Category Archives: Uncategorized

Jenteklubber

Artikkelen sto på trykk i =Oslo i 2007.

Klikk Libresse, TL-klubben og Penny-klubben er både trendsettere og talerør for unge jenter. Men innholdet i pakkene er ikke alltid like lett å forstå.

libresseDen mest jentete av alle jenteklubber er Klikk Libresse. I over trevde år har Libresse prøvd å tiltrekke seg jenter mellom 11 og 16 år. Etterhvert fant de på noe lurt. De laget en helt gratis klubb.

Velkomstpakken inneholder «det nyeste Klikk Libresse magasinet, en pompadur og masse prøver på bind.» Pompadur?? Ifølge Caplex er det en dameveske av stoff, formet som en liten pose som kan snøres sammen med en rynkesnor. Navnet skyldes markisen av Pompadour, som brakte en slik veske på moten på 1700-tallet. Det er tvilsomt om Libresse-klubbens medlemmer har hørt om markisen av Pompadour, men fasjonabelt virker det i hvert fall.

Dette er ikke siste gang man støter på innviklede ord i Klikk Libresse. Bindet Libresse Invisible Ultra inneholder nemlig efficapt. Ordet står ikke i leksikon, men selv hevder Libresse at efficapt har en utrolig oppsugingsevne. Faktisk har bindets efficapt-kjerne en uslåelig evne til å spre væske utover hele den superabsorberende overflaten. At overflaten er så superabsorberende, skyldes «SAP-materiale». Som om ikke det var nok, er det bare Libresse-bind som har den nye SecureFit™-teknologien. Denne fantastiske teknologien holder bindet på plass. Det må vel bety at andre bind (eller et VANLIG bind, som det heter i Libresse-reklamen) ramler ut av trusa, sklir ned i sokkene eller lignende.

Med trusa full av teknologi er Libresse Invisible UItra kanskje verdt prisen, selv om enkelte VANLIGE bind koster en tredel så mye. Et annet bind, Libresse Goodnight, kan skremme noen og enhver når det dukker opp i velkomstpakken. Med sine 31,8 centimeter ligner det en boomerang. Men mest skremmende er Libresse truseinnlegg med pustende underside. Teknologi er vel og bra, men hvem vil ha pusting i trusa?


Ubegripelige gutter

klikkmagNær 90 prosent av alle jenter på 16 år har vært medlemmer av Klikk Libresse. Selv om medlemsbladet har både leserbrev og spørrespalte, er websiden full av diskusjoner. Alice skriver: «Snakka med ei venninne idag. Hun fortalte meg at nå tirsdag (tror jeg det var) har hun hatt mensen i 3 uker! Er dette normalt?» Betti svarer betryggende: «Venninna mi har det sånn… hu kan ha mensen i flere uker, til og med måneder i strekk!»

Noen av debattantene går litt surr i dagene. Soffi skriver: «Jeg hadde mensen på søndag, og til i dag (torsdag) har den vært sånn av og til.. En dag lite, en dag masse, og en dag ingenting og sånt.. Vi begynner på skolen onsdag som kommer nå.. tror dere at jeg kommer til å ha mensen da??»

Men de fleste innleggene handler om helt andre ting enn mensen. Gutter er det mest påtrengende temaet. Stine lurer på om «Mons» er interessert i henne, og kommer med denne analysen: «I dag spurte jeg «Mons» i klassen om en venninne av meg hadde sjangs på ham. Han svarte ikke ordentlig, bare «Eh…» og så skiftet han tema. Senere spurte den samme venninna en fyr jeg liker, om jeg hadde sjangs på ham. Da svarte han «Øøø…» Er det gode tegn?»

