Når viljen kan designes

For å håndtere ny teknologi på en god måte, trenger vi ikke bare teknisk innsikt. Minst like viktig er kunnskap om vårt eget sinn.

I løpet av dette århundret kan teknologien snu opp-ned på det rådende livssynet i vestlige samfunn. Det mener den israelske historikeren Yuval Noah Harari, og livssynet kaller han liberal humanisme. Det innebærer en stor tillit til individet og dets følelse av hva som er rett. Individets frie valg er det som gir livet mening.

Denne troen utfordres når vi overlater stadig flere livsvalg til datastyrte algoritmer. Når vi tar en gentest eller skanner hjernen vår, analyserer en algoritme resultatene ut fra enorme, statistiske databaser. Jo mer informasjon vi gir fra oss, jo mer nøyaktig blir statistikken. Vi får stadig større grunn til å akseptere anbefalinger fra algoritmen, også når den tilhører kommersielle selskap som Facebook, Apple og Google.

Har du trykket «liker» 300 ganger på Facebook, kan Facebook-algoritmen forutsi meningene og ønskene dine mer presist enn ektefellen din. Når teknologiske algoritmer kan kjenne oss bedre enn vi gjør selv, vil troen på individualismen kollapse, mener Harari. Vi vil ikke lenger se på oss selv som autonome vesener, men som biokjemiske mekanismer som overvåkes og styres av elektroniske algoritmer.


Lysten kan installeres

Har mennesker noensinne hatt et autentisk «selv» med en fri vilje, slik den liberale humanismen forutsetter? Teknologien gir oss nye muligheter til å svare på dette spørsmålet. Vi ser at levende organismers ønsker kan manipuleres og kontrolleres med blant annet genteknologi og hjernestimulering.

I boka «Homo deus» bruker Harari et eksempel med rotter. Rottene har fått implantert elektroder i hjernens sensoriske områder og belønningsområder. Dermed kan forskere få dem til å gjøre ting de vanligvis misliker, som å hoppe fra store høyder, ved å stimulere rottehjernens belønningssenter.

Når forskerne trykker på en fjernkontroll, får rottene lyst til å hoppe, eller klatre i en stige, eller gå til venstre isteden for til høyre. Kunne rottene snakke, ville de nok sagt at de valgte fritt og selvstendig. De kjente jo lystfølelse, ikke tvang til å gjøre noe mot sin vilje.

Eksperimenter utført på mennesker viser at vi kan manipuleres på samme måte. Vi kan også bruke teknologien til å manipulere oss selv. Vil du lære å spille piano, men mangler disiplin til å øve? I fremtiden kan du kanskje kjøpe en hjernestimulator og installere programvare som gir deg kjempelyst til å øve. Hva slags «selv» er det da som fant motivasjonen og tok valget?


«Jeg» fins ikke

Teknologien fratar oss ikke selvet. Den får oss bare til å oppdage at vi ikke er uavhengige individer med fri vilje. Vi finner ikke noe «jeg» når vi titter inn i mennesker. Det vi finner, er gener, hormoner og nevroner som følger fysiske og kjemiske lover.

Jeg kan velge å reise til Japan og oppleve en annen kultur, men hvorfor følte jeg at jeg burde reise dit? Følelsen ble utløst av biokjemiske prosesser i hjernen, ikke av et «selv» som valgte fritt. Jeg kan ikke velge mine egne følelser, og det er de som får meg til å handle.

I dag kan hjerneskannere forutsi folks ønsker og avgjørelser før de er klar over dem selv. Skannerne kan se hvilken bryter folk vil trykke på før de trykker, og før de selv er bevisst på hvor de vil trykke. Noe inni oss tar valget før bevisstheten varsles om avgjørelsen og får oss til å tro at vi velger fritt.

Men det at vi ikke har fri vilje, betyr ikke at vi like godt kan slutte å tenke. Jo mer avansert teknologi vi har rundt oss, jo viktigere blir det å forstå hvordan menneskesinnet fungerer.

Følelsene våre har alltid blitt manipulert, ikke minst av folk som vil selge oss noe. Teknologien gir stadig nye muligheter for slik manipulering, blant annet ved direkte stimulering av punkter i hjernen. Slik kan menneskers vilje designes og redesignes. Trolig kan hjernestimulering også gi oss helt nye, mentale tilstander.

Her kommer Harari med en viktig advarsel: «Å blande den praktiske evnen til å konstruere sinn med vår uvitenhet om det mentale spekteret, og med de snevre interessene til myndigheter, militære og aksjeselskaper, er ensbetydende med å be om trøbbel.»

Legg igjen en kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s