Blir fremtiden full av hjemmeværende sønner?

Når den finske skolen er alles forbilde, skyldes det ikke guttenes prestasjoner. Dystre statistikker for gutter og menn i skole og utdanning preger nå hele Vesten.

«Pappa, jeg visste ikke at menn kunne være leger».

Det sa seksåringen Cameron etter sitt første møte med en mannlig lege. Faren, Richard V. Reeves, gjengir det i boka «On boys and men: Why the Modern Male Is Struggling» (2022). Han klarte snart å overbevise sønnen om at menn kunne være leger. Det ble en større utfordring å gi Cameron troen på at menn kunne være lærere. På skolen hans fantes ingen eksemplarer av arten.

 «Jeg pleide å bekymre meg for tre gutter,» skriver Reeves. «Nå bekymrer jeg meg for millioner».

I dag bor forfatteren i USA. Han ser det samme der som han så i Storbritannia, hvor han var politisk rådgiver. Over hele Vesten gjør jenter det langt bedre på skolen enn gutter, og langt flere kvinner fullfører høyere utdanning. Alle ser opp til den finske skolen, som topper PISA-testene. Men det er ikke finske gutter som briljerer. I lesing er de ikke bedre enn guttene i den utskjelte amerikanske skolen. 20 prosent av finske gutter havner i laveste lesekateogori, mot bare 7 prosent av jentene. Selv i matematikk blir guttene danket ut av jentene.

I USA var nedgangen i registrerte collegestudenter sju ganger større for menn enn for kvinner i 2020. Blant svarte får dobbelt så mange kvinner som menn nå en collegegrad. Flere svarte barn vokser opp i fattigdom, men det påvirker gutter langt verre enn jenter.

En kanadisk studie viste at gutter fra de fattigste kårene hadde dobbelt så stor sjanse som jenter til å bli fattige som voksne. Sårbare gutter påvirkes også mer negativt enn jenter av å ikke bo med pappa. Og gutter fra nabolag med høy kriminalitet havner mye oftere på skråplanet selv.

Som om ikke det var nok, fant Reeves at sosiale programmer for å hjelpe utsatte elever og studenter virker langt bedre for jenter og kvinner. Tiltakene må ta større hensyn til kjønnsforskjeller, mener han. For eksempel har de bedre effekt når mentoren matcher kjønnet til den som mottar tjenesten.  


Foreslår senere skolestart

I USA er 23 prosent av gutter i skolealder diagnostisert med en utviklingsforstyrrelse, som ADHD. Blant gutter som får starte et år senere på skolen, ser man sterk reduksjon i hyperaktivitet og uoppmerksomhet. De blir mer tilfredse og får bedre karakterer. Den gode effekten av å vente et år er dobbelt så stor for gutter som for jenter, når den måles i 8. klasse.

I dag kan foreldre selv velge å utsette skolestarten. Reeves foreslår at alle gutter starter ett år senere på skolen. Deler av hjernen som er viktige for å kunne planlegge og styre impulser ligger hovedsakelig i den fremre området prefrontal cortex, som modnes rundt to år senere hos gutter enn hos jenter. Kjønnsforskjellene er størst i puberteten, i en alder hvor gode karakterer er ekstra viktig for å komme videre i utdanningsløpet. I Norge er nå bare 40 prosent av studentene menn.

Pedagogikkprofessor Peder Haug har kritisert Reform 97, som ga oss ett år tidligere skolestart. Haug ledet en evaluering av reformen, og mener den har gjort gutter til større skoletapere. I Finland starter barn fortsatt på skolen som sjuåringer. Men noe endret seg i 1989, da kvoten som krevde 40 prosent menn i lærerutdanningen ble skrotet. Det førte til en halvering av mannlige lærere i den finske barneskolen, og gutter begynte å gjøre det dårligere.

