Journalisten – på din side?

Denne kronikken var en av ti vinnere i Aftenpostens kronikkonkurranse i 2006.

MEDIEKRITIKK. Da pressen løsrev seg fra partiene, ble politiske ideologier erstattet av journalistfagets egen ideologi: Journalismen. Målgruppen ble en eneste stor hop av «vanlige folk», og journalistene ble folkets beskyttere. I hvert fall i teorien.

DELER VERDEN. Den svenske statsviteren Olof Peterson lanserte ordet «journalisme» i Svenska Dagbladet i 1994. Journalistenes ideologi deler verden i tre: Maktmennesker, journalister og «vanlige folk».


Hjelpe vanlige folk

Journalistene står på folkets side i avsløring av makten. Nyheter skal avsløre korrupsjon, maktmisbruk og grådige strømleverandører. Peterson savner en journalistikk som kunne hjulpet vanlige folk til å forstå historiske prosesser, hvordan systemer og institusjoner fungerer, og hvordan et samfunn best kan ordnes.

Uten dette blir det feil å si at journalister står på vanlige folks side. Peterson hevder at journalismen i virkeligheten har en nedlatende holdning til vanlige folk. La meg se på hvordan dette kommer til uttrykk i dagspressens nyhetsjournalistikk.


Personfokus

Når nyheter skal appellere til et bredt publikum, og ikke bare til tilhengerne av et parti, blir det fristende å ty til minste fellesnevner: Personfokus. Å avsløre en maktperson er som skapt for personfokusert journalistikk, og slår to fluer i et smekk for journalistene: De kan hevde at de spiller en samfunnsrolle, samtidig som de selger aviser.

Men blir samfunnet forandret ved at en politiker «avsløres»?


Nye vinklinger

I 2003 ble KrF-politiker Jan Birger Medhaug anklaget for antasting av en kvinnelig partifelle. Mediene nøyde seg ikke bare med å stemple Medhaug som udugelig. Snart ble også Valgerd Svarstad Haugland kritisert fordi hun tok Medhaugs angivelige offer i forsvar før retten hadde behandlet saken.

Kritikken av Svarstad Haugland åpnet for nye vinklinger i nyhetsføljetongen, som aldri handlet om politikk. Politikken forble uforandret, vanlige folk ble ikke klokere, og snart ble medienes og folkets vrede rettet mot nye enkeltpersoner.


Flaks og uflaks

Når vanlige folk selv slipper til i nyhetene, er det helst som ofre eller heldiggriser. Vanlige folk rammes av ulykker, behandles urimelig eller vinner i Lotto, rettssystemet eller på Reality-TV. I artikkelen «Bestefar vant 20 millioner» skriver Dagbladet: «Nå skal mannen leve ut drømmene sine». I mediene er det flaks som avgjør om du kan leve slik du vil, ikke eget initiativ eller holdninger.

I VGs reklamefilmer spiller skuespillerne mannen og kvinnen i gata. Roy Narvestad, alias Robert Stoltenberg, sier han vil utvikle sitt intellekt. Men når han åpner VG, blir han straks fascinert av silikonpupper og kjendiser. Reklamen gjør narr av folk som vil utvikle intellektet i stedet for å ha det gøy med VG. Narvestad storkoser seg med hjernedøde nyheter. Han har ikke noe bedre å ta seg til. Vanlige folk som Narvestad kan prise seg lykkelige over at de ennå ikke er knivdrept, mens de drømmer om raske penger.


Den flinke eksperten

Å overvåke makthavere er vanskelig for mediene, dens egne eiere blir stadig mektigere. Schibsted og Orkla (nå solgt til britiske Mecom) eier de største avisene, og private selskaper har nettverk inn i medieeiernes korridorer. Derfor er det helst makten hos offentlige myndigheter som overvåkes.

Alle vet at en politisk engasjert maktperson har særinteresser, og denne personen skal avsløres. Alle vet også at eksperter vet bedre enn ikke-eksperter, og eksperten får virkelig boltre seg i pressen.


