Nåla i veggen

For musikere er det minst like viktig å ha vært fattig og mislykket, som å være rik og vellykket.

Illustrasjon: Ane Charlotte Ohren

Illustrasjon: Ane Charlotte Ohren

“Det gjorde ikke noe at vi ikke eide nåla i veggen, at vi ikke hadde noe sted å bo og at det var krise hele tida. Vi spiste Snickers til middag og brydde oss ikke,” sa Sivert Høyem da =Oslo intervjuet Madrugada i fjor.

Monty Python lar fire vellykkede herrer fra Yorkshire si noe lignende: ”I de dagene var vi glade hvis vi hadde en kopp te. En kopp kald te. En ødelagt kopp. Åh, vi hadde ingen kopp, vi pleide å drikke av en sammenrullet avis. Det beste vi kunne få var en våt fille å suge på. Men vi var tilfredse den gangen, selv om vi var fattige.”

Som barn ble Morten Harket daglig kalt Hakkespett og banket opp på skolen. Magne Furuholmen og Pål Waaktaar begynte med blokkfløyte og blikkfat, før Magne var så heldig å arve en gitar. Sammen med Morten leide de hybel i London, hvor de spiste havregryn og frøs. Uten penger til hjemreise, måtte de haike fra fergeleiet i Nederland, og gå over Svinesund. I en hytte uten isolasjon fant de navnet A-ha før jul i 1982. Tilbake i London hadde de ikke råd til lyspærer, så den ene som virket ble flyttet fra rom til rom.

Eller som det heter hos Monty Python: ”Vi pleide å bo i en gammel vanntank på en søppeldynge. Vi våknet hver morgen av at råtten fisk ble dumpet på oss. (…) Vi bodde tre måneder i en sammenrullet avis i en septiktank. Vi pleide å stå opp hver morgen klokka seks for å vaske avisa og jobbe på fabrikken fjorten timer om dagen for seks pence i uka. Da vi kom hjem, slo far oss i søvn med beltet.”

Selvsagt var det heller ingenting som tydet på at Madonna skulle lykkes. Moren døde da hun var fem, og den katolske skolen trodde på fysisk straff. Madonna delte seng med to av seks søsken. I 1978 dro hun til New York med 35 dollar i lomma og bosatte seg sammen med biller. Hun vasket seg på offentlige toaletter, og Burger King betalte henne 1,50 dollar i timen.

Da hun senere ble trommeslager i et mislykket band, var hun glad for å finne pommes frites i søppelbøtter. Senga var et teppe, og en morgen våknet hun av at det brant. Det er virkelig noe å skilte med for en artist som dro inn 1,7 milliarder i fjor.

(Fra =Oslo 2009)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s