Oppvekst i risikosamfunnet

Jeg savner ekspertenes dom over skadelige barnesanger.

flaattNå er jeg mamma. Da gjelder det å vite alt om farer som kan ramme det sårbare vesnet. Som avisleser er jeg godt informert. I Aftenposten fastslår en fagperson at Kardemomme by er direkte skadelig for barn. Dagbladet slår giftalarm i barnerommet, der bamsefars impregnering svekker immunforsvaret. Å ta med barn ut er heller ingen spøk. Høyfjellssol gir kreftpåske, kirkeklokker gir larmskader og bål er rene giftutslipp.

Selv har jeg oppdaget risikable barnesanger. «Den er ikke farlig», heter det i sangen om et stort rovdyr. Et slikt syn på bjørnen er direkte dumdristig, selv om den sover. Skjødesløs omgang med bjørn er et stort problem i barnekulturen. «Klapper så bjørnen med hender små», lyder det i «Mors lille Ole».

Noen viser oppmuntrer til direkte selvskading: «Og hvis tåa di er skakk kan du bruke’n som sagekrakk». Andre beskriver uvøren oppførsel uten anger: «Du og jeg og vi to, seilte i en tresko, treskoen hvelva, du og jeg i elva … Turen i tresko’n var flott, hurra!»

Mange sanger fremmer ensidig eller direkte usunt kosthold. «Hvis du eier tusen plommer kan du leve hele året», hevder kvakksalveren Inger Hagerup. Og dekknavnet «trad.» serverer en drepende oppskrift: «Bake kake søte, dyppe den i fløte».

Den perverse rasistduoen Hagerup og Rasmussen tråkker i flere salater med strofen «Vesle negerdukke sover jevnt og trutt sammen med en deilig gul kinesergutt.» Kan vi stole på at de sover? Er de impregnert med flammehemmende polybromerte definyletere som truer immunforsvaret? Og hvorfor skrev ikke komponistene «av annen etnisk opprinnelse»?

«En elefant kom marsjerende» høres greit ut, men sangleken tar fort en skummel vending. Elefanten marsjerer på edderkoppens fine spinn. Flere og flere elefanter følger etter, og sprer ren vranglære. Ingen naturlov tillater tonnenvis av belastning på en tynn tråd uten at den ryker. Sangen er direkte uforsvarlig i et land som mangler ingeniører.

Disse sangene ble skrevet i en tid med mindre frykt enn tiltakslyst. Barna lekte Sisten på hustak, rullet hverandre inni bildekk langs veien og snakket med fremmede menn med lus. Idealet var blåfrosne unger som aldri var inne. Historiker Sverre Steen minnes sin barndom for 100 år siden: «Enda vi kjente alle i gaten, var vi aldri inne i stuen hos noen … Jeg kan ikke huske at jeg var ordentlig inni noen leilighet, bortsett fra noen ganger jeg så på lik.»

Nå må eksperter og låtskrivere ta ansvar. Vi trenger en komplett liste over farlige barnesanger, samt nye og trygge sanger som slår an. Jeg foreslår temaer som solkrem, blindvei, lavkarbo og ullpledd (rimer på godt kledd).

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s