Flere menn forkastes

Er noen få, attraktive menn i ferd med å monopolisere sjekkemarkedet? Incels har rett i noen av sine oppfatninger om den brutale virkeligheten, mener en amerikansk professor.

De siste årene har et nytt skjellsord dukket opp i Vesten: Incel. Ordet er en kortversjon av involuntary celibate — ufrivillig sølibat. I media blir «inceldom» ofte framstilt som en ideologi, med kvinnehat som fremste kjennetegn. Flere unge menn som har begått masseskytinger i USA de siste årene, har kalt seg incels.

På nettet har incels sin egen subkultur med diskusjonsfora. Pessimisme dominerer samtalene, men ikke farlig kvinnehat, skal vi tro boka «The Blackpill Theoy: Why incels are right and you are wrong». Forfatteren bruker pseudonymet Dr. Castle, siden han oppfatter temaet som svært kontroversielt i sitt samfunnsfaglige miljø. I hvert fall med den viklingen han har valgt.

Stor endring for unge menn

Dr. Castle påpeker at incels ofte har rett når de beskriver kvinners atferd på sjekkemarkedet. Det dokumenterer han med en rekke funn fra forskning. Han mener slett ikke at funnene rettferdiggjør hat mot kvinner, bare at virkeligheten kan være ubarmhjertig.

Den første statistikken han viser til, kommer fra General Social Survey, en av de mest kjente studiene i amerikansk samfunnsvitenskap. Den viser at andelen unge menn som ikke har hatt sex det siste året steg fra drøyt ti prosent i 2008 til 28 prosent i 2018. Tilsvarende tall for kvinner i 2018 var 18 prosent. Dette var i aldersgruppen 18 til 30 år. I 2008 hadde omtrent like mange unge kvinner som menn tilbrakt det siste året i sølibat.

Samtidig viser en annen studie, fra Centers for Disease Control and Prevention i Atlanta, at de mest attraktive mennene har mange flere seksualparnere enn før. I samme periode har det skjedd en revolusjon i nettdating, etter at sjekke-appen Tinder ble lansert i 2012. I Norge har halvparten av dagens befolkning under 40 år brukt en tjeneste for nettdating.

Illustrasjon: Deformat

På Tinder blar du gjennom bilder av brukere. Klikker du på bildet, vil du ofte få opp en kort tekst. Først når to personer har sveipet hverandres profilbilde til høyre, blir det mulig å starte en samtale. En undersøkelse fra 2018 viste at kvinner høyresveipet 4,5 prosent av mannlige profiler de så, mens menn høyresveipet hele 62 prosent av kvinnene.

Utseende er blitt viktigere

Tidligere kunne menn bli attraktive bare ved å ha en trygg jobb. I dag dominerer kvinner høyere utdanning, og de foretrekker menn med samme eller høyere utdanningsnivå. Samtidig har kvinner med egen karriere mindre bruk for en mannlig forsørger.

Incels strever med å forstå hvordan de får draget på moderne damer. Noen ønsker seg tilbake til 1950-tallet, og mange ser på seg selv som for stygge. Det er ikke feil å tro at utseendet er viktig, mener Castle. Faktisk er det blitt viktigere for kvinners valg av partner etter at kjønnene ble mer likestilte i arbeidslivet.

Tinder forsterker tendensen, ved å gi bilder hovedrollen. Her fins ingen algoritme som matcher folk etter personlighet. De profilene du får opp først, er de mest populære i ditt område. For i det hele tatt å se personer få andre har likt, må du bla gjennom en mengde bilder.

Hvis virkeligheten fungerte på samme måte, ville mindre attraktive mennesker vært usynlige på utestedene helt til det nærmet seg stengetid. Castle konkluderer med at stadig færre menn legger beslag på en stadig større del av sjekkemarkedet. Nettdating hjelper de mest attraktive med å nå lenger ut og få flere partnere.

I Norge økte andelen barnløse menn ved fylte 45 år fra 14 prosent i 1985 til 23 prosent i 2013. I samme periode har økningen blant kvinner vært mye mindre, fra 10 til 13 prosent. En økende andel menn får flere barnekull. Og stadig flere kvinner får barn alene, ved hjelp av donor. Noen kanskje etter mislykkede forsøk på å få et fast forhold til en kjekkas på Tinder, som har høy rotasjon på damene.

