Author Archives: Tobias

Mening trumfer lykke

Når noen prøver å måle hvor lykkelige vi er, kan de gå glipp av noe vesentlig. Dermed får vi paradokser som at lykkelige land kan han mange selvmord.

Norge er tidvis verdens rikeste land. Samtidig ryktes det at vi ligger høyt på selvmordsstatistikken. Sett i forhold til økonomien vår ligger vi i hvert fall skyhøyt. Norge befinner seg rundt det globale gjennomsnittet når det gjelder selvmord. Det vil si cirka 11 per 100 000 innbyggere årlig.

Hvordan har det seg da at vi ofte kåres til «verdens lykkeligste land»? FNs årlige World Happiness Report er basert på spørreundersøkelser fra de fleste land i verden. Innbyggerne blir spurt om hvor fornøyd de er med egen inntekt, familiesituasjon, trygghet, helse og så videre. Det fins også lykkemålinger som ser på mer objektive faktorer, som sosial sikkerhet, forventet levealder og godt styresett i landet.

Paradokset mellom lykke og selvmord fins i mange deler av verden. Finland skårer for eksempel høyt på begge deler. I USA ligger noen av de lykkeligste statene også høyt på selvmordsstatistikken, og omvendt. Jeg lurte på hvorfor, helt til jeg leste boka «Glem lykke – finn mening» av Emily Esfahani Smith.

Det er forskjell mellom et lykkelig liv og et meningsfullt liv, sier Smith. For eksempel blir folk mindre lykkelige av å få barn. De får flere bekymringer og mer slitsomme dager. Samtidig sier folk at de opplever mer mening etter å ha blitt foreldre. De får en større grunn til å stå opp om morgenen. Lykke kan du oppnå ved å spise sjokolade, se en komedie eller ta kokain, for å sette det på spissen. Skal du bli lykkelig, må du maksimere nytelse og unngå smerte.

Den lykken som måles i undersøkelser, handler mye om å ha det trygt og enkelt. Men livet gir ikke nødvendigvis mening selv om du har høy inntekt, er frisk og bor i et trygt land. Emily Esfahani Smith lister opp fire hovedkilder til et meningsfullt liv: Tilhørighet, formål, historiefortelling og transcendens. At dette er viktig, blir bekreftet både gjennom moderne forskning og gammel visdom.

Mening handler altså om å ha gode relasjoner til andre (tilhørighet) og oppgaver med en «høyere» hensikt enn bare å tjene penger (formål). Begrepet historiefortelling krever mer forklaring. Det handler om evnen til å skape mening rundt negative hendelser. Du forteller en historie om ditt eget liv, der der kom noe godt ut av at det gikk som det gikk. Du trenger ikke å fortelle den til andre enn deg selv, men folk pleier å like slike historier. De gjør det lettere å takle motgang.

Transcendens er det du kan oppleve gjennom stor kunst, religiøse ritualer eller andre mektige affærer som «utvider» bevisstheten. Det handler om å heve seg over trivialiteter og føle seg forbundet med noe større. Det kan være skjellsettende opplevelser som gjør livet mer meningsfylt til evig tid, eller en mer midlertidig følelse av fred og forsoning.

Hva tror du forebygger selvmord: lykke eller mening? Emily Esfahani Smith gir et utfyllende svar i boka, men du har nok gjettet det allerede.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Bloggpost

Grenseløse leger gjør USA farligere

Da jeg begynte å lese ungdomsblader, ruvet to mannlige artister over alle andre: Michael Jackson og Prince.

Begge var sky og eksentriske. De ga nesten aldri intervjuer. Men én ting mente bladene å vite sikkert: De holdt seg langt unna rus.

Michael Jackson takket nei til å opptre på et kasino i Atlantic City for 100 millioner kroner. Avslaget ble begrunnet med at han var imot både narkotika, alkohol og pengespill. Prince var ikke bare avholdsmann selv. Han forbød også bandmedlemmer å røre rusmidler på turné.

På slutten av 80-tallet var det vanskelig å forestille seg at begge skulle dø av overdose.

Michael Jackson døde av en blanding narkotiske legemidler i 2009. Prince døde sju år senere av fentanyl, et langt sterkere stoff enn heroin. Flere superstjerner har dødd på lignende vis. Det er ikke sikkert berømmelse er den beste forklaringen. Vel så vesentlig er det at Michael Jackson, Prince og mange andre kjente overdoseofre bodde i USA.

Vi hører ofte at Norge er en versting når det gjelder dødsfall fra overdoser. Bare Estland pleier å slå oss på den årlige, europeiske statistikken. Det betyr langt i fra at Norge er verst i Vesten. Vi hadde 50 dødsfall per million innbyggere i 2015. Tilsvarende tall for Australia de siste årene er i underkant av 90. USA er i en klasse for seg selv. Der døde 163 personer per million av overdose i 2015.

USA har over tre ganger så mange årlige dødsfall fra overdoser som Norge. Når rike amerikanere dør slik, er det ikke sikkert tradisjonelle doplangere har vært involvert.

Michael Jacksons ekskone, Debbie Rowe, har sagt at leger konkurrerte om å gi superstjernen den ultimate medisinen mot diverse plager. Det var lønnsomt for dem. Hun mente legene utnyttet hans lave toleranse for smerte. Prince var også uvanlig sensitiv, ifølge dem som kjente ham best. Etter at han døde ble det funnet en mengde reseptbelagte, narkotiske legemidler hjemme hos ham.

Avisa MinnPost i Princes hjemby, Minneapolis, skrev i fjor om «The medicalizaion of America». Eksentriske, menneskelige trekk er blitt noe som krever medisinering. I et samfunn hvor markedet har så stor makt som i USA, blir legemiddelindustrien grådig. Det påvirker både legers og vanlige folks syn på hva som bør håndteres med medisiner.

Doktor Conrad Murray ga Michael Jackson en rekke vanedannende legemidler i løpet av kort tid. Han satte heller ikke ned foten da superstjernen ba om en stor dose propofol for å få sove. Medikamentet er ikke godkjent som sovemedisin, og skal ikke gis utenfor sykehus. Det er vanskelig å se for seg at dette kunne skjedd i Norge.

Når stadig flere velstående amerikanere dør av overdose, hjelper det ikke å bare slå ned på lurvete doplangere på gata. Da må kritiske blikk rettes mot langt høyere samfunnslag. Som legene, og ledere i farmasøytisk industri.

Legg igjen en kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO