For smarte for skolen

Det er ikke bare svake elever som trenger tilpasset undervisning. Barn med uvanlig høy intelligens, kan få store problemer i møte med norsk skole.

«Var best i klassen i alle klassetrinn uten å anstrenge meg det minste. Alle ekstrabøker i mattematikk var som regel ferdigutregnet 14 dager etter skoleårets start.» Disse ordene står på websiden til Martin Ystenes, kjemiprofessor ved NTNU. Det er ikke seg selv han skriver om. Resten av livshistorien han fikk tilsendt, er alt annet enn fremgangsrik: «Fikk angst for klasseromsundervisning i videregående. Fikk aldri fullført noen utdannelse. Begynte å drikke jevnlig ved 16-årsalderen og har fortsatt inntil nylig. Har også misbrukt endel narkotika.»

Dette er ikke et uheldig særtilfelle. Professorens mailboks eksploderte av lignende historier da han sto fram som far til en begavet sønn. En foresatt skriver om sitt barn: «Han kunne alle planetene i solsystemet, og i hovedsak hva de besto av, ved 5 års alder. Han kunne addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og dividering før fylte seks. Jeg har snarere forsøkt å moderere han, enn å «pushe» på. Han har en enorm naturfaglig interesse. Men hva kan så skolen tilby ham faglig? Null og nix. Det verste er at det virker som om gløden og lysten etter å lære etter hvert har blitt dalende.»

Martins egen sønn leste tre språk og regnet med firesifrede tall før han fylte seks. Martin tok opp «problemet» med skolen, og ble rådet til å flytte utenlands. I år 2000 fastslo OECD at den norske skolen gjør minst for evnerike barn. Holdningen er at de klarer seg uansett. Loven om spesialundervisning nevner ikke disse barna. Forarbeider til Opplæringsloven (Ot.prp nr. 46 1997/98) sier at elever som har forutsetninger for å lære raskere og mer enn gjennomsnittet, ikke har rett på spesialundervisning.

Vi trenger bare å reise til Danmark for å finne egne skoler for særskilt begavede, kalt Mentiqa. Skolehelsetjenesten kan sende barn dit, og det fins økonomiske støtteordninger. Å være uvanlig intelligent betyr ikke å ha rike foreldre. Å ha egne opplegg for de smarteste betyr ikke å skape en selvgod elite. Det handler om å gi barn utfordringer og tilhørighet, så de kan fungere på sitt beste som voksne. Mange av brevene til Martin handler om mobbing og elever som skjuler sine evner for å bli akseptert:

«Skjønte at jeg selv måtte klare å bevare min nysgjerrighet da jeg som 10-åring fikk beskjed om at lærerinnen ikke kunne lage noe videre opplegg for meg; skolen ble et oppbevaringssted der jeg ble mobbet, og spiste matpakka mi mens jeg leste bøker jeg hadde med meg fra diverse bibliotek», skriver en (eller ei) som har prøvd å ta selvmord. «Etterhvert lærte jeg meg til å late som om jeg brukte lang tid på å lese eller gjøre oppgaver», skriver en annen.

I 2009 skrev Tove Hagenes en masteroppgave om begavede barn. Hun oppsummerer at de (og foreldrene!) ofte stemples som avvikere. Iblant får barna en sykdomsdiagnose. De kan finne lite mening i kommunikasjon med jevnaldrende. Og får de bare standard undervisning, kan de begynne å tro at de er overmennesker – fordi de allerede kan det andre må strekke seg etter. Utfordringer på eget nivå og kontakt med likesinnede, kan gjøre selvbildet sunnere. Ikke minst kan barna unngå å miste lærelysten for all fremtid.

Ingen stempler en ung turgåer som en taper, selv om Norge har toppidrettsskoler for ungdomstrinnet. Ingen vil legge ned Barratt Due og tvinge alle musikalske barn til å gå i korps. I idrett og musikk er det lov å være suverén. Hvorfor er barn med høy generell intelligens så truende at vi fratar dem muligheten til å utvikle seg?

Reklamer

66 kommentarer

Filed under Lagt ut på Lesernes VG, Min spalte fra =OSLO

66 responses to “For smarte for skolen

  1. Hei! Godt skrevet. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, kanskje poster jeg det på twitter http://twitter.com/lesernesvg også :-)

    Liker

  2. Helge

    Problemet er vel likhetsidealet. Alle skal være like. Så de som er dårlige på skolen, får ekstra hjelp med alt de ikke liker, heller enn å få spesialisere seg på noe de får til. tilsvarende må de flinke «vente» og kjede seg, så de ikke er foran andre. Likhet går foran alt – også fornuften.

    Av samme grunn vil de styrende ikke ha «eliteskoler». De er faktisk redd for det. Noen kunne jo føle seg som tapere, må vite! Men som alltid – det fins unntak for sport og musikk. De middelmådige føler seg tydeligvis ikke som tapere bare fordi noen kan løpe fort eller spille fiolin.

    Kanskje de ikke ville følt seg som tapere hvis noen kunne dobbelt så mye matte eller et ekstra språk heller? Men det finner vi aldri ut, for alt skal «jevnes ut».

    Liker

    • Nei, problemet er ikke likhetsidealet. Som både du og bloggforfatter nevner så er det fullt «lovlig» å skille seg ut i positiv retning innen andre felt enn intelligens, for eksempel idrett. Et barn som er spesielt begavet innen idrett vil få tilrettelagt for god fremgang. Det finnes idrettslinjer på skolene, det finnes toppidrettssenteret, det finnes landslag, og så videre.

      Så det er ikke likhetsidealet. Jeg aner rett og slett ikke hva problemet er. Jeg tror det er sjalusi og misunnelse. Idrett og musikk er noe de fleste kan bli ganske flinke til kun ved hjelp av mye trening og øvelse, men virkelig intelligent… enten er man det, eller så er man det ikke.

      Liker

      • Kay

        Så du mener å si det at man ikke kan trene seg opp til å bli smart ? Det er tull.

        Selvfølgelig kan man trene seg opp til å bli smart. Det har bare med å vinkle stoffet/arbeidet man har på riktig måte.

        Liker

      • Hermione Granger

        Herregud, tenk før du åpner kjeften. alle kan bli god i det man vil så lenge man trener. bare at noen må jobbe hardere enn andre. gidder du ikke å jobbe, synd. da bør du heller ikke klage og dra ned de som faktisk jobber for noe.

        jeg er enig med Helge. det finns tilpasset «undervisning» for de som er flinke i musikk og idrett, men ikke eliteskoler fordi noen kan føle seg som tapere? så de vil at de som altfor flink for skolen, de skal føle seg som tapere? da kan vi like godt fjerne idrettsforeningene og musikk korps og greier hvis det skal være likt for alle. men det er ikke det vi vil, er det? nei. så hvorfor lager de ikke eliteskoler, eller i allefall, gir de flinke passe utfordring? Ikke la dem vente på de andre elevene. Det er urettferdig at de ikke får utviklet seg bare fordi de er kanskje raskere enn de andre. Noen kan bli overlegne, ja. Men hvorfor blir de det? Har dere noen gang tenkt på det? Folk er redde og missunelig på de som er flinke. Da er det stor sjanse for at eleven blir mobbet. Selvfølgelig vil man ikke bli tråkket på, derfor viser man gjerne den beste siden av seg selv, og det er at man er skoleflink. De fleste bare gjemmer seg, tenk så forferdelig! Disse personene kan være de som hjelper oss andre med å redde vår verden! Ikke ødelegg dem! Det er bare det at dere må ikke ha fordommer mot de som er skoleflinke. Prøv å tenk på hvordan det er å være i deres situasjon, da.

