Da Kevin fikk igjen troen på mennesker

Den som vil hjelpe ungdom må ut av kontoret, viser forskning.

Jeg eier ikke interesse for fotball. Men en ting har jeg fått med meg. Det er lettest for et lag å vinne på hjemmebane. I fjor ble det 117 hjemmeseiere i Tippeligaen. 61 kamper endte uavgjort, mens bortelaget vant 62. Vet du ikke opp og ned på en tippekupong, er det tryggest å krysse på H.

ungdomisvevetNoen får nesten aldri prestere på hjemmebane. De har ikke en gang et lag når de må bort. De er ungdom som faller utenfor. «Det startet vel i barnehagen,» sier Kevin Nystad. Han var mobbeoffer og stakk av fra hjembyen som 15-åring. Han hadde mistet troen på mennesker. Velferdsstaten lurer på hvordan ungdom som Kevin kan hjelpes. Merkelig nok har den sjelden spurt ungdommen. Den har pusset opp kontorer og ventet på skjemaer.

En veileder ved et NAV-kontor i Nordland sier: «Hjelp! Det er ikke min jobb å gå ut av kontoret. Jeg saksbehandler på data og tar telefoner, det kan jeg ikke gjøre utenfor kontordøra. Jeg har timeavtaler og møter på kontoret. Brukere og samarbeidspartnere kommer til meg. Det er mest effektivt, da går det ikke så mye tid bort i reising. I stillingsinstruksen min står det ikke at jeg skal gå ut og oppsøke brukerne på deres arena. Dessuten er det tryggest for meg å være på kontoret.»

Sitatet kommer fra en fagsamling høsten 2012. Den NAV-ansatte innså at ungdommen vanskelig kunne vinne på hennes kontor. Noen år tidligere spurte nordlandsforskere utsatt ungdom hva som hjelper dem. Svarene stemte ikke med tilbudet de ofte får. «Hjelpen» sitter bak stengte dører og oppfattes som lite tilgjengelig. En usikker ungdom på et offentlig kontor spiller på bortebane.

Forskningsprosjektet het «Ungdom i svevet» og ble oppsummert på en plakat. Øverst står det «Gå ut av kontorene». Kevin var heldig. Han traff en sosialarbeider som tenkte selv. Marianne Andreassen hadde fått en melding om Kevin fra Barnevernet. Han var kommet alene til Sortland.

Da Kevin ble liggende syk hjemme, ringte Marianne og spurte om han trengte noe. Så kom hun hjem til ham med en hamburger. Den var svidd, men Kevin glemmer det aldri. «Den var gitt med så godt hjerte at den ble veldig god,» sier han i filmen «Det magiske øyeblikket». Mariannes gjerning ga ham troen på mennesker tilbake. I dag jobber han som ungdomskonsulent i NAV. Velferdsstaten kan bare drømme om hvor mye penger den sparte på Kevins magiske øyeblikk.

Eller som det heter i forskningen: Vi må finne ungdommene der de er, bry oss om dem og være tilgjengelige for dem. Når de finner en person i hjelpeapparatet de får tillit, må vi legge til rette for at den gode relasjonen kan vare over tid.

Advertisements

1 kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO

One response to “Da Kevin fikk igjen troen på mennesker

  1. Han bør miste den troen asap. Det er for få mennesker i staten i forhold til antallet småkonger med mer makt enn vett og mindre ansvar enn en mygg.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s