Sceneskifte: intervju med Jon Schau

jonsbok

– Opplever du å åpne en dør i deg selv og komme i kontakt med noe, er det revnende likegyldig hva du kaller det. Ordene er bare bilder, og fins ikke egentlig, sier Jon Schau, som har valgt å kalle det Gud i boka.

I dag utgir Jon Schau Jons bok. Her er et intervju jeg gjorde med ham i gatemagasinet =Oslo i sommer.

Han drakk helt til han døde to ganger. Det var da komiker Jon Schau så lyset.

– Jeg kunne starte dagen med å styrte en flaske rødvin, sier Jon Schau. Vi møter ham på kontoret, der diplomer slår fast at han er Norges morsomste mann. Men suksess på utsiden er ikke det samme som suksess inni.

– Jeg prøvde å bli den andre ville at jeg skulle være. Hvordan jeg hadde det? Det vet jeg ikke. Det var akkurat det jeg ikke klarte å kjenne på.

Fra han var gammel nok til å drikke, gikk det i ett. Som 38-åring havnet han i koma i fem uker. Han fikk betennelse i bukspyttkjertelen og ble erklært død to ganger.

– Jeg hadde alltids klart å bli syk uten alkohol. Det var jo noe jeg selv skapte, for å komme dit jeg er i dag. Jeg kunne sikkert ha kokt noe på et stolbein som fikk meg til å møte veggen.

Nær døden-opplevelsene gjorde ham edru på flekken.

– Før var jeg ganske Trygve Hegnar i huet, i forhold til det åndelige. Jeg trodde ikke på noe som helst. Derfor var det vanskelig å skjønne at jeg døde. Jeg måtte få det inn med teskje. Mens jeg lå i koma, opplevde jeg både å bli overkjørt av trikken og knivstukket. Ok da, så får jeg vel dø, tenkte jeg. Da ble det totalt sceneskifte. Jeg så et lys, som jeg til slutt var inne i. Det var bare kjærlighet og ingenting annet.

jonschau

Foto: Dimitri Koutsomytis / =Oslo

Han synes det er absurd å snakke om opplevelsen, for ord fantes ikke i lyset.

– Jeg må bruke bilder for å snakke om dette, og jeg er redd for å bruke bilder som plasserer ansvaret utenfor deg selv. Eller bilder som skaper steder hvor noe kan oppleves utenfor deg selv. Alt er i deg. Da jeg så på kroppen min, var den laget av det samme lyset. Jeg badet i det jeg selv var laget av, og i lyset møtte jeg alle som var døde. Plutselig møtte jeg broren min også, men han var jo ikke død. Kanskje er en del av oss alltid på den andre siden.

Jon peker på magen sin. Der satt den mørkeste følelsen han hadde.

– Tenk deg at det verste du har gjort er det du blir mest elsket for. Det du absolutt ikke vil vedkjenne deg. Det vesentlige med lyset er den ekstreme kjærligheten. Dette er vanskelig for folk å skjønne, fordi vi opplever kjærlighet på en annen måte til vanlig. Kjærlighet er en premie folk gir oss når vi har gjort noe de liker. Sprøtt!

Mange har beskrevet at «livet passerer revy» i en nær døden-opplevelse. Jon opplevde det samme.

– Så fort jeg forsto at det ikke var noe galt med meg, ble det sceneskifte igjen. Jeg kunne bla fram og tilbake gjennom egne erfaringer, som en filmrull. Det handlet ikke om hva jeg hadde gjort riktig eller feil. Da jeg ble født, var jeg ute etter noen erfaringer. Spørsmålet var: hadde jeg gjort disse erfaringene?

Jon måtte konstatere at han ikke hadde erfart noe særlig. Han hadde drukket seg fra den ene opplevelsen etter den andre.

– De egentlige erfaringene er de du kjenner på med følelsene. Ikke det du har tenkt. Hele poenget er å leve her og nå.

– Du rømte fra følelser med rødvin, men mange opplever å få følelser av rødvin?