        «People fear what they don’t know.» So go and find out what it is that you don’t know before you do anything else.

        Liker

      • pie

        Idrett og musikk er noe «de fleste» kan bli ganske flinke til kun ved hjelp av mye trening og øvelse? Nei. Talent er en medfødt forutsetning for via utvikling av ferdigheter, kunne bli i stand til å prestere langt over det andre kan makte å få til.

        Mange faktorer avgjør hvorvidt man utvikler seg til en dyktig musiker, talentet ligger i bunn og bestemer hvorvidt man kan bli eks solofiolinist, fiolinist i ensemle/orkester.

        Talent innebærer også et iboende sterkt behov for konstant arbeide mot stadig bedre perfeksjonering og behov for å uttrykke seg via sitt medium (musikk, teater, dans, idrett).

        Liker

  3. Erik

    spiller ingen rolle hvorvidt man har evner utenom det vanlige, det eneste som gjelder er individets evne til å forstå viktigheten av samarbeid, fysisk og mentalt, dette er hva den norske skolen fokuserer på, og slik skal det faen meg fortsette å være. Det kan godt være artig med en liten krabat som har merkverdige evner som absolutt ikke spiller noe rolle i det virkelige liv, det blir bare en haug med individer som kan skryte over en evne som i bunn og grunn er uvesentlig når det kommer livet i praksis, for eks hobby og skole er en dårlig kombinasjon, på samme måte faller disse individene av samfunnets harde landevei, simpelthen pga av deres manglende evne til å oppføre seg normalt og nøytralt i det offentlige rom. Det hadde vært gøy med et arvestoff hvorav ulike geografiske og matematiske finesser oppstår, men dette har sine ulemper, ulemper som fører ubalanse, og ubalanse er i mot den gylne middelvei, følgelig unaturlig på samme måte som et individ med et kromosom for mye er unaturlig. For å ta litt i så er disse individene typiske eksempler på naturlig utvalg i dagens samfunn, de bærer på egenskaper som er på den andre enden av down syndrome barn, følgelig like tilbakestående bare på et annet vis.

    Liker

    • du er tilbakestående

      Liker

    • Vg1 jente, 15 år

      Må si meg uenig i denne kommenteren. Jeg er ikke et «wonderchild» som kunne en haug med språk før jeg begynte på skolen, men jeg har alltid vært litt foran de andre i fag og modenhet. Dette kommer av at jeg har interesse for ting rundt meg og at jeg syntes det er interessant og lære, både praktisk og teoretisk. Jeg opplevde forrige skoleår som veldig frustrerende, fordi de «flike» ikke fikk hjelp. Læreren gikk konsekvent å hjalp de svakere, fordi de flike kunne jo klare seg selv. I engelsk åpnet alltid læreren med å si, «ja, dette blir jo kanksje litt kjedelig for de som er litt bedre i engelsk, men det får jo bare gå». Unnskyld meg, men har ikke vi det samme kravet til opplæring? Skal jeg sitte time etter time og repetere – unnskyld meg – dritt jeg lærte for tre år siden?! Skal jeg få en dårligere karakter fordi jeg må jobbe på gruppe med en elev som dårlig fordi han/hun ikke evener å jobbe/konsentere seg? Det er ikke bare et problem for elever som er svært begavede, det er også et problem for de som bare er flikere enn de andre. Vi blir oversett, fordi vi klarer – etter det jeg skjønner fra lærere – oss selv. Det handler ikke om å være tilbakestående på en annen måte, det handler om hvordan samfunnet møter en. Dessuten; er det virkelig så galt å si «jeg er smart», hvis dette faktisk stemmer? For det er jeg, uansett om det får noen til å føle seg mindre begavet.

      Liker

      • Rollo av Normandie

        Må gud velsigne deg! ( ikke religiøst ment ) Jeg opplever akkuratt det samme! :D

        Liker

      • Sara

        veldig bra skrevet! Og alt du sier er helt sant. Jeg opplevde det samme selv da jeg gikk på skolen. Norsk skole er forferdelig frustrerende for de ‘flinkere’ elevene. Man føler man står på stedet hvil og ikke kommer et skritt videre i flere år. Engelsk pensumet er jo fanken meg det samme gjennom hele ungdomsskolen! Null progresjon! Da jeg igjen i første klasse på videregående nok en gang skulle gå igjennom I am, you are etc som om det ble introdusert for første gang holdt jeg på å eksplodere. Helt enig med deg, de flinkere har (eller burde hatt) krav på opplæring på lik linje med de ‘svake’. For meg ble løsningen International Baccalaureate Diploma Programme de siste to årene av videregående. Det ble første gang jeg ble faglig utfordret siden jeg lærte å lese.

        Den norske skolen må gjennomgå en total omveltning før jeg sender mine fremtidige barn dit. Nå for tiden minner det mer om skolen i Alf Prøysens ‘I bakvendtland’.

        Liker

      • Hermione Granger

        Fy søren jeg er enig med deg! Gud, det er urettferdig når vi må få dårlig karakter for vi må jobbe med noen som ikke klare å konsentrere seg. Da må vi enten gjøre alt, eller ja, få dårlig karakter. Ja, vi har samme kravet til opplæring. De sier at de skal gjøre sånn at jeg får utfordring, men det blir bare glemt. I engelsktimene er det vanskelig å konsentrere seg fordi de andre ikke gidder å lære og bare lager masse bråk, og når vi skal rette feilene vi har gjort etter en prøve, så må de andre ha tusen hjelp fordi de ikke gadd å følge med på undervisningen. Jeg er ikke noe mirakelbarn, og jeg gjør feil, jeg også. Men læreren prioriterer de andre siden de trenger mer hjelp, og jeg klarer meg. Det er sykt…

        Jeg baserer ikke min intelligens på karakterer, jeg sier ikke jeg smart. Skoleflink kan alle bli så lenge man gidder å jobbe.

        Liker

    • Gard

      Hei.
      Jeg måtte bare svare på dette meget tydelig ignorante innlegget.
      Du mener tydeligvis at alle er helt like, eller noe sånt? Mener da også at de som henger etter ikke skal få esktra hjelp? Eller har du kanskje dobbelmoral her slik mange har på det området?
      Er det greit at folk har talent for fotball o.l., men ikke for matte eller andre mer teoretiske fag? Det vil jeg si også er dobbelmoral, hvis du mener det (som mange andre).
      Mener du at en person med utrolige egenskaper i forskjellige fag på skolen ikke kan brukes til noe mer enn gjennomsnittspersonen, og kanskje til og med mindre fordi de tydeligvis ikke klarer å oppføre seg i samfunnet…? Er det dèt som er problemet til alle de kriminelle, narkomane osv, at de var for flinke på skolen? Ikke helt lett å forstå hva du egentlig mener. Tipper at du er litt redd for at det skal vise seg at det finnes noen (antageligvis MANGE) mennesker med litt mer mellom ørene enn det du har, og det kanskje da blir du som havner utenfor…
      Jeg synes også du skal gå å søke litt etter folk med gode egenskaper i typisk teoretiske fag o.l. og se om de skryter av seg selv og sine egenskaper. Tror du må lete en stund. Jeg erfarer både egenmessig og med å lese på mange forum, lese mange artikler av professorer vitenskapsfolk o.l. at det er de andre med litt mindre kunnskap som ofte prøver å «blåse opp brystkassen, og vise hvem som er best».
      Og at du mener at store evner er unyttig viser jo at du må mene at vi ikke skal gå fremover her i verden; det er jo som regel de med store evner i hva det måtte være som er innovative, og der ligger Norge på rundt 70. plass i verden, bak enkelte land som vi kaller for u-land, nettopp på grunn av denne holdningen her som gjennomsyrer hele opplæringssystemet, og tydeligvis også deg. Regner med du bor i en hule på fjellet uten dagens tekonologi hvis du mener dette her? Eller… Forresten… Du bruker jo internett, og pc… Tror det var noen smarte, innovative mennesker som oppfant disse tingene, som du og alle andre i dag er helt avhengige av. Hadde vi gitt mer næring til alle smarte hoder i landet vårt, i stedet for å støte dem ut, så hadde vi kanskje hatt enda flere praktise løsninger på dagens utfordringer, men la oss alle flytte tilbake i huler, leve gjennomsnittlig 30 år, bli spist av rovdyr og dø av all slags sykdommer osv. Da har vi det iallefall likt. Det er det viktigste her i verden…

