Når engler møter media

Denne sto på trykk i Ny Tid i 2007.

Media har lang tradisjon for å mobbe kjendiser. Engler har stort sett fått være i fred. Har en kjendis nevnt dem, er det i høyden blitt en kjendisnyhet.

Når prinsessen snakker om engler, blir det en englenyhet. En teologiprofessor på Blindern kontaktes. Tormod Engelsviken mener påkalling av engler like gjerne kan påkalle demoner. Underforstått er det skummelt å tro at engler har såpass til overs for folk at de svarer når de blir spurt. Som gode protestanter, stempler de mennesket som syndig og uverdig. Uansett har professoren høyere status i media enn englene. Det går an å ta bilde av ham og legge ham ut på nettet.

Jens Bruun-Pedersen i Human-Etisk forbund mener Märtha er uopplyst. Ingen bombe fra en organisasjon som er mer kjent for det den ikke står for, enn for det den står for. Bruun-Pedersen sier til Stavanger Aftenblad: ”Det hadde vært fint om dette hadde virket, og det hadde vært enda bedre hvis det fantes noe vitenskapelig belegg for det de driver med.” Humanetikeren glemmer at vitenskap er noe mennesket fant på for få hundre år siden. Engler har et mer kosmisk perspektiv. Hva med et Universal-Etisk forbund? Filosof Ken Wilber skriver i boka Menneskets transpersonlige dimensjon: ”Ifølge den universelle tradisjon er Sinn det som er, og alt som er, romløst og derfor uendelig, tidløst og derfor evig.” Begrepet Sinn med stor S henter han fra metafysiske tradisjoner hinsides teologiprofessorens og humanetikerens verdensbilde. Sinn er vår innerste bevissthet, som også er universets bevissthet. Sinn er det universet består av om man skal definere det som én ting; altså gå til bunns.

Å gå til bunns kjennetegner ikke den jevne nettavis. I nettavisers bevissthet kan universet deles opp i en haug med ting, for eksempel engler, prinsesser og professorer. Avisene lever av å dele opp universet og sette ting opp mot hverandre, for eksempel engler og vitenskap. Professorer og teologer lever også godt av det. Noen mener prinsessen er naiv, og henviser til vitenskap med stor V. Vitenskap med stor V er det man drikker seg fra sans og samling på når man er redd for å bli latterliggjort. I likhet med alkohol, gjør Vitenskap med stor V det vanskelig å tenke klart. Da kan man forveksle en lukket sannhet med en åpen, og tro man blir klokere jo mer man tviholder på et synspunkt. For eksempel at engler er tull. Märtha er ikke redd for å bli latterliggjort. 1-0 til prinsessen. Noen mener hun starter engleskole for pengenes skyld. I et økonomisk perspektiv har engler kun plass som inntektskilde. I et kosmologisk perspektiv har de bedre muligheter for å utfolde seg, for universet byr på mer spennende krefter enn Trygve Hegnars kjøpekraft.

En forsker ved Menighetsfakultetet kontaktes av journalister som aner en ny vinkling. Arild Romarheim trekker paralleller til kristningen av Norge på 1000-tallet. Nå tar New Age over, sier han. Brått får englene sin egen religion. New Age, en håpløs betegnelse på alt vitenskapen for øyeblikket ikke gidder eller klarer å studere. De som trodde engler tilhørte kristendommen, blir nå totalt forvirret. Men vent, det er jo bare de utilgjengelige englene, de som ikke gidder å svare fordi de føler seg bedre enn mennesker, som tilhører kristendommen. Siden alt som er nytt er farlig, er New Age en passe avskrekkende betegnelse på mystiske erfaringer som i virkeligheten er rapportert så lenge mennesket har kunnet rapportere.

Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband ber Märtha melde seg ut av statskirken. Endelig får vi bekreftet at de omgjengelige englene ikke tilhører kristendommen. Ottosen beklager at Märtha markedsfører dem. Samtidig, et annet sted, slår VG opp at kongefamilien må synes dette er svært pinlig. Ingen i kongefamilien har vært i nærheten av å uttale seg enda, men en skeptisk religionshistoriker er nesten helt sikker på at kongefamilien synes dette er pinlig. For å gjøre det ekstra pinlig, sammenligner han Märtha med Humlesnurr i Harry Potter. Bokserien er hele ti år gammel, så ingen må tro dette er nye tanker. ”Det har ost av hele det alternative tankegodset i mange år,” sier Asbjørn Dyrendal, som liker magien best når den begrenser seg til bestselgere av J. K. Rowling.

På sin nye webside sier Märtha at hun kan se hvordan folk har det, og at engler hjelper henne med å være seg selv. Dermed lever hun ikke ut fra innlærte mønstre eller andre folks synspunkt. På TV beskrev hun engler som en kjærlig tilstedeværelse. Når ble medievennlig mobbing mer stuerent enn kjærlig tilstedeværelse? Hvis journalister, forskere, teologer og økonomer må mobbe engler for å føle seg ovenpå, har jeg liten tillit til dem. I motsetning til en million nordmenn, ville jeg ikke tydd til nettaviser hvis jeg lurte på hvem englene var. Jeg ville spurt Holistisk Akademi hva de lærte Märtha mens hun gikk der. Hvis jeg syntes ’engler’ hørtes pinlig ut, ville jeg spurt meg hvorfor. Var jeg opphengt i innlærte mønstre og andre folks synspunkt?

Heldigvis har engler viktigere ting å gjøre enn å lese nettaviser.