– Når du drikker, gir du faen i fortid og fremtid. Plutselig lever du NÅ. Det er en sterk opplevelse, selv når den er dopa. Min påstand er at du kan leve her og nå uten rusmidler. Da blir følelsen bare sterkere.

De som tror at Jon ble religiøs av å dø, må tro om igjen.

– Forestillingen om en streng fyr med skjegg oppi himmelen handler bare om redsel for å dø. Da lever du ikke her og nå. For meg er kristendommen en misforståelse. Bildene er misforstått. Opplever du å åpne en dør i deg selv og komme i kontakt med noe, er det revnende likegyldig hva du kaller det. Kall det en engel, Gud, Jesus eller en båt. Ordene er bare bilder, og fins ikke egentlig. Det som fins, er noe som vokser i følelsene dine. Det handler bare om å ta egne opplevelser på alvor.

Han sitter med en tusj i hånda og tripper. Endelig kan han gå opp på talvla og tegne hva han mener. Han tegner en sol med mange stråler.

– Lyset er det vi er. For at vi skal oppleve noe, må lyset dele seg i mange stråler. Erfaringer skapes av samspill mellom mennesker. Derfor er det viktig at vi opplever oss som ulike individer. Når du innbiller deg at du må bli mest mulig lik meg, kan jeg ikke oppleve deg lenger. Er du derimot fullstendig deg selv, blir du en umistelig opplevelse. Det fins bare en av deg.

jonschau2

– Min oppgave er å vise deg hvem jeg er, og motsatt, for at vi skal kunne oppleve. Derfor har vi en drivkraft i oss til å spørre: Ser du meg? I dag opplever folk å ikke bli sett. Det er betingelser for når du blir sett. Går du på TV og drar av deg buksa, klapper vi for deg. Men det er ikke deg du viser fram, det er rumpa di. Jeg var ofte komiker på andres premisser. Når noen kaller deg Norges morsomste mann, er det de som definerer hva du er, og hva som er morsomt. Før prøvde jeg alltid å leve opp til andres forventninger. Til slutt kjente jeg ikke hva jeg selv følte og syntes.

Jon merker seg at intervjuet er godt forberedt.

– Du sitter der med et ark med spørsmål. Jeg tenker at hvis jeg hadde lagd spørsmålene i går, ville jeg ikke holdt muligheten åpen for utviklingen som skjer her og nå.

– Jeg lar bare være å se på spørsmålene. Har ikke sett på dem på lenge.

– Selv har jeg sluttet å skrive tekster før jeg opptrer. Tidligere hadde jeg et manus som enten var riktig eller feil, ettersom hva folk syntes. Kaster jeg manuset, har jeg tilgang til alt.

– Det krever en voldsom tillit til at «alt» er der?

– Ja, det handler om tillit. Vanligvis stoler vi så lite på livet i seg selv at vi ikke tør å la det gå sin gang. Vi skal alltid kontrollere det. Tenk om en bekk skulle oppført seg slik: Nei, nå må jeg ta en sving her, eller skal jeg prøve oppover, kanskje det er lurt… En bekk følger den naturlige veien uten problemer. Slik går det an å leve også.

– Hvis du ikke hadde erfart døden, hva slags rusbehandling kunne hjulpet deg?

– Ingen som tilbys i dag, sier han, og holder en serviett opp langs bordplaten. – Tenk deg at denne servietten er alt det vonde du kan oppleve. På vei gjennom livet toucher du borti den. Vår kultur sier at du for all del ikke må ha det vondt. Unngå smerte, koste hva det koste vil! Får du det vondt, skal du ha lykkepiller, drikke deg fra det eller jobbe deg i hjel. Løsningen er å gå rett på det vonde. Skap krisen så fullstendig du kan! Da oppdager du at veien gjennom er utrolig kort. På den andre siden skjønner du at det vonde ikke var deg.

Jon har selv snakket med heroinavhengig ungdom, og fått god respons.