Nesten samme problem har Anita: «Er det MEG han er interessert i, eller er det VENNINNEN min (venninen min er en sånn veldig peeen person)? For når vi drev og pratet på hvem som kunne komme, spurte han om Gunn kom. Så etter at han hadde spurt om det, sa han «Du skjønner, Jacob (en annen gutt som skal være med) vil jo sikkert ha med hun.» Jeg bare sa «Ok, jammen det er jo koselig». Også sa han at på bussen fra skolen, var det noen som hadde spurt Jacob om det var noe på gang mellom venninnen min (Gunn) og Jacob. Da hadde Jacob sagt «ingen kommentar». Så jeg veit ikke; spurte han om Gunn kunne bli med fordi HAN likte henne, eller spurte han for Jacob sin skyld?»

Svært mange flere enn Stine lurer på om en gutt liker venninna deres eller dem selv. Beate skriver: «Jeg liker en som går i klassen min. la oss kalle han Per. Venninna mi som også går i klassen min liker også Per! Vi kaller henne Liv. Per er ekstremt grei, og han er ikke sånn nakne damer-frelst. Men problemet er at Liv og Per har vært sammen før. Og så sendte Liv melding til Per: «Jeg tror jeg begynner å få følelser for deg igjen.» Og så svarte han: «Jeg har tenkt på det samma.» De to har planlagt å sitte sammen på bussen til Polen! Jeg er skikkelig deppa nå.»


Kroppslige problemer

Noen av jentene i Klikk Libresse er oppgitt over gutters kommunikasjonsevner. Helene skriver: «Jeg forteller typen min på msn om hva jeg har gjort.. At jeg var i byen og sånn.. Og så spør han ikke om hva jeg kjøpte eller noe, han bare sier sånn «Ok :-)» Kunne han ikke liksom sagt noe mer?»

Ikke minst mannlige gymlærere skaper problemer. Lise forteller: «En lærer kom inn i dusjen mens vi var der, holdt hendene foran øynene (selvfølgelig med masse sprekker mellom fingrene) og påsto at han gjorde det for å skjekke om vi dusja.» For å forhindre innsyn, forteller Lise at jentene begynte å dusje med bikini og sokker (!).

Bente synes derimot at det motsatte kjønn er for lite påtrengende: «Jeg har slutta å tenke på det der med at jeg vil finne meg en type ikke sant, fordi når man slutter å tenke skal det visstnok dukke opp noen.. men nå har jeg slutta sånn nesten å tenke på det i 2 dager!!! Men ikke noe har skjedd enda..:/»

Nest etter gutter, er utseende det største temaet blant medlemmene i Klikk Libresse. «Hjelp! Leggene mine er fulle av røde prikker!» skriver Lena. Thea er mer opptatt av andres kropp: «Kjæresten til venninna mi har veldig rare tær… De er lissom eh.. hvordan forklarer man det? De er naturlig blå?» Janne lurer på om det finnes en deodorant for ansiktet siden hun svetter så mye der, mens Silje bare har et bitte lite problem: «Jeg trenger ikke ha pupper som er regnet for å være store en gang. Jeg vil bare ha ørelitegranne større.»


Vanskelige ekstrating

tlklubbHer burde noen henvist stakkars Silje til TL-klubben. Der er nemlig boken Venner, gutter og oppblåsbare BH-er utgitt. TL-klubben startet i 1987 som Tuppen og Lillemor-klubben under Stabenfeldt forlag. Inntil 1990 ga forlaget også ut tegneseriebladene «Tuppen» og «Lillemor». Da de forsvant, ble det litt dumt å hete Tuppen og Lillemor-klubben. Redaktør Else forklarer navnebyttet på websiden: «Bokstavene TL var kule nok, og på grunn av de kjempegode bøkene, ble det naturlig å omdøpe klubben til Topp Lesning.» Jammen flaks at bokstavene var kule!

