Slik blir du (kanskje) en bedre student

Det er eksamenstid, og det skrives om superstudenter. I Karibua er vi såpass late at vi henvender oss til nærmeste student, vår egen samboer Jarle. Tilfeldigvis er dette en ganske super student, som gjerne avslører sine tips & triks.

STUDIUM 1: EX. PHIL.

— Tidligere har du tatt Ex. Phil. på under en uke, uten å gå på forelesninger. Hvordan gikk du fram for å lære stoffet og få en brukbar karakter?
— I dette faget var det ganske tradisjonell pugging. Jeg leste pensum så fort at jeg virkelig måtte konsentrere meg for å få det med meg. Mye handler om konsentrasjon. Noen konsentrerer seg bedre med markeringstusj, andre kan bruke en finger til å styre øynene nedover siden. Da vil de fleste kunne lese ganske mye fortere, og dessuten følge bedre med. Selv kjøpte jeg en lydbok som oppsummerte stoffet: «Ex Phil med lydens hastighet». Den kan anbefales.

— Hva slags studenter har nytte av forelesninger og seminargrupper?
— Om du ikke går på forelesninger, går du i verste fall glipp av en interessant foredragsholder. Akkurat det var jeg ikke redd for på Ex. Phil. Seminargrupper kan være nyttige for de som mangler erfaring med å lese denne typen stoff. Da kan de diskutere med andre. Jeg prioriterte å gjøre andre ting. Det er vanskelig å finne seminargrupper med folk som jobber slik som meg. Jeg klarer ikke å lese bare ett kapittel om gangen, jeg må lese hele boka. Da blir det mer interessant. Skal jeg først gjøre noe, vil jeg gjøre det grundig. Men grundighet er slett ikke det samme som tidsbruk. Det handler om intensitet, og kvaliteten på det du gjør. Jeg har også opplevd å sitte og lese uten å følge med. Det tror jeg mange bruker store deler av semesteret på. De tenker at de må bruke masse tid på å lese, men du består ikke eksamen bare fordi du har lest. Kvalitet er viktigere enn kvantitet!

STUDIUM 2: SPRÅKFAG


— Hvordan lærer du et fremmed språk?

— Jeg har en teknikk som virker mye bedre enn å pugge ordene hver for seg. Først oversetter jeg teksten til norsk. Så lytter jeg til teksten på fremmedspråket, mens jeg leser teksten på norsk. Da forstår jeg alt jeg hører, og jeg lærer ord i sin naturlige sammenheng, med riktig uttale og grammatikk. Det er mye bedre enn å sitte med en liste av ord som ikke gir mening. Med denne teknikken fikk jeg toppscore på alle gloseprøvene uten å pugge til en eneste. Jeg studerte språk i Göteborg. Der hadde de tillit til studentene, uten at det var tvungent oppmøte. I språkfag er det selvsagt en fordel å møte i seminargrupper, hvor du får trening i å snakke språket. Det svenske studieopplegget passet meg bedre enn det norske, fordi semesteret var delt i to. Jeg kunne ta eksamen etter to måneder.

STUDIUM 3: REALFAG

— Er det en stor overgang fra å studere språk og samfunnsfag til realfag?
— Jeg tok et emne i astronomi på Blindern, et fag jeg aldri hadde vært borti før. Det var en ny måte å tenke på. I realfag prøver teoriene å samsvare med hverandre, i samfunnsfag prøver de å konkurrere med hverandre. I realfag henger teoriene sammen med målbare størrelser, med få unntak. Du må forstå teoriene for å klare eksamen. Det hjelper ikke å være kvass i pennen eller god til å prate. Når du har forstått hvordan Einstein tenkte, skal du ikke drøfte teorien i det uendelige opp mot andres teorier. Din oppgave er å utvide forståelsen, og se hvor teorien ikke strekker til. I astronomien er det visse systemer som går igjen. For eksempel hvordan hydrogen og helium er blitt til tyngre stoffer. Jeg laget meg en mental modell av slike underliggende mønstre. Jeg prøvde flere studieteknikker, og fant den aller beste noen få dager før eksamen. Det var å lese gamle eksamensoppgaver med fasit, og se om jeg forsto fasiten. Jeg pugget den ikke, men tenkte: Kan jeg følge dette resonnementet? Når det står at jorda har en ganske ung overflate på grunn av platetektonikk, forstår jeg hvorfor platetektonikk gjør at jorda har en ung overflate? Til sammen studerte jeg cirka én uke på heltid i dette emnet, som var 10 studiepoeng. Jeg deltok på 1 av 22 forelesninger og eksamen gikk veldig bra.

