Horror på norsk

I verdens rikeste i-land sliter småbarnsforeldre med sine helt egne problemer. 

TobiasKariAug13

Vi fikk ikke bare en baby. Det rant inn med klær fra folk vi hadde glemt at vi kjente. Hvordan skal babyen få brukt alt før klærne blir for små? I-landsproblemer får en ny dimensjon når nordmenn blir foreldre. En pappablogger beskriver nok en kjent frustrasjon: «Å saumfare nettet på jakt etter et bilsete for barn kan være et mareritt.»

Olaug Nilsen intervjuer småbarnsmødre i boka «Kjøkkenbenkrealisme». Martes mann er hjemmeværende. Det er ingen spøk, forteller Marte: «Vi må ofre noko økonomisk, vi er sjeldan på kino og vi har berre éin bil». An-Magritt har en lønnsom mann, men føler med fattigere foreldre: «Eg kjenner folk som har det såpass trongt at dei ikkje kan reise på spontane feriar».

Nei det er ikke lett å være i-lending, særlig ikke i Norge. Før barnehagene fikk makspris, hadde en vanlig familie knapt råd til spontanhelger i New York. Vi ble tvunget til å spare og planlegge. Nå slipper vi i hvert fall det, men vi har fått nye problemer. Flere bleiemerker har egen bonusklubb. Hvordan skal vi holde orden på alle tilbudene? En mammablogger skriver: «Det er jo en jungel av bleier å velge mellom der ute, og det er svært vanskelig å bestemme seg for å gå for en bestemt bleie.»

I Ukraina er det lettere. Der har ikke foreldre råd til å kjøpe bleier i flere år. Dermed lærer barna tidlig å gå på do. Det får Olaug Nilsen vite av ukrainske Natasja. Olaug møter også et utskudd ved navn Line. Hun ble mor som student, og var fornøyd(!) med støtten hun fikk fra staten. Både hun og mannen har jobbet deltid iblant, for å få mer tid med barna. «Tenkjer de ofte på pensjonspoenga de taper?» spør Olaug. Og utskuddet svarer: «Ærleg talt, vi lever i verdas rikaste land, vi reiser, vi fråssar i forbruksvarer.»

I valgkampen uttalte en politiker at vi kan leve godt med lavere materielt forbruk. Han var ganske alene om det fettfrie valgflesket, og ble latterliggjort. En kronikkforfatter hudflettet ham for å hevde at vi var like lykkelige på 1980-tallet. Han visste ikke om han skulle kalle miljøpolitikken fantasy eller horror.

Kronikkforfatteren var ikke lykkeforsker. Da ville han visst at nordmenn anså seg like tilfredse i 1985 som vi gjør i dag, selv om kjøpekraften var mye mindre. Etter et visst velstandsnivå, slutter penger å øke livskvaliteten vår. Bare miljøproblemene øker.

I norsk samfunnsdebatt kan ordentlige problemer drukne i støyen fra luksusproblemer. Vi som jobber i gatemagasin rekker aldri å glemme de virkelige problemene. Selgerne våre forteller om en barndom med store mangler. De savnet noe helt annet enn to biler, spontane ferier og en bestemt bleie.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Min spalte fra =OSLO

2 responses to “Horror på norsk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s