Kan rus redde liv?


Tusenvis av nordmenn – fra barn til eldre – bruker daglig «narkotika» i form av medisiner. Ny forskning på terapeutisk bruk av rusmidler vekker oppsikt.
 
FNs narkotikakonvensjon er tydelig på at stoffene har flere sider:

«Medisinsk bruk av narkotiske stoffer fortsetter å være uunnværlig for lindring av smerte og lidelse, og en må sikre tilstrekkelig forsyning av narkotiske stoffer til slike formål,» sier den.

De viktigste medisinene mot akutte smerter er opioider – fra morfin til fentanyl. Har du ADHD og får lite hjelp av Ritalin (metylfenidat), kan du få legemidler som Attentin og Elvanse, som i prinsippet inneholder vanlig amfetamin.

Har du en viss type narkolepsi, får du Xyrem, som inneholder «partydopet» GHB. I 2012 ble medikamentet Sativex godkjent til medisinsk bruk i Norge, mot smerter og spastisitet ved Multippel Sklerose. Dermed fikk vi medisinsk cannabis.

Ketamin var et viktig anestesimiddel lenge før det dukket opp på ravefester. Det krever ikke respirator eller tett overvåkning, og er derfor uunnværlig når folk må opereres under vanskelige forhold. Ketamin kan virke både stimulerende, avslappende, dissosiativt og hallusinogent, avhengig av dosen. I Norge brukes det lite som rusmiddel, men aviser på sensasjonsjakt har likevel klart å kalle det et livsfarlig motedop.

I USA hadde legen Edward Domino pasienter som sa at de selvmedisinerte depresjon med ketamin allerede på 1970-tallet. Legen så på dette kun som rettferdiggjøring av rusbruk, noe han angrer på i dag. Hadde han lyttet mer til pasientene, kunne ketamins antidepressive effekt kanskje blitt oppdaget tidligere.

Nyere studier på ketamin mot depresjon har gitt resultater: Stoffet ser ut til å være tre ganger så effektivt som vanlige antidepressiva. Virkningen kommer raskt, og kan vare i flere uker etter inntak. Andre antidepressiva må tas hver dag, og virker først et par uker etter oppstart. Noen få norske privatklinikker tilbyr i dag ketaminbehandling mot depresjon.


Tar liv og redder liv

Vanligvis er selve ruseffekten noe man vil unngå i medisinen. Det regnes som en bivirkning, noe som gir kortvarig og «kunstig» behag. Det spesielle med ketamin er at rusopplevelsen antas å medvirke til vedvarende, antidepressiv effekt.

Pasienten kan få adgang til ellers utilgjengelige landskap av følelser og tanker. Folk som ser virkeligheten gjennom depressive briller, får justert «brilleglassene» og ser noe annet, som kan gi sterkt inntrykk og nye perspektiver på livet. Denne effekten kjenner vi ellers fra psykedeliske stoffer, som det også forskes på til medisinsk bruk.


Alt dette beskrives grundig i den nye boka «Ulovlig medisin» av legen Andreas Wahl Blomkvist (bildet). Han forklarer godt hvordan de samme stoffene kan være både livsfarlige og livreddende. Femten år gamle Martha Fernback fikk hjertestans etter å ha tatt 500 milligram MDMA som rusmiddel. Dosen kan sammenlignes med å drikke 30 shots med brennevin på én time, som også ville drept henne.

Soldaten James Hardin var psykisk knekt etter tre turer til Irak og Afghanistan. Krigstraumene hadde ødelagt familien, og ingen behandling hjalp. Han hadde gitt opp å bli kvitt sin posttraumatiske stresslidelse (PTSD).

I 2013 ble Hardin med i en studie av et nytt legemiddel, som lot ham gå inn i traumene uten å føle angst. Den spesielle rusen gjorde ham mottakelig for samtaleterapi, uten å sløve ham ned. Det reddet livet til den suicidale amerikaneren. Han giftet seg på nytt og jobber nå som flymekaniker. Medisinen han fikk var MDMA, bedre kjent som rusmiddel under navnet Ecstasy.

Rusbruk har nesten alltid høyere risiko enn legemiddelbruk av samme stoff, skriver Wahl Blomkvist. Smuglere selger helst potent stoff, som tar mindre plass og gir mer profitt. Under alkoholforbudet på 1920-tallet var det heller ikke øl som hovedsakelig ble smuglet, men sterkere sprit enn den som selges lovlig i dag. Uregulerte rusmidler kan også inneholde noe annet enn de gir seg ut for, og ingen brukerveiledning følger med.


Lovende MDMA-forskning
 
Hittil har nær tusen personer deltatt i kliniske forsøk med MDMA. Ingen har blitt avhengige eller fått andre alvorlige bivirkninger. I fase to av studier med MDMA-assistert psykoterapi mot PTSD, var effekten klar: ett år etter behandlingen kvalifiserte 68 prosent av pasientene ikke lenger til diagnosen posttraumatisk stressyndrom.

Amerikanske FDA, som regulerer legemidler, var først svært skeptiske til å tillate slik forskning. De gode resultatene gjør at FDA nå kaller det «gjennombruddsterapi», og gir grønt lys for siste fase av studier som trengs for å få MDMA godkjent som medisin.

Nylig ble det også gitt tillatelse til en norsk studie på MDMA-assistert psykoterapi. Forskningsteamets psykologspesialist Ivar Goksøyr mener MDMA kan bli medisin i Norge om 4–5 år. Det er viktig å minne om at den gunstige effekten skyldes samspillet mellom medisinen og psykoterapien. Tar du MDMA på fest, kan du ikke forvente samme resultat.

Ketamin og MDMA gir mulighet til å behandle psykiske lidelser på en ny måte, med langt mindre medisinbruk. Legemiddelselskaper vil helst satse på medisiner som må tas ofte og gir større profitt. På opioider har de satset så hardt at USA har fått en «opioidkrise». Selskapenes aggressive markedsføring mot leger fra 1990-tallet førte til uforsvarlig praksis med utskrivning. Da myndighetene strammet inn, var mange amerikanere allerede så avhengige at de gikk over til det svarte markedet for opioider.

Legemiddelindustrien er lite interessert i å bidra til forskning på medisinsk bruk av MDMA og psykedelika. Hittil har forskningen hovedsaklig vært finansiert med midler fra stiftelser, filantroper og folk som selv har hatt terapeutisk nytte av stoffene.

Så får vi håpe at de som trenger det mest får den beste behandlingen mot psykiske plager. Blir den kun tilgjengelig til blodpris ved private klinikker, kan vi ikke klage over at noen prøver å selvmedisinere med de samme stoffene fra svartebørsen.

Legg igjen en kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s