Inniverset: Anmeldelser

Tragikomisk om livet i 5. klasse
– Bergens Tidene

«Inniverset» en svært morsom bok, tragikomisk på nivå med Gummi-Tarzan og klarsynt som Maria Gripes Elvis, skriver BTs anmelder. Denne boken er obligatorisk for lærere i 5. klasse.

Inniverset er mangfoldet inni hvert enkelt menneske. Der er de sitt sanne jeg. For 11 år gamle Anne og de fleste av hennes klassekamerater, er det å være seg selv umulig. Her ute i universet, særlig blant medelevene i 5. klasse, handler det ikke om å være seg selv, men om å høre til. Om å være pen nok, kul nok, akkurat passe flink og ha populære venninner. Den 23 år gamle debutanten Kari Bu har tydeligvis ikke glemt hvordan det kan være å gå de siste årene på barneskolen. Hun lar Anne fortelle i sin egen tankestrøm om livet med og bak maskene. I en naiv stil som gjør det mulig å servere store tragedier med stor selvfølgelighet, følger vi Anne fra 5. klasse og inn i ungdomsskolen:

“Jeg løp ned på fotballbana og hviska til Helene at Berit Holte var så pinglete at hun måtte til skolepsykologen. -Fy faen, sa Helene. -Berit Holte hos homoen. Det må vi spre. Hun skulle akkurat til å si det til Kål. Jeg forta meg å si at vi kunne lage en detektivklubb isteden.”

I en 11 årings lettfattelige ordstrøm klarer Kari Bu på kreativt vis å fremstille premissene for å klare seg sosialt på skolen. Å hevde seg på bekostning av andre, blir gjennom Annes øyne så normalt at det vanskelig går an å skille mellom mobbere og mobbeofre. I stedet for å fylle sidene med lidelseshistorien om Annes redsel for å bli ledd ut, baksnakket og utstøtt, viser Kari Bu oss angsten gjennom Annes iherdige taktikk for å klare seg: Hva det er dumt å si, hva det er lurt å ha på seg og hvem det er best å bli sett sammen med. For oss som husker hvordan det var å være kjæreste med Kristian fordi vi ikke kunne få Pål siden han dro på fotballtrening, dessuten uvenn med Stine siden hun var blitt venninne med Anita — og for oss som har lagt dette bak oss, er «Inniverset» en svært morsom bok. Den er tragikomisk på nivå med Gummi-Tarzan. Den er klarsynt som Maria Gripes Elvis. I tillegg er den full av håp om at det vil bli mulig å være seg selv.

Håpet heter Anneli, er vikarlærer og har røyket hasj mens hun gikk på ungdomsskolen. Hun klarer å se inn til inniverset i Anne og noen av de andre elevene som er iferd med å bli usynlige. Det er vanskelig å si hvilken aldersgruppe boken passer for. Ettersom Anne nærmer seg tretten, blir også språket og tankene hennes mer avanserte. Sammen med Anneli forsøker hun å få klarhet i et univers av lysende stjerner, usynlige atomer og svarte hull. Dersom ensomme, skoleflinke elever som Anne skulle finne denne boken, måtte de uansett lest den i smug. (Den vil jo neppe være kul nok til å lese åpenlyst, særlig ikke etter at denne anmelderen har anbefalt den for lærere.) Den kan komme til å treffe dem rett i sjelen. Og om de leser den igjen ti år senere, vil en bok som denne kanskje gjøre det mulig å le litt av det hele.

ANMELDT AV GURI FJELDBERG

Kjøp Inniverset som e-bok!

Ungjentespråk tatt på kornet
– Oppland Arbeiderblad

Terningkast: 5

Å være slik vi egentlig er, uten forstillelse, våger vi det?

Debutanten, Kari Bu, kaller det et innivers, et sted der det som var sant, men som nesten ingen likte å høre, i hvert fall ikke så godt som det som ikke var sant, ble tydelig.

