Små flyktninger i eget land

Det er vanskelig å få nok fosterhjem. Samtidig står barnløse i kø for adopsjon og assistert befruktning.

handsHvert år trenger tusen nye barn i Norge et nytt hjem. Hvorfor nøler barnekjære folk med å ta hånd om barnevernsbarn? Aftenposten-journalist Mala Naveen var ufrivillig barnløs, og vurderte fosterbarn. Men mannen hennes klarte ikke tanken på å ta omsorg for et barn som kanskje måtte flytte igjen. Han oppsøkte adopsjonsbyrå. Der møtte han fortvilte konsulenter, skriver Mala i boka «Den globale baby»: «De var frustrerte over hvor vanskelig innenlands adopsjon var i Norge, og at de måtte se barn gå til grunne hos sine biologiske foreldre».

Det biologiske prinsipp har stått sterkt i norsk lov: Barn skal primært vokse opp hos sine naturgitte foreldre. Moderne psykologisk forskning slår beina under prinsippet. Det avgjørende er kvaliteten på tilknytningen mellom barn og voksne. Ikke biologiske bånd.

«Psykologiske foreldre» som fremmer barns utvikling er bedre enn biologiske foreldre som hemmer den. Hvis mishandlede barn får et nytt hjem tidlig, har hjernen stort potensiale for reparasjon. Adopsjon er bedre enn fosterhjem, og permanente fosterhjem er bedre enn midlertidige. Alt dette fastslår et ekspertutvalg i utredningen NOU 2012:5.

Aage Storm Borchrevink har påpekt at det biologiske prinsipp kan få urimelig stor vekt i hjem med fin fasade. Han skriver om Anders Behring Breiviks oppvekst. Barnevernet godkjente barndomshjemmet, som fremsto ryddig og harmonisk under deres besøk. Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri gikk dypere til verks. De fant god grunn til bekymring, men ble ikke hørt. Breiviks mor hadde selv en tragisk oppvekst med midlertidig opphold på barnehjem.

Hvorfor må barn flytte mellom ulike fosterhjem, institusjoner og foreldre som bare kan ha dem av og til? Slik er det i Norge, og slik var det i USA før Clinton-administrasjonen endret reglene. Barn med ustabil tilhørighet klarte seg dårlig. Derfor ble det innført en tidsfrist. Kan barna fortsatt ikke flytte hjem etter 15 måneder ute, adopteres de bort.

Det betyr ikke at de aldri får se opphavet igjen. Både i USA og England er det vanlig med åpen adopsjon. Barna kan fortsatt ha en viss kontakt med biologiske foreldre. En studie viste at adoptivbarna hadde gode erfaringer med slik kontakt. Faktisk bedre enn fosterbarna.

I Sverige og på Island er permanente fosterhjem regelen. Hvorfor gir vi ikke norske barn samme trygghet? Mange gode omsorgspersoner vegrer seg for å knytte bånd til et barn som kanskje må flytte etter flere år. I dag er det lettest å ha fosterbarn om du holder følelsene unna, og heller motiveres av pengene. Jeg håper på en endring der kunnskap veier tyngre enn gamle vaner.

Advertisements

29 kommentarer

Filed under Lagt ut på Lesernes VG, Min spalte fra =OSLO

29 responses to “Små flyktninger i eget land

  1. Spørmål: Er du tilhenger eller motstander av barnemishandling?

    Lik

    • Finner du spørsmålet under din «verdighet», Kari? Eller er det fordi du anser at svaret er en selvfølge?
      Om det er sistnevnte så er det nok ikke en så stor selvfølge som det du tror. En stor andel av befolkninen vil hevde seg å være motstandere av barnemishandling, men når det kommer til stykket viser det seg at de aller fleste av disse støtter barnemishandling så lenge det utføres av profesjonelle barnemishandlere.

      Et ekskremsel på dette finner du i denne artikkelen fra Aftenposten, hvor profesjonelle barnemishandlere står frem å skryter av at de ikke bare mishandler barna de er satt til å ivareta, men at de også utfører mordforsøk på ungene. (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Barnevernet-bruker-vold-mot-barn-6504024.html#.UxCnLvmwZcQ) Artikkelen er riktignok 3 år gammel, men det er ingenting som tyder på at noe har endret seg siden den gangen.

      Så…, Kari, la meg spørre deg igjen, er du tilhenger eller motstander av barnemishandling?