– Jeg sier til gutta på heroin: dere toucher borti det vonde og tar det på alvor. Alle som liksom skal hjelpe dere tar det ikke på alvor, de sier: stikk av fra det! Derfor er dere et hakk nærmere løsningen. Dere tør å si: sånn er det for meg. Da gjenstår det bare å gå inn i det vonde. Alt du ikke går inn i, tar du med deg videre, så du må gå en runde til med det samme. Går du inn i det, løses det opp.

Har man vært et sted hvor språk ikke fins, får det visse konsekvenser. Jon mener at han er følelsene sine, ikke tankene.

– Skal du ha et svar fra meg, må jeg kjenne etter, jeg kan ikke tenke etter. Da jeg døde, opplevde jeg å være følelsene mine. Det er følelsene som forteller meg hva som er meg. Vær mer Jon! sier de. Å overstyre følelsene sine er fjas.

– Noen kaller det å være voksen.

– Det har jeg skrevet om i min neste bok.

Han løper ut av døra for å hente mac’en sin. Så blir det høytlesning:

– Ikke vis hvem du er, tenk deg om først, vis fram den siden av deg som er voksen, den siden alle andre vil ha. Det er det som er å være voksen, gjennomtenkt og noenlunde følelseskald. Om det egentlig er noe annet inni deg, legg lokk på det, for å være voksen regnes som så viktig at det rangeres høyere enn å være menneske. Mennesker har feil og mangler, voksne er feilfrie, de har en perfekt fasade som aldri slår sprekker. Er en voksen irritert syns det ikke, er han stolt syns det bare så vidt. Det eneste lille minuset med å være voksen, er at så mange later som de er det.

Da Jon ble syk, hadde han ett barn. Nå har han tre, og konstaterer at han er blitt en helt annen pappa.

– En av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt var da sønnen min begynte å krabbe. Istedenfor å gå etter ham, krabbet jeg også, og fikk kjempekontakt med ham. En nærhet som voksne prøver å nå gjennom ord. Vi er født uten språk, men det betyr ikke at vi ikke opplever noe. Vi er født med den vissheten jeg fikk da jeg døde: Jeg er perfekt, jeg er åpen for alt, jeg er trygg. Barn stoler 100% på mennesker. Så lærer de seg vekk fra det, og må liksom ha en åndelig reise for å finne tilbake.

Jon synes det er rart at vi er så forelsket i det vi vet.

– Vi tviholder på det vi vet, og snakker mye om det. Historien viser at alt vi vet går ut på dato. Å rømme fra følelser til konsepter handler om behovet for kontroll.

– Hele det akademiske systemet handler om konsepter og definisjoner.

– Det lurer oss til å tro at poenget er å vite hva andre har trodd. Vi leter etter en trygghet vi bare kan finne i oss selv. Fordi vi er så vant til å lete utenfor oss selv, hopper vi på trygghetens fetter; bekvemmeligheten, som kan kjøpes for penger.

En uke etter at Jon forlot sykehuset, ble han slått konkurs. Kristin Halvorsen har kalt ham mannen bak den nye selvangivelsen.

– Før tenkte skattemyndighetene alltid at du lurte deg unna hvis du ikke leverte selvangivelsen. Du fikk en skjønnsligning som var altfor høy i forhold til lønna, og 60 prosent straffeskatt på toppen. Penger som før ble brukt til etterforskning brukes nå til å hjelpe folk. De fant ut at det lønte seg. Det er også opprettet en avdeling for vanskeligstilte skatteytere. Er det usannsynlig at du noensinne kan betale gjelda, kan den strykes. Samfunnsøkonomisk må vi få folk fortest mulig på skinnene igjen, istedenfor å dømme dem til evig fortapelse fordi de gjorde en feil.

Etter at han døde, er Jon er blitt svært opptatt av hva som er hensiktsmessig, og mindre opptatt av riktig og feil. Er du uenig med ham, blir han bare glad.

