Det risikable hjemmet

Varme hjem og kalde barnehager er en seiglivet forestilling.

Vil du heller høre hva barna selv mener om viktige temaer? Les denne boka.

I denne boka får barna selv uttale seg om viktige emner.

Noen intervjuobjekter er vanskelige å nå på telefon. De kan være travelt opptatt med å stupe kråke eller leke zombie. De skriver heller ikke kronikker, så vi får aldri vite hva de synes om boka til Per Sandberg.

Barnehagebarn beskyldes for mye rart uten å komme til orde. Sandberg mener de blir utrygge kopier av hverandre når de utplasseres hjemmefra. Sjubarnsfar Dan R. Hagen støtter ham med kronikken «La mor være mor» i Aftenposten. I hans verden er den hjemmeværende kvinnen en utømmelig fontene av omsorgsfull oppmerksomhet. Hagen synes synd på barn som må tilbringe mesteparten av dagen «uten deres største trygghet: Mor eller far». Han skryter av at barna hans aldri har tilbrakt en time i barnehage. Hva de ville synes om å gå i barnehage, kan han umulig vite.

Etter utallige betroelser fra rusavhengige og andre vanskeligstilte, ser jeg ikke like rosenrødt på barndomshjemmet. Ingen bebreider barnehagen for at de endte opp på gata. Derimot forteller mange om foreldrenes voldelige, seksuelle og psykiske overgrep. Noen av =OSLOs selgere skildrer forhold i hjemmet så brutalt at vi ikke en gang kan trykke det anonymt i bladet. Å velge bort udugelige foreldre er mye vanskeligere enn å velge bort en dårlig barnehage. Det føres også en helt annen kvalitetskontroll med barnehagen enn med hjemmet.

Ingen får jobbe i barnehage uten plettfri vandel. Samme krav stilles ikke til foreldre. Om en voksen i barnehagen likevel gjør barna utrygge, fins det andre å gå til – som ikke har lovet evig troskap til kollegaen sin. Det garanterer ikke for omsorg, men 30 års forskning viser at utsatte barn som går i barnehage blir mindre aggressive og kriminelle i ungdommen. De gjør det bedre på skolen og faller sjeldnere ut av arbeidslivet enn risikobarn som holdes hjemme. Problemet er at ressurssvake foreldre også er de mest tilbøyelige til å ha barna hjemme.

«Statens barn» er skjellsordet Sandberg bruker om barnehagebarna i sin berømte bok. Jeg minner om at halvparten av norske barnehager er private. Bare i min bydel kan jeg velge mellom rundt 60 barnehager til høsten. De vektlegger alt fra språk til natur og bevegelse. De slipper meg inn når jeg vil komme og se hvordan de har det. Som regel blir jeg positivt overrasket.

Det mest spennende tilbudet for småbarn i min leilighet på dagtid, er «Drømmehagen» på NRK Super. Jeg kan også tilby kos med meg selv, men «Mini-Bu» viser mer interesse for å utforske omverden. Instinktivt ville jeg holdt rundt ham og kost hele tiden. Når jeg bruker tenkeevnen og ikke bare morsinstinktet, er jeg glad han engasjerer seg i mye annet – og mange andre – enn meg.

Advertisements

1 kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO

One response to “Det risikable hjemmet

  1. Sigrid Marie Refsum

    Tror nok de fleste voksne trenger andre voksne for å være gode for barn over tid. Isolerte voksne har det ikke bra.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s