Arbeidsplasser kan være rene diktaturer selv om de holder til i et demokratisk land. Mangler du kontroll og innflytelse over arbeidet ditt, øker sjansen for både angst og depresjon.
Det er ikke tilfeldig hvem som blir deprimert. Det handler sjelden om at hjernen slår seg vrang på eget initiativ. Den britiske journalisten Johann Hari undersøker de vanligste årsakene til depresjon i boka «Lost Connections».
De vil neppe overraske deg. Du blir lettere deprimert hvis du mangler gode relasjoner, hvis du har ubearbeidede traumer fra barndommen, hvis du har lav status og får lite respekt, hvis du ikke har kontakt med naturen, hvis du har lite meningsfulle verdier og lite håp for fremtiden.
Den første årsaken til depresjon Hari tar for seg, er mangel på meningsfullt arbeid. Det kan virke vanskelig å gjøre noe med. Vi kan ikke fjerne jobber som trengs i samfunnet selv om folk ikke liker dem.
Hari ble mer optimistisk da han fant ut hva som får folk til å mistrives på jobb. Det er ikke arbeidsoppgavene i seg selv som gjør folk deprimerte. Det er følelsen av å mangle kontroll over arbeidet, ikke bli hørt og ikke få bedre tilbakemeldinger når du jobber hardere.
Meredith Mitchell jobbet på kontoret til en veldedig organisasjon i Baltimore. Hun visste at arbeidet hennes bidro til noe positivt, men hun hadde ingen følelse av det. Når hun foreslo hva som kunne gjøres bedre på kontoret, ble hun avvist og bedt om å fortsette som før. Hver natt våknet Meredith med angst, og fikk ikke sove igjen.
Merediths mann Josh jobbet i en sykkelbutikk. Han elsket sykler, men trivdes heller ikke på jobb. Han visste hva som skulle til for å drive butikken bedre. Alle arbeiderne visste det, det var jo de som måtte håndtere alle praktiske utfordringer. Likevel var det sjefen som bestemte hvordan de skulle løse utfordringene.
Josh tenkte at de ansatte kunne starte sin egen sykkelbutikk, uten sjefen. Hadde dette vært en typisk amerikansk historie, hadde Josh hatt ambisjoner om å bli den nye sjefen. Det hadde han ikke. Han så at sjefen hans var isolert. Han var tvunget inn i en rolle der han måtte kontrollere de andre. Dette er et lite effektivt system, tenkte Josh. Arbeiderne har masse ideer til hvordan oppgaver kan løses bedre, men de blir ikke hørt.
Josh fikk med seg kollegaene sine og startet en ny sykkelbutikk: Baltimore Bicycle Works. Den ble drevet som et kooperativ, der de ansatte delte profitten. Hver torsdag møttes de for å diskutere avgjørelser som måtte tas. Alle kunne komme med forslag, som alle diskuterte og stemte over.
Meredith begynte å jobbe i mannens sykkelbutikk. Hun hadde mer ansvar i denne jobben enn i den forrige. Likevel var hun mindre stresset. Hun sluttet å våkne om natta med angst. Hun følte seg mye bedre når hun kunne dele ideene sine og se dem komme til nytte.
Alle på Baltimore Bicycle Works sa de var blitt mye gladere, mindre engstelige og mindre depressive enn de var da de jobbet i en toppstyrt bedrift. Arbeidsoppgavene var stort sett som før. De som reparerte sykler fortsatte å reparere sykler. De som drev med markedsføring fortsatte med det. Det var bedriftens struktur som gjorde en forskjell.
Rent økonomisk lønner det seg også å gi de ansatte tillit. En stor studie fra forskere ved Cornell University undersøkte 320 småbedrifter. Halvparten var toppstyrte, mens resten hadde en struktur som minnet om Baltimore Bicycle Works. Bedriftene som hadde en mer demokratisk modell, vokste i snitt fire ganger raskere enn de andre.
Meredith oppsummerer hva hun har lært av erfaringen med to ulike bedriftsmodeller: Folk ønsker å jobbe. Alle vil føle seg nyttige, men denne lysten kan ødelegges av ydmykelse og kontroll ovenfra. Når arbeidsplassen blir mer demokratisk, dukker trangen til å bidra positivt opp igjen.
Sommeren 2005 ble mange i Oslo overrasket. En gruppe mennesker som ikke var kjent for sin arbeidslyst, kom løpende for å bli selgere av et nytt magasin. Siden har gatemagasinet =Oslo fått over 1600 registrerte selgere.
Ingen har tvunget dem til å jobbe. Noen av selgerne sier til og med at de tjente mer som tiggere, prostituerte eller kriminelle, men at de foretrekker bladsalg. Det gir en helt annen selvfølelse. Det ville det neppe gjort hvis arbeidet ble overvåket og detaljstyrt ovenfra.
En nøkkel til =Oslos suksess er få regler og stor frihet. Ingen følger etter selgerne ut på gata for å se om de jobber bra nok. Det forventes normal folkeskikk, men ingen forteller selgerne hva de skal si til kundene. De kan lage sine egne salgsplakater og utvikle sine egne salgstriks.
Norge har et mer demokratisk arbeidsliv enn de fleste andre land i verden, og høyere trivsel blant arbeidstakere. Det er ingen selvfølge at dette fortsetter. Noen opplever å få stadig mindre tillit fra lederne sine. Lærere har streiket i protest mot sterk kontroll ovenfra. Lærerblogger Egil Hamnes, som jobber i videregående skole, sier det slik:
«Med oppmerksomheten rettet oppover i systemet, vil skoleledelsen ufravikelig ta beslutninger over hodet på lærerne. Det finnes hverken tid eller anledning til å la lærerne få innblikk i argumentene bak. Alt det nye som kommer rennende ned, er ikke forankret i lærernes virkelighet. Det har sin rot i tankegods med fokus milevis fra klasserommet».
Egil mener skolen er blitt et hierarki av typen som passer best i militæret. Det forventes at lærere følger stadig nye fagplaner, strategier, visjoner og kjerneverdier. Egil opplever sjelden at noe av dette er nyttig i praksis. Tvert imot mener han mange av påleggene gjør god undervisning vanskeligere. Hvis lærerne sluttet å motarbeide dem, ville den norske skolen blitt mye dårligere, mener han.
Får du mer kontroll over arbeidet ditt er du mye bedre sikret mot både angst og depresjon, selv om lønna er som før. Forskning viser også at det å mangle innflytelse på jobb er langt mer stressende enn å ha mye ansvar. Er du medarbeider på en arbeidsplass som gir deg lite tillit, kan det altså være bedre for den psykiske helsa å bli en motarbeider.
Karibua 