kladdenTL-klubbens 20 000 medlemmer får 11 pakker i året. I tillegg til bøker, kan pakkene inneholde et megakult armbånd, en kjempelekker parfymespray, tjue sminkebørster eller en grønn hånd til å sette øverst på blyanten. På websiden framgår det at medlemmene ofte har litt problemer med disse ekstratingene. Johanne skriver: «Hei jeg fikk en klokke i en pakke for en stund siden. Men jeg skjønner ikke helt hvordan man får slått den på, jeg har prøvd de fleste knappene.» Pia har et enda verre problem: «Pennen var litt ødelagd då eg fekk den. Det kom vatn ut av den. Og når eg skulle ta av korken, datt glittertingen av!» Til tross for vrange ekstrating, er de fleste jentene enige om at TL-klubben er verdens gøyeste og mest dritkule klubb. Spesielt bøkene er dødsgøye, men forfatterne står det ikke mye om på websiden. Muligens finnes de ikke.


Best på hest

pennyStabenfeldt forlag driver også Pennyklubben, for jenter som liker hester bedre enn gutter. Her utgis bokserier som Stallgjengen og Fullblodsserien, og mystiske titler som Hesten bak peisen. Medlemmene i Pennyklubben har også litt problemer med ting de får i pakkene. Emma skriver: «Hei, det er flere ganger i pakkene jeg får ting jeg ikke vet hva er.» Anne vet godt hva hun har fått, men får det ikke helt til å virke: «Hei.. Humørkjedet mitt skifter ikke farge.. kan du hjelpe??» Og Britt stoler mer på seg selv enn på kalkulatoren hun fikk tilsendt: «Takk for super pakke!! Det eneste dumme er at kalkulatoren regner feil! Den sier at 1+2 x 3 = 9, men det er jo 7!»

Mari synes det burde vært andre slags ekstrating i pakkene, for eksempel en nesevarmer til hesten. I neste pakke må hun imidlertid nøye seg med en krølltang for hår og man. Mange Penny-medlemmer forteller om vanskelige hester. Emilie skriver: «HEIA! Jeg trenger hjelp, yndlingshesten min som jeg er hestepasser for biter hele tiden, hva skal jeg gjøre???»

Pennyklubben er så gavmild at den deler ut en hel hest til et medlem hvert femte år. Da kan det være godt å ha et bind som ikke ramler av, og en kjempelekker parfymespray uten stallukt.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Test: T-banen i Oslo

Med t-banen i Oslo kan du oppleve Kvikk Lunch-trær, kolonihager og undergrunnsartikektur. Alt i vidt forskjellig hastighet, og med forbehold om strømstans.

Av Kari Bu og Anette Lunde. Artikkelen sto på trykk i =Oslo i 2008.


Linje 1 Frognerseteren – Helsfyr: Kvikk Lunch-linjen

tbane1Fra Majorstuen går turen gjennom en skog av Kvikk Lunch-trær. Strømmastene er dekorert med reklameskilt av eldre årgang. Banen er den eneste i sitt slag i Oslo, nyere enn de gamle og eldre enn de nye togsettene. En gong-gong varsler hver stasjon, og gir assosiasjoner til den gamle tippekampen på TV. Fasjonable hvitmalte hus dominerer. Snart forlater vi alt som minner om by. Til og med stasjonsskurene er små, rødmalte hytter, som forteller hvor mange meter vi er over havet. Etter Midtstuen kommer Sporveienes beste utsikt over Oslofjorden. Ved Holmenkollen har enkelte hus både tennisbane, trampoline og svømmebasseng i hagen. Etterpå er det torvtak med parabolantenne som gjelder. Dette er Oslos desidert bratteste og langsomste t-banelinje. Vi ser snø for første gang på lenge, og kulden siver inn i vognen. Kaldere og mer øde enn på Frognerseteren stasjon får du det ikke med t-banen i Oslo. Her er også fuglesang og skilt med piler i alle turretninger. Vi tar banen tilbake gjennom byen, der siste stasjon er under jorda på Helsfyr. Her er det lite å se, og tiden kan brukes til å lese brosjyren med rutetider og Oslo t-banedrifts adm. dir. sin entusiasme for de nye MX3000-togene. I rushtiden går linje 1 helt til Bergkrystallen.