STUDIUM 3: SAMFUNNSFAG


— Du har tatt to emner i samfunnsfag. Hadde du en egen studieteknikk her?
— Det første var «Livssyn og religion i Noreg». Der deltok jeg på obligatoriske seminargrupper. Det lærte meg noe om hva slags nivå som var forventet. Jeg tenkte lite på studieteknikk den gangen, så jeg jobbet bare jevnt. Jeg brukte mer tid enn jeg gjør nå. Men siden det var hjemmeeksamen, var det ikke noe stress. Ved hjemmeeksamen anbefaler jeg å skaffe seg oversikt over pensum tidlig. Når du vet hvor ting står, klarer du å sette sammen en oppgave.

På lavere nivå handler samfunnsfag mest om å sosialiseres inn i faget. Du skal lære deg terminologien og fagets måte å se verden på. Det er mange teorier som ikke henger sammen med hverandre. En eksamensoppgave kan lyde: «Drøft hvordan person X sin teori står i forhold til Y sin teori i lys av Z sin teori.» De siste par tiårene har samfunnsfagene vært dominert av konstruktivisme og dekonstruktivisme, noe som gjør dem enda mindre avhengige av målbare størrelser. I realfag er det også ulike teorier, men de pleier å avløse hverandre, istedenfor å få evig liv som ett av mange standpunkter.

Nå tar jeg et emne i psykologi, som er litt spesielt i forhold til andre samfunnsfag. Psykologien prøver å være naturvitenskap. Forskerne sperrer folk inne i et mørkt rom og ser på effekten av ting de gjør. Det er morsomt med slike eksperimenter under kontrollerte laboratorieforhold, men sier de noe om menneskets handlinger i den virkelige verden? En annen del av psykologien er hjerneforskning. Når psykologer kommer fram til noe presist der, er det ikke lenger psykologi. Det er nevrologi, en form for biologi. Det fins ingen blodprøver eller definitive tester som kan påvise en psykiatrisk diagnose. Det medfører et tullete diagnosesystem, som medisinere mer enn psykologer har funnet på. Psykologien burde innse at den hører inn under en samfunnsvitenskapelig tenkemåte. Det er ingen verdifri og presis vitenskap.

I psykologien har jeg funnet gamle eksamensoppgaver og jobbet meg gjennom dem. Ut fra disse, har jeg laget masse tankekart med et program jeg liker veldig godt: XMind. Gratisversjonen er veldig bra. Som student trenger du ikke de funksjonene du må betale for. I slike tankekart kan jeg notere mye raskere og mer oversiktlig enn om jeg bare skulle skrevet notater. Jeg får oversikt over de ulike konseptene og deres forhold til hverandre. Det handler om å trekke ut det viktige, og ikke fortape seg i detaljer. Når jeg har laget tankekart, leser jeg stoffet på nytt, og kan hekte alt på de ulike knaggene i kartet. Når jeg husker hvordan tankekartene ser ut, blir det lettere å huske ting på eksamen. I dette emnet har jeg ikke gått på forelesninger, og det er enda to uker til eksamen. Innen den tid vil jeg ha studert 2-3 uker på heltid. Emnet er på 20 studiepoeng.

Nå som vi har oppsummert noen studieteknikker, skal vi se på andre utfordringer ved studentlivet.

UTFORDRING 1: HVA SKAL JEG STUDERE?

