Våre kjære røvere

Jeg er vokst opp med Kardemomme by, og ser noe helt annet i historien enn Sofia Jupither. 

For Jupither ligner Kardemommeloven høyreekstrem retorikk. Det er en gåte, når hun beskriver sistnevnte som «ta vare på deg selv og gi blaffen i andre». Lovens første ledd er vitterlig «du skal ikke plage andre». Den svenske teaterregissøren ser også en by som maner alle til å være like.

Både høyreekstremisme og konformitet gjør meg kvalm. Likevel ser jeg opp til  kardemommeverdiene. I min ungdomsroman «Inniverset» (2001) setter en skoleklasse opp Kardemomme by som teaterstykke. De kuleste guttene stusser over at Kasper, Jesper og Jonatan raner et lite pinglebakeri. Hvorfor ikke en bank? Klassens mest unnselige jente stusser over Bastians høye status i byen. Politimesteren er jo bare snill.

I Kardemomme by er det flaut å være slem. Derfor har tante Sofie lite å frykte når røverne røver henne til å stelle i huset. Her ser Jupither et foreldet kvinnebilde, men Sofie blir verken redd eller underdanig. Hun befaler røverne å rydde selv. Motvillig føyer de seg. Innvendig er de som før.

kardemomme1

Vendepunktet kommer når røverne raner bakeriet og havner i fengsel. Der blir de møtt med radikal humanisme. Herr og fru Bastian kaller dem «våre kjære røvere», og fru Bastian synger: «De har det meget bedre her enn hjemme hos seg selv.» Bastian arresterer røverne for å frigjøre dem fra sitt eget fangenskap. Han vil vekke ressurser i dem som de selv betviler at de har.

«Jeg tror ikke at de er så ille likevel,» synger fruen. Med en slik holdning oppnår hun at røverne vasker seg. Først synes de det er tullete, i likhet med Jupither. Så oppdager de tre pene ansikter i speilet. De ante ikke at de kunne være så pene! Stoltheten gjør dem rustet for nye oppgaver, og det får de. Vårt samfunn ville møtt dem med mistenksomhet i lang tid, men Bastian møter dem med tillit: Han ber dem slukke brannen i tårnhuset. Som røvere må de være flinke til å klatre utenpå hus, resonnerer han. For et forbilde i rehabilitering!

kardemomme2

«Stol på oss!» sier røverne, og strammer seg opp. Her ser Jupither kanskje mer klam konformitet. Jeg, som jobber med rusavhengige i gatemagasinet =Oslo, ser nøkkelen til et liv i frihet og verdighet. Knapt noe synes å fungere bedre for samfunnets utstøtte enn at de tiltros ærlig arbeid. Slik kan de gi sitt unike bidrag til et samfunn der arbeidsdeling krever at folk er forskjellige. I Kardemomme by er arbeidsdelingen svært tydelig; vi hører knapt om to personer med samme yrke. Bare røverne sitter fast i en hemmende gruppeidentitet.

Når de redder Tobias og dyrene fra flammene, befris de fra det ulykkelige røverlivet. Bastian har lyktes med sin strategi, i motsetning til tante Sofie. Tanten står for en gammeldags, autoritær og konform oppdragelse: «Hvis bare alle var som meg så ville alt bli bra». Bastian viser en empati som fortsatt nesten er for moderne. Han hevder seg ikke på røvernes bekostning. Han forstår deres virkelige forbrytelse: At de har fortrengt sitt opprinnelige ønske om å bli noe konstruktivt. Kasper vil egentlig være brannmester, Jesper sirkusdirektør og Jonatan baker.

Bastian er ikke alene om å anerkjenne røvernes egentlige jeg. Hele byen hilser vennlig på dem så snart de viser seg i dagslys. For en fordomsfrihet! Selv tante Sofie sier at de har vært ordentlig tapre. Da svarer røverne at de kan være mye taprere. De vil ikke være kriminelle, men hittil har de ikke sett andre muligheter. «Vi røver bare det vi må,» som de selv synger.

Sofia Jupither har rett i at kardemommefolket er påfallende lykkelige. Men kanskje fins det gode grunner til det, som vi kan lære av. Loven er så enkel at alle forstår hensikten. Den kloke Tobias i tårnet kan konsentrere seg om værvarsling. I vårt samfunn ville han kanskje vært byråkrat i justisdepartementet.

