Rusens røtter

I tusenvis av år har mennesker brukt det vi i dag kaller rusmidler. Vi tar en titt på stoffenes forunderlige gang gjennom verdenshistorien.

Denne artikkelen hadde jeg på trykk i =OSLO nr. 3/2013.

Naturen har utallige vekster som gir hallusinasjoner, dempende eller oppkvikkende effekt. De er blitt anvendt medisinsk, religiøst og til rekreasjon. Cannabisplanten ble avbildet på kinesiske vaser 10 000 år før vår tidsregning. I Kina ble den brukt i folkemedisin og religionsutøvelse. I India ble den tilsatt drikker og søtsaker.

På 1800-tallet lurte britene på om de indiske undersottene tok skade av cannabis. The Indian Hemp Drugs Commission utarbeidet sju store rapporter. Konklusjonen var minimal skade på fysiologi, mental helse og moral. Bare overdreven bruk kunne ha ulemper. Britene skattla stoffet og regulerte dyrkingen. Bruk skulle fortsatt tillattes, som en viktig del av Indias sosiale og religiøse liv.

Også afrikanerne
foretrakk opprinnelig å spise og drikke cannabis. Røyking ble først vanlig da hollenderne innvandret med sin tobakk på 1600-tallet. I Norge har vi sikre spor av planten fra vikingtiden. Den ble mye brukt til tau og tekstiler som trengte sterke fibre. Medisinsk var bruken begrenset, men norske apotek førte cannabis til midten av 1960-tallet. Da hadde vestlig ungdom begynt å røyke det. De brukte plantens sekret (hasj) eller toppskudd og blomster (marihuana).

Cannabis brukes fortsatt mye mer enn andre ulovlige stoffer. Men blant norsk ungdom har det aldri vært mer populært enn på 1970-tallet. I 1974 hadde 20 prosent av Oslo-ungdom mellom 15 og 20 år brukt stoffet. En av dem var Lasse Tømte, som fylte 20 dette året.

ruslasse

– Jeg røkte hasj fra jeg var 13, før jeg rakk å bli full. Jeg ramlet innom et hus i Hjelms gate for folk som ble kalt hippier. Et arbeidskollektiv holdt til der, med spisested, baker, bokcafé og avisredaksjoner. Jeg ble med i Gateavisa, som skrev mye om narkotikapolitikk. Noen brukte cannabis slik andre tar seg et glass vin.

I dag jobber Lasse med kvalitetskontroll for Google, etter en karriere i kulturlivet. Fra barndommen husker han godt at cannabis ble solgt som en urt på apoteket.

– På Svaneapoteket på Karl Johan kunne man kjøpe cannabis i løsvekt fra en stor treskuff. Det skulle virke mot hodepine, søvnløshet og et par ting til. Gamle damer hadde det i teen. Vendepunktet kom da protestungdom begynte å bruke det som rusmiddel. Det kan forklares med en dyp generasjonskonflikt. Hasjen ble symbol på verdioppløsning, sammen med håret, musikken og klærne. Ungdom ville ikke lenger gå i foreldrenes fotspor, og de voksne ble skremt.

– Holdninger som den gang ble uglesett er i dag en selvfølge i de fleste partiprogrammer. Vi aksepterer ulike måter å leve, jobbe og elske på. I min oppvekst var det veldig strengt. Bøndene hadde rutete skjorte, arbeiderne blå og funksjonærene hvit. Konformismen var enorm. De som bygde landet skjønte ikke når bygget var ferdig. Å påpeke at forbruksveksten skadet miljøet, ble ansett som ekstremt. I dag er det vanskelig å forestille seg den veldige mistroen mellom unge og voksne.

–Hasj ble vanlig i ungdomsmiljøer på 1970-tallet, mens myndighetene advarte kraftig. Vi som røkte selv så at mange advarsler ikke stemte. De var kanskje mer relevante for hardere stoffer. Helsedirektør Karl Evang visste at cannabis ikke nødvendigvis var like farlig som alkohol. Samtidig mente han at vi ikke trengte et nytt rusmiddel. Det ble politiets kronargument for å gå løs på ungdom.

