Er rusbefolkningen normal?

rus&samfunnI siste nummer av Rus&Samfunn svarer jeg på en enquete sammen med Arne Klyve, Helge Waal, Oddrun Remvik og den allestedsnærværende Thomas Hylland Eriksen.

Siden dette forskningstidsskriftet er mer opptatt av copyright enn av formidling kan jeg ikke fortelle hva de andre svarte, men jeg drister meg til å gjengi det jeg svarte på mail.

Er det mulig å plassere «rusbefolkningen» (tunge rusmiddelmisbrukere) på en skala for normalitet og avvik?
– Hvem er rusbefolkningen? Er det de som ser ut som rusavhengige? Eller er det alle de som har rusproblemer, men som ikke synes på gata? Er det Elvis Presley, som døde med 10-14 narkotiske stoffer i kroppen? Hvem som vil kan kalle seg selv for normal og de rusavhengige for avvikere. Det sier mer om folks redsel for det ukjente enn om de rusavhengige. Blant tungt avhengige har jeg møtt både gamle hippier og konservative økonomer fra Oslo Vest. Det første som slo meg da jeg begynte å jobbe i =Oslo var hvor forskjellige menneskene bak heroinfasaden var.

Om mulig, hvor på skalaen plasserer de seg?
– Det trengs uendelig mange skalaer bare for å kartlegge normale og avvikende sider hos én enkelt rusavhengig. Dessuten er begreper som normal og avvikende teoretiske reduksjoner av en virkelighet som ikke lar seg måle uten at vi mister den av syne. Hvem bestemmer hva som er normalt? Hvorfor har noen behov for å operere med et slikt begrep? Det er det interessante spørsmålet for meg som hobbypsykolog. Samfunnsvitenskapen bruker ofte begreper som om de var objektive og selvforklarende, uten å se på hva slags normer og behov som har skapt dem. Alt kunne vært kalt noe annet. Hvordan man måler og kategoriserer noe er alltid knyttet til hva slags hensikter man har. Ikke alle er klar over sine hensikter og konsekvensene av ord de bruker. Min hensikt er å inkludere rusavhengige i samfunnet. Da ser jeg bort fra skalaer, og stempler dem i hvert fall ikke som avvikere.

Er du mer opptatt av copyleft enn av copyright kan jeg anbefale boka The Hacker Ethic av den finske filosofen Pekka Himanen.

The wider significance of the hacker learning model is its healthy reminder to us of the potential in the original idea of seeing the academic development and learning models as identical. We could also use this idea to create a generalized Net Academy, in which all study materials would be free for use, critique, and development by everyone. By improving existing material in new directions, the network would continuously produce better resources for the study of subjects at hand.

Himanen mener dette er den beste modellen for kunnskapsutvikling, og Finland er som kjent en kunnskapsnasjon. I 2006 startet han den generøse organisasjonen Global Dignity sammen med kronprins Haakon og den amerikanske sivilrettighetsforkjemperen John Hope Bryant. Se også mitt intervju med Himanen om den finske skolen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Bloggpost

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s