Ti myter om narkotika

Få fenomener er mer myteomspunnet enn narkotika. Her tar jeg knekken på noen vanlige oppfatninger.

Myte #1: Narkotika er en egen kjemisk gruppe av stoffer
Merkelappen ’narkotika’ har lite med kjemi å gjøre. Det er en juridisk betegnelse som betyr stoffer oppført på narkotikalisten. Den alminnelige narkotikakonvensjon av 1961 ga opphav til ulike lister og forskrifter, som stadig revideres. I Norge fastsettes listen av Statens legemiddelverk. Ulike land kan regulere de samme stoffene ulikt. I Norge er khat ulovlig, i England selges det som en grønnsak på torvet. I Nederland selges små mengder cannabis (hasj og marihuana) i spesielle cafeer til personer over 18 år. I USA sitter 750 000 fengslet bare for besittelse av stoffet.

I Nederland får du hasj med 18-årsgrense på café. I Oslo får du det gatelangs.

På den norske narkotikalisten står 264 stoffer. Noen kommer rett fra naturen, andre må lages i laboratorium. Stoffene har vidt forskjellig virkning. Ordet ’narkotika’ kommer av narkose (søvn), men mange stoffer på listen er oppkvikkende.

Myte #2: Lovlige medisiner er ikke narkotika
En rekke stoffer som brukes i legemidler står på narkotikalisten, under «Forskrift om narkotika m.v.» i loven. I kjente legemidler fins narkotiske stoffer som kodein (Paralgin forte), morfin (Dolcontin), diazepam (Valium) og oksazepam (Sobril). Selv hostesaft kan inneholde kodein og etylmorfin. Reseptbelagte medisiner deles inn i A, B og C-preparater, etter hvor vanedannende de er. Ulike preparater krever ulike former for kontroll. Stoffer på narkotikalisten kan generelt bare innføres eller utføres av Norsk Medisinaldepot, eller andre med tillatelse fra Statens legemiddelverk. Statens helsetilsyn kan gi tillatelse til bruk. I 1895 var det annerledes. Da ble diacetylmorfin lansert som en reseptfri medisin mot hoste og morfinavhengighet – bedre kjent som merkevaren Heroin.

Noen medisiner som inneholder stoffer fra narkotikalisten.

Myte #3: Narkotikabruk = narkomani
Alle vet at alkoholbruk ikke automatisk gir alkoholisme. Men bruk av narkotika forbindes gjerne med sykelig avhengighet. I virkeligheten reagerer folk ulikt. Generelt gir morfinstoffer, som heroin, fysisk avhengighet. Det vil si smertefull abstinens ved avvenning. Sentralstimulerende stoffer, som kokain, gir intens rus og kan lett gi psykisk avhengighet. Alle rusmidler påvirker hjernens belønningssystem. Avvenning gir nedstemte følelser, inntil hjernen selv begynner å regulere humøret igjen. Men hjerner er ulike. Noen mennesker produserer mindre «lykkestoff» enn andre, og kan ty til rus for å kompensere. For øvrig er det kompliserte årsaker til avhengighet. I 2007 viste en SIRUS-rapport at 4 av 10 Blindern-studenter hadde prøvd hasj. Hvis alle disse ble avhengige, ville det sett mørkt ut for landets fremtid. Men selv om avhengighet er individuelt, kan alle få skadelige bivirkninger av rusmiddelbruk. Ikke minst av gatedop, som kan inneholde mye annet enn det utgir seg for.

Myte #4: Hasj ble først populært under hippietiden på 1960-tallet
Hasj og marihuana kommer fra cannabisplanten, og kalles formelt cannabis. Ifølge Store Norske Leksikon ble cannabis omtalt som rusmiddel allerede 2700 år før Kristus – i en kinesisk urtebok. I antikkens Hellas skrev Homer og Herodot om bruk av cannabis som gave, og bruk i gravferdsseremonier. Islams suffister tok det ibruk rundt år 1000, og snart var det utbredt i hele det muslimske kulturområdet. Senere tok britene avgift på omsetningen i sine kolonier. På 1800-tallet blomstret bruken opp blant forfattere i Paris, og rundt 1900 i gryende jazzmiljøer i New Orleans. Fram til midten av forrige århundre, var cannabis lovlig de fleste steder i verden. Noen mener at amerikanske myndigheter innførte harde straffer fordi stoffet ble brukt av politiske opprørere – deriblant de såkalte hippiene. Krigen mot narkotika ga cannabis mye blest, men det var slett ikke noe nytt rusmiddel. Likevel ga nok blesten økt bruk i Norge. En undersøkelse gjort av Visendi for Dagsavisen i 2003, viste at 3 av 10 nordmenn har brukt hasj. Flere i femtiårene enn i tenårene svarte bekreftende.