Når voksne laget ungdomsfilm mot narkotika, kunne resultatet bli ufrivillig komisk. I 1969 kom «Himmel og Helvete». Her sitter Lillebjørn Nilsen med en hasjklump på flere kilo i fanget og klager over at det snart er tomt. I virkeligheten veier en vanlig brukerdose knapt et halvt gram. I 1976 ble Lasse selv filmstjerne, som Geir i filmen «Lasse og Geir».

– To rampegutter betrakter en meningsløs voksenverden. Rus spiller ingen stor rolle i filmen, men det nevnes. «Kan’ke du få igang den rock ’n roll tobakken,» sier vi.

Ikke alle voksne var på kant med datidens ungdom. Lasse hadde noen spesielle naboer.

– Vi hadde en psykiater med egenartede ideer som nabo. Jeg og en kamerat kom ofte på besøk om kvelden mens kona hans bakte boller. Når vi hadde spist, fikk vi penger til å gå til Slottsparken og kjøpe hasj. De mente det var bra for ungdom. Jeg tror de siktet til at man fikk litt andre tanker. Et annet syn på hva som var viktig, som motvekt til A4-samfunnets stress og karrierejag. Det ble kalt påtente tanker. Selv hadde jeg en påtent bevissthet uavhengig av stoffer.

Lasse husker at stoffene ble brukt med andre hensikter enn fest og rus. Poenget var å tenke annerledes og forsterke sanseopplevelser. Dermed ble hasj, LSD og meskalin populært. Noen hadde for høye forventninger, og noen fikk psykiske problemer av LSD-hallusinasjoner.

– Jeg anbefaler ingen å bli iherdige brukere. Folk takler stoffene veldig ulikt. Jeg begynte tidlig med tobakk, og ble så avhengig at det skremte meg til måtehold med andre stoffer. Jeg har sett hasjbrukere røyke bort talenter og ambisjoner. Men det er dumt å straffe folk uten kriminelle hensikter. Det er også med på å skape en svart økonomi.

I dag føler Lasse at den moralske fordømmelsen av hasj er borte, selv om lovverket er strengt. Også gatenarkomane er erstattet med andre hatobjekter.

– Samfunnet har alltid behov for noen å hate. På 1970-tallet var det hippier og narkomane. Så kom innvandrerne. Før hippiene var det nordlendinger. I dag er gatenarkomane ofre som fortjener vår omsorg. Men myndighetene vet ikke hva de skal gjøre. Stoltenberg, altså gammel’n, har hatt gode utspill som blir avvist selv i hans eget parti. Jeg liker apotekets praksis fra gamle dager. En diger treskuff. En urtemedisin på linje med andre. Cannabis i te hadde ingen heftig virkning.

bayer_heroin_bottleHvor heftig et rusmiddel virker, kommer an på virkestoffets konsentrasjon og hvordan det inntas. Hadde vi sprøytet alkohol rett i blodet, ville risikoen vært skyhøy for å dø. Kombinasjonen heroin og sprøyte er nokså ny. Heroin ble fremstilt første gang i 1874, ved at morfin ble tilsatt syre. Den gang ble det markedsført som medisin, blant annet i hostesaft for barn.

Morfin kommer fra opiumsvalmuen, som ett av flere virkestoffer i plantesaften. I 1803 ble stoffet isolert av en tysk farmasøyt. Men opium var utbredt flere tusen år før vår tidsregning. Det var et svært viktig legemiddel før vaksiner og moderne medisiner. Fortsatt brukes stoffer fra opium medisinsk, som morfin og kodein. Virkningen er smertestillende og beroligende.

En som vet mye om rusens historie, er Ragnar Hauge. Den tidligere professoren har beholdt kontorplassen på SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning). I 2009 utga han boken «Rus og rusmidler gjennom tidene». Når vi kommer, står han i vinduet og røyker.

rusragnar

– Ja, jeg røyker selv om jeg er fullt klar over skadevirkningene. Nå har jeg levd så lenge med det. Vanen spiller en stor rolle.

