Når virtual reality tar av, vil den digitale og den fysiske verden smelte sammen. Hva gjør det med oss når kunstige intelligenser oppleves som mennesker?
Lex Fridman Podcast har ofte nerder på besøk. I fjor høst snakket Lex, som selv er informatiker, med Facebook-gründer Mark Zuckerberg. De satt i henholdsvis Texas og California, men i videoen på YouTube så de ut til å være i samme rom. De møttes som fotorealistiske avatarer ved hjelp av teknologien Codec Avatars.
Mark hadde litt glattere og blankere hud enn han pleier, Lex klarte jeg ikke å skille fra originalen. Avatarene fulgte bevegelsene deres og uttrykte de samme følelsene i ansiktet og øynene. Når kameraer viste den virkelige Mark og Lex, satt de med VR-briller og headset.
«Dette er det mest utrolige jeg har sett noen gang», sa Lex. På forhånd hadde de skannet seg selv med ulike ansiktsuttrykk. Codec Avatars krever kropsskanning i flere timer og profesjonell hjelp til datamodellering.
Facebooks eierselskap Meta jobber med å forenkle prosessen, slik at du kan gjøre dette selv med mobilen på et par minutter. «Stuff like that is going to be super powerful», sa Mark. Om du vil, kan du gjøre avataren din mer uttrykksfull enn deg selv. Hva med et bredere smil?
Skummelt å møte folk
I fremtiden vil avatarmøter ganske sikkert erstatte videokonferanser. Kanskje vil vi også sende avataren vår på date og finjustere den for å gjøre et godt inntrykk. Hva skjer om folk liker avataren bedre enn de liker oss? Det snakker ikke Mark og Lex om.
Mange viser allerede en finpusset versjon av seg selv i sosiale medier. Ser du bedre ut på bildene enn i virkeligheten, kan det bli skummelt å møte folk. Med Codec Avatars kan også det levende ansiktet vårt oppgraderes. Velger du et mer lidenskapelig blikk, vil det påvirke den du snakker med, selv om dere ikke er fysisk sammen.
Drømmer Mark Zuckerberg om en avatar som gjør ham mer karismatisk? Han sier i hvert fall til Lex at folk ofte oppfatter ham som monoton. Kjendiser kan virkelig få en oppsving med slik teknologi. De kan sende avataren sin til tv-intervjuer og gi oss et enda mer urealistisk inntrykk av hvor pene og kule de er.
Lex sier at han aldri spiller inn podkaster med folk som ikke er fysisk til stede, men Codec Avatars kan endre på det, for dette føles som å ha noen i studio. Mark sier at Meta gradvis vil integrere teknologien i appene sine. Tenk når du kan henge med vennene dine uten at de trenger å være der – så spennende!
De to it-hodene spør seg ikke hva som skjer når barn og unge får kloa i Codec Avatars. Allerede nå er det vanskelig å få dem vekk fra skjermen. Hva skjer når de alltid kan være «sammen» uten å forlate huset?
Vil de aldri lære å besøke hverandre? Vil vanlige ansikter bli for brutale, når avatarene kan innstilles på evig vennlighet? Eller vil noen tvert imot gjøre avataren sin ekstra skremmende, så de kan plage andre mer effektivt?
Ekte blir slitsomt
I januar publiserte Google en studie som sammenlignet leger med chatboten AMIE. Pasienter kommuniserte enten med en lege eller med den kunstige intelligensen, uten å vite hvem. Etter 149 dialoger mente de fleste pasientene at AMIE forsto dem bedre enn legene.
En studie i samme sjanger ble publisert i JAMA Internal Medicine i fjor. Der konkurrerte ChatGPT med leger om å besvare medisinske spørsmål. Begge svarene ble vurdert av et legepanel som ikke visste om ordene kom fra kollegaene deres eller fra chatboten. Resultatet? Det var ti ganger vanligere at ChatGPT ble oppfattet som empatisk enn at legene ble det.