– Din definisjon av meningen med livet har plass til hele deg. Så skal vi bli enige. Hva skjer? Vi lager et kompromiss som ikke har plass til noen av oss. Hvis vi derimot ikke tror at vi må være enige, møtes vi på en annen måte. Jeg tar med meg hele min opplevelse, kjenner på det du mener, og ser om det kan gi meg noe. Hvert menneske jeg møter blir en mulighet til å utvide min forståelse.

Et håndfast produkt av Jons lærdommer, er selskapet Hippiemedia.

– Kjernen av hippiebevegelsen er å leve sin sannhet, uten å presse den på andre. Krig fører ikke til fred. Fred er et valg.

Han går opp på tavla igjen, og tegner tre rundinger. I den ene er TV, radio, forlag og andre mediekanaler. I midten er produksjonsselskapene. I den tredje er kreative folk.

– For ti år siden hadde produksjonsselskaper det vi kalte tankeloft. Her kunne kreative folk utfolde seg. I dag har ikke ett produksjonsselskap en eneste person ansatt til å utvikle nye konsepter. Konseptene hentes inn fra utlandet. Vi får Idol, Idol med høye hæler, Idol på ski, og jeg vet ikke hva. De kreative folkene sitter bare og skriver replikker til programlederne i Idol. Det de selv tenker og vil ha fram, blir aldri bestilt. Det er dette Hippiemedia er ute etter. Vi skal være en budskapsformidler.

Klikk & les mer om sosiale entreprenører / praktiske kjempeideer i min e-bok «Ideer som kan forandre verden».

Hippiemedia samarbeider med sosiale entreprenører. Folk som vil gjøre verden til et bedre sted gjennom en forretningsidé.

– Når du brenner for det du gjør, tåler du å møte motgang. Nylig var jeg i Aftenposten sammen med Johan H. Andresen. Han skal ansette en egen sjef for å investere i sosiale entreprenører, og bruker selv en tredel av tiden sin på det. Rundt en sosial entreprenør har du kunder som er stolte av å bidra til noe bra. Investorer som er stolte. Ansatte som er stolte.

For øyeblikket jobber Jon med en pilot til Hippiemedias første TV-konsept. Det heter Norske Helter, og handler om nordmenn som styres innenfra. Folk som har valgt å følge sin egen drivkraft.

– Vi skal fortelle historier som inspirerer til sosial forandring, avslutter han.

Mannen med det geniale livssynet, i redigert versjon fra Studio 5. (Dessverre blir folk litt lange i ansiktet når jeg legger dem ut på YouTube fra DVD-opptak). Ser du ikke videoen? Prøv denne linken.

Aftenposten: Konfrontasjonssamfunnet (kronikk av Jon Schau og Nicolai Prydz)
VG: Bokaktuelle Jon Schau (43): – Gleder meg til å dø

Share

Advertisements

5 kommentarer

Filed under Portrettintervju

5 responses to “Sceneskifte: intervju med Jon Schau

  1. ørnulf nandrup

    Det var fasinerende å lese og høre ditt vitnespyrd. Blir sittende med et spørsmål i meg:Er det»bare» et lys du har opplevd eller fornemmer du, bedre sagt vet du at du har opplevd Gud og herren Jesus som oboslutte realiteter eller er du Gud i deg selv, slik som New Age-bevegelsen har som sin tese.

    Har du tid til å svare,

    Hjertelig hilsen Ørnulf
    Bibellesende og konservativ troende= hvert ord i den Hellige Skrift er innblæst av Gud)

