Moral mot sin hensikt

Blir vi bedre mennesker av å føle oss syndige? Eller blir det bare lettere å være den elendigheten vi tror vi er?

Illustrasjon: Ane Charlotte Ohren

Mange foreldre som døper barna er ikke spesielt kristne. De døper barna fordi det er normalt. For dem ligger kanskje ikke synden i det ukristelige, men i det unormale. Hva tenker de når presten sier at barnet er født med menneskeslektens synd og skyld? Prøver de å lukke ørene, eller tolker de det på sin måte? Tenker de at barnet må bli normalt for å bli skyldfritt?

Man må slett ikke være religiøs for å føle seg syndig. Eks-alkoholiker Jon Schau måtte dø før han sluttet å tro at det var noe galt med ham. Mens han lå i koma ble han erklært død to ganger. Ikke bare på sykehuset, men også på telefon til familien. Selv følte han seg mer levende enn noensinne. Nær døden-opplevelsen lærte ham at han var lys. Det handlet ikke lenger om å leve rett eller galt, normalt eller unormalt. Poenget var å kjenne etter hvem han virkelig var – og være det.

Plutselig følte han seg alt annet enn syndig. Da han våknet, trengte han ikke lenger å flykte fra seg selv ved å drikke. Han ble travelt opptatt med å utfolde lyset. De som møter Jon i dag, slipper å bli påført dårlig samvittighet. Jon gir blaffen i hvem du burde være, men er svært interessert i hvem du er. Vil du vite hvordan det føles, kan du lese Jons Bok og den splitter nye Jons Bok 2.

Har man lenge hørt at man er «narkoman», og lite annet, blir det vanskelig å forandre seg. Klarer vi å se lyset i mennesker, kan det bli deres selvfølelse. Det er mye lettere å være det man tror man er, enn å prøve å være moralsk. I dag har mange skjønt at vi ikke løser rusproblemer ved å moralisere over ofrene. Visdommen kan med fordel overføres til andre grupper mennesker.

Vil du at noen skal se virkeligheten fra ditt synspunkt, er det dummeste du kan gjøre å angripe dem. Ingen vil ligne de som motarbeider dem. Det betyr ikke at vi må akseptere alle handlinger. Men vi må vise at vi aksepterer mennesker, og ser noe mer i dem enn handlingene vi misliker. Uansett hvor destruktive folk er, blir vi klokere av å bli kjent med dem enn av å moralisere over dem.  

Jesus visste at han var god. Merkelig nok begynte folk som dyrket ham å tro at de var onde. Snart ble det umoralsk å tro at man var god – for god, det var Jesus, og syndige, det var resten av oss. Jeg vil kalle det en misforståelse. Hvis noe er synd, må det være at vi mistror vårt indre lys, og tror vi er mørke. Da vil vi handle deretter. Og de som tror at de selv er mørke, har vondt for å tillate andre å lyse. Jantelovens far, forfatter Aksel Sandemose, beskrev det godt: «Jantemannen prøver å overbevise de andre at han er så stor som han i virkeligheten er. Selv tror han det ikke».

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s