Politimester Bastian er et forbilde som lever som han lærer. Han jobber forebyggende, ved å spre glede og passe på at alle har det bra. I Kardemomme by har vennlighet status som offisiell verdi. Kardemommelovens motiv er lykke for alle, ikke konsentrasjon av penger og makt. Den som bryter loven signaliserer ikke manglende respekt for autoriteter, men manglende respekt for seg selv. Å plage andre er nemlig ikke veien til lykke. Når Kasper løper inn i det brennende tårnhuset, vet han at han egentlig ikke lever om han avviser muligheter til å handle konstruktivt. Livet hans står i fare enten han oppsøker flammene eller ei. Dermed blir det lett å være tapper.

Siden Thorbjørn Egner skrev «Folk og røvere i Kardemomme by» i 1955, er Norge blitt en pøl av pengerikdom. Det gjør historien enda viktigere. I dag er vi mer opptatt av belønning i penger enn vi var på 1950-tallet. I mange tilfeller nøler vi med å være greie før vi får betalt. Samfunnet rydder helst plass til dem som kan betale for seg – uansett greihet. Hos oss er det flauere å være fattig enn å være slem. Med en slik holdning kan Kardemomme by leses som en plagsomt usannsynlig idyll. Men alle steder hvor folk bor sammen, vil det straffe seg å bryte Kardemommeloven. Den er ikke et akademisk påfunn for å sysselsette byråkrati og ordensmakt, men en praktisk leveregel som bekrefter og styrker kardemommeverdiene.

Reklamer

5 kommentarer

Filed under Bloggpost

5 responses to “Våre kjære røvere

  1. Jeg er helt enig, Egner har for meg stått som en forkjemper for rehabilitering og integrering. Røvere, rever og andre rovdyr blir en del av et velfungerende samfunn i stedet for å være destruktive.

    .. og de som fortsetter å være destruktive, skyldes ut i vasken og seiler rundt på en liten flåte :)

    Liker

  2. Problemet er nettopp idealbildet. At det ikke finnes. Det er en glossy-pastellfarget virkelighet som ingen av oss lever i. Problemene er tilsvarende. Jeg forstår godt hun fikk kultursjokk og reagerte som hun gjorde, jeg tror man må være født med dette for å være blindt for hvor virkelighetsfjernt det hele er.

    Liker

  3. Jeg ville nok ikke vært den samme uten Egner og andre fantasilandskapere i oppveksten. Ideen om idealstaten har jo lange europeiske tradisjoner. Ikke bare i filosofien men også i mytologien. Mange kulturer har alveland som er en slags drømmeland der folk ikke blir gamle, urett ikke finnes og alt er mulig. Egner er ikke av de mest vidløftige, han er mer snusfornuftig, men det er ikke noe galt med kardemommeloven, egentlig. For min del ville jeg kanskje levd et bedre og mer produktivt liv hvis jeg ikke hadde brukt så mye tid på å sveve oppe i drømmeskyene. Men ville jeg frivillig gitt slipp på det? Veit ikke, jeg.

    Liker

  4. Jeg fikk med meg at noen hadde skrevet en kommentar som satte fyr på bloggosfæren, men leste ikke selve kommentaren. Etter å ha lest ditt innlegg virker det likevel som denne regissøren har bommet kraftig. Det er ingen tvil om at det fremdeles er mye lærdom å hente ut av Egner, men jeg tror også det er lurt å være klar over at han skrev i en annen tid.

    I USA er det f.eks. mange skoler som har et forbud mot Mark Twain fordi han brukte n-ordet i den fine beskrivelsen av vennskapet mellom Huck Finn og den rømte slaven Jim. Det var det mest positive ordet som ble brukt om svarte i Sørstatene på den tida, og boka var uten tvil et innlegg mot slaveri, men mange overreagerer når de leser boka 130 år seinere.

    Egner skrev sikkert også ting som kanskje kan leses rasistisk i dag hvis vi velger å misforstå. Det er ikke skadelig for barn å lese dette, men jeg tror ikke det er en god ide å lese eller se tv/teater uten at en snakker om det og får satt det i sammenheng med virkeligheten, men jeg er ikke overbevist om at det alltid blir gjort. Jeg er lærer og ser og hører veldig mange holdninger som ikke hører hjemme noe sted, verken i dag eller da Egner skrev på 50-tallet. Jeg vet ikke om det ikke snakkes om det eller om det ikke trenger inn, men det er i alle fall mye groms blant barna. Noen ganger tror jeg de bare gjentar ting de hører hjemme.

    Hvis jeg skal dømme etter det jeg hører til daglig tror jeg dessverre vi er langt fra de positive sidene ved Kardemommesamfunnet. Derfor trenger vi absolutt Egner i fremtida også.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s