Oslo selger sjela


Oslo er blitt grådig. Det truer de selvstyrte kulturelle oasene som gjør bylivet verdt å leve.

lufthavna

I Toftesgate 69 på Grünerløkka snakker folk med fremmede. Her kan du sitte i kinoseter fra Klingenberg og drikke kaffe. Du kan lese tegneserier i lyset fra en gammel hårføner, som er blitt lampe. Den ene dagen er det jazzkonsert, den neste folkemusikk eller rock. Krysser du bakgården, ser du noe mer spennende enn OBOS’ nye yndlingsfarge, grå. Grafittikunstnere har dekorert veggene. Innenfor fins Café Mir, galleri, øvingslokaler og arbeidsrom.

En ikkekommersiell stiftelse driver hele huset, som kalles Grünerløkka lufthavn. =Oslo var der i 2012. Reportasjen vår kom aldri på trykk: Lufthavnas framtid ble plutselig usikker. Det er den fortsatt. Oslo kommune vil totalrehabilitere Toftesgate 69. Dette kalles gentrifisering, og rammer mange spennende miljøer i byen. Fasader poleres, og gamle leietakere erstattes med nye og rikere. Mangfold og viktige møteplasser forsvinner.

Da jeg kom til Oslo i 1998 virket byen kald, inntil jeg oppdaget kulturhuset Volapük. Andre har oppdaget steder som Hausmania, Sjokoladefabrikken og Borgen. Nå må selvstyrte kulturelle oaser kjempe for livet. Borgen ble revet i 2012. Det var et møtested drevet av kunstnere, arkitekter, musikere og håndverkere. De leide lokalene billig og laget kulturhus. Borgen lå der det nå kalles Bjørvika. Ifølge Oslo kommunes fjordbyplan skal Bjørvika ha «mangfold», og «rom for det uventede». I virkeligheten preges bydelen av banker, forsikringsselskaper og leiligheter til 80 000 kroner kvadratmeteren.

Mine beste oslominner stammer fra de upolerte lokalene. Der man kan slenge seg ned uten å føle at man forringer møblene. Der en =Oslo-selger er like velkommen som en milliardærsønn (jeg har møtt begge på Volapük). Der en 80 år gammel «oslogutt» diskuterer politikk med en nyinnflyttet student i dokøen. Der en rumensk familie plutselig holder konsert i bakgården. Der en ung jente med sosial angst leser diktene sine for første gang. Dette skjer ikke i foajeen til et forsikringsselskap.

Oslos ubrukte tomter og forfalne bygg har ofte tiltrukket seg idérike folk. En branntomt i Gamlebyen sto urørt i 12 år, før en gruppe slo seg ned i campingvogner. De dyrket grønnsaker, laget konsertscene og folkekjøkken med gratis mat. De fikk råvarer som var til overs fra butikker. I 2014 ble Brakkebygrenda i Gamlebyen revet, etter femten år. Tomta skulle selges. Jo rikere by, jo trangere kår for sosiale eksperimenter. Oslo vil ha folk inn i boksen – eller den eksklusive leiligheten, som det heter i reklamen.

Flere har påpekt at Oslos skjebne er overlatt til eiendomsutviklere, uten lokalpolitisk styring. Velstående folk vil bo sentralt og oppleve en levende, urban kultur. De driver opp prisene i sentrum. Lokalene blir for dyre for dem som skaper den spennende kulturen. Cafékjeder som styres fra hovedkontoret i Florida overtar gatene.

Hva er vitsen med en by hvis den gjør det vanskelig å teste ut ulike livsstiler og uttrykksformer? Hvorfor skal ikke mine etterkommere få oppleve friheten i de upolerte lokalene?

Advertisements

6 kommentarer

Filed under Min spalte fra =OSLO

6 responses to “Oslo selger sjela

  1. Helena Mockallo

    Oslo kommune vil sannsynligvis pusse opp gården for å selge, slik de gjør med noen gårder på Grønland. Beboerne der, mest somaliere, ble flyttet bl.a. til Conradisgste 2, ikke i påvente av at oppussingen skulle bli ferdig og de kunne flytte til finere leiligheter, men fordi de risikerte å bli hjemløse. Samtidig hører vi at det er mangel på kommunale leiligheter i Oslo. Dobbeltmoral :-(!