I et skolemiljø, i en femteklasse, finner vi den tafatte, men skoleflinke, kroppslig sjenerte Anne, som daglig kjemper en desperat kamp for ikke å bli sett sammen med den minst populære, Berit Holte, hun med midtskill. Hadde hun enda hatt hårbøyle!! Kari Bu skriver avslørende friskt og freidig med alle 5-klassingers ganske så tøffe ordbruk og feiltolkninger, synsing og brutale utlevering av skolekamerater. Hun mestrer ganske infamt det litt umodne språket hos 12-åringene. Etter den illevarslende stengningen av skolen i Senjahopen på grunn av elevenes stygge språkbruk, var det interessant å lese Kari Bu. Hun har mye dialog og her florerer saftige uttrykk. Men det er mer myntet på hverandre, ikke på læreren. Småting som hårbøyler og svart mascara spiller en kjemperolle, Adidasgenseren er mer tiltrekkende enn pene, sannferdige øyne. En må både le og gråte over 12-åringen Annes kamp. Kari Bu makter å legge litt humor inn i Annes vanskelige skolehverdag. Herlig å lese de gjentatte, oppgitte uttrykk: «herregud» og «typisk». Ungjentespråk tatt på kornet. Hun skriver bra utfra det jeg tror må være ganske så selvopplevede erfaringer. Her er avslørende detaljer vi nok alle har gjemt bakerst i hodet fra egen skoletid. Var det virkelig så ille? Det gjelder å være morsom, på andres bekostning. En ting lurer denne leseren litt på. Kari Bu skriver om en skoletime og gruppen skal velge land. Læreren spør hvorfor ingen av gruppene ville skrive om Sovjetunionen og dagens romfart. Det er kanskje bare noe pirk, men det kan virke som om manus ikke er oppdatert her. Russland er nå på kartet, og spesielt i 2001. [Handlingen foregår før Sovjetunionens oppløsning, Kari anm.] Dette er en bok om manglende kommunikasjon, redsel for ikke å bli likt. Og det handler om det å nå fram til seg selv, være slik en egentlig er.

Anne begynner å bli redd. Hun hører skolepsykologen fortelle om svarte hull, slike vi har i verdensrommet. Der slipper lyset bare inn, men ikke ut. Noen forsvinner i slike hull. Anne er på leting etter et språk, et bedre språk i et annet univers, en kommunikasjon som kan hjelpe henne til ikke å være redd.

Den unge debutanten, Kari Bu (23), gav meg mye stoff til ettertanke, men det var ikke før på side 134 av bokas 137 at jeg virkelig fikk en forklaring på hennes nylagde ord, innivers. Helt til da hadde også Anne kjempet en kamp, godt hjulpet av vikarlæreren Anneli som skjønner at Anne sier «ja» når hun mener «nei». Men nå finnes hun. Det er ikke flere omveier.

ANMELDT AV KIRSTEN VIKER LUNDE

Glimt inn i jentehverdag
– Aftenposten

Spennende anslag fra en av høstens debutanter, men litt for skravlete til at den blir hundre prosent vellykket.

At jenter i tolvårsalderen har mye å bale med, er ingen stor nyhet. Her gjelder det å være pen, populær og forelsket i den kjekkeste gutten. Kari Bu tar leserne med rett inn i tankeverdenen til Anne, en pingle med hårbøyle, som strever med å finne plassen sin i hierarkiet. Selvfølgelig er det en pike som glitrer mer enn de andre. En sånn som alle vil være bestevenninne med. Som er først med det meste, både når det gjelder gutter, klær og sminke. Er man ikke så heldig at man kommer inn i varmen, er det bedre å stå litt i sirkelen på utsiden enn å henge med noen av de stygge og upopulære, fri og bevare!

Forfatteren bruker et ungt språk og skildrer Annes nokså forvirrende tankeverden på en troverdig måte. Men siden Annes tanker er nokså hulter til bulter, hadde stoffet tjent på litt strammere redigering og regi, da hadde det blitt lettere for leserne å henge med. Unge jenter i 12-13-årsalderen vil garantert kjenne seg igjen i Annes forvirrende tankeverden. Samtidig som hun prøver å orientere seg i venneflokken, grubler hun over livets store mysterier, om universet og sitt eget indre «innivers».

En spennende og ærlig bok som sier mye om hvor utmattende og tøft det kan være på jentefronten til hverdags.

