Gud på Grünerløkka

Samtalen sto på trykk i tidsskriftet Flux i 2000.

Jeg møter Gud på uteserveringen til en café på Grünerløkka i Oslo. Jeg blir overrasket over hvor frilynt han er i forhold til visse rykter jeg har hørt.

fluxgudFLUX: Jeg har hørt at du ikke liker folk som ikke tror på deg?

GUD: Jeg skapte ikke verden for at noen skulle tro på meg. Det holder lenge at jeg tror på meg selv. Dessuten skaper jeg ikke verden lenger. Det er det dere som gjør.

FLUX: Men du vil vel at vi skal tro på deg?

GUD: Spørsmålet er ikke om dere tror på meg, men hvem dere tror jeg er. Folk tror på så mange guder. Folk tror til og med ikke på en hel haug med guder. Så spør de hverandre om de tror på Gud, og tror de er enige hvis alle svarer ja. Så merker de at de likevel er uenige, og beskylder hverandre for ikke å tro nok på Gud, eller på riktig Gud. Hvis du trenger en sitatboks til denne samtalen kan du ramme inn følgende: Forskjellighet er guddommelig!


Ingenting er ferdig

FLUX: Hvem er du egentlig, Gud?

GUD: Jeg er det som er ‘å være’.

FLUX: Og den som snakker i gåter?

GUD: Og den som leker med ord. Ord skaper verden. Jeg kan si hva jeg vil, men du hører aldri det jeg sier. Du hører bare det du kan høre. Du skaper det jeg sier, ved å smelte dine assosiasjoner sammen med mine ord.

FLUX: Er ikke det litt tungvint? Var det virkelig meningen at det skulle være slik?

GUD: Det var meningen at vi skulle skape verden sammen, ja. Det var ikke meningen at du eller jeg skulle dytte vår egen verden over på alle andre. Det ville blitt en liten verden.

FLUX: Er du liten?

GUD: Mennesker sier at jeg er stor, men de oppfører seg som om jeg var sjalu, utålmodig, intolerant, skråsikker og maktsyk. Det er ikke særlig stort. Store mennesker er ikke slik, men en stor Gud kan tydeligvis slippe unna med det.

FLUX: Hvordan er du egentlig, da?

GUD: Jeg er det som er. Dere er det som lever. Dere gir liv til det dere tror på. I praksis er jeg det dere tror at Gud er. Har du tenkt over at jeg kanskje trenger dere til å skape meg for at jeg skal bli levende?

FLUX: Jeg trodde det var du som skapte oss…

GUD: Da jeg hadde skapt dere begynte dere å skape meg. Og det har dere fortsatt med. Tror du jeg ville skapt dere med evnen til å skape meg hvis jeg ikke ville at dere skulle gjøre det?

FLUX: Men folk sier forskjellige ting om deg. Hvem har rett?

GUD: Kanskje jeg er forskjellige ting. Plutselig finner dere på noe nytt om meg. Kanskje jeg ikke er ferdig enda. Kanskje ingenting er ferdig enda.

FLUX: Blir det ferdig noen gang da?

GUD: Vil du at det skal bli ferdig?

FLUX: Mmm. Egentlig ikke. Det ville blitt kjedelig.

GUD: Det ante meg. Utvikling er guddommelig.


Var Jesus kristen?

FLUX: Men hvis mennesker kan skape deg med sin tro, hvorfor tror de ikke ganske enkelt at du er snill?

GUD: Jeg har gitt dere mer frihet enn dere tror dere tåler. Dere prøver å overse det så dere skal slippe å bruke friheten, og slippe å ta ansvar for det dere bruker den til. Så beskylder dere meg for å ha gitt dere den ufriheten dere gir dere selv, så dere skal slippe å ta ansvar for det også.

FLUX: Det har vel noe med religion å gjøre. Hva med deg, Gud, er du religiøs?

GUD: Jeg er det jeg er og alt er det det er. Men dere liker å sette forskjellige navn på ting. Tror du Jesus var noe annet enn han var? Tror du for eksempel han var kristen? Flere av dere burde prøve å være det dere er. Ikke kalle dere noe bare fordi det er et fint ord. Ikke gjøre noe i andres navn enn deres eget. Gud trenger ingen fans. Jeg har nok selvtillit. Det ville dere også hatt hvis dere var dere selv. Dere kan godt være religiøse, men vær mennesker først. Hvis dere er mennesker først kan dere være nesten hva som helst til glede for dere selv og verden. Hvis dere setter religion over mennesket er jeg den første til å oppfordre til blasfemi.

FLUX: Hvordan definerer du et godt menneske?

GUD: Jeg definerer ingenting. Jeg trenger ikke å definere noe for å kunne elske det. Jeg tror ikke jeg har så lite kjærlighet, for jeg tror ikke kjærlighet er noe jeg har. Det er noe jeg er.

FLUX: Betyr det at du er god?

GUD: Ja, hvis du tror kjærlighet er godt.

FLUX: Og det betyr at du kan skape gode ting?

GUD: Jeg skapte mennesker med en mulighet til å tro at de er gode og til å skape ut fra det de tror. Hvis du synes det er bra kan du kalle meg god. Hvis du synes fri vilje og skaperkraft er et dårlig påfunn kan du kalle meg ond. Men slik måtte jeg skape deg for at du skulle bli levende.


Alt finnes

FLUX: Du får mennesker til å høres like guddommelige ut som deg selv. Er ikke Gud unik?