      Lik

      • Jeg svarer ikke på indirekte spørsmål som du vet svaret på. Kanskje mente du å spørre om jeg er for eller imot barnevernet? Jeg er tilhenger av god oppfølging av barn, uansett hvem den kommer fra. Pressen har trukket fram utallige eksempler på ulike barnevernstiltak. Noen fungerer dårlig og noen har gitt barn et bedre liv. For å få et helhetlig bilde må du se på større forskningsrapporter. NRK Brennpunkt viste at ideelle organisasjoner kan gjøre en god jobb med å skaffe og følge opp fosterhjem. Der hvor barnevernet fungerer dårlig kan det være et godt alternativ.

        Jeg skriver om viktigheten av en stabil oppvekst. I tilfeller hvor barnevernet bidrar til unødig ustabilitet er det kritikkverdig. Det kan vel både skyldes feilvurderinger og lovverket de må forholde seg til. Artikkelen du linker til viser at det er krevende å jobbe med utagerende barn og unge. Da trengs det gode metoder, og det hadde ikke denne avdelingen i Oslo. Jeg ser ingen steder i artikkelen at noen skryter av å mishandle barn. Tvert imot står det: «Flere ansatte har gitt uttrykk for fortvilelse over egen maktbruk.»

        Lik

      • Andre metoder vil de ikke få så lenge folk er tilhengere av barnemishandling. Brutalitet og vold er det alternativet tilhengere av barnemishandling vil ha.

        Siden du ikke direkte kritiserte barnemishandlingen må jeg dessverre konkludere med at også du er tilhenger av barnemishandling.

        Og, bare så du vet det; jeg er for å beholde barnevernet. Jeg vil bare at det skal endres fra dagens lovløse tilstander hvor barnemishandling fremdeles foregår mer eller mindre åpenlyst og ofte med befolkningens støtte til et lovoppfyllende barnevern som har fått med seg at barnemishandling har vært forbudt i Norge i snart 25 år.

        Lik

      • Aud-Eli

        Kjære Koppa Dasao!

        Jeg leser hva du skriver over her, og jeg har lest artikkelen du henviser til. Det er ingen sammenheng mellom det Kari skriver og denne artikkelen, annet enn at begge deler handler om barn som barnevernet tar ansvar for.

        Hvis du leser det Kari skriver, så er det faktisk et innlegg for at man skal unngå at ungdom kommer i en sånn situasjon, som den ungdomsgruppa som blir henvist til BUS’ akuttmottak i Oslo. Hun er for at barn og ungdom skal møtes med kjærlighet, omtanke og gode rammer, slik at de føler seg trygge og kan leve et godt liv.

        Artikkelen sier for øvrig ingenting om at personalet skryter av at de bruker vold eller at de driver med mordforsøk på ungdommene. De er fortvilet fordi de er overarbeidede og ikke har gode nok metoder for å møte ungdommene, og de har lært en forsvarsmetode (dette halsgrepet) som er potensielt farlig, dersom det utføres med for mye kraft. Du sier også selv at artikkelen er tre år gammel, så får man håpe at situasjonen har endret seg for både brukere og ansatte.

        Jeg kjenner ikke deg, Koppa Dasao, så jeg vet ikke hvem du er eller hvilke erfaringer du har i livet, men jeg håper at du i framtiden velger å være en positiv forkjemper for rettighetene og behovene for barnevernsbarna – og andre barn som ikke har det godt, i stedet for å gå til angrep på folk som velger å sette barns behov på dagsordenen.

        Mvh

        Lik

      • Å, når ting presenteres så rosenrødt og hyggelig må man se hva folk virkelig står for. Presentert med mishandlingen utført av disse som i hennes øyne fremstår som kosete teddybjørner avviste hun all mishandling som uvesentlig fordi disse folkene hevder at de ikke like det de holder på med. Dette er spill for galleriet! Dersom de ikke hadde sansen for den mishandlingen de driver på med ville de ha sluttet med det.

        Og bare så du vet det, i dag flere år etter Obiora-saken er det ingen som kan påstå at dette halsgrepet er noe som helst annet enn drapsforsøk.

        Du hevder at ting har forbedre seg siden den gangen artikkelen ble skrevet, men kan du vise til at barnemishandlerene som er omtalt i saken er blitt dømt for sine ugjerninger? Kan du ikke det finnes det ingen grunn til å tro at noe er blitt bedre der.

        Og, i tillegg, dette ER å kjempe for barns rettigheter.

