Puddelrock og puppepop

På 80-tallet var det størrelsen det kom an på i musikken. Puppene, sveisene, synthesizerne og sjokkene skulle være store, og i Norge handlet det meste om å bli større enn A-ha.

På 80-tallet kom et nytt begrep inn i norsk musikkliv, nemlig pophåp. Et pophåp er en nordmann med platekontrakt som kjenner Ole Evenrud og snart skal bli A-has etterfølger. Nasjonen ble aldri som før etter at A-ha nådde førsteplass i USA med «Take on me» i 1985. Som om ikke det var nok, lå Whitney Houston på andreplass. Utenlandske fans tok brevkurs i norsk for å lære seg å si «fyttigrisen» og «Furuholmen,» og det gikk rykter om at Michael Jackson nesten hadde hilst på Morten, Pål og Magne.

Morten Harket har fått på seg pannebåndet og A-ha opptrer i Brasil.

Puddelrock

De første som så ut til å bli større enn A-ha, var en puddelrockgruppe fra Stange som vant Ungdommens Radioavis’ rockemønstring i 1985. Da Return hadde ligget 56 uker på Norsktoppen med «Sing me a song,» kunne ingen lenger skjønne hvorfor de ikke var superstjerner i USA. De hadde til og med hatt konserter i Sverige, og vokalist Knut Erik Østgård hadde minst like fint hår som Joey Tempest i Europe.

Mens Norge og Japan foretrakk Return, ble de slått av sitt trønderske motstykke Stage Dolls i USA, som nådde 46. plass på Billboard med «Love cries.» Ved hjelp av utøvernes gamle permanent og refrenger som «åå, åå, åå», «hey, hey, hey» og «yeah, yeah, yeah», antok puddelrocken pop-dimensjoner på 80-tallet. Når man ble spurt om favorittsangen i en minnebok, var det tryggest å skrive Itsde faier kåntdavn med Jurup. De mest slitesterke pudlene ble imidlertid Bon Jovi, kanskje fordi vokalisten klipte håret mens leken var god.

Puddelrocken nådde sitt høydepunkt med The Final Countdown i 1986.

Puppepop

Akustiske instrumenter var bannlyst på 80-tallet. Tre-etasjes synthesizere konkurrerte med trommemaskiner om å tette igjen ethvert pusterom i sangene. Likevel hadde artistene store problemer med både å skrive og framføre egen musikk. Dette var heller ikke nødvendig, bare man hadde stort nok hår eller store nok pupper. Samantha Fox startet karrieren på side 3 i The Sun, og ble en av Englands rikeste kvinner med hits som «Touch me (I want your body)» og «Do ya do ya (wanna please me).» Men hun var ikke alene om å kunne kle av seg. Snart fikk hun konkurrenter i italienske Sabrina og Spagna, amerikanske Sinitta og tyske Sandra.

Mange vil nok mene at særlig Sinittas pupper ikke kunne kvalifisere til suksess alene. Ganske riktig, her måtte det forsterkninger til, i form av 80-tallets låtskrivende silikoninnlegg Stock, Aitken & Waterman. Trioen sto bak flere hits på 80-tallet enn Lennon & McCartney på 60-tallet, med artister som Rick Astley, Mel & Kim, Bananarama og Kylie Minogue. Snart var Michael Jacksons yndlingsape Bubbles den eneste popkjendisen med et autentisk uttrykk.

Jackson Family Values

Musikkprisutdelinger på 80-tallet lignet mistenkelig på slektsstevner for Jackson-familien. Michael var allerede en erfaren entertainer da han som 9-åring fikk tre førsteplasser i USA sammen med fire brødre i Jackson Five. I 1982 kom albumet som fortsatt er verdens mest solgte, og snart var tidenes største platekontrakt og tidenes høyeste reklamehonorar trygt investert i Michaels hjem Neverland, oppkalt etter Peter Pans Never-Neverland hvor ingen ble voksne. Da Michael hadde revolusjonert musikkvideoen og et par av kroppsdelene sine, skrev han «We are the World» sammen med Lionel Richie til alle popstjerners gode samvittighet, hjelpeaksjonen USA for Africa i 1985. Året etter sparket lillesøster Janet faren og ansatte seg selv som superstjerne med «Control.» Høsten 1987 var alle Bad, mens Michael prøvde å bli større enn seg selv siden han allerede var større enn A-ha og Jesus. De sju øvrige søsknene, med LaToya og Jermaine i spissen, ga ut plater med sannhetens ord til mer populære søstre og brødre, mens Jackson-nesene krympet om kapp.

I 1989 var ingen lenger i tvil om at også lillesøster Jackson hadde rytmesans.

Sjokkerende superstjerner

80-tallet var superstjernenes tiår. Da Michael Jackson hadde utropt seg selv til popkonge, utropte verden Madonna til popdronning. Begge kom fra arbeiderfamilier med usedvanlig strenge fedre. Mens Michaels far hadde dressert ham til popartist så snart han kunne gå, ville Madonna gjenvinne oppmerksomheten hun gikk glipp av fra moren, som døde alt for tidlig. Med klare planer flyttet hun til New York, og etter en kort karriere som fast-food ekspeditrise slo hun i 1984 alle rekorder for kvinnelige artister med sitt andre album. Det skulle ikke mye til for å sjokkere på 80-tallet, og Madonnas verdensberømte videosjokk gikk ut på å åle seg rundt som liksom-jomfru, spille gravid tenåringsjente og kysse en svart Jesus. I motsetning til andre popjenter som likte å kle av seg, likte Madonna også å kontrollere karrieren sin. Med spisse albuer og enda spissere BHer ble hun talskvinne for en seksuell frigjøring 80-tallet ikke så maken til.

