Ordet fanger

I 1960 begynte en redaktør å bruke begrepet ’Groruddalen’. Det skulle han kanskje ikke ha gjort.

Et sted mellom Furuset og Høybråten.

Rusavhengige er forskjellige. Det vet alle som kjenner mer enn én. Som kjent må man snakke med disse for å kjøpe et blad. Kanskje burde flere som skjæres over én kam selge lesestoff. Groruddøler kunne selge Akers Avis Groruddalen. De kunne få hver sin salgsplass i bydeler utenfor dalen. Slik kunne resten av byen sett at også disse er svært forskjellige. Alle 132 000.

Navnet Groruddalen ble oppfunnet i 1960 av Hjalmar Kielland, redaktør i daværende Akers avis. I 1960 manglet Oslo en bydelsordning. Først i 1973 kom de administrative bydelene. Da tok man hardt i, og laget hele 40 stykker. Hvor var Groruddalen? Den må ha gjemt seg i bydelene 21–32. De rommer i hvert fall 29 stedsnavn jeg gjenkjenner fra dalen. Den gang må det ha vært slitsomt å fortelle noen hvor Groruddalen lå.

I 1988 ble det enklere. Da fikk vi 25 bydeler. Bare 6 hadde stedsnavn fra kretsen til Akers Avis Groruddalen. Samtidig ble Søndre Nordstrand en bydel. Nå ble det lettere å snakke om hvor det bodde skumle folk fra fremmede land, eller fine folk med SUV og svømmebasseng. Man trengte ikke å ramse opp en haug med personer, ikke en gang en haug med nabolag.

I 1989 brukte Aftenposten ordet ’minoritetsbakgrunn’ for første gang. Et begrep så upresist at det rommer alle barn der en av foreldrene har et annet morsmål enn skandinavisk. Da jeg jobbet i skolefritidsordningen og senere med leksehjelp, møtte jeg barn som snakket tre språk flytende. I media er de samme barna ressurssvake minoriteter.

Presisering har aldri vært særlig gøy. Det krever en del av hjernen, og tar opp plass i avisen. I 2004 fikk Oslo 15 bydeler. De som ville forklare Groruddalen, slapp nå unna med fire navn: Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. Aviser kunne peke ut dalen uten å kjede leserne og kaste bort papir. Fra 2004 til 2005 økte bruken av begrepet Groruddalen med 48 prosent i Aftenpostens papiravis. Det viser Retriever mediearkiv.

I det vi elsker å kalle Groruddalen, bor folk i høyblokk, lavblokk, rekkehus og villa. Barna går på 40 ulike grunnskoler. På Gran skole i Gransdalen har 95 prosent merkelappen minoritetsbakgrunn. På Stasjonsfjellet skole på Høybråten er det bare 15 prosent. Mellom skolene er det gress og gangveier. Det ser jeg fra alle vinduene mine.

Paret jeg kjøpte leiligheten av i fjor, flyttet lenger inn i veien. De ville ikke flytte lenger, selv om en av dem var en helnorsk småbarnsfar med god økonomi. Selv flyttet jeg fra bydel Frogner til Alna, og merket bare fordeler. Nå kan jeg ta et raskt og fredelig tog til jobb. Jeg slipper å se en eneste bil på vei til nyoppussede Haugenstua stasjon. Jeg kan handle i rimelige butikker. Terrassen min er 20 kvadratmeter, og jeg har lov å grille der.

I vår la politiet fram tall som viste 60 prosent reduksjon i kriminalitet på Furuset de siste ti årene. Antall voldssaker var redusert med 76 prosent. «Vi ser at kriminalstatistikken i hele Groruddalen er på vei nedover,» sa politiførstebetjent Roy Cato Einarsen. Han snakket for døve ører. Folk er altfor glad i sine egne fordommer om Groruddalen til å bry seg om fakta.

Når noen har gjort noe dumt vest for Akerselva, skjedde det i affekt. Når noen har gjort noe dumt nordøst for Helsfyr, skjedde det i Groruddalen. Før gjorde folk noe dumt fordi de var narkomane. I 2005 kom gatemagasinet =Oslo. Fra 2005 til 2010 sank Aftenpostens bruk av merkelappen ’narkoman’ med 61 prosent.

Noen av de ’narkomane’ har begått alvorlige forbrytelser. Noen har reddet folks liv. Noen har gjort begge deler. Akkurat som folk i enhver bydel.

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Min spalte fra =OSLO

3 responses to “Ordet fanger

  1. oyvindholen

    Det var ikke Hjalmar Kielland som oppfant ordet Groruddalen. Jeg siterer min egen bok om dalen:

    «Kielland skal ha æren for å ha spikret begrepet fast i Oslo, men han var allikevel ikke oppfinneren av navnet.

    I boka Groruddalen forteller Marie Hoxmark fra Furuset at det de fra gammelt av kalte Groruddalen var bakken opp fra Grorud stasjon og opp til Grorud. Et betydelig mindre område, men altså et begrep som var i bruk.

    Bård Alsvik i Oslo Byarkiv har siden påvist at begrepet Groruddalen dukket opp allerede i Oslo kommunes Generalplan for Oslo 1950 – dokumentet som var styrende for byutviklingen etter krigen. Her står følgende: ”Det største dalføret i Oslo-området er Lodalen eller Groruddalen med Loelva”. Planleggerne beskrev området nordøst for Bryn helt til Gjelleråsen i nordøst – også kalt ”Nye Oslo”. Denne planen ble hyppig sitert av politikere og presse, og Alsvik mener navnet festet seg lenge før 1960.