        Lik

  2. Synd at Breiviks mor ble skadet psykisk av å bo i fosterhjem/barnehjem, og samtidig pussig at barnevernet hindret at Breivik selv fikk vokse opp hos sin virkelige far(biologiske) – da hadde vi kanskje sluppet 22.juli.
    Psykonomene må fratas stemmerett i familiespørsmål, det samme gjelder øvrige korrupte systemer, herunder systemet med å la barn være innesperret hos fosterpersoner.

    Lik

    • Jeg har intervjuet mange tunge rusavhengige som er glade for at barna er oppvokst i fosterhjem. De skjønner at de ikke kunne tatt vare på dem selv. For øvrig bodde Breiviks mor på institusjon (barnehjem), ikke i fosterhjem.

      Lik

    • Jostein

      Syns ikke det var det minste rart at ingen ville la ABB bo hos en far som ikke kunne ha mindre enn full omsorg – da ville han heller la være å ha samvær.
      Sånne mennesker er heller ikke spesielt godt egnet. Hvis man ikke klarer å forstå at folk som ikke gidder se egne barn i årevis hvertfall ikke er egnet bør man vokte seg vel for å kritisere den som faktisk tar hele jobben alene.

      Lik

  3. Hei Kari!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    Hilsen Magne i VG

    Lik

  4. Fosterbarn må ha stabilitet under hjem som er klare for det.
    Man må tenke slik at de trenger mer hjelp og omsorg enn sine egne barn, samtidig at man må være en ny mamma og pappa for dette barnet.

    De nye foreldrene må kjempe for dette barnet som om det skulle vært deres eget! Også imot dem som plasserte barnet hos dem!

    De er vanskelig, men nødvendig. Hvis du vil ha et fosterhjemsbarn, vet hva du går til, før du tar det skrittet! Du kjemper ikke bare imot de forrige foreldrene, men også imot staten!

    Du må være villig til å kjempe for at dette barnet skal få ha det godt og få en god oppvekst, som om det skulle vært ditt eget barn!

    Sier du ja til dette er du en god mor/far!

    Lik

  5. Tina

    Jeg bor i USA og mannen min og jeg er fosterforeldre her borte og reglene er helt forskjellige, vi har adoptert to små som vi var fosterforeldre for og er nå fosterforeldre for en tredje som vi håper å adoptere.

    Her borte er det sånn at i starten får foreldrene alle muligheter til å få tilbake barna sine. Det settes opp besøk x 2 i uken og ulike caseplans som det heter, hvor foreldrene får oversikt på hva som må gjøres for å få barna tilbake, den kan inneholde foreldre kurs, narkotika eller alkohol counseling, ett sted å bo, en jobb etc, Hvis foreldrene ikke klarer dette inne 15 mnd, blir saken sendt til TPR trial, hvor de fjerne foreldre rettighetene, men hvis foreldrene jobber med saken og ikke har klart det ennå får de mer tid. Når TPR er gitt, blir barna adoptert bort, ofte til foster foreldre, men ikke alltid, ikke alle foster foreldre ønsker å adoptere, og da må de finne ett permanent hjem, og der må barne bo i minst 6 mnd før adopsjon, dette var det som skjedde med den lille jenta vi adopterte. Men her finns det oxo unntak til regelen, den lille baby gutten vi har som foster barn nå har vi hatt siden han var 7 dager gammel, og mor har ikke vist noen interesse, så når saken kommer opp i retten vil de får for å fjerne foreldre retten så fort som mulig pga abandonment.

    Mange her borte syns at systemet her er tungrodd, men det virker som det er mye verre i Norge, og det å ha barn i huset som man kanskje ikke får beholde er tøfft og vanskelig så jeg skjønner at mennesker vegrer seg for å ta inn foster barn.

    Og til Koppa Dasao du har missa hva som blir sagt her i det hele tatt, hvordan i all verden kan du få det du leste her til å bli at den som skriver er for banemishandling.

    Lik

    • Å, det er ikke så vanskelig. Når Kari finner stadige drapsforsøk på barn akseptabelt så har hun krysset en klar grense for hva som er akseptabelt å mene. Drapsforsøk på barn er barnemishandlig. At drapsforsøkene utføres av profesjonelle som hevder at de ikke liker de straffbare handlingene de utfører spiller ingen rolle.

      Dette er handlinger som skal påtales, dømmes, straffes og opphøre. Dette er handlinger som har vært straffbart siden Norge ble selvstendig stat. Dette er handlinger som ikke er verdig en sivilisert stat.