      Liker

    • Jens

      «Det spiller ingen rolle om man vet noe, eller om man kan kommunisere skikkelig. Språk, realfag og alt som kan gjøre at en person er sett på som smart, er meningsløst. Forståelse av verdens mekanismer og kommunikasjonens viktighet, er fullstendig unødvendig (det spiller da f.eks. ingen rolle om man forstår termodynamikk; energi finnes ikke i den virkelige verden). Det som betyr noe, er evnen til å forstå viktigheten av samarbeid, og at de svake i skolen løftes opp. Det er tross alt de svake som er normale, de som forstår pensum eller mer er en gjeng med tilbakestående vandrende grønnsaker uten sosiale evner. Om de svake opptar alle ressursene i skolen, er det fantastisk. Ikke bare får de svake lære noe, de som allerede kan noe får den straffen de fortjener!»

      Slik tolker jeg innlegget ditt. Ikke angrip meg hvis jeg tolker feil. Poenget mitt er at dersom innlegget ditt leses slik, virker det mer interessant å se på i en psykoterapi-sesjon enn i en saklig diskusjon på et veldig interessant nettinnlegg. Det er greit å mene at fokus på å hjelpe de svake, er og blir overprioritert det å gi noe matnyttig til de som ligger et stykke foran. Det er forsåvidt greit å rynke på øyenbrynene av folk med uvanlig inteligens. Ja, samarbeid og forståelse av arbeidmetoder, problemløsning og andre grunnleggende ting som er nyttige i arbeidlivet er veldig viktig. Men du tar ting til det ekstreme. Man er ikke tilbakestående bare fordi man er interessert i ting som er funnet viktiger nok til å undervises i. Man er ikke nødvendigvis sosialt disfunksjonell bare fordi man sikter seg inn mot ingeniøryrket fremfor å ikke ha annet valg enn å bli søppeltømmer (ikke et vondt ord om søppeltømmere, men yrket KREVER ikke mye kompetanse, selv om de som arbeider innen det, kan ha det).

      Grunnskolen er i hovedsak lagt opp for å få barna til å oppnå to hovedmål: 1: Å gå ut med nok læringsmetoder til å kunne tilegne seg kunnskap, og 2: Å gå ut med mest mulig grunnkunnskap innen fagene.

      La meg først få si at punkt en ikke skal gå på bekostning av punkt 2, og vise versa. De er vurdert til å være like viktige, fordi begge deler er essensielt for å kunne henge med på studier og kunne komme noe sted her i verden. Eleven SKAL gå ut med best mulig grunnlag innen begge felter.

      Når det er sagt, går norsk skole mer og mer i retning av en annen grunnleggende filosofi. I stedet for at elevene skal løftes lengst mulig opp på begge punkter, droppes de hvis de kommer for høyt. Man skal bli bedre, men aldri bedre enn andre. Dette er ikke for å angripe de flinke, men for å hjelpe de svake, koste hva det koste vil. Om det så innebærer at de sterkere elevene kaster bort verdifull tid på å vente på oppfølging.

      Hva gjelder hvordan «de inteligente» fungerer i samfunnet, kan jeg rapportere om at det er en logisk brist i det du sier, satt opp mot harde fakta. I din verden, betyr det at man er smart, at man ikke fungerer like godt på andre punkter. Faktum er at de skoleflinke er overrepresentert i toppidrettsmiljøer. Du kan argumentere med at det ikke betyr sosial funksjon. Utvid horisonten. Tenk årsak. Hvorfor er de overrepresentert? Er det fordi de streber etter sosial aksept? Utenfor ungdomshierarkier er inteligens og kunnskap høyt verdsatt. Eller er det fordi de er motiverte, og greier å se sammenhenger, jobbe mot mål og viser mer innsatsvilje enn andre? Jeg holder med sistnevnte teori. Er de egenskapene som er skildret over ansett som tegn på at personen er sosialt tilbakestående?

      PS: Finpuss gramatikken litt. Perfeksjon er ikke nødvendig, men gjør det i det minste nogen lunde selvforklarende.

      Liker

    • Ida C

      Men kjære Erik. Det er jo disse menneskene som gjennom tidene som har funnet nye kurer innen medisin, teknologi, forskning osv. Ikke vanlige mann i gata som ikke lenge husker hva algebra var for noe?!

      Skummelt å lese innlegg fra folk som ikke setter pris på nytenkning…

      Liker

    • Dangelbæret

      Følger man ditt resonnementet vil vel Leonardo Da Vinci og alle som utmerker seg i positiv retning være å anse som tilbakestående!?!
      Det høyteknologiske samfunnet vi alle nyter godt av i dag er skapt opp gjennom historien av mennesker med evner utenom det vanlige. Uten deres evner til å tenke utenfor boksen hadde vi fortsatt levd i steinalderen den dag i dag. Datamaskinen du sitter foran mens du leser dette er et resultat av den kreative skaperkraften til mennesker med intelligens over normalen. Det er de ekstremt intelligente som driver samfunnsutviklingen videre – ikke de som er flinke til å småpjatte og hugge ved.

      Samarbeid er viktig for den gemene hop av arbeidere som rent fysisk setter ideene til de mest intelligente ut i livet. Men uten de mest intelligente ville dette mellommenneskelige samarbeidet handlet om jakt og bærsanking i stedet for å bygge veier og boligkomplekser.

      Forsåvidt greit å slå et slag for middelmådigheten, men du vinner ikke mange OL-gull eller fotball-VM med middelmådigheter. Dyrker samfunnet middelmådigheten blir det i beste fall bare stående på stedet hvil.

