Geriljagartnerne er her

I år er Oslo europeisk miljøhovedstad. Betyr det at geriljagartnere får ha byhagene sine i fred?

Rundt en liten sti mellom to gater i Oslo har Kari Gåsvatn laget en hage. Våren 2017 erstattet hun søppel og villniss med grønnsaker og blomster. Burde hun ha spurt om lov? Hva ville en byråkrat ha svart hvis hun sendte søknad?

Over hele verden driver folk med opprørsk beplantning av nyttevekster i det offentlige rom. De vil gi insekter plantene de trenger, og øke mangfoldet i den urbane naturen. Noen vil skaffe seg selv eller andre litt kortreist mat. De forvandler triste trafikkøyer og forsømte flater til frodige fargeklatter.

Disse geriljagartnerne er opptatt av politiske spørsmål om miljø og matproduksjon. Kari Gåsvatn har skrevet om temaet i flere tiår, som journalist og kommentator i avisa Nationen. Nå har hun utgitt boka «Geriljahagen», som setter kritisk søkelys på matindustrien. Hun har også en høne å plukke med Oslo kommune.

I fjor sådde Kari flere bed med grønnsaker i geriljahagen sin. En lørdag morgen fikk hun nesten sjokk da hun kom for å stelle hagen. Alt det grønne var borte. Bare gråbrune flekker sto igjen. En kommunal klipper hadde tatt knekken på to store kolonier med jordskokk, en sitronmelisse, nyplantet gressløk, rabarbra som var klar til høsting og bergmynter som villbiene elsket.

Som geriljagartner har Kari lært seg hva ulike vekster trenger, og hvordan de kan berike hverandre. Hun har lagt ugress rundt busker og planter for å holde på fuktigheten. Etter at klipperen var der, ligner området en ørken. Det er ikke første gang geriljahagen blir klippet, men denne gangen er ødeleggelsen total. Lærer ikke bygartnerne noe om jord i klimakrisens tid? undrer Kari. At det er viktig å unngå naken jord? At man bør plante noe som bidrar til karbonlagring i bakken?

Oslo er faktisk involvert i et internasjonalt, EU-støttet nettverk for «spiselige byer». Politikerne sier de ønsker urban matproduksjon. Hvorfor kommer da kommunale gartnere og meier ned ildsjelers geriljahager?

Spiselige byer er og må være et fenomen som kommer nedenfra, mener Kari Gåsvatn. Det virker ikke hvis det skal utformes på et kontor, etter kickoff-møter i utlandet. Det ville ikke vært mye urbant landbruk i verden hvis alle satte seg ned og ventet på kommunen sin, eller på EU. Når urbant landbruk er blitt et offentlig tema, er det nettopp fordi mange byboere har begynt å dyrke i det små. Men geriljahagen passer ikke inn i et kommunalt planverk.

Under krigen i Norge var det bøndene som klarte seg best, ikke byborgerne. En geriljagartner får kunnskap om dyrking som kan komme til nytte i en krisesituasjon. En dag kan det igjen bli nødvendig å dyrke poteter i parken. Vi er bare et data- og strømbrudd fra tomme matbutikker. Enda en tørkesommer, en blokade, en miljøkrise, og Oslo kan gå tom for mat, påpeker Kari Gåsvatn.

Skal det være ulovlig å så spiselige og insektvennlige vekster på byens brakkområder? Kari sendte en epost til Bymiljøetaten og spurte om hagen hennes kunne få stå i fred. Svaret kom noen uker senere. Klipperne var en innleid entreprenør som bare hadde gjort jobben sin. Men etaten ville be gartnerfirmaet om å opptre med varsomhet.

Foreløpig er Kari mer imponert over innbyggerne i nabolaget sitt enn over de innleide klipperne.

I boka skriver hun: «Det har faktisk ikke vært noen form for vandalisme disse to somrene, bortsett fra den kommunale».

Les mer om Geriljahagen av Kari Gåsvatn.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s