Vi kan ikke kritisere kvinner for at de prøver å velge den beste blant tilgjengelige alternativer, skriver Castle. Incels ville gjort det samme hvis de hadde muligheten. Selv spermbanker diskriminerer, for eksempel ved å kreve at menn må være over en viss høyde for å få avgi arveanlegg.

Uheldig utgangspunkt

Dr. Castle vil først og fremst fortelle oss at verden ikke er rettferdig, heller ikke for menn i noen av verdens rikeste land. Selv omgås han mange vellykkede mennesker, som mener alle kan oppnå det de vil hvis de bare jobber for det. Den ideen kan få incels til å føle seg enda mer mislykkede, mener Castle. Mange av dem har allerede prøvd hardt å skaffe seg det de lengter etter.

Noen har et utgangspunkt som gjør det vanskelig å finne en partner, uansett hvor mye de prøver. Mentale lidelser og andre uheldige livssituasjoner er utbredt blant de som kaller seg incels. I en undersøkelse på nettstedet incels.co, oppga 26 prosent av brukerne at de hadde en autismediagnose.

Denne utviklingsforstyrrelsen gjør sosialt samspill vanskeligere, og er fire ganger mer utbredt blant menn enn blant kvinner. I 2017 publiserte tyske forskere en studie av høytfungerende, voksne autister. Bare 16 prosent av mennene var i et parforhold, mot 46 prosent av kvinnene.

Incel er en tilstand, mer enn en ideologi, sier Castle. For menn som hater kvinner, fins en egen betegnelse: misogynister. Hvorfor brukes ikke misogynist som skjellsord? Kanskje fordi en kvinnehater kan være en storsjarmør som lett skaffer seg partnere. Castle mener det er lettere å skjelle ut en taper.

De som snakker negativt om incels, begrunner det gjerne med at incels hater kvinner. Castle mener det er utilstrekkelig for å forstå incels som skjellsord. Det handler også om å latterliggjøre menn med dårlig drag på damene, noe menneskeheten har lang tradisjon for.

Mange selvmord

I ti år har Castle studert menn som strever med å oppnå intime relasjoner. Det har gitt ham mye sympati med dem. Hvis det eneste incels savnet var sex, kunne de betalt for det, skriver han. I virkeligheten savner de alt som følger med et parforhold. De fleste ønsker seg bare et normalt liv.

Professoren er lei av at media fokuserer på de ekstreme ytterpunktene, de få drapsmennene som kaller seg incels. Han savner at akademikere tar fenomenet på alvor og studerer hva som har skapt det.

Nylig intervjuet jeg Lasse Josephsen, som skriver bok om incels. Nesten hver dag leser han innlegg i incelfora fra noen som vil begå selvmord.

«Sinnssykt mange incels har tatt livet sitt, men det er lite kjent. Senere tror jeg vi vil se tilbake på dette fenomenet som at vi ignorerte noe veldig viktig,» sa han.

Det har lenge vært kjent at single menn har større risiko for depresjon enn single kvinner. Kvinner har i større grad fortrolige venner, mens incels ser ut til å savne både vennskap og parforhold.

Incels kan ha en uttrykksform som gjør det vanskelig å sympatisere med dem, men Castle har funnet mange eksempler på det motsatte. I boka siterer han et innlegg fra et incelforum som gjorde inntrykk på ham:

«Den eneste ordentlige, fysiske kontakten jeg har hatt i nyere tid var da jeg hadde mitt årlige, mentale sammenbrudd. Det var for en måned siden eller noe. Jeg satt der og sippet som en kjerring, så mamma og pappa kom og bare ga meg en klem mens jeg gråt. Etterpå var det som om 30 år av den knusende haugen med smerte og stress og sinne ble løftet fra skuldrene mine, i noen få dyrebare minutter. Jeg kan bare drømme om hvor mye sunnere og gladere jeg ville vært hvis jeg opplevde noe sånt jevnlig».