ANMELDT AV HILDE BJØRHOVDE

Kampen i skolegården
– Hamar Arbeiderblad

Maktkampen mellom jentene i skolegården er motivet som debutanten Kari Bu fra Lillehammer har tatt fatt i med ungdomsromanen “inniverset”. Det er stillingskrigen for å sikre seg en posisjon blant de populære jentene det meste dreier seg om. Og denne kampen skildrer Kari Bu med innfølende nærhet. Men det dreier seg også om å finne fram til seg selv, og ikke bare prøve å bli den som omgivelsene driver en til å være. For selv om mye av handlingen i “Inniverset” dreier seg om det å gå inn i roller og faste mønstre, er romanens tema knyttet til det å våge å satse på seg selv. For romanen utsier at det ikke er fellesskapet som skal sette normene, men det gjelder å bli seg bevisst sine egne krav til den en ønsker å utvikle seg til.

Hovedpersonen er den litt pinglete Anne, som etter beste evne prøver å posisjonere seg i klassen. Annes problem er at hun ikke synes å ha noen egen drivkraft, annet enn å ville være populær hos de bestemmende jentene. Hun har selv ingen egenstemme og står ikke fram med egne ønsker. Hun prøver å være mest mulig usynlig, og det lykkes hun best i så lenge hun får tilbringe friminuttene på do. Men i løpet av overgangsperioden som romanen skildrer, våkner Anne gradvis til sin egen verden. For etter hvert finner hun fram til sin egen indre stemme, uavhengig av de andre. Og det er dette ukjente indre “selvet” som i romanen kalles “inniverset”. Det er universet som er inni en, og som representerer det en selv har i seg av evner og ønsker. Og “Inniverset” blir en roman om å finne fram til dette grunnlaget i en selv, som også vil føre til en frigjørelse fra etteraping og konformitet.

Med “Inniverset” framstår Kari Bu som en uvanlig lovende forfatter. Hun viser en flott evne til å registrere og skildre den ytre og indre maktkampen i en jenteflokk, samtidig som romanen får et ganske originalt preg gjennom utformingen av innivers-begrepet.

ANMELDT AV GEIR VESTAD

Kari Bu
INNIVERSET

-Forum Ny Skole, http://www.nyskole.org

Kari Bu er 23 år og debutant. Ung nok til å huske hvordan det var å gå i femteklasse i barneskolen.

Men gammel nok til å finne et språk å fortelle det med, som er merkelig autentisk. Det er som om hun kryper inn i barnas personligheter og finner ord for deres tanker – de forvirrede og hjelpeløse tankene. Hun får iallfall meg til å kjenne igjen min egne følelser i 10-11 årsalderen. Følelser fra en virkelighet som jeg ikke har kjent på siden den gangen jeg selv var i en begynnende pubertet.

Slik kan det bevege seg oppi hodet på jeg-personen:

“Hele dagen hadde jeg og Helene latt som vi var venn med Stine, selv om vi egentlig var venn med Merethe. Vi hadde blitt venn med Merethe igjen istedenfor Stine i dag tidlig. Merethe og Stine hata hverandre. Egentlig ville jeg helst at vi skulle være venn med Stine, men Helene syntes Stine var teit. Hun hadde skrevet en lapp til henne om at guttene ikke likte henne, hvis det var det hun trodde. Vi sendte lappen inn i lighterblyantspisseren til Merethe. Stine sendte ikke noe svar. “Hun ble drittsur”, sa Helene, og så fikk vi tyggis av Merethe. Det var den nye grønne Extra. “Dritgod,” sa Helene. Jeg og Merethe var enige, selv om jeg ikke akkurat syntes den var så god.”

Side etter side er skrevet med de unges genuine språk til det går ganske rundt for en leser som prøver å henge med i ustanselige intriger, brutte vennskap og nye allianser. Men vi vet at det er akkurat sånn oppi hodene på disse jentene. Og om tankene deres er forvirrede og tilsynelatende overfladiske, husker vi hvor vonde slike svik kunne være. Og Kari Bu følger jentene sine inn i den store tragedien. Vi får lynskarpe fine lærerportretter, som Borghild med “buldrenevene” og den unge læreren som skjønner mer enn andre lærere, Anneli. Hun som vekker underlige følelser i de unge jentene. Jeg undres litt på hvem som leser denne boka. Jeg tror ikke 11-12-åringene vil ha glede av den. Sannheten i Kari Bus speilbilde vil kan hende være for sterkt. Men det jeg er sikker på, er at alle lærere burde lese den. Da ville de få vite noe om barnas bitre virkelighet under overflaten.