Hadde Hauge levd i Russland eller Tyrkia på 1600-tallet, kunne han fått dødsstraff for å røyke nikotin. Men lover kan endre seg raskt i rusens verden. I samme århundre fikk begge land overhoder som selv røkte. Da ble tobakken lovlig igjen. Samtidig, i England, ble tobakksrøyking ansett som helsebringende. Under pesten i London i 1665, fikk skolebarn tobakk de skulle røyke i klasserommet for å motvirke smitte.

NYH192716Også opiumsstoffer har britene hatt et helt annet syn på enn de har i dag. Tidlig på 1800-tallet brukte den jevne engelskmann 120 doser opium og morfin årlig. Det ble solgt fritt i dagligvarebutikker i engelsktalende land. I et amerikansk medisinsk standardverk fra 1868 står det at opium gir «en opphøyning og utvidelse av hele den moralske og intellektuelle tilstand». I datidens Norge kunne opium bare skaffes på resept, men den var nokså lett å få.

I Asia har opium spilt en lignende rolle som alkohol i Vesten. Stoffet ble spist og drukket, før en egen røykeopium ble utviklet i Kina på 1700-tallet. Farsotten inntraff mens keiserdømmet var svekket av korrupsjon og indre uro. Opium fikk skylden for utviklingen, og lover ble innført. Men etterspørselen fortsatte, og Britisk-India ble storleverandør av opium til Kina. Det passet britene bra, for handelen ga store inntekter. Kinas motstand førte til to opiumskriger, der Storbritannia seiret.

 – Britene fikk fortsette med eksporten, forteller Hauge. – Kinesiske myndigheter var imot, blant annet fordi de mente at opium svekket soldatenes innsats. I India ble opiumsbruk ansett som uproblematisk. Det minner om det ulike synet på alkohol i Skandinavia og Sør-Europa. Hos oss oppfattes drikkingen som mye farligere. Det skyldes også ulik bruk. Inderne brukte nok opium på en annen måte enn kineserne.

På midten av 1800-tallet kom titusenvis av kinesiske arbeidere til USA. For dem var opiumshus viktige møtesteder. De var underbetalte, og noen tydde til kriminalitet. Opiumshusene fikk dårlig rykte på seg, og amerikanerne så ned på kineserne. Det førte til lover som forbød opiumsrøyking. Samtidig ble injeksjonssprøyten oppfunnet. Morfin kunne tas i sprøyte, og senere det nye medikamentet heroin. Opiater er en fellesbetegnelse for stoffene som stammer fra opiumsvalmuen.

De som injiserte opiater over lengre tid, fikk stort ubehag når de sluttet. Først ble de bare oppfordret til å fortsette. Så ble stoffene reseptbelagt i 1914, og forbudt å skrive ut til avhengige i USA. I 1920 fikk landet også alkoholforbud. Konsekvensene ble store og utilsiktede.

– Under forbudstiden oppsto mafiaen. Disse organisasjonene drev med alkoholsmugling og illegale restauranter. Da alkohol ble tillatt igjen i 1933, begynte mafiaen med illegale stoffer.

FNs narkotikakonvensjon av 1961 ble dødsstøtet for mange lands rustradisjoner. Undertegnende stater måtte forby bestemte stoffer. Heretter skulle de kun brukes medisinsk eller vitenskapelig. Konvensjonen danner grunnlag for den norske «narkotikalisten», der Statens legemiddelverk kan føre opp nye stoffer som straffbare. I dag kritiseres konvensjonen for å basere seg på utdatert kunnskap. Da den kom, var det heller ingen selvfølge hva som skulle regnes som farlig narkotika.

– Det ble diskutert inngående om alkohol skulle være med. Men USA og enkelte europeiske land ville ikke regne det som narkotika. De var sentrale aktører bak konvensjonen.

