Slik startet kampen mot hampen


Det kan være greit å skille mellom cannabis som rusmiddel og plantens utallige andre bruksområder. Imidlertid må vi huske at forbudet mot cannabis handlet om mer enn rus.

Hampplanten er en av våre eldste og mest brukte nyttevekster. På latin heter den Cannabis sativa. I Norge kan dyrkingen spores helt tilbake til 600-tallet, og hampåkre dukker opp i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr.

Hamp spilte en stor rolle for Europas verdensherredømme, i form av tau og seil til skip. Levi Strauss laget sine første dongeribukser av hamp. USAs uavhengighetserklæring ble kladdet på hamppapir, og Rudolph Diesel, som oppfant dieselmotoren, brukte opprinnelig hampolje som drivstoff.

Som rusmiddel var cannabis mest brukt utenfor den vestlige verden. Det skulle endre seg på 1900-tallet. Etter revolusjonen i Mexico i 1910, fikk USA mange meksikanske innvandrere. De tok med seg en tradisjon for å røyke stoffet. Fra før var amerikanerne godt kjent med cannabis som medisin.

Etter at USA forbød alkohol i 1920, fikk New York City flere hundre sosiale møtesteder hvor cannabis ble brukt som rusmiddel. Disse ble kalt «Tea pads». Atmosfæren beskrives slik i en rapport til Fiorello H. La Guardia (byens ordfører fra 1934 til 1945):

«En tea pad er en hyggelig og sosial klubb. Røykeren gir seg lett inn i samtaler med fremmede, diskuterer fritt sine behagelige reaksjoner på drogen og filosoferer over livets problemer på en måte som stundom synes i utakt med hans intellektuelle nivå … Det var aldri noen vill og bråkete atmosfære».

Da avholdsbevegelsen tapte kampen mot alkohol, som ble lovlig igjen i 1933, rettet de oppmerksomheten mot cannabis. Mindre kjent er det at hampplanten ble bekjempet av andre årsaker enn rus i USA. Mektige moguler, som aviskongen William Randolph Hearst (1863-1951) og Standard Oil-arvingen John D. Rockefeller Jr. (1874-1960), hadde investeringer i industri som konkurrerte med hampbaserte produkter. Cannabisrøykende opprørssoldater hadde dessuten tatt kontroll over 3 millioner mål av Hearsts skoger i Mexico. Det fikk ham til å kjøre en kampanje mot meksikanere og deres foretrukne rusmiddel i avisene sine.

Hearst-eide aviser løftet fram det meksikanske slanguttrykket for stoffet, marihuana. Det var et sjakktrekk. Da cannabis ble tungt skattlagt og strengt regulert i 1937, het loven the Marihuana Tax Act. I den økonomiske krisetiden i USA på 1930-tallet ble meksikanske innvandrere stemplet som syndebukker. Det gjorde det lett å demonisere hampplanten.

Reklameplakat for filmen «Reefer Madness» (1936), hvor marihuana var djevelens verk. I Norge foretrekker vi det arabiske navnet hasj(isj). 

The Marihuana Tax Act ga konkurransefortrinn til nye, syntetiske fibre og materialer framfor hamp. I 1942 innså amerikanerne likevel at de var avhengige av hampplanten. Da ble propagandafilmen «Hemp for Victory» laget. Bønder ble oppfordret til å dekke behovene til «vår hær, vår marine og vår industri» med hampdyrking. Etter krigen nektet amerikanske myndigheter for at filmen fantes.

Utover femtitallet ble politiske opprørere kjent for å røyke cannabis. Stoffet ble totalforbudt i USA i 1970. To år senere leverte en kommisjon oppnevnt av kongressen en granskningsrapport. Der sto det at skadevirkningene av cannabis ikke var store nok til å legitimere forbudet. Daværende president Richard Nixon avviste ideen om avkriminalisering. Det gjorde ikke hans etterfølger Jimmy Carter, men han rakk ikke å ta affære før Ronald Reagan kom til makten. Reagan lanserte ideen om nulltoleranse, og mente det var viktig å ta brukerne.

«Vi har ingen toleranse for bruk av cannabis. Har vi ikke plass i fengslene, skal vi bygge nye fengsler,» sa han.

I dag har vinden snudd igjen, ikke minst på grunn av andre hampprodukter enn rusmiddelet. Medisinsk cannabis får stor oppmerksomhet. I mange land har MS-pasienter gått til sak for retten til å bruke denne effektive medisinen mot sine lidelser. Samtidig står miljøproblemer høyt på dagsorden. Mens bomullsproduksjon krever enorme mengder sprøytemidler, er hamp svært motstandsdyktig mot insekter og ugress. I papirproduksjon gir hamp større avkastning på et gitt areal enn trær. Planten vokser raskere og krever mindre kjemisk forbehandling på papirfabrikken.

I Norge er alle sorter hamp forbudt å dyrke, også planter som i praksis ikke gir rus. En rekke andre vestlige land tillater dyrking av hamp til industriformål. Mange steder ble forbudet opphevet på 1990-tallet. I 1998 lanserte den miljøbevisste kosmetikkjeden The Body Shop produkter av hamp. På nett er det lett å finne klær av hamp, både hos spesialbutikker som Grønt Skift og hos klesgiganter som Zalando. For å finne lovlig dyrking og forskrivning av medisinsk cannabis, trenger vi ikke å reise lenger enn til Danmark.

Det blir nok
en stund til Norge legaliserer cannabis som rusmiddel, slik Canada gjør i oktober. Men den norske debatten om stoffet er hetere enn noen gang. Da er det bra at vi snart kan få kunnskap om hvordan regulert cannabis påvirker et samfunn vi kan sammenligne oss med. Når forskere har kastet seg over konsekvensene i Canada, blir det forhåpentlig umulig å henvise til myter når man mener noe om legalisering av stoffet.

Hovedkilde til teksten er Jan Bojer Vindheims bok «Inn i hampen». Den kan du lese gratis på Nasjonalbibliotekets webside

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Bloggpost

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s