— Du har selv hatt problemer med å velge. Er det egentlig et problem?
— Nei, for det du kan lære av studier handler ikke bare om fag. Du lærer også mye om deg selv. Jeg begynte på lærerskolen, og fikk mye ut av det fordi jeg lærte hva jeg ikke skulle gjøre. Jeg begynte på musikkhøyskolen, og lærte at musikk er utrolig artig og at jeg har talent. Men studiet er for oppslukende for meg. Det er mye annet jeg vil gjøre enn å satse alt på en karriere som konsertmusiker. Hvis du ikke vet hva du vil, prøv ulike ting. Legg merke til hva du liker. Men prøv skikkelig før du gir opp. Ikke avvis noe bare fordi du føler deg dum. Jobb deg gjennom følelsen. Jeg har bakgrunn fra politikk, som handler om alt som er galt med samfunnet. Jeg var veldig kritisk til universitetet og så videre. Man kan selvsagt velge å fokusere på alt som er dumt, og finne masse. Men jeg får mer ut av å fokusere på mulighetene. Det at vi har gratis utdanning i Norge gir en stor mulighet til å prøve ulike ting. Også andre ting enn det folk rundt deg forventer. I USA (f. eks.) er studentene mer avhengige av foreldre, som gjerne har spart opp penger og har en viss makt over barnas studievalg.

UTFORDRING 2: JEG LIKER BARE «UNYTTIGE» FAG, SKAL JEG TA DEM?

— Ikke alle vil studere hvordan de skal flytte penger mest mulig effektivt for å berike seg selv i en voksende finanssektor. Noen er mer opptatt av reell vekst, som kan utvikle dem selv og samfunnet. Er det lurt å studere noe arbeidsgivere skjønner mye dårligere enn et år på BI? Eller noe som altfor mange andre studerer, uten ditto jobbmuligheter?
— Utnytt muligheten til å studere noe som interesserer deg. Du havner neppe på gata uansett. Senere kan du vurdere om du trenger å ta noe annet i tillegg. Det du er glad i, vil du gjøre bedre enn det du ikke er glad i. Dessuten får mange jobb gjennom kjennskap og vennskap. En mastergrad er et rituale som gjør deg fortjent til en del jobber i det offentlige, uten at de har noe med faget å gjøre. Derfor finner du mange med master i litteraturvitenskap bak en skranke, hvor de behandler søknader. Jeg har god erfaring med å jobbe frivillig på felter som interesserer meg. Det har også gitt meg betalte jobber senere.

UTFORDRING 3: SKAL JEG JOBBE VED SIDEN AV STUDIENE?

— Hva slags erfaring har du med å kombinere jobb og studier?
— Jeg har hatt veldig interessante jobber, som ikke har noe med min studiebakgrunn å gjøre. Å kombinere jobb med studier er en treningssak. Jeg takler det bedre nå enn før. Nå er jeg assistent for Per Espen Stoknes, som har startet bedriften Gasplas. Der lærer jeg om en teknologi for å utnytte gass uten CO2-utslipp. Det har gjort meg mer interessert i realfag. Jeg ser at det fins kule jobber på det feltet.

Selv har jeg oftest studert fag uten obligatorisk oppmøte. Hvis utviklingen med tvungen undervisning fortsetter, blir det vanskeligere for de som lærer på andre måter enn å sitte og sløve i et klasserom. Men det verste er tvang basert på mistillit til studentene. Du må jo selv kunne vurdere hvordan du best skal bruke tiden. Det er en viktig egenskap også i arbeidslivet. En god foreleser vil trekke folk uansett, men hvorfor skal man tvinges til å høre på en dårlig? Det er bra at studenter lærer seg å jobbe, og ikke bare lever på staten. Universitetet kunne bidratt med å finne relevante deltisjobber. De kunne anbefalt sine dyktigste studenter, eller de mest aktive og interesserte, til bedrifter.

Og så slapper vi av med Chopin & co. Forskere har lenge sagt at du blir smartere av å spille et instrument.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Bloggpost

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s