Eksperter med særinteresser

Eiendomsmeglere forteller at boligprisene er på vei opp, og Fedon sier at Fedon-mat ikke bare gjør deg slank, men også forhindrer migrene. At eksperten har makt og særinteresser, faller for sjelden den profesjonelle journalisten inn. Eksperten gir vanlige folk råd, fordi han vet bedre enn dem. Ofte får eksperten uttale seg uimotsagt. I beste fall intervjues to eksperter med motsatt syn. Dermed blir rødvin sunt, usunt, sosialt, usosialt, forebyggende og dødelig.

Boligprisene og renten er på vei opp og ned. Ingen krever av den profesjonelle journalisten at han setter ekspertuttalelsene i en opplysende sammenheng. Når arbeidsuken er over, blir de kuleste ekspertene invitert til et underholdningsprogram på TV. Der kan de heve sin troverdighet ved å vise at de er helt vanlige, for eksempel si at de har alle platene til Åge Aleksandersen.


Eksperter og vanlige folk

Er du strømlur eller strømlurt? Når eksperten varsler krise, blir han en særlig yndet pressekilde. En ekspertuttalelse kan utløse en stor fiktiv krise – lenge før en virkelig krise oppstår. «Kraftanalytiker spår prissjokk», lød en overskrift i VG i april i år. Thomas Angell i Bergen Energi mente at høsten og vinteren kunne bli dramatisk for norske strømkunder.

Så braket strømkrisen løs i en rekke aviser, og vanlige folk ble intervjuet mens de sto i kø for å hamstre ved. «Jeg tror det er alle medieoppslagene om den varslede strømkrisen som gjør utslaget», sa den travle vedprodusenten Hans-Harald F. Habberstad til Dagsavisen i august.


Krise på liksom

I månedsskiftet august/september hadde Dagbladet i snitt fem artikler daglig om strøm, deriblant «Strømhaier», «De vanskelige strømprisene», «Stol ikke på ditt nye elanlegg», «Ikke regn med lavere strømpriser», «Snakk om å bli lurt!» og «Til spot og spe!». Da den forestående strømkrisen hadde herjet avisene i et halvt år, måtte vi slå på Tekst-TV for å få vite at strømprisen hadde falt kraftig på grunn av mye nedbør.

16. oktober ble krisen også avlyst i NA24.no: «Norske meteorologer sender strømprisen kraftig ned. Holder prognosen, kan kraftkrisen bli avblåst». Enda godt avisene var ute i god tid, så liksomkrisen kunne boltre seg før meteorologene varslet høstværet.


Hvorfor nyheter?

En tekstforfatter i reklamebransjen spør seg ikke hvorfor han skal lage en reklame. Han formidler oppdragsgiverens budskap ved hjelp av kommunikasjonsteknikker. Tekstforfatteren vil påvirke passive og private konsumenter, ikke opplyse aktive samfunnsborgere. For at journalisten skal bli noe annet enn en tekstforfatter, må han spørre seg hvorfor en nyhet skal formidles.

I dag finnes flere norske nyhetsbyråer, for eksempel Newswire, som kun skriver saker på bestilling fra bedrifter. Sakene utformes som nyheter, og er gratis tilgjengelig for alle aviser. Journalistene har allerede fått betalt fra kildene. Slik reklame, kamuflert som nyheter, glir rett inn i en rekke aviser, og skiller seg ikke stort fra øvrig nyhetsjournalistikk.


Kildenes dramalærer

Ikke bare oppdragsfinansierte nyhetsbyråer opptrer som mikrofonstativ for profesjonelle kilder. Den profesjonelle, nøytrale journalisten overlater også gjerne ordet til kildene. Journalisten blir kildenes dramalærer. Han sørger for at det de sier får en engasjerende, journalistisk form.

Men blir journalistikk bare et spørsmål om teknikk, og ikke om holdninger, fjernes grensen mellom journalistikk og PR. Såkalt vanlige folk blir ikke opplyst, men forledet og forvirret. Det ville vært greit – om ikke mediene hadde hevdet å stå på vanlige folks side, ta samfunnsansvar, og fortjene momsfritak.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s