GUD: Nei. ‘Unik’ ville skille meg fra alt annet. Det at noe er adskilt er en idé som oppstår med tid og rom. Men illusjonen har sin sjarm. Den holder dere i aktivitet med alt fra bordtennis til vitenskap, kunst og politikk. Illusjonen om at ting er adskilt i tid og rom må være der for at dere skal få noe å gjøre. Alt dere gjør gjør dere for å forene dere med noe dere tror er godt. Hvis dere virkelig følte at alt var forenet, hva ble igjen å gjøre? Det høres ikke særlig livlig ut spør du meg.

FLUX: Hvis ingenting er adskilt, betyr det at ånd og materie er det samme?

GUD: Det er to begreper dere har laget. Et festlig påfunn, men ikke bruk ord til å prøve å fjerne deler av virkeligheten. Det er bortkastet tid. Dere kan ikke fjerne noe som helst selv om dere tidvis prøver å overse både det dere kaller materie og det dere kaller ånd. Dere skiller mellom det som er inni dere og det som er utenfor, såkalte innbilninger og såkalt virkelighet. Tøysekopper er dere. Prøv å se sammenhengen. Det er ingen forskjell mellom inni og utenfor. Alt fra bygninger til ord begynner inni dere.

FLUX: Så alt er bare noe vi finner på?

GUD: Hva skulle dere ellers gjort? ‘Liv’ er ‘det som finner på’. Hvorfor tror du jeg fant på dere? For å føle meg levende! Hvorfor tror du jeg ga dere evnen til å finne på? Fordi jeg unner dere å leve! Livet er ikke medfødt. Livet er noe vi finner på.


Så godt fungerer verden

FLUX: Hva med vitenskap? Hvis alt er påfunn kan vi vel heller ikke vite noe?

GUD: Dere tror dere vet en hel del. Altså vet dere det. Tro og viten er heller ikke adskilt. Dere oppdager noe, og tror på det inntil dere oppdager noe nytt. Det er alltid noe nytt å oppdage. Og hvis dere ikke oppdager noe nytt, tolker dere det dere allerede har oppdaget på nytt. ‘Religion’ og ‘vitenskap’ kan være nyttige begreper for dere, men ordenes betydning er bare teoretisk.

FLUX: Og hva betyr ordene?

GUD: Roten til ordet ‘science’ (vitenskap) er ‘scindere’, som betyr å skille. Uten tid og rom er ingenting adskilt. Roten til ordet ‘religion’ er re-ligare som betyr å binde opp igjen. Uten tid og rom behøves ingen gjenforening. Jeg er utenfor illusjonen av tid og rom og har ikke behov for noen av delene. Dere lever i illusjonen av tid og rom og skaper de utroligste ting som dere gir navn til, deriblant religion og vitenskap. Men dere glemmer å se bak ordene og teoriene som dere elsker og dyrker ved universitetene deres. Vitenskap kan like godt være forening og syntese. Religion kan like godt være splittelse og analyse. Men dere tror at ordene lever, krangler om dem og får aldri bestemt dere for hva dere egentlig vil skape. Samtidig skaper dere noe hele tiden, for noe annet er umulig. Bestem dere for hva dere vil skape bak ordene, så begynner dere kanskje å skape det dere vil ha. Er det ikke slående hvor godt verden fungerer?

FLUX: Jeg synes den fungerer ganske dårlig.

GUD: Og hva gjør du med det?

FLUX: Ikke så mye.

GUD: Så godt fungerer verden, at den reagerer på alt du gjør. Hvis du ikke gjør noe skjer det ikke noe. Det er selvfølgelig ikke bare deg verden reagerer på. Men deg også. Er ikke det mye bedre enn om den ikke reagerte?


Bunnløst oppfinnsomme

FLUX: Nå vil mange si at denne samtalen med deg er noe jeg har funnet på. De vil si at jeg umulig kan ha møtt Gud, i hvert fall ikke på Grünerløkka med praktiserende homofile og rusbrus med guarana og kunststoffklær og trommemusikk. Hvis jeg skulle hatt noen som helst troverdighet måtte jeg i hvert fall sørget for å plassere deg i en eldgammel kirke med gregoriansk korsang eller i høyfjellsnatur med heterofile turgåere med økologisk dyrket matpakke og sans for norsk stein. Hva skal jeg svare da?

GUD: Hva med å si det som det er: Du har funnet meg på! Du har regelrett diktet meg opp. Har jeg ikke sagt hele tiden at ‘liv’ er ‘det som finner på’? Er det ikke dette dere vil at Gud skal unne dere? Hemmeligheten er at jeg gjør det. Dere er bunnløst oppfinnsomme. Dere dikter lange historier om at dere er maktesløse eller mektige, dumme eller kloke, slemme eller snille. Dere forteller dere selv om den dere tror dere er hele tiden, ofte som gjendiktning, av og til som noe nytt. Samtidig sier dere at dere er så dårlige til å finne på, at alle andre er flinkere enn dere. Slik slipper dere å se at det er dere som skaper verden, og ta ansvar for det. Men jeg sier dere: Jeg er ikke gjerrig med guddommeligheten. For øvrig liker jeg meg godt på Grünerløkka. Det er mange artige påfunn her.

Gud forsvinner inn i caféen. Jeg lurer på om han går på herre- eller dametoalettet. Noen mener han er dame. Men ‘dame’ og ‘mann’ er sikkert det samme i hans verden. I så fall skjønner jeg hva han mener med at illusjonene har sin sjarm. Kanskje han har lyst på en børek eller kebab eller ciabatta eller vaffel når han først er i tid og rom på Grünerløkka.

Advertisements

1 kommentar

Filed under Samtale fra Flux

One response to “Gud på Grünerløkka

  1. Ulrik Heger

    Godt skrevet, Neal Donald Walsh har fått konkurranse! :)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s