Business med mening

Fortsatt blir noen overrasket når jeg sier at jeg jobber som journalist i =Oslo, og får betalt for det. Et så bra prosjekt må da være veldig ulønnsomt, mener de.

Jo, det hender at gatemagasiner baserer seg på frivillige ildsjeler. Ofte går de konkurs, fordi de «glemmer» å tenke på økonomi. De definerer seg mer som veldedighet enn som næring. =Oslos gründere trengte også pengestøtte for å få trykt første nummer. Men de omtalte ikke selgerne som ’brukere’ eller ’narkomane’. De het ’selgere’ fra dag én. Det er et godt utgangspunkt for selvstendighet. Nå klarer =Oslo seg godt på egen hånd, og kan til og med starte nye gatemagasiner.

Mange ser på markedskreftene som noe slemt. Kanskje fordi de kan brukes til å ødelegge natur, helse og solidaritet. Men vi trenger slett ikke å bruke dem til det. Det går an å få solgt noe selv om det ikke ødelegger noe særlig. Faktisk er det lettere å markedsføre noe som gir folk et bedre liv. Man trenger ikke å betale dyre reklamefolk for å lyve best mulig. Man kan bare vise fram de som har fått det bedre.

Stormberg er Norges største produsent av turklær. En fjerdedel av de ansatte er folk som før falt utenfor arbeidslivet. Det har gitt bedriften et velfortjent godt omdømme. Den har til og med lavere sykefravær enn snittet. De ansatte tør å være seg selv og bruke sitt potensiale, selv om de før har mislyktes. En av Stormbergs beste selgere i Oslo er tidligere rusavhengig.

Les intervju med meg om =OSLO (på engelsk).

Sosialt entreprenørskap er blitt et begrep for de som kombinerer etikk og butikk. Overskuddet brukes til å øke sosial verdiskapning, ikke til å gjøre velstående folk enda rikere. Er du en bevisst forbruker, kan du bli med å forandre verden hver dag. Stemmeseddelen bruker du bare annethvert år, men lommeboka stemmer du med stadig vekk. Hva slags bedriftskulturer vil du støtte? Sosialt entreprenørskap handler ikke bare om å gi jobb til vanskeligstilte. Etikken smitter gjerne over til flere områder, som for eksempel miljø.

I Frankrike fikk Olivier Desurmont en lys idé. Han så bilvaskere bruke et middel som ikke trengte vann. Dessverre var det svært forurensende. Isteden for å se et problem, så han en mulighet. Han overtalte et biokjemisk laboratorium til å lage et 100 prosent nedbrytbart bilvaskeprodukt, som dessuten krevde lite vann. Det var vellykket. Olivier gikk fra dør til dør og drakk av middelet for å vise hvor miljøvennlig det var. I 2004 stiftet han selskapet Sineo. Han ansatte nyankomne immigranter, langtidsledige og så videre. I dag har Sineo 300 ansatte på heltid, og omsetter for 8 millioner Euro i året. Fortsatt er 70 prosent av staben  folk som andre arbeidsplasser helst ikke ville ha.

I Danmark fikk dataguru Thorkil Sonne en sønn med autisme. Prognosen var et liv i avhengighet. Thorkil skjønte at statlige penger ikke kunne forandre sønnens liv. Det krevde nytenkning. Han så at autister har stor evne til presisjon og detaljfokus. Altså måtte de være kjempegode til å teste software for feil og mangler. I 2004 sluttet Sonne i sin gamle jobb og startet datafirmaet Specialisterne. Nå er selskapet markedsledende på sitt felt i Danmark, og har 42 ansatte med diagnose i autismespekteret. Ideen har spredt seg til Norge og firmaet Unicus på Fornebu.

Sosiale entreprenører er der staten ikke kan være – på grunn av finansielle, politiske eller byråkratiske hindre. De endrer det som står i veien for praktiske, bærekraftige løsninger. Nå gleder vi oss til å bedre noen liv i tre nye fylker, med bladene =Vestfold og =Innlandet.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Min spalte fra =OSLO

4 responses to “Business med mening

  1. Takk for gode eksempler på sosiale entreprenører både i Norge og utlandet. Håper det får flere til å tenke i samme baner.

    Lykke til med bladene =Vestfold og =Innlandet.

    Stå på | Dere gjør en god jobb…

    Lik

  2. Flott innlegg som forklarer på en enkel måte hva sosialt entreprenørskap er og kan være. Les gjerne om Panterne på våre nettsider.

    Lik

  3. Leo Lunde

    Kan ikke helt la vær å se på slike sosiale prosjekter uten skepsis. Ikke fordi jeg er i mot rusmisbrukere på gata generelt, jeg har faktisk vært på kjøret selv, men fordi slike opplegg som =Oslo og andre, støtter opp under rusvanene til nettopp «selgerne». Det er ikke bare blader de selger.

    Forøvrig en veldig god artikkel, og prosjekter som dette har alltid et potensiale, men jeg syns de rusavhengie bør sikres behandlingsplass, om så hos private som tenker på profitt først – fremfor å stå på gata. Det er ikke noe galt med å tjene penger.

    Lik

  4. Hei Leo! Vi synes også at rusavhengige bør få behandling. Imidlertid møter jeg mange =OSLO-selgere som har vært inn og ut av behandling mange ganger, uten å bli rusfrie. De trenger et verdig liv, og noe annet å gjøre enn å «drive dank». Vi har regler som krever et visst måtehold med rus når de står og selger magasinet. Mange forteller at de ruser seg mindre fordi de klarer jobben mye bedre da. =OSLOs oppgave er ikke å gjøre folk rusfrie, men vi har kontakt med hjelpeappratet og kan bidra som mellomledd. Ellers skriver vi mye om tiltak for de som vil videre i livet, for eksempel dette hotellet som gir jobb til vanskeligstilte. Det er bra å diskutere hvordan ulike tiltak virker. Da ville jeg begynt med en del behandlingsopplegg med dårlige resultater, som likevel får enorme summer fra den norske pengesekken. Jeg har sett mye bedre opplegg, som dette i Italia.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s