Hadde avtalen kommet på 1800-tallet, ville nok listen over forbudte stoffer vært annerledes. I New York Times handlet datidens rusdebatt om alkohol, som skapte store problemer. «De aller fleste opiumsbrukere på 1800-tallet er fredelige måteholdsbrukere,» skriver psykiater Hans Olav Fekjær i boken «Rus». Han tilføyer at dagens tunge heroinmisbrukere ofte har alvorlige problemer fra før. En stor norsk studie fra 1997 viste at 70 prosent av stoffavhengige i behandling hadde lærings- og atferdsproblemer på skolen. Mobbing, barnevern og seksuelt misbruk var også vanlige erfaringer.

Arild Knutsen har lagt heroinmisbruket bak seg. Nå jobber han mye med gatenarkomane i Oslo.

rusarild

– Nesten alle hadde store problemer før de begynte med heroin, sier han. – Selv hadde jeg alkoholiserte foreldre som slo hverandre til blods omtrent hver helg. Moren min tvang meg til å lyve til barnevernet og legge all skyld på stefaren min. På juleaften kunne politiet komme på besøk mens naboene sto og så på. Jeg fikk ingen forståelse for mine smerter. Da måtte jeg lindre dem selv med rus, og så ble jeg kriminalisert. Jeg ble rusfri da jeg fikk mulighet til å bygge et bedre liv.

Knutsen leder Foreningen for human narkotikapolitikk. Han mener forbudet er en humanitær katastrofe.

– Før kriminaliseringen av narkotika hadde vi ren råopium. Det var langt mindre vanedannende og potent enn dagens stoffer. Det du får på gata nå egner seg godt som virkelighetsflukt for vanskeligstilte i spesielle miljøer. I gamle dager var opium tilgjengelig for folk flest. I USA kunne du legge deg inn på en klinikk og røyke opium en uke hvis du hadde et helvete. Så var du tilbake på beina igjen.

Ragnar Hauge er utdannet jurist, og ser at folk bruker rusmidler annerledes når de blir forbudt.

– I land hvor heroin var apotekvare, ble stoffet mye dyrere da det havnet på gata. Distributørene tok større risiko, og skulle ha betalt for det. Det førte til bruksmåter som gjorde at man trengte mindre stoff. Det ble vanligere å injisere både opiater og amfetamin. Sprøytebruk ga mer rus for pengene.

Amfetamin brukes langt mer enn heroin i Norge. Det er et syntetisk stoff som følgelig har en kort historie. For å forstå bruken av amfetamin, kan vi se på den medisinske forløperen kokain. Disse stoffene virker helt annerledes enn heroin og morfin. De er oppkvikkende, og kokain kan spores tilbake til høyfjellene i Sør-Amerika. Her har kokabusken spilt en viktig rolle for å øke oksygenopptak og forhindre høydesyke.

Tygging av kokablader har lange tradisjoner blant indianerne i Andesfjellene. Da de spanske erobrerne kom på 1500-tallet, oppfattet de skikken som hedensk og frastøtende. Men snart skjønte de poenget. Når de ga koka til arbeiderne, kunne de utføre hardt arbeid med lite mat i gruver høyt til fjells. I 1596 erklærte Prins Philip II at kokablader var nødvendig for indianernes velbefinnende.

Kokain utvinnes fra store mengder kokablader som bearbeides til kokapasta. Vann, lut og løsemidler tilføres, før pastaen bearbeides i laboratoriet. Til slutt skilles det ut et hvitt pulver som selges illegalt. Det gir mye sterkere rus enn å tygge kokablader. De første europeerne i Sør-Amerika ble aldri særlig glade i koka. Bladene slo heller ikke an når de ble tatt med til Europa. Den lange turen gjorde dem både smakløse og mindre kokainholdige. Først senere fant europeerne noe å bruke dem til.

cocawine– På 1800-tallet ble drikker tilsatt kokain, for eksempel viner, sier Hauge. – Det mest kjente eksemplet er Coca-Cola. Fortsatt inneholder den kokablader for smakens skyld, men kokainen er fjernet. På begynnelsen av 1900-tallet ble det forbudt å ha kokain i drikker. Men turister i Sør-Amerikas høyland får fremdeles servert te laget på kokablader.