Whitney Houston sjokkerte som popstjerne med god sangstemme, og truet Madonnas Billboard-rekorder med sitt første album. På herrefronten ble Prince sammenlignet med Michael Jackson fordi han likte seg på scenen og slett ikke likte seg i media. Prince likte dessuten å kle av seg og sjokkere, så det skulle bare mangle at han snart ble superstjerne.

Kjønnsforvirring

80-tallets mannlige artister hadde til felles at de var ugreie å kjønnsbestemme. Freddie Mercury likte lange skjørt, Duran Duran trivdes best med øyenskygge, og Boy George forsømte sjelden den orange lebestiften. Milli Vanilli kunne vært døtre i Cosby-familien, mens Sigue Sigue Sputnik gikk med fjærkre over hele kroppen. Vår egen Morten Harket var ikke dårligere, og dukket opp med musefletter etter et inspirerende møte med indianere. Senere sto flere av de største 80-talls heltene fram som homofile. På 80-tallet gjaldt det å se homofil ut men ikke være det, mens man på 90-tallet skulle være det men ikke se slik ut. Pet Shop Boys var 80-talls gruppa som var forut for sin tid. Guttene så bare kjedelige ut selv om de var homofile, og trakk hodeplagg nedover ansiktet istedenfor å løfte kinnbena hos kirurgen.

Nordmenn med platekontrakt

Ingen norske artister ble større enn A-ha på 80-tallet, men mange ble mindre. The Monroes hadde suksess i Portugal, Dollie de Luxe og Avalanche i Frankrike, TNT i Japan og Bobbysocks nesten i England. The Kids var forelska i lærer’n på flere språk, men bare den svenske versjonen slo an utenfor Norge. Selv hadde svenskene slått A-ha allerede på 70-tallet, og fortsatte å slå A-ha med Europe og Roxette på 80-tallet. Hos oss sang Gry Jannicke Jarlum alvorsord til svake mennesker, før hun fikk det for travelt med å bli bortført av UFOer. Ole Evenrud prøvde å bli populær ved å skifte navn i ett sett, til han ga opp og prøvde å gjøre andre populære isteden. Frode Alnæs fra Dance with a Stranger ble kjent fordi han manglet hår, mens Jørn Hoel ble kjent fordi han manglet stemme. Andre veier til suksess på 80-tallet var å bli bannlyst av et større medium, eller kjenne noen i A-ha. Duoen Ute til Lunch sang om merkevarer før NRK selv hadde spolert sitt reklamefrie image, og Dag Kolsrud spilte med A-ha på turné før han startet sin egen gruppe, som kom nærmere enn noen annen å bli A-has etterfølger i USA. I 1989 nådde «Downtown» med One 2 Many en eventyrlig 37. plass på Billboard. Før tiåret var over, rakk også kritikerroste Dum Dum Boys og The September When å nå VG-lista og vise oss 90-tallet, som har blitt 00-tallet med TSW-vokalist Morten Abels norske superstjernestatus. A-has etterfølger har han imidlertid ikke blitt.

Dag Kolsrud fant veien fra Gjøvik til Billboard, men vokalist Camilla Griehsel var født i Sverige.

Hva skjedde siden?

Mye forandret seg for popheltene da 80-tallet var over. Guttedrømen Samantha Fox ble lesbisk, mens jentesjarmøren George Michael ble homofil. Madonna giftet seg og kledde på seg, og Janet Jackson skilte seg og kledde av seg. Michael Jackson påberopte seg pigmentsykdommen Vitiligo, som han skjulte med en hanske eller to da den brøt ut på 80-tallet. Tre barn og sovemedisiner roet ned karrieren, mens Madonna ble den mest levedyktige av alle 80-tallsstjernene – med yoga-fakter, electronica-takter og britisk aksent. Verre gikk det med Whitney Houston, som måtte overlate de to døtrene til slektninger etter omgang med tvilsomme håndvesker og dødelige doser kokain. Returns trommemann ble barne- og ungdomsarbeider i Stange kommune, og i år 2000 ble A-ha sin egen etterfølger.

Teksten sto på trykk i studentbladet Punkt i 2001.

Pelle Parafins Bøljeband spilte ny bøljemusikk i 24 uker på VG-lista i 1981.

Tre svensker gjorde det skarpt i Melodi Grand Prix i 1984 ved å se ut som Barbies kjæreste Ken.

Norge ville ikke være dårligere enn USA, og laget sin egen sang for å redde Afrika i 1985. Blant de 70 vokalistene var Halvdan Sivertsen, Åge Aleksandersen, Benedicte Adrian, Ingrid Bjørnov, Maj Britt Andersen, Elisabeth Andreassen, Jan Eggum, Bjørn Eidsvåg, Ole Evenrud, Bjøro Håland, Gry Jannicke Jarlum, Jonas Fjeld, Finn Kalvik, Hanne Krogh, Wenche Myhre, Anne Grete Preus, Anita Skorgan, Jan Teigen, Terje Tysland og Eldar Vågan.

Disse 29 singlene nådde førsteplass på Billboard i 1987. Bon Jovi levde på en bønn, Madonna åpnet hjertet, Whitney Houston ville danse, U2 fant ikke det de så etter og Michael Jackson var bad.