Mening trumfer lykke

Når noen prøver å måle hvor lykkelige vi er, kan de gå glipp av noe vesentlig. Dermed får vi paradokser som at lykkelige land kan han mange selvmord.

Norge er tidvis verdens rikeste land. Samtidig ryktes det at vi ligger høyt på selvmordsstatistikken. Sett i forhold til økonomien vår ligger vi i hvert fall skyhøyt. Norge befinner seg rundt det globale gjennomsnittet når det gjelder selvmord. Det vil si cirka 11 per 100 000 innbyggere årlig.

Hvordan har det seg da at vi ofte kåres til «verdens lykkeligste land»? FNs årlige World Happiness Report er basert på spørreundersøkelser fra de fleste land i verden. Innbyggerne blir spurt om hvor fornøyd de er med egen inntekt, familiesituasjon, trygghet, helse og så videre. Det fins også lykkemålinger som ser på mer objektive faktorer, som sosial sikkerhet, forventet levealder og godt styresett i landet.

Paradokset mellom lykke og selvmord fins i mange deler av verden. Finland skårer for eksempel høyt på begge deler. I USA ligger noen av de lykkeligste statene også høyt på selvmordsstatistikken, og omvendt. Jeg lurte på hvorfor, helt til jeg leste boka «Glem lykke – finn mening» av Emily Esfahani Smith.

Det er forskjell mellom et lykkelig liv og et meningsfullt liv, sier Smith. For eksempel blir folk mindre lykkelige av å få barn. De får flere bekymringer og mer slitsomme dager. Samtidig sier folk at de opplever mer mening etter å ha blitt foreldre. De får en større grunn til å stå opp om morgenen. Lykke kan du oppnå ved å spise sjokolade, se en komedie eller ta kokain, for å sette det på spissen. Skal du bli lykkelig, må du maksimere nytelse og unngå smerte.

Den lykken som måles i undersøkelser, handler mye om å ha det trygt og enkelt. Men livet gir ikke nødvendigvis mening selv om du har høy inntekt, er frisk og bor i et trygt land. Emily Esfahani Smith lister opp fire hovedkilder til et meningsfullt liv: Tilhørighet, formål, historiefortelling og transcendens. At dette er viktig, blir bekreftet både gjennom moderne forskning og gammel visdom.

Mening handler altså om å ha gode relasjoner til andre (tilhørighet) og oppgaver med en «høyere» hensikt enn bare å tjene penger (formål). Begrepet historiefortelling krever mer forklaring. Det handler om evnen til å skape mening rundt negative hendelser. Du forteller en historie om ditt eget liv, der der kom noe godt ut av at det gikk som det gikk. Du trenger ikke å fortelle den til andre enn deg selv, men folk pleier å like slike historier. De gjør det lettere å takle motgang.

Transcendens er det du kan oppleve gjennom stor kunst, religiøse ritualer eller andre mektige affærer som «utvider» bevisstheten. Det handler om å heve seg over trivialiteter og føle seg forbundet med noe større. Det kan være skjellsettende opplevelser som gjør livet mer meningsfylt til evig tid, eller en mer midlertidig følelse av fred og forsoning.

Hva tror du forebygger selvmord: lykke eller mening? Emily Esfahani Smith gir et utfyllende svar i boka, men du har nok gjettet det allerede.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Bloggpost

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s