    Lik

  2. Cato Holmen

    «De solgte treet vi klatra i, de solgte byen vi vokste opp i. De solgte alt med en viss verdi, de solgte lyden av poesi»
    Utdrag fra «Salg» av Slagsvold. Ikke utgitt enda. Kommer til høsten.

    Likt av 2 personer

  3. harald ellingsen

    disse kulturelle oasene er alle skapt på dugnad av entusiastiske ildsjeler, oftest med hard motstand fra kommunale myndigheter. de har ikke hatt noe annet igjen for sitt engasjement enn gleden ved å oppleve at det fungerer fram til myndighetene tvangsnedlegger det på oppdrag fra det mektige eiendoms- og utviklingsmonopolet de selvsamme myndigheter har investert betydelig i utviklingen av de siste 30årene.
    Oslo Kommunes politiske ledelse har alltid hatt en hard iboende motvilje mot disse møteplassene. Aktivistene som på fritid og frivillighet har skapt disse stedene opplever som regel at de må fortsette å kjempe en ulik kamp mot sterke og mektige motstandere for å bevare deres eksistens. Folk som setter pris på disse møteplassene burde engasjere seg mer i kampen for å bevare dem, og ikke overlate det til aktivistene som stadig blir eldre, færre og mer isolert fra samfunnet forøvrig. støtt opp om Mir Lufthavna, Hausmania/Vestbredden, Volapük, EndlessTinnitus, Blitz, GSF etc. Ingen av disse plassene er garantert trygge under de rådende maktforholdene. Forsvar den kulturelle underskogens biotoper!

    Likt av 1 person

  4. Torill Bergem Os

    Mangfold og rom er viktig

    Lik

  5. Bjørn

    Kom til Oslo som student i -92: Savner alle pubene som har blitt borte: De slitne og billige stedene med alkisene og studentene og kunstnerne og byoriginalene. Savner Schous Corner, alle pubene i Åkebergveien (der var det flere puber enn gatehjørner – nå er det nesten ingen igjen). Savner også de stedene jeg egentlig ikke likte, de litt «sure» stedene, der man følte man var inntrenger – og man til å begynne med bare fikk sure blikk («Beat It» på Sagene). Savner også de pubene som har blitt nedlagt i det siste (Renna ved Sinsenterrassen) og hele Oslo-miljøet slik det var før årtusenskiftet. For meg virker Oslo som en mindre by nå enn da.

    Likt av 1 person

  6. Grünerløkka Lufthavn skal ikke rives/stenges/selges akkurat nå i hvert fall…

    Tusen takk til Kari Bu som setter fingern på en viktig sak i blogginnlegget sitt, der Grünerløkka Lufthavn er et godt eksempel. Vår gårdeier Oslo Kommune gir oss kortere og kortere leiekontrakter fordi de vil «totalrehabilitere» Toftesgate 69. Hva de skal bruke eiendommen til etterpå er det visst ingen som vet. Dette er egentlig ikke noen nyhet, det startet i 2012 like før Kari Bu var her på besøk for å skrive en sak for =Oslo.
    Vi leker ikke utrydningstrua og i fare for å bli gentrifisert bort, det er en trussel som henger over oss hver dag. Det er imidlertid ikke noe nytt i saken vår, det finnes ikke penger til totalrehabiliting av Toftesgate 69, og mens tiden går forfaller Grünerløkka Lufthavn.

    På grunn av manglende vedlikehold kommer Toftesgate 69 før eller siden til å bli i så dårlig stand at eiendommen kondemneres eller selges. Uansett eiendommens skjebne er dessverre ikke dagens
    selvdrevne ikke-kommersielle kulturhus en del av Oslo kommunes planer for framtida.
    I mellomtiden driver vi videre med flagget til topps, og bidrar til at det fortsatt produseres og vises kunst og musikk utenfor lysløypa i Oslo, og at du fortsatt kan oppleve det uventede, rare, menneskelige og usalgbare som gjør byen levende.
    Vi vil si fra klart og tydelig den dagen noe skjer, og håper på deres hjelp da.
    Oslo; det er fortsatt litt sjel igjen, ikke selg den!

    Hilsen admin på Lufthavna

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s