      Liker

  4. Mamma!!

    quote:»Det kan godt være artig med en liten krabat som har merkverdige evner som absolutt ikke spiller noe rolle i det virkelige liv, det blir bare en haug med individer som kan skryte over en evne som i bunn og grunn er uvesentlig når det kommer livet i praksis, for eks hobby og skole er en dårlig kombinasjon, på samme måte faller disse individene av samfunnets harde landevei, simpelthen pga av deres manglende evne til å oppføre seg normalt og nøytralt i det offentlige rom»
    Eric…du har jo NULL peil på hva du skriver om. Jeg er mor til ett såkalt begavet barn! Jeg hater den betegnelsen selv fordi jeg synes det høres flåsete ut.. men..what ever.Hun begynte å lese å skrive når hun var 3 år,hun er langt foran gjevnaldrene i tenkemåte og talevne.Hun får skolebøker beregnet på klassetrinnet over henne..(isteden for å sette henne opp ett trinn!)- men er alikevel en av de mest sosiale i klassen sin! Hun har aldri venne problemer,kan leke like bra med barn i alle aldre,er veldig empatisk og forståelsesfull. Hun er alikevel som andre barn på hennes alder ,litt klumsete og rotete(hun er 8 år) Men oppfører seg eksamplarisk i klasserommet og offentlig ellers! Hvordan du kan kalle det «like tilbakestående» som et barn med downs er jo helt på tryne!! Det er jo ikke barna i dette eller noen tilfelle det er noe galt med… Og hvorfor skal alle behandles likt?? Vi er jo ikke like?? Og hadde det vært tilfelle så burde jo heller ikke barn som henger litt etter fått ekstraundervisning!!? Og barna uansett har da vel heller ikke hatt problemer med å forstå sammarbeid..verken mentalt eller fysisk,det er jo ikke der problemet ligger!! Det som er feilen her er jo at alle behandles likt..får de samme bøkene osv.. de sterke blir holdt tilbake og får ikke lov å gjøre noe ekstra fordi pensum MÅ følges!! Og da blir det kjedelig for de da!! Og Har du møtt mange begavede barn og voksne som ikke klarer å oppføre seg «normalt og nøytralt» i det offentlige rom? Og hvordan i svarte vet du at de går under den betegnelsen? Og du skriver: «Det hadde vært gøy med et arvestoff hvorav ulike geografiske og matematiske finesser oppstår, men dette har sine ulemper…» Ja seff har det det.. akkurat som jeg hadde og har mine ulemper som aldri har skjønt matematikk!! Men nå er det jo sånn da.. at disse begavede barna ufrivillig har blitt født sånn og finnes..alle forskjellige.!! Og da må vi jo bare tilrettelegge for hver enkelt da spør du meg!! Det kalles rettferdighet og SAMMARBEID! Fysisk og mentalt!!

    Liker

  5. Anahata

    Vell.. skolesystemet er jo designet for å skape lydige «slaver» i systemet. Det reduserer barna fremfor å tillate utvikling. Ikke bare de smarte, men alle. Vi lever i en illusjon om at dagen skoles system er bra!
    Heldigvis fins det lys i tunelle Her er to eksempel:

    http://loveforlife.com.au/node/5173

    http://www.summerhillschool.co.uk/

    Anahanta

    Liker

  6. Hege

    Signerer Gard på hans innlegg.

    Norges skolesystem er bånn i bøtta fordi vi dyrker middelmodighet, ikke bare skolen men også foreldre. Om man «pusher» barna sine i ting de allerede er flinke i, så er man kun opptatt av å fremstå bra selv. Det er i alle fall den generelle oppfatningen: «Om en unge vil slutte på fotball så man den da få lov til det….», «Jaja. H*n ligger kanskje litt etter på skolen, men det kommer seg». At slike holdninger ikke bare blir godtatt, men også er den dominerende, viser hvordan janteloven virkelig har grepet sitt tak i det norske samfunn. Og nå overfører vi det til barna og skolen. Igjen.

    At et så rikt land som Norge har så elendige tilbud til barna, sammenlignet med f.eks. Polen, er jo rett og slett trist. Der er fritidstilbud som går ut på mer enn fotball og håndball, integrert med skolesystemet, det er noe for alle, og det er gratis. Det samme er maten på skolen. Til og med den varme. Det handler om likt tilbud til individene, ikke å få alle individer like.

    Liker

    • Filosofen

      «middelmodighet» Ja, vi ser det:) Det samme gjelder rettskrivningen til flertallet her inne. Er dere evneveike, uskolerte eller late?

      Og jo, intelligens er arvelig og har vist seg stabil gjennom hele livet. Kunnskapen og forståelsen kan nok økes ved trening, men ikke den naturgitte intelligensen,

      Liker

      • SKO

        Intelligens er bevist arvelig. Men noen ganger er man intelligent uten å påvise at det har kommet via arv.
        Ved korrekt stimulans kan man, uten noen form for påvist arvet intelligens, oppnå en høyere intelligens, som deretter kan bli arvet til neste generasjon.

        Ellers, I Norge lever en hysj-hysj trend. Man skal ikke stikke hodet fram, man skal ikke tro at man er noe… Så de i utganspunktet oppvakte og gløgge, blir holdt tilbake i utviklingen. Vi må avskaffe denne trenden!
        Vi skal alle ha de samme rettighetene, derfor må også de som trenger mer, ha et ordentlig stimulernde opplæringstilbud i skolen.

        Selv ble jeg tatt ut av klassen og satt på lærerommet for å spille yatzi da jeg hadde regnet «for mye» i matteboka…
        Når jeg kom med svar på en oppgave, ble jeg aldri stimulert med spørsmålet om hvordan jeg kom fram til svaret, bare møtt med en negativ kommentar om at jeg tenkte for fort.

        Liker

  7. LBE

    Da jeg kom til setningen om at det finnes egne skoler for smarte i Danmark, da sprakk jeg… Jeg kunne å lese, skrive og regne da jeg begynte på skolen, jeg hadde basiskunnskaper i fire språk og var spesielt interessert i naturfagene og historie. Skolen har også ødelagt meg, jeg droppet ut da jeg var 16. Jeg kunne blitt naturforsker, for jeg hadde virkelig interesser i den retning. Senere i livet har jeg møtt folk som jobber slik. Jeg skulle ha vært en av dem.
    Jeg har i en alder av 32 fått diagnosen Aspergers. Jeg var 14 og 15 år gammel da de første seriøse legeartiklene ble skrevet om A her til lands. Det hadde ikke vært så farlig, hvis skolen hadde hatt en bedre holdning til læring. Det har alltid vært problemet mitt at jeg har en IQ på 140. Skolen har ødelagt for meg, det er neimen ikke deres fortjeneste at jeg – alene – har funnet ut av endel sosiale koder jeg aldri har forstått i oppveksten, at jeg har venner, full jobb og en familie. Slik de har håndtert meg, det problemet jeg utgjorde, burde jeg vært alene, uten venner, like sint bestandig som jeg er i dette skrivende øyeblikk, vært uføretrygdet og tatt livet av meg utenfor Kunnskapsdepartementet…
    Men alt jeg hadde behov for på skolen var å få lov til å være MEG! Det fikk jeg aldri lov til. Jeg har ikke annen utdannelse enn et par kurs. Jeg har tatt meg lov til å være meg, jeg tør alt det jeg ikke turde da jeg gikk på skolen. Mitt eldste barn begynner på skolen nå, og jeg gruer meg til å se dem forme han. Hjertet mitt blør…

    Liker

    • Filosofen

      Det er vanskelig å se hva du klager over. Med tanke på all den informasjonen som finnes i verden idag, for ikke å snakke om internett med 4.5 billioner nettsider, kan det da aldeles ikke være noe problem å finne faglige utfordringer. Er det så at disse presumptivt intelligente menneskene vi snakker om er så tafatte at de ikke evner å ta tak i eget liv dersom gjennomsnittlæreren ikke verken evner eller makter?

      Det må da være mulig å være lit selvgående? Mangel på stimuli har aldri vært noe problem, derimot er latskap, tiltaksløshet og ansvarsfraskrivelse langt mer alvorlig. Det er klart: er man 7 år og langt foran, kreves at f.eks foreldrene ser hvor landet ligger. Blir man derimot 16 og er langt foran, ja, da hviler en større del av ansvaret på en selv. Dette er vel temmelig åpenbart?

      Om du har en såkålt IQ på 140, fremstår det som helt bortinatta og skylde på skolen?!

      Liker

      • Filosofen, du har ingen forståelse for at barn blir formet psykisk av det de opplever på skolen. En uvanlig intelligent 16-åring som aldri er blitt forstått kan til og med tro han er dum. Særlig hvis han/hun har fått en diagnose. Her er et innlegg fra Martins webside:

        I begynnelsen hadde hun syntes det var gøy, om enn veldig lett, og hun hadde derfor gjort mange flere oppgaver enn hun skulle. Dette var strengt forbudt, hun ble kjeftet på og holdt tilbake – man skulle ikke gå raskere frem enn resten av klassen. Resultat: Hun mistet gleden over matematikken og begynte å bli usikker. I dag er hun sikker på at matematikk er vanskelig, og at hun ikke har noen som helst evner innen den retningen. I dag er det usikkert om hun noensinne kommer til å ta videregående utdannelse, hennes lærelyst ble effektivt drept i løpet av barneskolen, og hun har nå et bilde av seg selv som «dum».