I norsk grunnskole er bare én av fire lærere menn, mens sju av ti som får spesialundervisning er gutter. I en ny studie fra Chicago ble kjønnsgapet i karaktersnitt for niendeklassinger nesten halvert i klasser med mannlig lærer.


Føler seg ubrukelige

Mange jobber som før sysselsatte lavt utdannede menn er automatisert bort eller flyttet til lavkostland. Reeves vil ha tiltak for å få flere menn inn i «myke» yrker, der behovet for arbeidskraft er stort. I Norge utgjør menn bare åtte prosent av sykepleierne og én av ti ansatte i barnehager. Vi må hjelpe menn med å tilpasse seg en moderne virkelighet, mener forfatteren, ikke innbille dem at fortiden kan eller bør bringes tilbake. Hvis ansvarlige politikere ikke anerkjenner menns problemer, vil uansvarlige politikere gjøre det.

I Norge er selvmordsraten for menn høyere enn på 30 år, og de utgjør 73 prosent av dem som tar livet sitt. En australsk studie ba menn med selvmordstanker beskrive seg selv med ett ord. Det vanligste var «ubrukelig». Det at menn fortsatt er i stort flertall blant verdens rikeste og mektigste, hjelper ikke dem som faller utenfor arbeidslivet.

Under arbeidet med boka erfarte Richard V. Reeves at selv de største feministene bekymret seg langt mer for sønnene sine enn for døtrene. Kvinner tjener ikke på at det går dårlig for menn, de vil ha sønner og partnere som klarer seg bra. Menns inntekt og helse ser ut til å henge enda sterkere sammen med farskap nå enn før, skriver forskning.no.

Kvinner velger bort menn med lav status, og resirkulerer menn med høy status som fedre. I fjor slo psykologiprofessor Reidulf G. Watten alarm om enslige menn: «Det er nesten utrolig at det ikke har blitt forsket mer på denne gruppen. Det å bli valgt bort kan skape frustrasjon og hat både mot kvinner og samfunnet for øvrig, men trolig også depresjon og selvmord,» sa han til Khrono.


Sosiale flyktninger

I Italia bor så mange voksne menn nå hjemme hos mor at de har fått en egen betegnelse: mammone. Japan har et eget ord for folk som isolerer seg helt, ofte i barndomshjemmet: hikikomori. Landet har over en million slike, og opp mot 80 prosent er menn, viser undersøkelser. Hikikomori-ekspert Saitõ Tamaki sier til Aftenposten at mange av de isolerte har så dårlig selvbilde at de heller ikke er sosiale på nett.

Kvinnelige hikokomori er ikke bare færre enn menn, de kommer seg også fortere ut av isolasjonen og skammer seg mindre over å tjene lite. Arbeidsløse menn blir i større grad enn kvinner også sosiale tapere, skriver Nicolas Tajan i boka «Mental Health and Social Withdrawal in Contemporary Japan».

Ett av intervjuobjektene hans, «Mr. Arai», har gitt opp å se etter en kjæreste fordi han har lav inntekt. Han er på vei ut av isolasjonen og har fått seg jobb i en «verna bedrift», men det skal mer til for å gi ham sosialt mot.

I Frankrike ble hikikomori kjent gjennom en dokumentarfilm i 2016. En 25 år gammel mann hadde isolert seg hjemme hos mor i fem år, etter at han mislyktes med å fullføre en bachelorgrad. Nå manglet han venner og gikk aldri ut. I Norge har ungdomsarbeidere i Bærum startet et hikikomorinettverk, for å hjelpe dem som isolerer seg før de blir voksne.

De sosiale flyktningene kommer ikke ut av isolasjonen hvis ingen vil ha dem der ute, skriver Nicolas Tajan. Mens den hjemmeværende husmoren er blitt en kuriositet, kan vi altså risikere flere hjemmeværende sønner framover.

Illustrasjon (kuttet): André Martinsen, fra =Oslo nr. 1/2023.

Reklame

Legg igjen en kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s