Gjem lekene og tøm timeplanen

Det barn trenger mest, er ikke leketøy og trenere som fritar dem fra å tenke selv.

Kråkejordet barnehage på Gjøvik gjorde et eksperiment. I perioder på inntil to måneder fjernet de alle leker. Ingen barn klagde. De brukte det de fant, og lot som det var noe annet. Pappesker ble båter, og løv ble penger. Barna lot som de var dyr eller andre personer. Når de kunne skape sannheten selv, ble det lettere for mange å leke. Det ble også færre konflikter. Barna ble mer interessert i hverandre enn i ting. De fikk øvd seg mer på empati, vennskap og samarbeid.

Jensvoll barnehage i Bodø har dratt det enda lenger. I oppbevaringsbokser har de korker, tannpirkere, plastrør og lignende. Barnehagen samarbeider med Kreativt Gjenbrukssenter i Salten. Jevnlig tar barna en utflukt for å levere inn materialer og velge nye. Barnehagen melder om færre konflikter og mer kjønns- og aldersblandet lek etter at leketøyet forsvant. Her er ingen «jenteleker» og «gutteleker», slik vanlig leketøy legger opp til. Prosjektet skal vare et år, men barnehagen vil holde på lenger.

«Nå bruker både barn og voksne fantasien i større grad, og en ting kan være tusen leker,» sier avdelingsleder Ellen Johansen til nettstedet barnehage.no. De voksne måtte øve seg på at tingene kunne være hva som helst. For barna var det fortsatt en selvfølge å tenke kreativt.

Fra en lekefri barnehage i Østerrike.

I Mellom-Europa har prosjektet Spielzeugfreier Kindergarten spredt seg. Det stammer fra en tysk forskergruppe som ville fjerne leker fra barnehagen for å forebygge rusavhengighet. Barn som tidlig får sosial kompetanse, utvikler sjeldnere avhengighet. Prosjektet har funnet at barna blir flinkere til å finne egne løsninger og tåle frustrasjon. Når de ikke kan «gjemme seg» bak fancy leketøy, snakker de mer sammen og får bedre selvtillit.

Når vi kjøper oss ferdige løsninger på alt, slipper vi å tenke selv. Det gjelder ikke bare ting, men også organiserte fritidsaktiviteter. Å snøre igjen lommeboka kan gi barna bedre muligheter for utvikling.

Barn trenger flere ettermiddager i uka der de kan leke fritt, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen. Leken blir mye mer variert når barna ikke bare følger trenerens ordre. Problemet er at andre barn er opptatt med trening eller annen fastlagt aktivitet. Den som bare vil leke, kan bli ensom. Kanskje kan foreldre gå sammen om å tømme barnas timeplan?

Barn som alltid dirigeres av voksne, finner ikke på noe når de skal leke selv. Slik er de ikke født. Det er naturlig for menneskebarn å leke mye mer enn andre dyr, fordi de har mye mer å lære. Forskning viser at frilek er særlig viktig for sosial og emosjonell utvikling. Da må vi slutte å lære barn at viktige ting bare kan læres fra dyre dingser og en gjennomorganisert fritid.