Myte #5: Bruk av ecstasy ble vanlig i ungdomsmiljøer på 90-tallet
Det stemmer at ecstasy dukket opp i enkelte ungdomsmiljøer på midten av 90-tallet. Men da tiåret var slutt, hadde bare 2,3 prosent av norsk ungdom i alderen 15-20 prøvd stoffet. Aftenposten var kanskje ikke helt våkne da de 12. mars 2001 trykket overskriften «Ecstasy er iferd med å bli vanligere enn alkohol». På det tidspunkt var bruken av ecstasy på vei ned, både i Oslo og resten av landet. Samtidig drakk 83 prosent av ungdommene alkohol.

Myte #6: Drap begås oftere av personer i narkorus enn av edru personer
Omfattende undersøkelser av ruspåvirkning ved kriminalitet gjøres sjelden. Men på 90-tallet ble en slik undersøkelse gjort av Kåre Bødal og hans medarbeidere. Blant en stor gruppe drapsmenn, var 3 prosent påvirket kun av narkotika. 13 prosent var påvirket av både alkohol og narkotika, og over halvparten var kun påvirket av alkohol. 20 prosent av de som drepte var edru. Også her må vi ta avisoverskrifter med en klype salt. Da Dagbladet skrev «Drepte i hasjrus», hadde drapsmannen på Ammerud i Oslo også drukket ti halvlitere med øl…

Myte #7: De fleste overdosedødsfall i Norge skjer i Oslo
I 2009 hadde Oslo 66 registrerte dødsfall ved overdose, mens resten av landet hadde 219. Det betyr at 23 prosent av dødsfallene skjedde i Oslo. På 90-tallet var hovedstadens andel høyere. I 1996 hadde Oslo 42 prosent av alle dødsfall ved overdose. Verre er det med Østfold, som i perioden 1996-2009 økte sin andel fra 3 til 14 prosent. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Myte #8: Dødsfall som følge av overdose skjer oftest på gata
I likhet med andre ulykker, skjer også de fleste overdosedødsfall i hjemmet. Tidligere i år publiserte SERAF en rapport om overdoser i Oslo i 2006-08. 67 prosent av de døde ble funnet i en privat bolig, enten sin egen eller andres. 20 prosent ble funnet i en offentlig bygning, institusjon eller lignende. Bare 13 prosent ble funnet på åpen gate, offentlig toalett eller i parkeringshus.

Myte #9: Metadon er ufarlig
Metadon gis som medisin til heroinavhengige. Det demper abstinenser og gir nesten ingen rusvirkning, så sant dosen er riktig. Det er dokumentert at metadonbehandling gir mindre dødelighet blant heroinavhengige. Men det betyr ikke at stoffet er ufarlig. Det står på narkotikalisten, og var hovedårsak til 10 prosent av Oslos overdosedødsfall i 2006-08. Det var langt flere enn morfin (5 prosent), metamfetamin (2 prosent), amfetamin (1 prosent) og kokain (under 1 prosent). Likevel var heroin den store synderen, og hovedårsak til 66 prosent av dødsfallene. De øvrige skyldtes overdosering med ulike legemidler. I snitt hadde de døde mellom 3 og 4 ulike medikamenter i kroppen.

Slik så heroin ut da det ble solgt på apotek. Det du får på gata er en ganske annen mikstur.

Myte #10: Vekten avgjør hvor mye heroin en gatedose inneholder
Stoff som selges på gata, kan inneholde mye annet enn narkotika. Doser som ser jevnstore ut, eller veier like mye, kan ha helt ulike mengder virkestoff. Dealere sper ut heroin med alt fra bakepulver til stryknin (rottegift), for å tjene mer penger. Allerede 8. april 1977 meldte VG at en mann var tatt med falsk heroin på Fornebu. Blandingen besto av «30 prosent koffein, et større kvantum karbonater, mellom 5 og 10 gram morfinbase og et uidentifisert barbiturat». To måneder senere skrev VG om en kvinne som døde av et skudd med 20 prosent heroin og 80 prosent rottegift m.m. Rusekspert Hans Olav Fekjær skriver i boken Alkohol og narkotika at det er funnet alt fra 2 til 95 prosent ren heroin i beslaglagte partier i Norge. Omtrent samme avvik er funnet for amfetamin.