Linje 2 Østerås – Ellingsrudåsen: Eventyrlinjen


Østerås ligner t-baneskuret en påbegynt badstue, med smale planker i brunt tre. En bedagelig og blid konduktør slår an landsbystemningen når han trekker frisk luft. Linjen domineres av løvtrær, og vi får følelsen av å kjøre gjennom en kvisthaug. Her er det lite som minner om storbyen. Det er god plass til plener, bekker og vann, og folk bor i eneboliger. Linjen har til og med egen mølle. Det er paddeflatt før vi kommer til østkanten, der åpne landskap rommer både gressletter og industri. Eneboligene er erstattet med rekkehus og lavblokker, før høyblokkene setter inn etter Haugerud. De som liker rare undergrunnsstasjoner har mye å glede seg over på denne strekningen. Fargevalget er variert, og vi lurer stadig på om det er tilfeldig eller tilsiktet kunst. De jordfargede firkantene på Furuset har krittstreker på seg, kan det være en skjult symbolikk? Tunnelen mellom Furuset og Ellingsrudåsen føles som en evighet, men ventetiden er verdt det. Endestasjonen er en eventyraktig grotte i fjellet, uten spor av moderne sivilisasjon. Selv stasjonsskiltet holder en gammeldags stil. Linje 2 anbefales ikke for pollenallergikere, men byr ellers på variert utsikt både over og under jorda.


Linje 3 Sognsvann – Mortensrud: Middelklasselinjen


Sognsvann
stasjon har lettere villmark, men gir ikke den samme øde følelsen som Frognerseteren. Linje 3 er lillebroren til linje 1, med hus, natur og stigning av mer middels art. På Kringsjå velter studentene inn på banen. Utsikten preges snart av eneboliger, hvor fersken er et populært fargevalg. Grønne støyskjermer på Tåsen matcher gresset. Ullevål Stadion bryter idyllen, og tar oss tilbake til Oslo som evig byggeplass. Senere ser vi husenes svar på parkeringsplassen, i kolonihager som prøver å gjenskape idyllen på lite areal. Ned fra Blindern får vi følelsen av å kjøre gjennom folks hager. Iblant er det faktisk mulig å se hva folk ser på TV. På den andre siden av byen er utsikten småurban og anonym. Fotografen kjeder seg såpass at han begynner å ta bilde av t-banegulvet. På Godlia blir vi stående fast. Mumling fra høyttaleren utenfor repeteres senere av sjåføren. Damen bak oss diskuterer den moralske verdien av å spise kjøtt og fisk annenhver dag. Svensken hun snakker med sier han har gravd ned hvitveis, brødskiver, druer og plast for å grave dem opp igjen neste uke. Han vil se hva som er nedbrutt av naturen. ”Det er altså strømløst i sentrum, og vi står her og avventer situasjonen…” sier sjåføren.


Linje 4/6 Ringen (Husebybakken – Bergkrystallen): Shoppinglinjen

Svimmel? Hvilken linje går hvor? Det er vi ikke sikre på, men en ting er sikkert: du kommer alltid til et kjøpesenter med denne banen. Vi går ombord på Husebybakken, en holdeplass mellom to fjellvegger. Et mystisk, mykt materiale fungerer som gulv, og som satsbrett når vi skal trå over en av Oslos største sprekker mellom perrongen og banen. Her har de langbente en klar fordel. På vei mot byen ser vi vestkanttagging, og nyter freden i den nesten tomme vognen. Dette er den klassiske bybanen, som virkelig kan kalles tunnelbane. I ringen etter sentrum ligger Oslos peneste underjordiske stasjon: Nydalen med orange søyler og rulletrappkunst som endrer lys og lyd med årstidene. På vei til Bergkrystallen blir shoppingmulighetene også synlige fra vinduet. Brynsenteret og Manglerudsenteret er nesten på en armlengdes avstand. Ellers er strekningen preget av tagging på nesten alt det kan tagges på. Et skrotete urbant miljø brytes bare opp av en flekk med hvitveis. Endestasjonen er litt penere, men å kalle det krystall er å ta hardt i. Et pluss er at de nye MX3000-vognene trafikkerer linjen.