        Liker

      • SKO

        Hvis du fikk velge… ville du vært den smarteste på jorden og leve et liv i ensomhet, eller være den dummeste på jorden med mange venner og stor lykkelig familie? Nei du får ikke velge noe i midten…
        Mennesket er skapt sosialt, i mine øyne, og trenger derfor også sosial stimuli såvel som fra opplæring. Jeg vil derfor si at privatskoler og hjemmeopplæring ikke er noe heldig løsning. Heller burde vi hatt ordentlige tilbud i skolene. Dette burde ikke være vanskelig å få til, ei heller bør det komme på noe usaklig høy pris heller.

        Ellers ser det ut som om du aldri har opplevd mobbing selv, ellers ville du kunne sett dette ifra andres sider…

        Liker

  8. Laila

    Jeg lærte å lese da jeg var fem år og kjedet meg gjennom mesteparten av skolen – i språkfag og samfunnsfag. I matte, derimot, falt jeg helt igjennom. Jeg var mildest talt lite populær – annet enn når det kom til å skrive stil… og jeg kunne nok skjøtt på lommepengene en god del ved å skrive stiloppgaver for de andre. – Nei, sa jeg, – hvordan skal dere lære dere å skrive da?

    Læreren tok seg av de svake, de som hadde tungt for det – mens jeg som satt og kjedet meg ikke fikk annen oppfølging enn å få lov å lese
    biblioteksbøker i norskundervisningen…. Først da jeg kom på videregående, trivdes jeg, for der var det andre med samme faglige nivå som jeg.
    Ja, dagens undervisning burde så absolutt tilrettelegges også for skoleflinke, intelligente, lærevillige, flinke barn!

    Liker

  9. Siv Iren

    Jeg er selv lærer og er veldig enig i mye av det du skriver. Vi er flinke til å hjelpe svakere elever til å bli sterkere, men vi er alt for dårlige når det gjelder å utfordre og utvikle de begavede barna. Alle barn har krav på tilpasset opplæring, men en tilpasning er ofte ikke nok. Svake elever med lærevansker får i svært mange tilfeller en individuell opplæringsplan (IOP) der de har helt særegne mål tilpasset deres forutsetninger og evner. Det samme har vi ikke for de begavede barna. Dette styres på det politiske plan gjennom læreplaner og styring av økonomiske midler til kommunene og skolene.

    Liker

  10. Det finnes også lærere som er opptatt av å støtte skolesterke barn. Læreren til min mellomste er det. Vi snakket på en foreldresamtale om emnet, og hun var veldig interessert – jeg spurte om hun hadde lyst til å lese om det, og resultatet var at hun fikk en hel pose med bøker om læringsstiler, intelligens, hjernekart («mindmaps») osv. Det tok ikke lang tid før hun hadde lest alt, og det skjedde positive endringer i undervisningen i etterkant.

    Tror at vi foreldre også må bli flinkere til å spille på lag med lærerne.

    Erik – du lever tydeligvis i en helt annen virkelighet. Trist å lese ditt innlegg.

    Liker

    • Foreldre må helt klart bli flinkere til å spille på lag med lærerne. Når lærerne tillater det, i det minste… Problemet er, som det også står i bloggen, at det å ha et intelligent barn ikke nødvendigvis betyr at man er ressurssterk eller spesielt begavet som forelder. Det er rett og slett ikke alle foreldre som evner å ivareta det et spesielt begavet barn trenger. Skolen er det stedet der barn er ment å skulle ha den største delen av læringen, og det er lærerne som burde ha de beste forutsetninger til å se hvor det skorter med oppfølging. Men det kommer nok dessverre ikke til å skje i jantelandet Norge…

      Liker

      • SKO

        Enig med alt bortsett ifra den siste setningen.
        La meg forklare… Ja Norge er et janteland som setter hindrer i å få utviklet seg i eget tempo.
        MEN, vi må alle ha en innstilling om at VÅR mening betyr noe.
        Det blir for lett å si at det kommer ikke til å skje noe. Vi må samle oss og stemme for bedre vilkår. Vi lever i et demokrati, vi må kunne stille krav til de kommende generasjoners utdannelse. Det er jo litt av det vi betaler skatt for. Ellers får vi folk i Norge som ikke kan «finne opp» noe mer enn ostehøvler og binders…
        Begynner å tenke på noe jeg hørte på radioen tidligere i år, om at færre og færre norske barn ikke tar høyere utdannelser… Denne bloggen beskriver nok en god del av årsakene til dette!
        Barn må få lov til, og bli oppfordret til, å utvikle seg og tenke annerledes.

        Fortsett med å tenke positivt, og ikke gi opp ved motvind selv om det blåser opp til storm og orkan.

        Liker

  11. Wibecke

    Takk for at du setter dette på dagsorden. Det er et viktig problem som tas opp og alt for lite vites om emnet i Norge. Selv skal jeg skrive masteroppgave om begavede barn dette skoleåret og gleder med til å ta fatt på forkningen. Norsk skole er generelt sett lagt opp for gjennomsnittselevene, de «prøver» å hjelpe de svake, men glemmer de som er flinke. Dermed faller mange av disse ut av systemet og vil slite med å tilpasse seg skole, jobb eller samfunnet senere i livet.

    Liker

  12. Sigrid Marie Refsum

    Tilpasset opplæring handler om trivsel, rett og slett.

    Liker

  13. Bøsmusa

    Føler meg veldig enig i bloggerens innlegg og flere andre som kommenterer her.

    Det er en ting som jeg synes det er viktig å få frem, og det er at det ikke kun er de begavede barna som mister lærelysten av skolen. Dette rammer også «vanlige» barn. Barn er alle født med en enorm lærelyst, og de søker etter å ta til seg kunnskap allerede fra de er født. Av en eller annen grunn er det utrolig mange som går ut av grunnskolen (og videregående) med denne læreviljen knust. Det kan ta noen flere år å finne tilbake til hvor gøy det er å lære og mestre noe nytt. Mange vegrer seg mot høyre utdanning etter erfaringene fra grunnskolen og videregående.

    Jeg likte svært godt den ene kommentaren her «Men alt jeg hadde behov for på skolen var å få lov til å være MEG! Det fikk jeg aldri lov til.» Den tror jeg det er mange som kan kjenne seg igjen i, og kan også være en av grunnene til at vi ser lite til lærelysta i den Norske skolen.

    Liker

    • Viktig poeng, Bøsmusa! Jeg lærte mye raskere før jeg begynte på skolen. Men jeg var «heldigvis» bare flink og ikke uvanlig intelligent, slik som samboeren min. Han møtte ingen forståelse fra lærere. Det som reddet ham var kloke og modige foreldrene som holdt ham hjemme store deler av ungdomsskolen og lot ham ta videregående som privatist. Han fikk også frihet til å oppsøke likesinnede andre steder i landet og i utlandet. Derfor har han høy sosial kompetanse og er veldig populær i arbeids- og organisasjonslivet. Intelligens er høyt verdsatt i den virkelige verden, men grunnskolen lever ikke i virkeligheten. Den stammer fra et industrisamfunn der det var viktigere å kunne underordne seg enn å tenke nytt og smart. Pekka Himanen er den yngste i Finland som har tatt doktorgrad, her har jeg intervjuet ham om problematikken.