Reklamen for koka-drikker var svært vellykket i sin tid. Kjente personer uttalte seg om gunstige medisinske virkninger. Samtidig ble kokain utbredt som legemiddel, med mektige talsmenn som psykiateren Sigmund Freud. I USA ble kokain og kokadrikker særlig populært blant afroamerikanere. I mange stater fikk de nemlig ikke lov å kjøpe alkohol. Økende diskriminering fikk dem til å reagere med vold og kriminalitet. Etter hvert ble oppførselen sett på som et resultat av kokainbruk. Kokain fikk dårlig rykte og ble underlagt internasjonal kontroll i 1912.

cocainedrops

Det var også en annen grunn til at kokain gikk av moten. Siden 1887 hadde farmasøyter eksperimentert med et nytt og lignende stoff. Amfetamin var enklere og billigere å lage. Det utvidet luftveiene og ble først markedsført som astmamedisin. Etter hvert ble den oppkvikkende effekten kjent, og den varte lenger enn ved kokaininntak.

– I begynnelsen mente man at amfetamin var tryggere enn kokain. Den svenske legestanden ble veldig begeistret for stoffet. Legene brukte det helt sikkert selv også.

Amfetamin fikk sitt store gjennombrudd under andre verdenskrig. De britiske styrkene brukte anslagsvis 72 millioner tabletter. Stoffet ble brukt av soldater i stort sett alle krigførende land. Mange nordmenn ble kjent med det som soldater i England og USA. Da de kom hjem, brukte de amfetamin for å holde seg våkne ved behov, for eksempel til eksamen. Under valget i 1949 brukte også Oslos tellekorps amfetamin for å holde ut.

– De fleste legemidler har en lignende skjebne, sier Hauge. – I begynnelsen ser man visse positive virkninger. Så bruker man det en stund, og ser mange negative virkninger. Alle rusmidler er farlige hvis man bruker for mye. Ingen er særlig farlige hvis man bruker lite. Jo sterkere rusmiddel, jo større er sjansen for å ta for mye. Hva soldater får i Afghanistan i dag vet jeg ikke riktig.

Alle rusmidlers mor må være alkohol. Det lager seg selv av sukkerholdig væske som gjærer. Vi vet ikke når mennesker lærte seg å styre gjæringsprosessen, men både vin og øl har eldgamle tradisjoner verden rundt.

– Vi vet mye om norske drikkevaner i middelalderen. De rike drakk veldig mye, og fyll ble ikke sett ned på. Først og fremst ble det drukket øl, men vi importerte også vin. Skammen kom først på 1800-tallet.

Et vendepunkt i alkoholens historie er kunsten å destillere og lage brennevin. Det hevdes at inderne kunne dette allerede 800 år før vår tidsregning. Europeerne lære det langt senere. Her ble brennevin vanlig først på 1600-tallet. Liberale lover gjorde at nordmenn etter hvert gikk berserk. På 1830-tallet drakk vi 13 liter ren alkohol per person årlig. Det er dobbelt så mye som i dag. Leger var også rause med å skrive ut brennevin som medisin.

Så kom motreaksjonen, med en sterk avholdsbevegelse og politiske tiltak. Fra 1919 ble brennevin forbudt i åtte år. Folket som hadde stemt fram forbudet stemte senere imot. Nordmenns forbruk stabiliserte seg på 2-3 liter ren alkohol, før det skjøt fart igjen på midten av 1960-tallet. Siden har vi drukket stadig mer vin, og politikken forteller oss at vin er noe annet enn brennevin.

Hans Olav Fekjær er blant landets fremste eksperter på alkohol. Han mener vi lurer oss selv litt når vi oppfatter vin som mye mer uskyldig enn sprit. Vi klarer fint å kompensere for lavere alkoholprosent ved å drikke mer av vinen.