ANMELDT AV MOSSE JØRGENSEN

Mennesket fra innsiden
– Gjengangeren

«Berit så rett på meg. Det andre Universet så rett på meg og spurte om det var bra nok for meg. Da skjønte jeg at det var det jeg var redd for, et helt univers, der ingen måtte late som de var noe annet enn de var for å være noe. Jeg var fortsatt redd, men jeg sa til Berit at vi kunne gå på ski en dag.» Det er Anne – fortellingens jeg-person – som innser dette da historien går inn i sluttfasen. En gang var hun Berits fortrolige venninne, men mye skjer på veien frem til denne erkjennelsen. Kari Bu gir stoffet rom i et skolemiljø samtidig som hun følger enkeltelever i fritiden – og bokens intrige og spenningsfelt ligger i konfrontasjonen mellom de som føler seg vellykkede og taperne – mellom mobberne og mobbofrene. Gjengmentaliteten råder, og sammen – med støtte fra likesinnede – blir man alltid sterk.

Så langt behandler debutanten Kari Bu et velkjent, ganske tradisjonelt stoff, og hun berører en rekke temaer som «naturlig» hører innenfor den rammen hun har gitt stoffet. Det kan nok til tider virke noe kjedelig og repeterende – i hvert fall deler av boken – men heldigvis fører hun tidlig inn i handlingen en person – vikarlæreren Anneli – som både inntar rollen som lærer og venninne for noen av de «mest utsatte». Hun viser vei inn i den sanne delen av mennesket – Inniverset.

«Hun hadde bare sett en bitte liten del av den lille Anne-prikken, men hun visste at den egentlig var kjempestor, og da ble den liksom større. På mange måter dreier dette seg om kampen mellom de gode og de onde kreftene i mennesket – også dette et tradisjonelt litterært tema, men Kari Bu gir denne kampen ny kraft – en kraft som absolutt løfter stoffet.

ANMELDT AV JON TERJE GRØNLI

Kari Bu
INNIVERSET
– SKUM, Studentenes Kultur- og Underholdningsmagasin

Kari Bus debutbok er skrevet med språket til en elleveåring. Nå forventes det kanskje at Skum skal slakte boka, men det er ikke tilfelle. Inniverset er skrevet med hovedpersonen Annes språk.

Anne er elleve år. Eller kanskje elleve og et halvt? Den noe spesielle skrivestilen bidrar til å trekke oss inn i Annes verden. Selv om de fleste av SKUMs lesere har forlatt den verden Anne lever i, vil nok de av oss som ikke har fortrengt hele puberteten være istand til å kjenne seg igjen i problematikken som tas opp i boka. Anne er bestevenninne med Helene. Før var hun venninne med Berit, men nå har klassen bestemt seg for at de ikke liker henne. Hun vet i det hele tatt veldig godt hva “vi” liker, men er kanskje litt mer usikker på hva hun selv liker. Dette blir understreket av en rekke setninger som: “De i B-klassa syntes Kål var et rart navn, men vi syntes det var kult, selv om jeg ikke akkurat syntes det”. Anne er en av dem som ligger på vippen, og som derfor finner det tryggest å være enig med de kule, for ikke selv å bli en av de teite. Lesere som har lagt dette stadiet bak seg, vil i Annes mer ureflekterte observasjoner se usikkerheten som dikterer væremåten til de kule. Som elleveåringer flest er Anne fascinert av universet. Vikaren Anneli trekker en parallell fra dette til inniverset, som viser seg å være vel så interessant. Bokens devise peker på at Big Bang kan være oppstått fra et svart hull. På samme måte mener Anneli at man enten kan gjemme seg og trekke seg sammen i mørket, eller tørre å utforske sitt eget indre univers. Mot slutten av boka har Anne, gjennom Annelis påvirkning, blitt litt mindre populær i klassen. Til gjengjeld har hun oppdaget en trygghet i seg selv som gjør henne uavhengig av de andres anerkjennelse. Boka er et realistisk bilde av hvordan det er å være elleve år og på leting etter en identitet. Forlaget har karakterisert den som ungdomsbok, og den treffer nok best de som selv står midt i denne problematikken.

Det betyr ikke at den ikke har noe å gi oss som selv har kommet over det verste. Er du blottet for identitetsproblemer åpner boka for mye morsom mimring. Om man kan kalle seg noe mellom 75′- og 78′-modell, er det ikke mange jenter som med hånden på hjertet kan si at de ikke har et forhold til Roxette, Adidas-gensere og Collection 2000.

ANMELDT AV MERETHE ALM

Tolvåringstankar
– Gudbrandsdølen Dagningen

Kari Bu lar Anne føre ordet i denne fortellinga, ei 12-13 års jente, som nærast i dagboks form fortel om livet sitt, om forholdet til mora, til søstera, til venninnene, om skoleklassen, om ideallæraren, om overgangen frå barneskole til ungdomsskole. Barnet Anne i den gryande puberteten har kome til den labile fasen, med skiftande humør, med surheiter og misnøye, særlig med seg sjølv, og misunning av dei andre, som er så mykje meir vellykka i vennekretsen.

Ho har begynt å gruble over ting ho høyrer og les om, ho drøymer og dagdrøymer om mystiske saker som hasj og homofili, om Big Bang-universteoriar. Kari Bu beherskar uttrykksmåten til jenta, både språket og dei brå tankespranga hos Anne. Vi trur på jenta, og meiner å skjønne korleis ho har det. Den nådelause venninneflokken blir skarpt karakterisert slik Anne opplever den, og vi kjenner oss godt fornøgde med å vere kome over den alderen. Er jenter verkeleg så hardhjerta berre dei kan oppnå ein fordel, eller litt høgre status? Vi må vel tru det ikkje er så ille som Anne vil ha det til. Kari Bu skriv godt, det barnslige og ordfattige tolvårs-språket fungerer overbevisande.

Men boka er vel også meint som ei utviklingsfortelling. Anne skal vel vekse litt på desse to åra boka handlar om. Fantasiane om himmel og univers skal omformast til meir indre, personlige innsikter om seg sjølv og dei næraste, til meir sjølvstendig ansvar, universet skal bli til inniverset. Her flyt det litt ut.

Symbolikken med Big Bang, svarte hol og innivers står i fare for å bli i diffusaste laget. Barnespråket og det smale interessefeltet til Anne fortonar seg etter kvart nokså gjentakande og monotont. Ei tydelegare antydning av ei forandring hos jenta kunne ha gjort seg, i alle fall dersom det er tenåringar som er målgruppa for boka (som er utgitt i serien UNG+). Men for all del: her er mykje å glede seg over, både språkleg og i dei skarpt sansa situasjonsrapportane frå familieliv og venneflokk.

ANMELDT AV RAGNAR ØVRELID

Med og utan maske
Underhaldande om ungjente
– Frydenlund bokbase

Tenk deg at du ser rett inn i ei jente i tolvårsalderen – heilt inn i tankane hennarutan sensur. Debutanten Kari Bu har levert ei tragikomisk skildring som kan interessere fleire enn 11-åringar. “Inniverset” er mangfaldet inne i kvart enkelt menneske – der dei er sitt sanne eg. For 11 år gamle Anne og dei fleste klassekameratane er det å vere seg sjølv umuleg. Her ute i universet, særleg blant medelevane i femte klasse, handlar det ikkje om å vere seg sjølv, men om å høyre til: om å vere pen nok, kul nok, akkurat passe flink og å ha populære venninner.

Anne fortel i sin eigen tankestraum om livet med og bak maskene. Vi følgjer ho frå femte klasse og inn i ungdomsskolen. Kronologien vert broten av og til av hovudpersonens springande assosiasjonar.

Boka er underhaldande, og passar best i kategorien tragikomisk. Det tragiske i boka er korleis Anne ikkje får vere seg sjølv og korleis ho i kvardagen kjempar for å bli godteke. Det komiske er blant mye anna dei morosame skildringane av menneska rundt Anne. Eg kjenner meg godt igjen fra da eg sjølv var på den alderen, og eg kan trygt seie at boka innbyd til identifikasjon.

Inniverset passar ikkje berre for 11-åringar. Eldre ungdom og vaksne og vil ha glede av boka så framt dei er villige til å hugse korleis det var å vere 11-12 år på godt og vondt. Boka vert i alle fall spesiell for oss som er på alder med forfattaren, det vil seie frå 20 år og opp til 25.

Kari Bu, som er 23 år gammal, har skrive om korleis det var å vere 11 år da ho sjølv var det. Vi kjenner oss igjen i tida, med til dømes kjente merkenamn som Vanilla Ice, Poco Loco og Bugg.

Også lærarar vil kunne ha utbytte av boka fordi ho fortel mye om eit klassemiljø.Språket er lettfatteleg, men det kan til tider bli vanskeleg å få med seg samanhengen når vi er med

Anne på hennar uni- og inniversassosiasjonar og tankar. Det blir rett og slett litt for høgtsvevande. Mobbing og vennskap er tema, men sidan det meste av handlinga går føre seg på skolen, er vel også skolen eit tema forfattaren ønskjer å kaste lys over.

Med sine nesten 140 sider høver boka fint for ungdom. Da forlaget skulle finne målgruppe, brukte dei tid, og forfattaren sjølv seier at det er ei bok for alle. Kari Bu har skrive sidan ho var 14 år, og Inniverset er den første boka hennar. Ho har skrive ei novelle og ein tekst som har vore med i antologiar frå Gyldendal-Tiden og Aschehoug. Dessutan skriv ho for det livsfilosofiske magasinet Flux. Kari Bu er student.

ANMELDT AV GURO H. J. LARSEN

Sorte Hull
– Ungdomsmagasinet K3

Historien handler om Anne og hennes tanker, fra hun er ti til hun er tretten. Vi følger kampen for å overleve i et miljø som er tett av mobbing og status, forsøket på å forstå spørsmål om selvmord, homoseksualitet, og depresjon (som stadig omtales som “sorte hull”), og forholdet til den nye læreren, Anneli, som forstår litt mer enn de andre. Jeg likte denne boka og leste den med stor iver. Men det virker som om forfatteren har brukt litt for mye energi på å få fram visse poenger, på bekostning av balansen i stoffet. Fjerdeklassemiøjøet (femteklassemiljøet, red. anm.) blir for eksempel litt for nådeløst når ingen viser det minste tegn til glede… og hovedpersonen som tross alt er ti-elleve år gammel, kommer med litt for mange sjarmerende misforståelser: -Berit snakket mye med Anneli. Kanskje de er lesbiske? Slutten kom også for fort – forfatteren rakk akkurat å forklare hva hun mente med tittelen før hun bråbremset. Var det alt? Likevel er det viktigste at språket er godt, personene er fengslende, og man har alltid lyst til å lese videre. Derfor skal ‘Inniverset’ få en pen plass i bokhylla mi, mens jeg venter på neste bok fra forfatteren.

90-tallsoppvekst (9 av 10)
Tittelen (8 av 10)
Språk (7 av 10)
Metaforer (4 av 10)
Gullkorn (3 av 10)

ANMELDT AV MARTIN BULL GUDMUNDSEN

Anmeldelsesbase for barne- og ungdomsbøker
– Vestfold fylkesbibliotek

TITTEL: Inniverset
ANSVARLIGE: Kari Bu

Anne vil gjerne være venninne med de kule jentene i klassen og ikke den upopulære Berit. Hun strever hardt, og lykkes nesten. Innimellom svermer hun for den spennende lærervikaren Anneli.

Dette er en meget troverdig beretning fra det minefeltet en skolehverdag kan være. Kari Bu har på en utmerket måte klart å overføre Anne og hennes skolekameraters talespråk til skriftspråket. En meget god debutbok om mobbing, vennskap og forelskelse.

TERNINGKAST: 5