      Lik

      • Jostein

        Så – den som ikke ser ting AKKURAT slik du ser det er tilhengere av drap.

        Flott «argumentasjonsteknikk» det der, gitt.

        Lik

      • Tina

        WOW hva i all verden er det du snakker om jeg har ihvertfall ikke peiling.

        Lik

      • Nei, men dere er tilhengere av barnemishandling, slik som det store flertallet av befolkning. Så lenge dere slipper å gjøre det selv kan dere godt stå å se på at andre mishandler barn.

        Og, forresten, å drepe barna ville vært en barmhjertig handling. Drap er bedre enn mishandling.

        Lik

      • Koppa Dasao, du har krysset grensen for kommentarfeltsadisme for lenge siden. Jeg har aldri kommentert noe om drapsforsøk på barn. Jeg skrev at jeg er for god oppfølging av barn uansett hvem som står for oppfølgingen. De fleste andre administratorer ville slettet kommentarene dine umiddelbart. Jeg lar dem stå som et eksempel på forskningen som omtales i denne artikkelen: Digitale sadister

        Lik

      • Si meg, leste du artikkelen jeg viste til? I så fall, hvordan våger du å kalle MEG sadist??

        Lik

    • Tina: Takk for et interessant innlegg! Jeg synes USAs praksis med fosterbarn / adopsjon høres mye bedre ut enn Norges. Skikkelig hjelp til foreldrene og mot til å ta tøffe avgjørelser til barnas beste.

      Lik

  6. ronny

    koppa dasao virker litt forskrudd

    Lik

    • Alle som mener noe annet enn flertallet er litt forskrudde.

      Man skal ikke gå så alt for langt tilbake i historien for å finne at folk mente at folk som anså kvinner bruganes til mer enn kjøkkentjeneste, støvtørk og madrass, var litt forskrudde. Og litt nærmere vår tid var folk som mente at kvinner var inteligente nok til å avgi sin stemme i valg, litt forskrudde. Og vi kan fortsette med forskudde folk som oss som mener at kvinner kan arbeide, eller oss som mener at kvinner har like rettigheter som menn.

      Alle som mener noe annet enn flertallet er litt forskrudde.

      Så det er helt naturlig at jeg som mener at barnemishandling ikke skal forekomme er litt forskrudd. Det er kun forskrudde folk som minner dere på at barnemishandling har vært straffbart i enn mannsalder.

      Det er kun forskrudde folk som kjemper for at barn skal ha selvstendige rettigheter, i motsetning til i dag hvor barns rettigheter bare eksistere så lenge de ikke er til bry for en eller annen maktperson.

      Lik

  7. Tina

    WOW OK så du har tydligvis ikke lest mitt inlegg, jeg er selv fostermor og har adoptert 2 av de jeg har vært foster forelder til og jeg har da ikke mishandlet dem, den biologiske moren til datteren min ga hen opp ved fødselen, er litt vanskelig å være mor når man prostituerer seg og er alkoholiker, og moren til sønnen min er narkoman og hjemløs som gav han opp frivillig, fordi hun visste at hun kom til å mishandle han etter hvert slik som hun har gjort med sine andre barn, også kan det være litt vanskelig å ta vare på ett syjt barn når man sitter i fengsel mer enn man er ute. Den vi er fosterforeldre til nå har v hatt siden han var 7 dager gammel og ingen i hans familie har vist noen interesse for han, han er så snart 5 mnd.

    Så ikke vet jeg men du har visst ikke så mye peiling på hva som foregår med biologiske foreldre der ute, Men du er kanskje en av de mennekser som syns at barne mishandling er greit hvis det er de biologiske foreldrene som gjør det.

    Mine barn bor i ett hjem med to stabile foreldre som elsker dem og ville gjøre alrt for dem, mens hos sone biologiske foreldre har de blit forlatt alene i flere dager i en veldig ung alder, ikke fått mat, ikke blitt gitt lives nødevendige medisiner etc . Så fortell meg hvor mishandelen foregår.

    Lik

  8. Kari, jeg er så enig med deg. Før jeg fikk biologiske barn var jeg helt sikker på at det skulle være et naturlig bånd mellom oss, at morskjærligheten skulle komme med en gang. Det gjorde den ikke. Beskytte dem med mitt liv? Ja. Men kjærlighet? Det tok tid. Vi måtte bli kjent først. Jeg elsker dem nå. Vi er en fin familiesammensetning på fem, der vi har lært å leve med hverandres unike og ulike personligheter. For selv om jeg til en viss grad kan kjenne meg igjen i alle tre, så er de til så grader seg selv. Jeg hadde minst like god kjemi med min stesønn fra forreige ekteskap og mange tok oss for mor og sønn.