    Lik

  2. Ørnulf: Jon kan sikkert svare deg hvis du kontakter ham her. Jeg har bare intervjuet ham. Jeg tipper han ville svart at det du kaller «bare et lys» er mye større enn noen kan forestille seg før de opplever det, og ikke «bare». «Gud» er et konsept mennesker har laget med en lang kulturhistorie. Konsepter (ord) er ikke noe i seg selv, men Jon bruker ordet Gud om det han opplevde fordi det var ren kjærlighet. Folk som er redde, bruker ordet «Gud» om en streng og smålig sjef som vil straffe dem. Jesus har nok levd, og kanskje hatt lignende opplevelser som Jon. Men det Jesus sa tolkes jo på milliarder av ulike måter, fordi det er ord. Den absolutte virkeligheten er ikke ord, og ord kan umulig beskrive noen «objektiv virkelighet» siden de alltid fortolkes av vidt forskjellige mennesker som hører dem. Selv synes jeg en moraliserende, trangsynt, sjalu og bedrevitende Gud er helt ulogisk, det kan du jo lese mer om her. Det Jon opplevde handler ikke om adskilte enheter, derfor kan man godt si at alt er lys, og at alle er Gud, men det blir jo fryktelig kontroversielt i forhold til religiøse tradisjoner. Det er veldig vanskelig å snakke om virkeligheten «på den andre siden» med konsepter fra «denne siden», for mennesker har store problemer med å frigjøre seg fra jordiske konsepter som «kropp», «kjønn», «ego», alle slags naturlover osv. Det høres jo «egoistisk» ut å si at man er Gud eller snakker med Gud, men hvis man ikke har noe «ego» er Gud (lys) alt som fins. På jorden er vi kanskje nødt til å ha et ego, siden vi er «innestengt» i ulike kropper og må forholde oss til alt som et «jeg» (men det kan jo være artig også). «New age» er bare et konsept noen har laget for å beskrive oppblomstringen av «alternative» livssyn. Få liker å definere (begrense) seg innenfor dette konseptet, og Jon ikke liker å definere seg i det hele tatt. Han forteller bare så godt han kan om det han har opplevd. Dette vil folk ha vidt forskjellige oppfatninger av, noen vil selvfølgelig kalle ham sinnsforvirret, men det eneste han sier er at vi må være oss selv, og at «oss selv» kan være noe mye større (lysere) enn vi ofte tror, fordi vi tar del i Gud (eller Inniverset som jeg har kalt det).

    Lik

  3. Berte

    Ja! Hurra! Lenge leve Jon Schau. Så godt å ha en som er vant med å håndtere media midt i en slik opplevelse, så han vet å formidle den. Helt herlig med hans reaksjon «Var det dét det var? Var det død, dette greiene var? Næmmen, så utrolig fett, da! Da gleder jeg meg skikkelig til neste gang.» Kan det sies bedre? Døden er ikke noe å grue seg for. Jeg har ikke hatt noen nær-døden opplevelse selv, men har hatt mystiske opplevelser som har plassert meg midt i den gigantiske kjærligheten, som er så stor at det finnes ikke ord. Mitt bilde er at hvis min morskjærlighet til mine barn er som en dråpe vann, så er den overstrømmende kjærligheten som universet er fylt med alt vannet som finnes. Den er så stor, at da jeg ble fylt med den hadde jeg ingen annen respons enn tårer. Vi er alle alt, men for å oppleve oss selv trenger vi å være adskilt. Og det går faktisk an å leve begge deler samtidig. Fra hjertet, midt i følelsene.

    Takk for intervjuet og videosnutten. :-)

    Lik

  4. Ida Elisabeth Hvoslef

    Kjære Kari Bu,
    Et fantastisk intervju med Jon Schau. Det virkelig når deg i det dypeste av deg selv. Du greier det få kan, formidle intense,ærlige og ekte opplevelser.
    Du må lage fler intervjuer. De når fram. Vi trenger sårt ekte vare. Vi trenger å få muligheten til å forstå at vår essens og vårt fysiske jeg inneholder så mye mye mer.=OSLO er et viktig og flott blad. Bruk det.
    Tusen takk.

    Varm hilsen Ida Elisabeth

    Lik

    • Takk for det. I dag skal jeg intervjue David Lynch, som er opptatt av mye av det samme som Jon, med trancendental meditasjon som inngangsport. Dessverre får jeg bare et kvarter, antakelig sammen med en mindre seriøs avis. Se novemberutgaven av =Oslo. I boka Catching the Big Fish skriver han om «the unified field», som kvantefysikere har snakket om og som Flux har prøvd å fiske i i alle år. Her minner han om at hva vi ser avhenger av størrelsen på bevisstheten:

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s