– Ser vi på hvert drikketilfelle, får vi i oss bare litt mindre alkohol når vi drikker vin. Men det oppleves finere på grunn av vinsnobberiet, og det at bedrestilte drikker mer vin.

Fekjær har ofte påpekt at det er samlet forbruk som påvirker helsa. Søreuropeere drikker langt hyppigere enn oss. De får flere helseskader av alkohol, selv om de gjerne drikker mindre hver gang. Til gjengjeld lager de mindre bråk, også når de drikker mye.

– I Middelhavslandene er høy promille såpass flaut at det skjules og ikke forbindes med utagerende atferd. En stor studie (ECAS I 2002, red. anm.) fulgte alkoholforbruk i 14-15 europeiske land over mange år. Endring i forbruk førte til større endringer i drap, selvmord og ulykker i Norden.

rus1

Ruskultur er like variert som annen kultur. Et godt eksempel er indianernes bruk av tobakk før de ble innhentet av vestlige vaner. De sto slett ikke i vinduet på kontoret og tok seg en røykepause. De laget en tobakksdrikk som ofte fikk dem til å kaste opp. Slik kunne de rense kroppen, og bli klare for magiske ritualer. Store mengder tobakk gir nemlig ikke bare kvalme, men også hallusinasjoner. Rushistorien viser oss at samme stoff kan få helt ulike konsekvenser i ulike kulturer, og til ulike tider.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Temaartikkel

4 responses to “Rusens røtter

  1. Halvor HH

    «– Vi hadde en psykiater med egenartede ideer som nabo. Jeg og en kamerat kom ofte på besøk om kvelden mens kona hans bakte boller. Når vi hadde spist, fikk vi penger til å gå til Slottsparken og kjøpe hasj. De mente det var bra for ungdom. Jeg tror de siktet til at man fikk litt andre tanker.»

    Ja den psykiatrien, den gir og den tar.

    Utmerket innlegg Kari, en fin odyssé inn i rusens verden for den som ikke er alt for bevandret på de traktene. Virker som om du kommer til din rett når du skriver om rusmidler. Det er jo flust av de som skriver som om de ville hatt unger på Østkanten men som aldri ønsker det, eller som beklager seg over behandlingen av rom de aldri kunne tenke seg å dele rom med, så i akkurat den nisjen blir du vel bare en i mylderet. Håper jeg ser lignende interessante artikler fra deg i fremtiden.

    Lik

    • Takk :) Jeg har til gode å dele rom med rom, men bor i hvert fall i Groruddalen, har nettopp fått unge og møter stadig vekk rusavhengige i =OSLOs lokaler.

      Lik

  2. Dette var en fin artikkel om kultur, og som vi ser rundt omkring i verden er den nå i endring, vekk fra straffekultur.

    Jeg vil tro at dette innlegget om hvordan strafferegimet oppsto i Norge er interessant både for deg og andre som leser det du har skrevet: http://anitanyholt.no/samfunn/hvordan-strafferegimet-pa-rusfeltet-oppsto-pa-60-tallet-og-hvorfor-det-fortsatt-lever

    Avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika ble politisk nedstemt i 2008. Til tross for at Straffelovskommisjonen anbefalte å avkriminalisere bruk av narkotika, og erverv og besittelse av narkotika til eget bruk, allerede i 2002. Her er bakgrunnen for at avgjørelsen ble slik: http://anitanyholt.no/samfunn/frivillig-behandling-under-trussel-om-straff

    Ta også gjerne en kikk på Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuanas side, hvis du vil holde deg informert om norsk cannabispolitikk: http://luhm.no

    Lik

  3. Geir Gabrielsen

    Fin artikkel det der, Det er skrevet en hel del om rusmidlenes historie, men nesten ingenting er oversatt til norsk. En må lese engelsk godt. Men slikt blir ikke oversatt hvis det ikke er lønnsomt. Og på norsk er det som kjent skrevet svært lite.

    Geir

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s