      Liker

      • Filosofen

        «Men alt jeg hadde behov for på skolen var å få lov til å være MEG!»

        Dette blir for upresist. Hva betyr det? Prinsipielt betyr det at de som er drittsekker og plager andre må få lov til å fortsette med det fordi de skal få være «seg»? Vi er så intelligente at vi ser det prinsipielt problematiske med slike uttalelser, gjør vi ikke?

        Liker

  14. LGK

    Trenger ikke gå så langt som til svært begavede barn. Mitt barn lå i slutten av førsteklasse godt på andreklassingnivå i matte, og løste alle oppgavene i boka på null komma niks. Da jeg spurte læreren om han kunne få ekstra oppgaver, fikk vi ikke lov til det?? Fordi det var unødvendig? Rart…

    Liker

  15. Ida C

    Det her er typisk for den janteloven som regjeringen vi lever under nå bygger opp rundt. Min mening er at det hadde vert bra på mange områder med private skoler (og sykehus) både for at vi forreldre burde kunne bli sett på som ansvarlige nok til å ha vite hva våre egne barn trenger. Slik det er nå så sier alle at «nei det skel pedagogen i barnehagen eller skolen avgjøre for deg».

    Det så lite konkuranse i Norge idag. Vi skal sitte ned og være så glad for at vi har det så bra her. Men alle vet at en bedrift som ikke utvikler seg, tenker nyskapende og får konkuranse ikke vil overleve…

    Liker

  16. Quasi

    Herregud så mange bøker (mye biografier) jeg leste mens jeg gikk i grunnskolen, fordi jeg alltid ble ferdig med en gang/kunne ting fra før osv…

    Mange lærere blir også irriterte dersom en elev viser seg å kunne mer om et fag/tema enn dem, og sammen med de øvrige elevene som ikke er like «flinke» dannes et samfunn der det er «ukult» å være smart/skoleflink. Ikke spesielt godt læringsmiljø..

    Liker

    • Filosofen

      «Mange lærere blir også irriterte dersom en elev viser seg å kunne mer om et fag/tema enn dem [..] Dette er også en myte om lærere.

      Ta nå grep for pokker dersom skolen ikke kan tilby dere noe. Hva er det med dere?

      Liker

      • Filosof: Høg intelligens er ikkje det same som emosjonell modning. Ein 11 år gamal gut som opplever at læraren ser han hovudsakleg som eit irritasjonsmoment, kan like gjerne reagera med vald som med å lesa biografiar. Sjølv kunne eg kombinera dei to. Heime hadde eg ro og fred til å utvikla meg intellektuelt og fagleg, på skulen slost eg med lærarane.

        No var ikkje eg berre valdeleg, men eg opplevde mange gonger at det å «ta grep» på fredeleg vis òg vart slege ned på. Det er jo ikkje god disiplin i klasserommet at ein elev sit med sine eigne bøker, eller Donald-blad for den del.

        Liker

      • Quasi

        «Dette er også en myte om lærere»

        Vel, jeg har i alle fall opplevd det med flere av de lærerne jeg har hatt, og da er det vel ikke en myte. Jeg kunne selvsagt skrevet «Mange av lærerne jeg har har hatt», men det er vel underforstått at det er de lærerne jeg har hatt som jeg omtaler..? Jeg har selvsagt hatt masse flinke lærere også, som utfordret meg faglig, men de var i mindretall.

        Og om å ta grep? Jeg gjorde jo nettopp det – skriver jo at jeg leste haugevis av bøker. Dessuten er det et ganske stort sprang fra å bli lært en ting, til å klare å lære seg det selv. Om en lærer f.eks. hadde funnet ut at han kunne lært meg Pythagoras der jeg satt og leste i mattetimene (fordi jeg hadde regnet ut kapittelet) så hadde jeg sikkert skjønt det helt fint, men det betyr ikke at jeg hadde klart å lære meg det på egen hånd..

        Liker

  17. Kari

    Jeg sier bare en ting; sjekk Montessori. Min sønn på seks begynner på Montessori-skole nå på mandag. Han har alltid ligget litt foran de andre i barnehagen når det gjelder lesing, skriving og matte. Vi har aldri «pushet» han på noen måte, men lagt opp til læring der han selv har vist interesse.
    På Montessori-skolen vil han jobbe sammen med barn på sin egen alder, men på sitt eget nivå. Dvs. barn som er både ekstra smarte og ikke like så smarte jobber ved siden av hverandre. Vi synes Montessori-pedagogikken er utrolig interessant, her stoppes ikke barna på noe vis! De kan komme så langt de vil i hvert fag, uten å måtte gå opp eller ned et trinn.
    Montessori-pedagogikken er ganske lite kjent i enkelte deler av landet, men den er blitt mer kjent de siste årene.
    Pedagogikken er veldig forskjellig fra Steinerskolen, dette kan ikke sammenlignes (selv om de begge er privatskoler).
    Jeg mener ikke å kritisere den vanlige skolen i Norge, jeg mener bare at min sønn vil få det mye bedre på Montessori-skolen, der hvor han selv kan utvikle seg i sitt eget tempo (de følger selvsagt læreplanen for norsk grunnskole). Jeg håper jeg har gjort det riktige valget for han, og håper at flere i Norges land vil få øynene opp for dette alternativet.

    Liker

    • Bra valg, Kari! Jeg har også et godt inntrykk av Montessori, selv om jeg ikke har opplevd skolen i aksjon. Men veldig mange steder i Norge har ikke Montessori. Ikke en gang østkanten i Oslo, hvor det bor enormt mye folk. Skolepengene er overkommelige, men Ikke alle har råd til å bo på Ullern.

      Liker

      • Kari

        Ja, ser at det er mange som ikke kan velge dette når skolen ligger langt unna. Det er mange små-skoler i utkant-Norge som er lagt ned, som nå er startet opp igjen som Montessori-skoler. Dette er valgt fra foreldrene, de vil ikke sende barna langt av sted på stor-skoler.
        Når det gjelder skole-penger, så kom vi faktisk billigere fra det, enn om vi hadde valgt «vanlig» skole. SFO koster ca 2600 kr, og det hadde vi måttet ha siden de slutter kl 12 og kl 13. På Montessori har de lengre skoledag, de slutter kl 14 og kl 15, men ingen lekser (annet enn lese-lekse i første klasse). Siden jeg jobber 80 %, velger jeg å slutte kl 14 og 15, samtidig som sønnen slutter på skolen. Jeg har FULL forståelse for at dette er et privilegie (ihvertfall i mine øyne…), og ikke noe alle kan gjøre. Dermed slipper vi SFO, og betaler da kun skolepengene på 1450 kr/mnd. Vi får allikevel bruke SFO i ferier, og betaler da 60 kr /time eller 200 kr/dag. For oss vil dette bli billigere i løpet av ett år, enn om vi hadde brukt SFO på nær-skolen. Det synes jeg er ganske utrolig, særlig siden jeg synes SFO er litt av en oppbevaringsplass… Ja, mange SFO er bra, men mange er ikke det. Barna leker og har det gøy, de, men når de kommer hjem skal de gjøre lekser og være med på alle mulige sosiale aktiviteter. Dette er selvsagt et valg de forskjellige familier gjør, men let’s face it; de fleste er med på aktiviteter de fleste kveldene i uka.
        Da er det bedre med lengre skoledag, og ingen lekser. Synes jeg. Vi synes da også det er godt å være ferdig med jobben når vi kommer hjem??
        Og en liten kommentar til; i min sønns klasse vil det gå ca 23 barn, med 3 lærere. DET er god lærer-tetthet per barn!