    Groruddalen skole var et aktuelt alternativ da Grorud høyere skole skulle skifte navn i 1959, mens navnet også dukker opp i Statistisk Årbok i 1960 som ett av Oslos ti distrikter – med Store Ringvei som omtrentlig grense i vest og Tvetenveien i sør.

    Men uavhengig av hvem som oppfant begrepet, det festet seg.»

    Lik

  2. Takk for info :) Jeg skulle ha skrevet at han foreslo å utvide navnet til et større område. Men jeg stolte på Aftenposten, som kalte ham mannen bak. I et intervju med Hjalmar Kielland i Akers Avis Groruddalen antydes det også at han lanserte begrepet.

    Lik

    • oyvindholen

      Det er ingen tvil om at Hjalmar Kielland populariserte og befestet navnet Groruddalen, kanskje tror han også selv at han fant på ordet. Men Bård Alsvik i Oslo Byarkiv har vist at begrepet eksisterte lenge før 1960. Han skrev dette innlegget i Aftenposten i 2004, i en debatt om dalen heller burde ha hett Akersdalen, men dessverre var det ikke så mange som la merke til det.

      «Byarkivet Bjørn S. Bjørnseth skriver i Aftenposten 24.5. at han er forbløffet og skuffet over at redaktøren i Akers Avis, Hjalmar Kielland, har fått Oslo Byes Vels ærespris «Bypatrioten» av den grunn at han «sørget for å utslette det tradisjonsrike navn Akersdalen fra Oslos byområde».

      Jeg vil tro at Kielland først og fremst har fått prisen for sitt utrettelige engasjement for lokalmiljøet og sitt mangeårige arbeid som redaktør for Groruddalens egen avis.

      Prisen burde være ham vel unt. Det er imidlertid en utbredt misforståelse at Kielland var mannen som «fant opp» navnet Groruddalen. Selv i Oslo byleksikon (2000) heter det at navnet «ble laget 1960 av redaktøren i Akers Avis».

      Kildemateriale her i Oslo byarkiv gir et mer nyansert bilde av dette.

      Da Aker kommune ble slått sammen med Oslo i 1948, gikk det gamle Akers-navnet ut av bruk ganske raskt. Det hang riktignok igjen i enkelte institusjonsnavn som Akers Sparebank, Akers sykehus og Østre Aker kirke, men i Østre Aker, som var byens største vekstområde etter krigen, hadde planleggerne behov for å sette nye navn på de distriktene byen skulle vokse inn i. «Østensjøbyen» var et slikt «konstruert» område, Groruddalen et annet.

      I «Generalplan for Oslo 1950» – det dokumentet som var styrende for byutviklingen etter krigen – skrev byens reguleringssjef at «Det største dalføret i Oslo-området er Lodalen eller Groruddalen med Loelva». I denne betydningen av navnet var Groruddalen hele dalføret fra der elven skar inn i jordbrukslandskapet på Ammerud/Grorud til den nådde fjorden ved elvens utløp i Bjørvika. Så vidt tenkte imidlertid ikke planleggerne seg Groruddalen. Nederst i Loelvdalen, nærmest fjorden, var elven delvis lagt i rør under industri, jernbane og betong. Byen hadde allerede satt sine dype spor her, og dette var ikke planleggerens landskap. Nordøst for Bryn, derimot, åpnet dalen seg vid og bred, med store jordbruksarealer intakt, helt til Gjelleråsen i nordøst. Her lå byggegrunnen for det «Nye Oslo» – her lå det området byens planleggere kalte Groruddalen.

      Generalplanen ble hyppig sitert, både av politikere og byens aviser, og det er tegn på at navnet festet seg som et distriktsnavn en god stund før lokalavisen adopterte det i 1960. Da Grorud høyere skole gikk over til å bli en kombinert skole med gymnas i 1959, ble det aktuelt å skifte navn. Navnet «Groruddalen skole» ble diskutert allerede da, og skolens rektor uttalte blant annet at «navnet er karakteristisk for skolens beliggenhet og dessuten har den fordel at navnet Grorud er bevart». Vi finner også andre eksempler på at navnet var i bruk før Kielland ved sin genistrek tok det i bruk. I Statistisk Årbok for Oslo by for 1960, samme år som avisen tok navnet i bruk, finner vi Groruddalen brukt for første gang i statistisk sammenheng. Her er Groruddalen ett av byens 10 distrikter med Store Ringvei som omtrentlig grense i vest og Tvetenveien i sør.

      Det er liten tvil om at Akers Avis har hatt mye å si for innarbeidelsen av Groruddalen som navn i folks bevissthet. Avisen hadde en samlende kraft, og var og er et bindeledd mellom bydelene i området. At Akers-navnet forsvant så raskt, er imidlertid mer fascinerende enn provoserende. Nå har vi imidlertid fått nye bydelsnavn som Vestre Aker og Nordre Aker. Groruddals-navnet er det imidlertid ingen grunn til å gå løs på. Det er et godt distriktsnavn og for lengst innarbeidet, mye takket være mannen Oslo Byes Vel roper hurra for – redaktør Hjalmar Kielland.»

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s