Må vi genredigere oss selv for å bli eldgamle, eller kan vi nøye oss med å sende nanoroboter inn i kroppen? Det jobbes hardt med å gi oss et lengre og friskere liv, og forfatteren av en ny bok om aldring er svært optimistisk.
Tidlig på 1400-tallet var gjennomsnittlig levealder i Europa rundt 30 år, ikke stort mer enn da Jesus ble født. På starten av 1900-tallet levde europeere i snitt til de var 48. Så skjøt utviklingen fart. Nå kan europeere generelt forvente å bli 80 år – eller 83 om de bor i Norge.
Mens vi her i landet kun har dødsårsaksregistre fra 1951, finnes det en slik oversikt fra flere hundre år tilbake for London. Den viser blant annet at byllepesten herjet i 1665, og slike epidemier var ikke uvanlige. Infeksjonssykdommer var årsak til 95 prosent av alle byens dødsfall på denne tiden.
I dag er prosenten redusert til 3 i vår del av verden, takket være antibiotika og vaksiner. Bedre ernæring og helsetjenester har også gjort 35-åringer til rene ungdommer, mens de på 1600-tallet lå på gravens rand.
I dag er ikke den største utfordringen at vi dør tidlig, men at mange kan gå i årevis med skrantende helse før de går bort. Dette problemet har medisinen kastet seg over.
I boka «The Longevity Revolution» (2023) hevder den britiske legen Hector Daniel Gonzalez at vi snart kan leve mye lenger med god helse. Ny teknologi får utviklingen til å akselerere, og milliardærer fra Silicon Valley pøser penger inn medisinsk forskning på aldring.
Individuell medisin
Gonzalez ser ikke for seg at et lengre og friskere liv blir en luksus kun for de superrike. Samfunnet sparer nemlig enorme summer på at folk flest får samme mulighet.
En studie publisert i tidsskriftet Health Affairs anslår at det amerikanske helsevesenet kan spare sju billioner dollar de neste 50 årene bare på at ett ekstra år av folks liv er friskt. Det skyldes økt produktivitet, og at folk med bedre helse og livskvalitet er billigere i drift for både helsevesenet og andre samfunnssektorer.
Hittil har medisinen konsentrert seg om behandling av hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, degenerative sykdommer og Alzheimers for å gi oss flere friske leveår. Nå prøver man å forstå aldring på cellenivå, for å kunne forebygge aldersrelatert sykdom og ikke bare behandle symptomene.
I den forbindelse har vi fått presisjonsmedisin, som tilpasser behandling til pasientens genetiske profil. Det krever tolkning av enorme mengder data, en oppgave som passer kvantedatamaskiner perfekt.
Kunstig intelligens brukes også til å analysere data for å identifisere mønstre og forutsi helsefarer. Den enkeltes unike sammensetning av gener avgjør blant annet hvordan kroppen reagerer på næringsstoffer i mat.
I fremtiden vil vi få mer personlige råd om hva vi skal spise, hvilke kosttilskudd som er gunstige for oss og hva som kan skade oss. Her kan en individuell tilnærming bidra til å senke risikoen for sykdom i større grad enn generelle ernæringsråd.
Genredigerte tvillinger
Da Human Genome Project ble fullført i 2003, var alle menneskets gener kartlagt. For å forstå genenes språk trenger vi imidlertid teknologi, og den utvikler seg hele tiden. I 2018 brukte en kinesisk forsker den nye CRISPR-teknologien til å genredigere to menneskeembryoer. CRISPR lar oss omprogrammere gener, eller slette dem vi ikke liker.
Forskeren He Jiankui deaktiverte genet CCR-5, og resultatet ble et tvillingpar som var immune mot HIV-viruset. Babyene hadde en HIV-positiv far. Likevel ble Jiankui fordømt, og studien hans ble satt på pause. Genetisk design av levedyktige menneskeembryoer er nemlig forbudt i alle land.
Om bare ett land lempet på lovgivningen, kunne det utløst et skred av designmennesker, for enhver nasjon vil ha den friskeste og smarteste befolkningen. Problemet er at vi ikke vet hva slags bivirkninger slike inngrep kan ha, verken for individet selv eller for samfunnet.
CRISPR kan imidlertid brukes på mye annet, som vi har bedre kontroll over enn ufødte mennesker. Det kan bli et viktig verktøy i kampen mot antibiotikaresistens. Med CRISPR kan vi endre eller fjerne gener som gir bakterier resistens, slik at de blir mer følsomme for eksisterende eller nye antibiotika.
CRISPR har også revolusjonert grunnforskning ved at forskere kan studere funksjonen til spesifikke gener eller introdusere mutasjoner. Slik lærer vi mer om det genetiske grunnlaget for mange sykdommer, noe som også baner vei for nye legemidler.
Gonzalez kaller CRISPR den viktigste oppdagelsen i menneskehetens historie, og byr på noen spektakulære frampek. Han foreslår at vi kan bruke teknologien til å gjøre folk motstandsdyktige mot kosmisk stråling. Kanskje kan vi genredigere oss selv til å håndtere en tilværelse på andre planeter.
Eller hva med å hacke genene til malariamygg, slik at de ikke lenger kan overføre sykdommen? Det har vi faktisk gjort allerede. Når den modifiserte myggen sprer arvestoffet sitt, øker mengden sykdomsresistent mygg, og til slutt er vi kanskje kvitt malaria, som har vært et stort helseproblem i Afrika.
Innvendig patruljering
I Norge har vi strenge regler for å frigi genmodifiserte organismer i miljøet, men CRISPR brukes blant annet til å lage medisiner. Ved Universitetet i Oslo er det laget genmodifiserte gjærceller som kan produsere insulin. Dette er en effektiv og billig metode for å få diabetes-medisin.
CRISPR brukes også til å lage genmodifiserte immunceller som kan angripe kreftceller. Det kalles immunterapi, og styrker eller endrer kroppens immunforsvar for å bekjempe sykdommen. I Storbritannia ble verdens første behandling med CRISPR godkjent i 2020, til å bekjempe blodsykdommer. Her kan man endre pasientenes egne stamceller så de produserer friske, røde blodceller.
Det er lett å se at CRISPR kan bidra til å øke både levealder og livskvalitet, og det samme kan nanoteknologi. Sistnevnte kan for eksempel levere medisiner der de trengs i kroppen, så vi trenger lavere og mindre hyppige doser, noe som reduserer både bivirkninger og kostnader.
Svermer av nanoroboter kan også gjøre en god jobb innvortes. De kan rense tilstoppede arterier og dermed forebygge en rekke alvorlige sykdommer. I fremtiden vil antakelig nanoroboter patruljere innvollene våre og oppdage alle slags problemer på et tidlig stadium.
Forskning har også vist oss veien til et lengre liv uten teknologiske hjelpemidler. For eksempel kan du spise mindre, men passe på at du får i deg viktige næringsstoffer. Det reduserer betennelse, oksidativt stress, insulinresistens og kolesterolnivå, som påvirker aldersrelatert sykdom. Trening påvirker også kroppen på en rekke måter som gjør oss mer motstandsdyktige mot aldring.
Fremtiden blir mye mer overraskende enn de fleste innser, sier futuristen Ray Kurzweil. Vi har nemlig vanskelig for å forstå følgene av at utviklingen går stadig raskere. Selv forventer 76-åringen å bli minst 120 og mener de som holder seg i live til 2045 vil oppleve radikale endringer i samfunn og vitenskap som følge av kunstig intelligens.
Illustrasjon: André Martinsen
Karibua 