Presseinfluensa

En rekke aviser over hele landet ble i vår angrepet av virus. På bare en uke slo viruset til over 2000 ganger i tastaturene.

kk0609

Illustrasjon: Ane Charlotte Ohren

Men snart så journalister en faretruende mangel på smitte utenfor redaksjonene. De håpet inderlig at noen skulle dø da «Beholder med svineinfluensa eksploderte» i Sveits, men livsfaren lot vente på seg. Norsk presse måtte ta til takke med folk som ble testet for viruset. Snart oppsto lokale virusvarianter som «Mann fra Sandnes sjekkes» og «To trondhjemmere testes for svineinfluensa».

Litt senere måtte media gi tapt for viruset, med overskrifter som «Ikke svineinfluensa i Tromsø» og andre fryktinngytende ikke-tilfeller. VGNettJostein uttrykte sin frustrasjon på Twitter: «Litt oppgitt over leserar som kontaktar oss og meinar me driver hysteri-journalistikk fordi me skriver om svineinfluensa.»

Samtidig som aviser slanker og krymper personalet for å matche leserflukten, er folk sine egne journalister. «Er det noe rart jeg elsker svensk? Vi sier svineinfluensa, de kaller det fläskflunsan,» sier nesrhten på Twitter. «Lurer på om solbrilleskille snart blir avløst av munnbindskille,» undrer helgefar. N.N. «klarer ikke å skjule sin entusiasme for den nye svinepesten» på Facebook, og «nyter den vibrerende Camus-stemningen disse deilige vårdagene».

Det er en påfallende forskjell mellom avisjournalistene og amatørskribentene. Sistnevnte skriver gjerne humoristisk, originalt og tankevekkende. Journalistene tyr til gamle kriseklisjeer for å understreke gravalvoret. Rett før deadline er formuleringer fra 2003 gode å ha. Den gang var SARS den nye Svartedauden, inntil dødstallet stanset på 812. Da dette bladet gikk i trykken, hadde 79 mistet livet av svineinfluensa. Til sammenligning dør 2,7 millioner hvert år av malaria, og bare i Norge dør 1500 av vanlig influensa.

Mens journalister driver klappjakt på svinedøde nordmenn, skrives tusenvis av statusmeldinger i sosiale nettfora. To av mine egne Facebook-venner sier: N.N. hater alt som forøker mine kunnskaper uten å stimulere min virkelyst. N.N. har begynt å lese inn bøker baklengs for å sikre seg lydbokmarkedet den dagen universet begynner å kolapse.

Mye tyder på at avisene kollapser før universet gjør det. Pressen slik vi kjenner den går konkurs når mange nok lesere slutter å frykte døden. Er det egentlig så farlig å dø? N.N. sier: «Hvis jeg ikke blir ferdig med masteroppgaven min til normert tid, kommer jeg til å trøste meg med at mellomrommet mellom fødsel og død uansett bare er en kosmisk slump.»

(Fra =Oslo 2009)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s