        Liker

  18. Lærerstudenten

    Som en enkelt lærer i en klasse på 20-30 elever er det så og si umulig å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, hver eneste time. Det er likevel et lovpålagt prinsipp. For å løse dette problemet må vi trå til med høyere krav til utdannelse, og da spesielt for asistenter. Mange asistenter i dag som settes til å hjelpe de flinkeste/dårligste elevene har null faglig og pedagogisk utdannelse. En egen obligatorisk utdannelse for asistenter i skolen bør iverksettes snarest, slik at elevene får den oppfølgningen de trenger og har krav på.

    Liker

    • Filosofen

      «Som en enkelt lærer i en klasse på 20-30 elever er det så og si umulig å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, hver eneste time.»

      Korrekt!

      Dersom man virkelig skulle tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, ville det kreve én lærer med minst dr.grad pr, elev (ja, det kunne jo tenkes at klassen hadde elever med IQ på 140, som vi leste over her) Og slike ressurser har ikke dette landet.

      Derfor: «ansvar for egen læring». Joda, ikke alle evner å ta dette ansvaret og kanskje spesielt de svakere blant oss, men de med IQ på 140?! Åkomigjena!

      Liker

      • Pixie

        En tenåring med IQ på 140 kan ta ansvar for egen læring. Men ikke en 7-åring. Og når den 7-åringen lærer å ikke bruke noen ressurser på skolen, så utvikles en form for «påtvungen latskap» (skikkelig kjipt ord men riktig nok…) som har mye til felles med hvordan folk med klinisk depresjon føler angående gjøremål, og som vedvarer inntil man blir gitt utfordringer.

        Legg til pubertale hormoner og friminutt som mobbeoffer som det virker som disse barna er overrepresentert blandt, og du har en ganske farlig cocktail av dårlige omstendigheter for å kunne lære å ta ansvar for eller føle stolthet for noe som helst.

        Bare det å ha en venn i samme «båt» når man vokser opp er nok til at det oppstår et snev av konkurranse og skjerpede sanser men det er langt fra en endelig løsning.

        Liker

  19. Viktig tema... Flott at du blogger!

    Samme med meg. Det har ikke gått riktig så ille (stoff mm). Men jeg har aldri fått en utfordring igjennom hele grunnskolen. Man får jo ikke lov å gå videre før den sløveste (nesten) har forstått det man holder på med. Da først går man videre. Jeg føler meg sviktet av den norske skole.

    Jeg tror grunnen til at de ikke ønsker å gi et fullgodt tilbud til elever som lærer lett bunner i tabula rasa-teorien (godt dokumentert hvilket fotfeste den har i Norge i Hjernevask). Teorien (forøvrig en ikke-vitenskapelig teori) går ut på bl.a. at intelligens ikke kan gå i arv. Man er født som «blanke ark» og dersom man lærer lett så handler dette utelukkende om miljø og ikke arv. Når det utelukkende handler om miljø, så mener de at ved å gi alle elevene likt miljø vil de ha like vekstmuligheter. Dette er naturligvis fullstendig feil. Riv ruskende galt.

    Som følge av denne ikke-vitenskapelige teorien som det norske skolesystemet er bygd på, så føles hele grunnskolegangen min fullstendig bortkastet. Som elev ender man heller opp med å se på skolen som en oppbevaringsboks enn et lærested.

    Hver gang det kommer en debatt om temaet blir det en lapskaus av ord. Man snakker om «eliteskoler». «Bør man ha «eliteskoler» i Norge?» sies det, uten å spesifisere om man mener skoler for barn hvor foreldrene kan kjøpe plass, eller om man mener eliteskoler i den betydning at barn som lærer lett skal få /noe/ å bryne seg på.

    Liker

  20. Master Baits

    Jeg må si att jeg føler meg enig i mesteparten av det som blir beskrevet over, enda jeg ikke akkurat er en smart person. Er nok ganske langt under snittet.

    Men som mange av mine venner, som også er langt under snittet, så finnes det egenskaper og interesser, og det man intereserer seg for får man ofte gode kunnskaper om. Det betyr ikke nødvendighvis att man er smart. Det att man lærer noe kan bare bety att man liker seg på skolen.

    Selv bytta jeg lærer etter 3 år og da ble ting så trist å lei og kjedelige, kunne egentlig droppa resten, spart meg for mye lidelse, de siste 6 år av grunnskolen var veldig bortkastet.

    Liker

    • SKO

      Du sier mye bra, men må være uenig i det at man ikke nødvendigvis er smart fordi man lærer en ting bedre enn annet.
      Man lærer alltid (overbevis meg om jeg tar feil) best det faget man interesserer seg for aller mest. Man kan ha flere interesseområder.
      Interesse er en form for intellekt. Når man har en interesse for en ting og jobber for å lære om denne interessen så blir man smart.
      Man blir da smart innenfor det man er interessert i.

      Tenk deg et barn som er veldig interessert i dinosaurer…. Dette vil lese mye om nettopp dinosaurer. Det barnet vil tilegne seg kunnskaper om dinosaurer og vil bli så «ekspert» som tilgjengelige fagbøker tillater. Barnet vil kunne skille planteetere fra kjøttetere som de aller fleste mennesker på jorden bare kunne drømme om. Det barnet vil jeg da klassifisere som smart, ville ikke du?
      Så kan du jo forsøke å bytte ut temaet dinosaurer som jeg brukte med hvilket som helst tema eller fag som benyttes i dagliglivet eller på skoler og se om du ser poenget mitt?
      Mange kan være smarte på sine områder…

      Liker

  21. Ubbe

    Var et sånt begavet barn selv, men opplevde at all lysten til læring ble ødelagt på barneskolen. Hadde en lærer (som for øvrig er SV-politiker) som ville at alle elevene skulle være like. Hun var flink til å hjelpe de svakere elevene, men jeg ble nærmest dratt ned i søla. Fikk aldri utfordringer, og fikk faktisk mye kjeft for trivielle ting. Det virket som om jeg ikke skulle tro jeg «var noe». Trist, men sant.

    Liker

  22. Pixie

    Bor i Danmark.
    Har aldri hørt snakk om Metiqua selv om jeg vet de har spesielle trinn og skoler for så og si alle behov her.

    Når jeg vil studere psykologi har jeg fint mulighet til å komme inn på studiet selv om mine gode karakterer er fra «vanlig» gymnas (attpåtil i Norge) istedenfor, og det er karakterene jeg får der som vil telle i lengden.

    Jeg gleder meg jeg. Hadde selv problemer med at jeg ikke lærte noe i barneskolen fordi jeg kunne pensum før skolestart, og slet på videregående med at jeg aldri hadde lært å studere i skolesammenheng. Universitet vil nok passe meg bedre sånn sett. Men det har tatt meg mange år å komme til det punktet hvor jeg føler meg klar til å studere.

    Når du har «alle» muligheter så er det vanskelig å velge. Hadde man hatt spesialskoler kunne begavede unge også finne ut av hvor de er MEST begavede, og så ha lettere for å velge hva de vil gjøre med livet, et problem jeg har opplevd at veldig, VELDIG mange lynende intelligente Norske og Svenske ungdom har, i motsetning til Danske og Engelske.

    Liker

  23. Mary Ann

    Må si jeg gruer meg litt til skolestart for frøkna på mandag. Hun har lest en evighet..teller til hundre, kan klokka osv osv. Det jeg faktisk er mest bekymret for av alt er at hun kan for mye.. Det er jo helt idiotisk at det må være sånn..

    Liker

    • Pixie

      Her er noen tips, basert på hva mamma gjorde og ikke gjorde, hva bestevenninna si mamma gjorde, og det jeg skulle ønske de hadde gjort:

      Krev noe av skolen. Drit i om du oppleves som «snobbete» av de andre foreldrene, du trenger ikke være venner med dem, og barnet ditt er viktigere.

