Fra tapere til skapere

Kanskje er vi ikke født grådige. Kanskje er vi blitt sånn gjennom det økonomiske systemet vi deltar i. Flere parallelle pengesystemer får fram flere sider i oss.  

Byen Itacha i staten New York har hatt lokal valuta siden 1991. 90 personer begynte å aksepterte Itacha Hours som betalingsmiddel for sine tjenester. I dag er de blitt mange tusen, og over 500 lokale bedrifter.

Arbeidsløshet er et misvisende begrep. Det skorter jo ikke på arbeid som må gjøres. Folk mister jobben fordi det ikke fins penger til lønn. I det globale pengesystemet er pengene knappe. Det er ikke naturgitt – regjeringer og sentralbanker sørger for knappheten, så folk strekker seg langt for pengene. Vår tids globale økonomi har et pengesystem som hele tiden må vokse for å unngå kollaps. Forklaringen er kompleks, men uten vekst, blir det flere arbeidsledige. Folk kan alltids finne på noe å gjøre, men hvordan skal de føle seg verdsatt? Både selvtillit og pengemangel blir et problem. I mellomkrigstiden ble det et kjempeproblem – støtten til Tysklands naziparti vokste i takt med arbeidsløse tyskere.

Der folk har tid og arbeidslyst, er det liten grunn til å gå til grunne. Det som trengs, er et rettferdig system for utveksling av ressurser. Hvem sier at verden bare kan ha ett økonomisk system? Helt siden de første pengene ble oppfunnet, har ulike systemer eksistert side om side. Eksempelvis ett for handel med ukjente lang unna, og et annet innad i lokalsamfunnet. Det er god grunn til å skille de to: Å handle med folk vi kjenner er noe ganske annet enn å handle med fremmede.

Såkalte gjensidige kredittsystemer har vist seg å fungere godt på lokalt plan. Alle som deltar i systemet får en startkreditt, uten at grådige banker skal ha gevinst. Når noen gjør noe, blir kreditten verdt noe som byttemiddel. Jeg betaler for dine ytelser, og du kan kjøpe av andre i systemet. Det lønner seg ikke å bli sittende på pengene. Tvert imot kan negativ sparerente innføres, hvis det trengs for å holde valutaen og aktiviteten i omløp. Et datasystem kan holde orden på saldoene. Med god administrasjon går det også an å trykke pengesedler. Mer om dette skriver jeg i reportasjen «Penger for en ny tid».

Helten i en slik økonomi er ikke den grådige, men den aktive. Pengespekulasjon er umulig, og trengs heller ikke. Systemets hensikt er ikke å få store bedrifter på beina, men å skape et lokalsamfunn med mennesker som drar nytte av hverandre. Et økonomisk system som ikke belønner grådighet, får fram andre sider i oss. I USA er såkalte Time Dollars skattefrie, fordi de beviselig skaper sosiale verdier. Valutasystemet brukes i over 50 amerikanske lokalsamfunn. Flere steder tar lokale butikker valutaen, og henter markedsandeler fra de store kjedene.

I New Zealand anses komplementære valutaer som et verktøy for å redusere arbeidsledighet uten å skape inflasjon i den nasjonale valutaen. Her bidrar lokale myndigheter med hjelp til oppstart. I fattigstrøket Palmeiras i Brasil har innbyggere startet en lokal kredittbank, med hjelp fra frivillige organisasjoner. Valutaen heter palma, og har skapt 1200 nye arbeidsplasser lokalt. Folk får penger fra Banco Palmas ved å gjøre noe i lokalsamfunnet, og enhver lokal business aksepterer valutaen. Kredittbanken gir også lån til svært lav rente. En vanlig kommersiell bank krever langt høyere rente enn det koster å administrere systemet.

Valutaekspert Bernard Lietaer kaller det integral økonomi. Den globale konkurranseøkonomien skaper fortsatt finanskapital, mens den lokale kooperative økonomien skaper sosial kapital. Folk jobber mindre i den «offisielle» økonomien og mer i nærmiljøet. De får mindre behov for «offisielle penger», da mange varer og tjenester kan kjøpes med lokal valuta. Folk får betalt for sin arbeidskraft uten å måtte kjempe seg inn på et trangt proffmarked, som ofte innebærer fremmedgjørende flytting til storbyen. De som jobber lite i den nasjonale økonomien blir ikke tapere, men skapere av sosiale verdier.

Les mer om smarte valutasystemer i boka «The Future of Money» av Bernard Lietaer. Papirutgaven er nesten utsolgt, men digital versjon ligger her.


Historien om Banco Palmas i Brasil.

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Min spalte fra =OSLO

3 responses to “Fra tapere til skapere

  1. Ketil

    Her tenker jeg på det som blir kalt ressursbasert økonomi. Men jeg er redd for at dette i Norge vil bli oppfattet som svart økonomi og straffbart.

    Lik

  2. Det kan nok hende. Det nærmeste vi kommer komplementære valutaer i Norge er vel i bytteringene. De benytter seg av et smutthull. Andre steder i verden er det mange ulike regler for ulike byttesystemer. Noen betaler lokal skatt i den lokale valutaen. Noen selger varer og tjenester som betales delvis i offisiell valuta, som kan brukes til å betale skatt. Og noen steder er slike valutasystemer fritatt for skatt, som nevnt. Det fins mer kreative myndigheter enn de norske: «I byen Allen i Argentina har de lokale myndighetene åpnet for at innbyggerne kan betale kommunale avgifter med talentene sine.»

    Lik

  3. Eric

    «Arbeidsløshet er et misvisende begrep. Det skorter jo ikke på arbeid som må gjøres. Folk mister jobben fordi det ikke fins penger til lønn.»

    Love it.. never heard it expressed that way! Ty!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s