Linje 5 Storo – Vestli: Antropologilinjen


Vi går på banen under et nettingbur på Storo. Stasjonen har en moderne infotavle med rullerende rutetider. Moderniteten går igjen på nevnte Nydalen stasjon, som har egen storskjerm. Etter turen innom det akademiske og urbane sentrum bærer det oppover Groruddalen. At det bor mange folk rundt denne linjen, ble bekreftet allerede på Nationaltheatret. Heldigvis er strekningen funnet verdig til de nye togsettene. Lettskremte studenter bør unngå Økern stasjon, der Statens lånekasse for utdanning holder til. De industriinteresserte har mye å kose seg med fra Økern til Ammerud. OBOS er også tungt representert langs linjen. Men det mest interessante er passasjerene. Genmaterialet er svært variert, både i farge, fasong og lynne. Noen diskuterer fengselspolitikk, og glemmer igjen handleposen som de akkurat rekker å hente før dørene smeller igjen. En norsk dame med blå øyne har åpenbart konvertert til islam, og tilslørt seg omhyggelig. Er du glad i mennesker, er dette førstevalget blant Oslos t-baner. Utsikten er mindre spennende, med blokk etter blokk.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Diagnose: Tetrisavhengig

Artikkelen sto på trykk i =Oslo i 2007.

Tetris er verdens mest solgte dataspill. Avhengigheten truer med å få sin egen gren i psykiatrien.

tetris

En matematiker ved vitenskapsinstituttet i Moskva laget tidenes dataspill.

I 1985 fant russeren Alexey Pajitnov opp det enkle dataspillet Tetris. Han slet med å få ferdig prototypen; han ble nemlig alt for opptatt av å spille. Pajitnovs beste venn fikk en kopi av Tetris som han tok med til Moskvas medisinske institutt. Snart hadde alle de ansatte begynt å spille – og sluttet å jobbe. De begynte ikke å jobbe igjen før Tetris ble fjernet fra PCene.

Som spillkassett til Nintendos Game Boy solgte Tetris i 35 millioner eksemplarer. Poenget med Tetris er å plasserede de dalende brikkene, som kommer i sju ulike former, slik at radene tettes og forsvinner. Mange spillere begynte å drømme om fallende geometriske figurer om natten.

Tetris var også det første dataspillet som ble populært blant kvinner. Tetris-avhengige Hilarie Orman tror hun vet hvorfor: «Kvinner bruker mye tid på å få ting inn i kjøleskapet slik at de ikke faller ut. Tetris-brikkene er som Tupperware-bokser, melkekartonger og ostepakker som må plasseres mest mulig effektivt i forhold til hverandre.»

«Max» fra Johannesburg var en godt gift forretningsmann før han begynte å spille Tetris. Da en journalist besøkte ham i februar 2000, møtte han stuevegger med store portretter av de forskjellige Tetris-brikkene. «Det begynte i 1993 da jeg fikk en Windows-versjon av Tetris,» sier Max. «Det var fantastisk i begynnelsen. Brikkene hadde så fine farger, og det var en fornøyelse å trykke dem dit de ville.» Så begynte Max å drømme om at den lange røde brikken aldri kom. De andre brikkene hopet seg opp, og dannet et hull som bare kunne fylles av den lange.