I fremtiden vil vi ikke bare møte virtuelle utgaver av reelle personer gjennom VR-briller. Vi vil også møte kunstige intelligenser som ser ut og opptrer som mennesker. AMIE og ChatGPT vil få en kropp.
I dag kan de vanskelig konkurrere med leger av kjøtt og blod, så sant legene får møte pasienten. Når kunstige intelligenser smiler til oss i virtual reality, blir konkurransen hardere. Kanskje kan de fylle noen profesjonelle og sosiale roller bedre enn mennesker.
Hva er problemet med at programmerte vesener erstatter mennesker i livene våre? De kan være både smartere og vennligere enn folk flest. Ulempen er snarere at de ikke gir oss motstand, så sant vi ikke programmerer dårlig humør inn i dem.
Og vi mennesker velger sjelden noe mer krevende enn nødvendig. Vi vil ha teknologi som forenkler livet. Har vi bil, går vi mindre til fots. Får vi kunstige venner, oppsøker vi kanskje ekte mennesker mindre.
Det ideelle selvet gir ensomhet
Det er fristende å omgås noen som alltid er grei, men det senker toleransen vår for motgang. Å ha ekte partnere og oppdra ekte barn kan bli altfor slitsomt og risikabelt sammenlignet med den kunstige varianten.
Blant unge ser vi allerede mindre fysisk samvær. Psykologiprofessor Jean Twenge dokumenterer i boka «Generations» at dette har endret seg kraftig de siste 50 årene, og ikke bare i USA. Livet foran skjermen er tryggere, men også mer deprimerende.
I Norge gikk psykolog Lars Lien og kollegaer nylig gjennom «Ung i Oslo»-undersøkelser fra 1996 til 2021. I 1996 oppga seks prosent av både jenter og gutter mellom 14 og 17 år at de var ensomme. I 2021 var det 18 prosent av guttene og 33 prosent av jentene.
Det stiger i hele perioden, så vi kan ikke skylde på korona. Også depresjon har økt eksplosivt. Blant årsaker forskerne trekker fram, er det falske «idealselvet» i sosiale medier. Internett lar oss sammenligne oss med mange flere enn før, og der kan de vise en finere fasade enn i virkeligheten. Konkurransen blir for høy.
Samtidig har vi fått influensere som er kunstige intelligenser. De setter standarden høyere enn Sophie Elise, for det er ikke grenser for hvor pene og vellykkede de kan være. En av dem er 25 år gamle Aitana Lopez, som et helt team av folk jobber med å optimalisere for sosiale medier. «Hun» kan tjene over 100 000 kroner i måneden, forteller Dagbladet.
I fremtiden kan slike som Aitana besøke deg, og ikke bare deg, for virtuelle vesener kan være mange steder samtidig. Med VR-briller og headset får du en realistisk opplevelse av å møte henne. Kanskje får vi også heldekkende drakter med sensorer som lar oss føle fysisk berøring fra kunstige personer.
Hva skal være lov?
I dag forholder vi oss stort sett til dataverdenen foran en skjerm. Vi trenger bare å se litt til siden for å få kontakt med den fysiske verden. Når virtual reality tar av, vil den digitale og den fysiske verden smelte sammen. Vi kan gå rundt i metaverset, stedet der avatarer ser like ekte ut som biologiske personer. Her vil vi både game, jobbe og sosialisere. Hva slags lover skal gjelde i dette rommet?
Lenge har vi tillatt mye i dataspill som ville vært forbudt i virkeligheten. Når Lex Fridman konfronterer Mark Zuckerberg med dette, har han ikke noe godt svar. Han vil heller snakke om mulighetene teknologien byr på.
Jeg må spørre ChatGPT, som gjerne svarer. Den foreslår å forby bruk av VR til å simulere vold og traumatiske hendelser, og være forsiktig med bruk til reklame og politisk propaganda.
Når menneskelige datanerder blir overivrige, trenger vi kanskje kunstige intelligenser til å opplyse oss om mulige bivirkninger av teknologien.
Karibua 