    Jeg har et ektepar som jeg kjenner godt, to menn, som er fosterforeldre for en liten jente. De hentet henne på sykehuset da hun var bare noen dager gammel. De har også et fosterbarn fra før. Etter å ha sett det unike forholdet de har fått til begge jentene, er både mannen min og jeg rørt. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre sted for dem å være enn hos disse to tydelige og kjærlighetsfulle foreldrene, og det er to harmoniske og trygge skapninger. Når jeg vet litt om hvor disse jentene kommer fra, tenker jeg at jeg er glad de er der de er. Ellers hadde de ikke blitt sett i det hele tatt. Og trolig aldri følt seg helt trygge. Og hva gjør det med et barn – å ikke bli sett og aldri kunne føle seg trygg? Dette er bare to eksempler av mange, mange.

    Jeg er veldig glad for at «det biologiske prinsipp» holder på å utfordres. Jeg er fra et sted med mange «umøblerte» hjem og ser hva det kan gjøre med barn. Et stort flertall av dem har det, logisk nok, gått dårlig med. Så er det selvsagt et og annet løvetannsbarn, som klarer å strekke seg mot solen selv om det er omringet av asfalt. Men lett er det garantert ikke. Og det kunne ha vært så mye lettere. Dette er barn som har ønsket seg «foreldre som ikke slåss» til jul eller har et inderlig ønske om at en av foreldrene skal si god natt når de selv har pusset tennene, tatt på seg pysj og lagt seg i sengen. Som setter grenser og ikke lar dem være ute halve natten, og hører foreldrene snorke når de kommer hjem. Det er ikke kult, selv om mange av oss lot som om vi var misunnelige. Det er ikke kult i det hele tatt. Vi var glade for at vi hadde foreldre som var «kjipe» og hanket oss inn, så vi kunne ligge i en varm seng og leke småsure. Innerst inne var vi det.

    Biogiske foreldre får ofte mange sjanser, nettopp fordi de er biologiske. Det vil si at man tar mer hensyn til foreldrene enn barna. Far fortjener en sjanse til. Han er tross alt far til barnet. Ja vel. Men hva med barnet selv? Hva fortjener barnet?

    Jeg sier at alle barn fortjener og trenger trygghet, kjærlighet og rammer. Tidlig. Og når barnet blir det primære hensynet, som det burde være, er det biologiske prinsippet sekundært. Vi har et kollektivt ansvar overfor barn. De kan ikke selv bestemme hvem som skal være deres foreldre og de kan ikke flykte fra et sted de ikke har det godt. I så fall blir de hanket rett inn igjen. Mange opplever også lojaliteten til foreldrene så sterkt, eller de blir presset av foreldrene, så de ikke klarer å ta avgjørelsen om å forlate hjemmet. Selv om det er til deres eget beste. Da må andre komme inn og ta avgjørelsen for dem. Det er derfor vi har et barnevern. Det er derfor vi har fosterforeldre. Jeg håper det blir mange flere, for det er mange barn der ute som trenger noen.

    Lik

  9. Enda et ekskremsel dere med all sansynlighet ville finne helt akseptabelt. http://www.nrk.no/fordypning/_-bor-stenge-motivasjonskollektivet-1.11581983

    Lik

    • Koppa Dasao: Temaet for mitt innlegg er fosterhjem og adopsjon. Derfor vet jeg ikke hvorfor du prøver å diskutere institusjoner. Det blir et annet tema. Jeg har aldri argumentert for utstrakt bruk av institusjoner. Forskningen sier også at barn har best av å bo i en form for familie, på mest mulig permanent basis. Det prøver jeg å sette fokus på.

      Lik

      • Det handler om din troverdighet, en troverdighet som faller like raskt som troverdigheten til konemishandleren som slå kona gul og blå hver fredagskveld mellom 5 og 6, og som hevder seg uskyldig fordi han griner hver fredagskveld mellom 7 og 8.

        Lik

  10. NN

    Hva med tvangssterilisering av folk som er dømt for vold, rus, tigging, prostitusjon og som soner dommer over 3 mnd.? Om disse ikke får forplante seg så er ikke det noen krise. Skulle det føles sårt, fint! se på det som en del av straffen. Dette hadde samfunnet spart masse penger på.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s