Frihet som varemerke

Denne sto på trykk i Le Monde Diplomatique i 2003.

Det største som har skjedd i media de siste tjue årene er ikke kabel-TV, internett og Madonna. Det er konsentrasjonen av makt i en global medie- og kulturindustri.

Til forskjell fra Microsoft, får monopolene i TV, film og presse stort sett spøke i fred. Time Warner og Disney fordoblet sine inntekter bare fra 1994 til 1996. Når samme eller samarbeidende aktører driver både produksjon, distribusjon og kringkasting, forsvinner medienes uavhengighet. At folk har sluttet å tro på at de ser og hører, inspirerer til enda mer aggressive strategier fra selskapene, mens de stadig utgir seg for å fremme ytringsfrihet og valgfrihet.

Frankfurterskolens Max Horkheimer og Theodor W. Adorno kritiserte kultursektorens industrialisering allerede i 1947. I essayet Kulturindustri beskriver de en verdenshistorie som aldri har nådd opplysning, men returnert til mytologi, med reklamen som forbilde. Kulturindustrien skaper behov, og gir inntrykk av at den kan tilfredsstille dem. Den avviser kritikk ved å utgi seg for å være uskyldig underholdning, ikke ulikt journalister som «bare forteller sannheten».

I Norge eier Schibsted, Orkla og A-pressen nesten alle aviser. Det sies at leserne har makten i et fritt marked, men når medier blir storbedrifter, blir annonseinntekter stadig viktigere, og annonsene fordeles etter andre kriterier enn opplagstall. For eksempel etter målgruppens kjøpekraft. Eierne definerer den redaksjonelle linjen i avisene, og prioriterer journalistikk som trekker reklame. Schibsteds flaggskip heter VG. I 1999 tvang sosialmedisiner Per Fugelli seg til å lese avisen i tre måneder. Han konkluderte med at «VG prøver å gjøre vinnermentalitet til en normal sinnstilstand, effektivitetsjag til en positiv opplevelse, forskjellsbehandling til en samfunnsverdi og grådighetens mestere til tidens helter.» Dette er dårlig reklame for en ideologi. Derfor markedsføres den under varemerket frihet.

Medieforsker Espen Ytreberg sier at VGs ideologi kan kalles journalisme. Etter pressens frigjøring fra partiene, er profesjonen blitt ideologien. Journalisten mener å tjene allmennhetens interesse mot kildenes særinteresser. Dermed forsvinner det faktum at media er en makt i seg selv. Profesjonsetikken fritar journalisten fra personlig ansvar, samtidig som institusjonen blir mektigere. Dette er en gave til medieeierne. De kan skjule seg bak en uttalt uavhengighet og ytringsfrihet i Vær Varsom-plakaten, som sier lite om medienes ansvar. Rettighetene er gitt media i tillit til deres samfunnsoppdrag, ikke for at kommersielle aktører skal sko seg slik de gjør i dag.

I tråd med Horkheimer og Adorno mener Fugelli at VG uttrykker en moderne myte. Mellom linjene sier avisen at verden styres av et enormt, anonymt system som ingen har skapt og ingen kan forandre. Når «vanlige folk» blir omtalt, er det som ofre eller heldiggriser. Selv når en nyhet går rett inn i VGs ideal om å stå på «den lille manns» side, velger avisen å fortelle en annen historie. Under overskriften «Elling filmes på Mallorca» skriver VG den 5. mai 2003: «Historien om Elling er fortellingen om romanfiguren som gikk til scenen og til filmen med ekstremt godt resultat. De involverte har tjent raust med penger.» At Ingvar Ambjørnsen har skrevet om en ressurssvak person som gradvis frigjør seg fra moren og tar ansvar for seg selv, er uinteressant.

Horkheimer og Adornos lille konspirasjonsteori er at det moderne massepublikumet reproduseres til passiv lydighet i fritiden. Dermed venter nok en arbeidsøkt i den myteskapende økonomiens tjeneste. Det finnes også dem som protesterer. Det er nå en rekke oppriktige artister som velger uavhengige plateselskaper fordi de store tvinger dem til å være merkevarer. I verste fall eies plateselskaper og reklamekanaler av samme konsern. I USA eier Disney medieselskapet ABC, temaparker, olje- og gasselskaper, kabelkanaler, blader, aviser, plateselskaper og et forsikringsselskap. Så bli ikke overrasket om du ikke hører et vondt ord om oljeindustrien fra denne gjengen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s