Max ble overbevist om at dette var konas skyld. Hun måtte ha bedratt den lille firkanten øverst i spillet, som varsler hvilken brikke som kommer neste gang. «Det var fryktelig,» sier kona. Men snart fant hun ut at hun ikke var alene. Mange ekteskap var ødelagt av Tetris, og selv Windows-tilbehørene Kabal, Minesveiper og Freecell hadde ruinert livene til folk. Nå mener kona det er på tide å gi skikkelig informasjon om faresignalene; for eksempel at man begynner å drømme om brikker som ikke passer sammen.

Andre mener at Tetris har reddet dem fra nervøse sammenbrudd. «Tetris-brikkene roper aldri sjellsord eller sjangler uhørt fra side til side,» sier Lezlie M. Lowe. «Det uventede skjer ikke.» En annen kvinne ser på Tetris som en god venn: «Du går gjennom gode og onde dager med det. Det er betryggende å vite at Tetris alltid er der og venter på meg.»

Kilder: The Risk Digest, Wired.com, Omnivore.org, m.fl.

Den menneskelige Tetris, en av YouTubes mest sette videoer:

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Pust ut – pust inn

pustutDenne boka bidro jeg med en novelle i.

Anmeldelse fra Bergens Tidene
Dato: 1999-06-03
Utgave: Morgen
Side: 18

Dei unge forfattarane har noko på hjarta – og evne til å gi det litterær form.

«Hvordan er det å forsøke å bli voksen (…) når hele den kulturelle energien hvisker deg kropp, kropp, kropp, sex, sex, sex inn i øret?» Ut frå ein slik kulturanalyse har Gyldendal Tiden invitert ungdom til å skriva noveller. 1990-åra er eit førebels «høgdepunkt» i nedbrytinga av våre sjølvbilete. Media-, mote- og musikkindustrien ropar sine bodskapar ut kvar dag, om vakre kroppar, sexy kroppar – opp og ned og i mente. Allereie førskulebarn har greie på slanking. I denne kulturen skal unge menneske finna seg sjølve, og helst skal dei komma ut på hi sida av ungdommen forsona og trygge. Vi veit at det kan vera vanskeleg.

I pust UT – pust INN skriv 35 unge noveller om ungdomserfaringar. Dei skriv om vennskap og forelsking, og dei skriv i større grad om kjærleik enn om sex. Dei skriv om kropp, særleg om kroppar som ikkje svarar til dei ideala som perverterer forholdet til mat, til andre menneske og til ein sjølv. Mange av desse unge skrivarane viser gode takter til språkleg sensitivitet og utprøving av skriftstemmer. I Kristine Magnus si kjærleiksnovelle dannar raudfargen eit kjensleladd felt. Biletet av Silja, jenta «jeg» elskar, blir framstilt som ein raud flekk på auga til forteljaren: «Jeg klipper den bort og gjemmer den». Retorikken blir vidareutvikla fram til siste linje: «Hele kroppen er en rød dam». I «Skala» let Tine Aandalen hovudpersonen bearbeida ei kjærleikserfaring gjennom ei skalaøving ved pianoet. Tonenamna (c, d, e …) utgjer ein parafrase av forteljinga om forholdet mellom Cecilie og David.

Johanne Solhaug Hille si novelle består av tre ord: «Jeg elsker deg». Mellom kvart ord plasserer ho parentesar på om lag ei halv side, og i desse parentesane blir ei kjærleiksoppleving oppsummert. Kari Bu strukturerer sin tekst kring namnelister over dei mest/minst populære i klassen og fortel slik om det å finna sin plass i høve til felleskapen. Teksten har ei ironisk og kjøleg overflate, men under dirrar sterke kjensler. Denne novella er ei av dei beste i boka. Desse forfattarane har noko på hjarta, eit engasjement ein kan sakna elles i litteraturen. Stundom kan ropeteikna bli vel mange og tematikken vel tydeleg. Men viljen og evna til å gi erfaringar og refleksjonar språk og form blir ståande, og overtyder.

Ingeborg Mjør

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized