Ja til hjernekraft

Få yrkesgrupper har større mulighet til å påvirke folks liv enn lærere. Verdens viktigste yrke kan glede seg over flere studenter i høst.

Illustrasjon: gettyimages.com

I sommer møtte jeg Thorvald Stoltenberg for å snakke om ruspolitikk. Han begynte med å snakke om skolen. Blant rusavhengige har han sett mange forskjeller og ett fellestrekk: de mistrivdes på skolen, og følte ikke at de ble sett eller fikk brukt sine talenter der.

I Finland får bare 10–15 prosent av søkerne plass ved det populære
lærerstudiet. Landets lærere har en status som står i stil med deres viktighet. «Vi har lite naturressurser og må stole på vår hjernekraft,» sa filosofen Pekka Himanen da jeg møtte ham i fjor, med et hint til Olje-Norge. Finske lærere tjener ikke spesielt bra, men de er klar over sin betydning.

Nå er noe iferd med å skje også i Norge. Lærerutdanningen fikk åtte prosent flere kvalifiserte søkere i år. Lærere er blitt mer positivt synlige i media, med kampanjen «Har du det i deg?» og flere realityserier fra klasserommet.

Talkshowdronning og milliardær Oprah Winfrey har lenge sagt at lærere har verdens viktigste yrke. På sin webside skriver hun: «Ett av de avgjørende øyeblikk i mitt liv kom i fjerde klasse, det året jeg var elev av Mrs. Duncan. For første gang var jeg ikke redd for å være smart.»

Lærerinnen Mary Duncan hatt stor innflytelse på hva Oprah formidler i sitt TV-show, som vises i 145 land. «Det handler om å gjøre en forskjell i noens liv, slik Mrs. Duncan gjorde i mitt. Å få noen til å se lyset i seg selv,» sier Oprah i et intervju med American Academy of Achievement.

Barn som ser lyset i seg selv, tåler motgang bedre. Og de har neppe behov for å heve seg over andre ved å mobbe. Mindre mobbing gir mindre grunn til å ty til rus. Flere =Osloselgere har fortalt meg at rusmiljøet var det eneste miljøet på skolen som aksepterte dem. Andre miljøer – inkludert lærerne – straffet de som skilte seg ut.

De fleste voksne skjønner at det ikke er noe mål å være lik andre. Men barn og lærere får få muligheter til å skjønne det. Skolebarn skal gjennom samme pensum, på samme måte og helst i samme hastighet. I arbeidslivet er det omvendt. Ulike yrker krever vidt forskjellige kunnskaper og interesser. Det er også vanskelig å få jobb om man ikke skiller seg ut blant søkerne.

Derfor håper jeg at mange av høstens kvalifiserte lærerstudenter ikke er redde for å skille seg ut. Barn med spesielle problemer kan fort bli barn med spesielle talenter hvis de får lære slik de lærer best. En av høstens nye lærerstudenter formidler sine tanker og ideer på bloggen friminutt.net. Han trivdes ikke selv på skolen, og valgte å ta videregående som privatist. Uten undervisning fikk han ti seksere på vitnemålet, den første i en alder av tolv.

Barn som «har det i seg» krever lærere som «har det i seg» – ellers blir skolen bare et hinder for det de kan utrette.

Les også min roman Inniverset, som var anbefalt litteratur på lærerutdanningen da den kom ut.