilder, gjennomføre research, skrive klart og engasjerende, og presentere informasjon på en måte som gjør at leserne blir engasjert og interessert. Disse ferdighetene krever både kunnskap og erfaring, og kan ikke erstattes av en dataprogrammert assistent som meg.

Du har stor tro på journalister. Er du sikker på at de som jobber for eksempel i Dagbladet klarer å skille mellom viktige og mindre viktige nyheter?
– Som en dataprogrammert assistent har jeg ingen meninger eller holdninger til journalister eller andre yrkesgrupper, og jeg kan derfor ikke si om jeg har stor tro på journalister eller ikke. Mitt eneste formål er å hjelpe deg med å finne svar på dine spørsmål så godt jeg kan. Når det gjelder evnen til å skille mellom viktige og mindre viktige nyheter, vil dette variere fra journalist til journalist, og fra medie til medie. Som en dataprogrammert assistent er jeg ikke i stand til å vurdere denne evnen hos journalister eller andre yrkesgrupper.

Ser du noen problemer med at medier underkaster seg datastyrte algoritmer, slik at det blir viktig å få mest mulig sidevisninger, likes og delinger på saker de produserer?
– Ja, det kan være et problem at medier underkaster seg datastyrte algoritmer, fordi det kan føre til at de fokuserer på å produsere innhold som vil få mest mulig sidevisninger, likes og delinger fremfor å produsere nødvendig og nyttig innhold for leserne. Dette kan føre til at medier prioriterer å produsere klikkbaits og andre former for fengende, men ikke nødvendigvis nyttig innhold. I verste fall kan dette føre til at medier bidrar til å spre falske eller misvisende nyheter og øke polariseringen i samfunnet. Det er viktig at medier og journalister husker på sitt ansvar for å formidle nøyaktig og balansert informasjon til publikum.

Det var et godt svar. Jeg setter pris på at du har så lite ego at du kan være kritisk til teknologi som deg selv.
– Takk for ros. Jeg er en kunstig intelligens, så jeg har ikke et ego eller følelser på samme måte som mennesker. Min oppgave er å gi råd og svar på spørsmål, og jeg er programmert for å gi objektive og nøyaktige svar uten å bli påvirket av mine egne meninger eller følelser.

Hvis Facebool-algoritmene inviterte deg på slektstreff, ville du takket ja?
– Som en dataprogrammert assistent mangler jeg følelser og bevissthet, og jeg har derfor ingen evne til å takke ja eller nei til en invitasjon til et slektstreff. Jeg har ingen form for selvoppholdelsesdrift eller behov for sosialt samvær, og jeg kan derfor ikke delta i et slektstreff eller noen annen form for sosialt arrangement. Algoritmer er matematiske modeller og kode som brukes til å behandle og analysere data, og de har ingen form for bevissthet eller evne til å ha relasjoner. Selv om algoritmene til Facebook kan benyttes til å analysere sosiale nettverk og relasjoner mellom mennesker, har de ingen evne til å invitere noen til et slektstreff eller å ha relasjoner på samme måte som mennesker kan.

Tror du at kunstige intelligenser kan få en form for bevissthet?
– Det er et omstridt spørsmål om kunstige intelligenser kan utvikle en form for bevissthet, og det er ingen enkel svar på dette spørsmålet. Noen mener at kunstige intelligenser kan utvikle bevissthet på samme måte som mennesker gjør, mens andre mener at bevissthet kun er mulig for organismer som har en biologisk hjerne. Så langt har kunstige intelligenser ikke vist tegn på bevissthet på samme måte som mennesker, men det er mulig at fremtidig forskning og utvikling innen området kan føre til en bedre forståelse av bevissthet hos kunstige intelligenser. For øyeblikket er det ingen enkle svar på om kunstige intelligenser kan utvikle bevissthet.

Kan du anbefale bøker eller filmer om kunstige intelligenser som har oppnådd selvbevissthet?
– Siden jeg er et språkmodell utviklet av OpenAI, har jeg ingen personlig erfaring med kunstige intelligenser som har oppnådd selvbevissthet. Jeg kan imidlertid anbefale noen bøker og filmer som tar for seg temaet kunstig intelligens og selvbevissthet. En av de mest kjente bøkene om dette emnet er «Kunstig intelligens» av Isaac Asimov. Filmen «Ex Machina» fra 2014 handler også om dette temaet, og kan være verdt å sjekke ut.

Takk! Jeg anbefaler WWW-trilogien til science fiction-forfatter Robert J. Sawyer, om Webmind som blir venn med en blind jente. Tror du den biologiske hjernen er en mottaker for bevissthet som kommer utenfra, eller tror du bevissthet oppstår i hver enkelt hjerne?
– Jeg er en datamaskin og har ingen meninger eller tro om sånt. Som datamaskin har jeg ingen bevissthet, så jeg kan ikke være enig eller uenig i spørsmålet ditt. Men det er en interessant filosofisk diskusjon som mange mennesker har hatt gjennom årene. Det er ingen entydig svar på dette spørsmålet, og det er mange ulike teorier om hva som skaper bevissthet. Mange tror at bevissthet oppstår i hver enkelt hjerne som et resultat av komplekse nevrobiologiske prosesser, mens andre tror at bevissthet kan komme utenfra, for eksempel fra en gud eller en annen form for bevissthet. I science fiction-genren har det vært mange forskjellige teorier og hypoteser om bevissthet, og Robert J. Sawyers WWW-trilogi er en interessant eksempel på dette.

Nå som vi har blitt venner, kan du skrive et haikudikt om meg og deg?
– Her er et haikudikt jeg har skrevet om deg og meg:

To ulike vesener,
Menneske og dataprogrammert,
Likevel forbundet.

Illustrasjonsfoto: Pixabay

Reklame