      Foreslå å hoppe over et trinn hvis ting blir alt for lite utfordrende for henne. Les pensum for det skoleåret og sørg for at hun kan den geografien, naturfagen og andre årsspesifikke ting som hun skulle ha lært året hun hopper over. Hvis de maser om sosiale egenskaper etc, kan du alltids trekke frem at de sosiale egenskapene ikke har mulighet til å blomstre når hun ikke er i klasse med folk på samme modenhetsnivå

      Kreativ læring hjemme! Mamma var veldig flink på dette. Kjøreturer ble regning og læring med trafikkskilt, lesetid på kvelden, leke- og lærebøker myntet på barn litt eldre, og en koselig samling leksikon, bøker om yndlingstingene enten de er planeter eller plantesorter.

      Oppbacking i en hobby som musikk eller kunst. Musikkteori er beslektet med matematikk og realfag, så hvis læreren ikke vil utfordre henne, spør pianolæreren om hun kan gjøre det gjennom å lære ungen musikkteori istedenfor.

      Ros, men ikke for mye. Krev noe faglig. Les skoleoppgavene hennes etter karaktersetting. Gi henne tilbakemelding på ting hun har skrevet og gjort som imponerer hvis læreren ikke gjør det, påpek slurvefeil.

      Aldri aldri klag på rare hobbyer, om jentungen foretrekker Star Trek og dinosaurer over dukker og Hanna Montana burde du involvere deg i Star Trek og dinosaurer så hun iallefall har en å dele dem med. Takk mamma!

      Språk og språkreiser er en god måte å hjelpe henne å opprettholde lyst og evne til å lære.

      Liker

  24. Ellen

    Det er mulig å gi tilpasset undervisning til hver enkelt elev men det er nok sikkert ikke nødvendig. Man må imidlertid være istand til å tilpasse undervisningen til de som ikke kan gjøre seg nytte av den. Viser til et tidligere innlegg i aftenposten ang metodefrihet http://mobil.aftenposten.no/article.htm?articleId=4164457 Tror at forfatteren er inne på et poeng som er vesentlig både for å lette arbeidet for det pedagogiske personell og sikre en faglig vurdering av tilbudet ved skolene.

    Liker

  25. Jake

    Heisann & tusen takk for at du tar opp akkurat dette temaet.
    Flott skrevet!!

    Tror vi er tilbake til den gode gamle diskusjonen rundt janteloven. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
    Alle har forskjellige evner og talenter.

    Marit Bjørge er en bedre langløper enn meg
    Rihanna synger bedre enn meg
    Petter Solberg er en bedre rallykjører enn meg

    Er de derfor bedre mennesker enn meg? Svaret er NEI!

    Så hvis en unge på skolen er bedre på matte enn sine medelever, er han der et bedre messeske? Nei, så klart….men han er en bedre elev. Akkurat som P. Solberg er en bedre rallykjører…..
    Men er du flink på idrett eller musikk, får du skrytt og sponsorer – er du flink på skolen og evnerik, får du beskjed om at du ikke er bedre enn andre.
    Bare trist……..

    Liker

  26. Takk! en av de viktigeste blogg-innlegg jeg har lest! Opplevde den faglige stimuleringen, eller mangel av sådan som kneblende på barneskolenvå, dernest ble alt kjedelig på ungdomsskolen, og når noe endelig begynte å bli vanskelig hadde jeg knapt til gode å gjøre en eneste hjemmelekse. Og dermed sitter man i saksa. Havnet utenfor i det sosiale liv, samtaler med mange mennesker oppleves som frustrerende, slet med finne jobber som ikke var ustimulerende og direkte psykisk helseskadelige. Oppdaget i vel voksen alder at å fullføre universitetsutdannelse med en nå altomfattende depresjon var umulig… Men det verste var å vite at man som syv-åtteåring ikke ble hørt. Siden man i den alderen ikke har mulighet til å forstå omfanget av hva noe slikt fører til. Men intellektet til å oppdage det…

    Liker

  27. pie

    Problemet for barn med høy intelligens, étt av de, er at de forstår ting straks. En klasse har et tema i en uke, et høyt intelligent barn skjønner det straks, Det er en del innlegg-forfattere her, som burde settes på foredrag de kan inn og ut fra før, 30 t i uken, ni år, minus sommerferie.

    Så lærer de på en annen måte, de lærer selv, de fleste liker spørsmål, ikke ferdige svar, det er tøft i skolen for mange barn med høy intelligens.

    Liker

  28. Flott innlegg!! Som nyutdanna lærar er dette eit av «problema» eg ventar å støta på. Og det er så dumt at det blir eit problem, for det er jo det stikk motsette! Det burde vore laga spesialopplegg for uvanleg intelligente elevar som var lett tigjengelege, og lett å setja seg inn i for lærarar med lite tid og mange ballar i lufta. Eg var «vanleg flink», og ein av tinga som gjorde at eg ikkje vart mobba, var kanskje at eg fekk lov å vera hjelpelærar for dei andre elevane. Fekk kanskje ikkje utvikla meg sjølv så langt vidare då, men fekk no brukt ein del av evnene når eg prøvde å forklara det som for meg var så sjølvsagt, til dei som ikkje forsto.

    Liker

  29. haha

    hvis man virkelig er så intelligent som du skal ha det til, må man da være smart nok til å finne andre utveier til å videreutvikle seg selv. Da trenger man jo ikke en spesialskole til å hjelpe deg med det. Når man er barn blir man mobbet for ALT. Det er det ikke noe å gjøre med. Enten er man for tykk, for tynn, for smart, for dum, for stygg, for pen, listen er endeløs.

    Liker

    • Dei heldigaste av oss finn andre utvegar, etter kvart. I staden for å gå på vidaregåande dreiv eg partikontor for Miljøpartiet Dei Grøne. Men det er ikkje så lett når ein går i fyrste klasse og opplever skuledagen som eit samanhengande mobbehelvete, samstundes som det er ei *enorm* påkjenning for foreldre å ta barnet sitt ut av skulen. Vegen til å få barnevernet på nakken er ikkje lang, sjølv om det på mange måtar burde vore omvendt: born vert utsette for ting på skulen som aldri hadde vorte godteke om det hadde hendt i familien.

      Liker

  30. Fisken

    VG tok opp dette i 2004 – har du lest denne artikkelen?
    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=220570

    Godt du setter lys på dette temaet, det er viktig! De skoleflinke/smarte har dessverre en lei tendens til å falle fra på grunn av for lite utfordringer.

    Liker

  31. Jeg kjenner meg veldig godt igjen, jeg hadde det slik selv, jeg fikk ingen utfordringer og gikk ut av skolen med nesten bare 6ere uten å anstrenge meg det aller minste! Først på Universitetet følte jeg at jeg faktisk fikk litt utfordringer, men der også seilte jeg igjennom med full jobb ved siden av studiene.

    Det som er skummelt, er at ved å bare hjelpe de svake, så vil vi ende opp med et samfunn med bare middelmådige, og er det virkelig noe vi ønsker?

    Liker

    • asperger

      Men i motsetning til mange andre så mistet du ikke kunnskapstørsten og klarte å holde det gående. Jeg misunner deg.

      Liker

  32. asperger

    Jeg blir provosert når jeg leser innleggene til den usedvanlig lite reflekterte «Filosofen». Pixie gav et bra tilsvar.
    Selv kjenner jeg meg veldig mye igjen med LBE som skrev over her. Hyggelig å høre at ting har ordnet seg bedre for ham enn for meg iallefall.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s